Ã…RSRAPPORT 2018
ÅRSRAPPORT 2018
UTGIVER:
post@fefo.no | fefo.no | 78 95 50 00 Forsidefoto: Christina Gjertsen Layout: KIO Grafisk as
Andres Johan Ludvigsen fra Lakselv stod for snorklippingen under åpningen av FeFos hovedkontor i Lakselv 1 . november 2018. Her med sametingspresident Aili Keskitalo (t.v.), styreleder Maret Alehtta Guhttor og fylkesordfører Ragnhild Vassvik.
Foto: Ken Birger Johnsen Foto: Jan Henrik Hætta
Forord
1. november 2018 flyttet FeFo inn i nytt bygg i Lakselv sentrum. Arbeidet har tatt seks år og er en milepæl i FeFo sin 12-årige historie. Prisen for bygget var 42,1 millioner kroner – seks millioner kroner under budsjett. Til stede var sametingspresidenten, fylkesordføreren og ordføreren i Porsanger kommune. Et eget bygg for vårt hovedkontor har en stor symbolverdi. Det betyr mye for vår synlighet lokalt og regionalt. Vi har prioritert å bruke leverandører fra Finnmark, og for hver hundrelapp vi har brukt, er nærmere 95 kroner brukt i fylket.
Jan Olli Direktør FeFo
2
Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett sin dom i det som blir kalt Nesseby-saken. Striden handlet om forvaltingen av et område på om lag 400 kvadratkilometer i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Saken handlet om hvorvidt lokalbefolkningen også har rett til å forvalte de
fornybare ressursene, i tillegg til å ha bruksrettigheter som bygger på alders tids bruk.
redete felt at lokalbefolkningen har denne rettigheten. Styret i FeFo har hele tiden vært enig i det.
Nesseby bygdelag, som representant for lokalbefolkningen, stevnet saken inn for Utmarksomstolen. Der fikk bygdelaget medhold. Styret i FeFo, et flertall på fire mot to, anket saken til Høyesterett. Saken ble behandlet i plenum i Høyesterett, og FeFo fikk medhold i at lokalbefolkningen ikke har rett til å forvalte de fornybare naturressursene.
Rettighetene forplikter FeFo og setter begrensninger for FeFos forvaltning. Nå er vi i gang med utarbeiding av retningslinjer for hvordan disse rettighetene skal komme til uttrykk. Det er et stort og komplisert arbeid, og i første omgang konsentrerer vi oss om Unjárgga gielda/Nesseby kommune.
Dette var en viktig avklaring, som vil ha stor betydning for det videre rettskartleggingsarbeidet. FeFo har hele tiden vært tydelige på at avklaring er viktigere enn utfallet av saken. Det er viktig å understreke at lokalbefolkningen i området denne saken gjaldt, og andre steder i Finnmark, har bruksrettigheter etter alders tids bruk. Finnmarkskommisjonen har hittil konkludert for alle ut-
I 2018 gjorde styret to vedtak der vi har tatt hensyn til lokalbefolkningens hevdvunne bruksrettigheter. Det gjelder reviderte retningslinjer for småviltjakt og utlendingers fiske etter innlandsfisk lokalbefolkningens 15. mars til 15. juni. Finnmarksloven gir oss hjemmel til å regulere av hensyn til ressursene. Vi mener at rettigheter basert på alders tids bruk også gir oss anledning til å regulere av hensyn til lokalbefolkningens bruk.
Salg av attraktive arealer til kommunene er en stadig tilbakevendende sak for FeFo. I 2018 gjaldt det Skillemoen i Alta og Nordkapplatået i Nordkapp. FeFo har som hovedprinsipp å feste bort arealer – ikke selge. Bakgrunnen er todelt; det ene er å beholde arealene innenfor finnmarkslovens forvaltning, og det andre er å sikre FeFo’s økonomiske grunnlag på lang sikt. Stortinget har bestemt at FeFo må finansiere sin egen drift. Salg av de mest attraktive områdene vil på sikt resultere i at FeFo må selge arealer og ressurser for å finansiere vårt oppdrag. Dette vil undergrave loven og svekke FeFo som garantist for alle finnmarkingers adgang til viktige naturressurser som jakt og fiske. I oktober 2018 arrangerte FeFo, i sam arbeid med Finnmark skogselskap, kon feransen «Natur i endring». Her satte vi fokus på klimaendringene på Finnmarkseiendommen. Det vil bli varmere,
våtere og villere vær. De største endringene ventes i nord. Dette vil påvirke oss alle på ulike måter, og de som lever nærmest naturen vil merke det mest – særlig reindrifta. Vi har alle et ansvar for miljøet – enten vi er enkeltindivider, næringsliv eller myndigheter. I FeFo vil vi se på hvordan vi kan bidra på en best mulig måte. FeFo bidrar allerede noe i dag med å levere flis til energianlegg i Sør-Varanger og Porsanger, som leverer klimavennlig energi. Vi planter også skog og har ladestasjon for el-bil tilknyttet hovedkontoret i Lakselv. I denne årsrapporten vil du kunne lese mer om vår virksomhet. Felles for alle saksfeltene er fokus på det som er til beste for fylket og de samiske interessene, som FeFo har et særskilt ansvar for.
3
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
Grunn og rettigheter Grunn og rettigheter Grunnforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder:
Sverre Pavel Leder for grunn og rettigheter
• forvaltning av festekontrakter • behandling av søknader om tomter og rettigheter • behandling av søknader om eiendomssalg • eiendoms- og rettighetssikring • eiendomsutvikling I 2017 mottok FeFo 1344 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Dette er en nedgang fra 2016.
Forvaltning av festekontrakter FeFo har i overkant av 12 000 aktive festekontrakter. Formålet er utleie av Finnmarks eiendommen til ulike blant annet boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter. Fester betaler en årlig festeavgift for å ha rådighet over tomta. Kontraktsarbeidet vårt består i saksbehandling i forbindelse med overføring av kontrakter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv, oppfølging av kontraktsvilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk, Tinglysingen. I 2018 ble 418 saker om overføring av av festerett ferdigbehandlet, noe som er en økning fra året før. Da ble det overført 388 festekontrakter.
4
Behandling av søknader om tomter og rettigheter
FeFo eier 46 600 km2. Eiendommene utgjør cirka 95 prosent av Finnmark fylkes landareal.
Alle søknader om grunn eller rettigheter behandles i tråd med finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. FeFo har som hovedregel at grunndisponeringen skal skje i tråd med godkjente kommunale arealplaner.
året før, da det kom inn 47 søknader. Av de 39 er 25 innvilget, mens elleve er avslått eller trukket tilbake. Tre søknader er fortsatt under behandling.
I 2018 mottok FeFo 39 søknader om boligtomt. Det er en nedgang sammenlignet med
Det kom inn 40 søknader om hyttetomter i 2018. Det er noen færre enn i 2017 da det
kom inn 44 søknader. 22 er innvilget, ni er avslått og resten er enten til behandling eller trukket tilbake. Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er ni. Det er en liten oppgang fra året før da det kom inn sju søknader. Av dem er seks innvilget, to er avslått og en avsluttet på grunn av manglende tilbakemelding fra søker.
Behandling av søknader om eiendomssalg og innløsning
ling. De fleste sakene gjelder salg av bebygde boligtomter.
I 2018 kom det 51 søknader om kjøp av grunn og innløsning i henhold til tomtefesteloven. Det er en liten nedgang sammenlignet med året før. Da kom det inn 55 saker. Av årets søknader er 17 ordinære salg innvilget. 16 søknader om kjøp er avslått. De øvrige er fortsatt til behand-
Av de 14 søknadene om innløsning som kom inn, har ni fått tilbud/innvilget, mens fem har fått informasjon om ordningen. Alle innløsningssakene gjelder salg av boligfester.
5
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
Grunn og rettigheter Eiendoms- og rettighetssikring Rettskartleggingen i regi av Finnmarkskommisjonen og saker som kommer for Utmarksdomstolen og Høyesterett er en av de mest prioriterte oppgavene innenfor dette saksfeltet. I tillegg omfatter det alle saker for Finnmark jordskifterett samt eventuelle ankesaker, arbeid med eiendomsskatt og deltakelse i kartleggingsprosjekt i regi av Geovekst. I 2018 falt dommen i Høyesterett i Nesseby-saken. Dommen ble avsagt som en plenumsdom med bakgrunn i sakens prinsipielle karakter. En enstemmig Høyesterett ga FeFo medhold i at bygdelaget ikke hadde ervervet rettigheter utover det som følger av finnmarksloven. En annen rettskartleggingssak ble behandlet i Utmarksdomstolen. Saken gjaldt eierskapet til 30.000 dekar i utmark i Gulgofjord, Berlevåg kommune. Fire private grunneiere hevdet at de eide arealet, men fikk ikke medhold i domstolen. FeFo ble i 2018 stevnet som part i elleve nye jordskiftesaker – mot 19 året før. Antallet saker varierer noe, men generelt har det over tid vært en økning i antall saker for jordskifteretten. Dette gir en god del forarbeid for FeFo. I 2018 ble en sak om bruksordning for Detsikaveien startet opp. Mange kommuner har innført eiendomsskatt. I den forbindelse får FeFo som grunneier tilsendt en rekke skattekrav for bygninger som er uten avtale med grunneier eller som er feilsendt til FeFo som bortfester av tomter. Mange av feilsendingene skyldes feil eller mangler i matrikkelen med bakgrunn i blant annet i dårlig kvalitet på tidligere kartlegging og fravær av nykartlegging, samt at lite er gjort med kvalitetsheving av matrikkelen i kommunene. FeFo har også i 2018 hatt en betydelig 6
ryddejobb tilknyttet mottatte skattekrav fra kommunene. Som et resultat av de årlige skattekravene sender FeFo mange rettinger til kommunene som maktrikkelmyndighet. Formålet er å få matrikkelen korrekt slik at kravene om eiendomsskatt sendes til riktig mottaker og ikke til FeFo som grunneier. FeFo er en etablert part i Geovekst. I Geovekst-prosjektene samarbeider mange parter – blant andre Statens kartverk, kommunene, Statens vegvesen, kraftlagene og FeFo om både revisjon av eksisterende kart og nykartlegging. Gjennom et slikt spleiselag blir større områder kartlagt enn det partene alene kunne fått til. Et oppdatert og mer detaljert kartgrunnlag er en forutsetning for all samfunnsutvikling, ikke minst kommunenes arealplaner. FeFo deltok i Geovekst-prosjektet «Ajourføring Finnmark vest», som er C-data i åtte kommuner (Loppa, Hasvik, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Lebesby, Gamvik og Berlevåg). Videre deltok FeFo i prosjektet «Finnmark FKB-B 2018», som er FKB-B data i Alta, Porsanger og Kárášjohka/Karasjok kommuner. I tillegg bidro FeFo i prosjektet «Finnmark C 2019», som hadde omløpsfotograferingen i 2018 og som vil være grunnlag for konstruksjon av C- og D-data i 2019 og 2020. FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. Gjennom partstatusen får FeFo tilgang til geodata som er nødvendig for eiendomsforvaltningen.
Blant annet ble det gitt opsjon til utvikling av et område for boligutvikling i Hjemmeluft til Alta kommune, opsjon til utvikling av grunnvannsforekomst i Nordkapp kommune og opsjon om fortetting av tre hyttefelt i Kárášjohka/ Karasjok. Forhandlingene med Alta kommune om en avtale for Skillemoen industri område fortsatte i 2018. Kommunen har regulert et område på 780 dekar, hovedsakelig FeFo-grunn, til et nytt industri område. FeFo har tilbudt kommunen en avtale om disposisjonsrett slik at kommunen kan lede utbygging og tildeling av tomtene. Kommunen ønsker i stedet å kjøpe området, men FeFo ønsker ikke å selge. FeFo og kommunen er for øvrig enige om reguleringsplanen og arealbruket som er planlagt på området. I tillegg til grunnervervet var det også en sak om pålagt eiendomsskatt for Skillemoen. Ingen av disse sakene ble avsluttet i 2018. FeFo bidrar aktivt i kommuneplanprosessene og øvrig detaljplanlegging. Særlig er FeFo opptatt av å komme med relevante innspill til kommuneplanens arealdel. Vedtatt kommuneplan setter rammene for arealbruk i kommunen, både på Finnmarkseiendommen og privat grunn. FeFo har i 2018 kommet med innspill eller avgitt høringsuttalelser til åtte kommuneplaner, to kystsoneplaner, to reguleringsplaner for hyttefelt, fem reguleringsplaner for boligfelt og ni reguleringsplaner for industri/næring.
Næring Skogbruk
Frivillig vern av skog
Tilveksten av furu på Finnmarkseiendommen er på 20–25 000 m3 årlig. FeFo driver tynningshogst i Pasvik, Alta og Karasjok. I 2018 ble det tatt ut 5 975 m3 tynningsvirke fra Pasvik og Alta, mens det ble solgt 7 852 m3 til bruk ved Forsvarets bioenergianlegg på Høybuktmoen og i Porsanger. I tillegg solgte FeFo knappe 150 m3 sagtømmer til lokale sagbruk i Alta og Pasvik. Pasvik Biovarme AS, Karasjok Skogsmaskiner AS og Arctic Bio AS er skogsentreprenører som leies inn, mens Kverneland Transport AS står for all transport av tømmer for FeFo.
FeFo ga i 2017 et tilbud om frivillig vern av skog i Pasvik. Forutsetningen for vern av de minst tilgjengelige skogområdene i Pasvik, er at andre og mer tilgjengelige vernede arealer frigis som bytte og at vernet ikke er til hinder for lokalbefolkningen. Dagens grenser vanskeliggjør forvaltningen av skog og vilt, drift av skogsbilveier og åpne koier. I neste konsekvens kan dette begrense utvikling av reiseliv og annen næringsvirksomhet. Dialogen med Fylkesmannen og lokale rettighetshavere har fortsatt i 2018, uten at Fylkesmannen tok stilling til saken. Forhandlingene fortsetter i 2019.
FeFo har 256 kilometer skogsbilvei, der 150 av dem er i Pasvik. Med tilskudd fra skogmyndighetene og økonomisk bidrag fra Veirådet for skogsbilveier i Pasvik står FeFo for planlegging og utføring av vegvedlikehold. Med knappe midler er det en krevende prioritering. I 2018 ble Anarjokveien i Kárášjohka/Karasjok og en strekning langs Veståsveien i Pasvik kantryddet, mens Sortbrysttjernvegen i Pasvik fikk nytt toppdekke. I tillegg ble det utført stikkrenneskifte og noe mindre vedlikehold. Skogsbilveiene brukes til uttransportering av tynningsvirke, sagtømmer og under skogsarbeid. Veiene omtales også som et folkehelsetiltak der allmenheten får tilgang til friluftsliv og naturopplevelser.
Kate Beate Persen Leder for næring
Grus, pukk og blokkstein FeFo har inntekter av grunneieravgift for grus- og pukk. Inntektene er i form av fast årlig avgift, og volumavgift. I 2018 hadde vi 73 avtaler om uttak av grus og pukk, mens 47 har rapportert om uttak. Hver innbygger bruker i snitt ett tonn byggeråstoffer i form av grus og pukk årlig. For Finnmark tilsvarer dette om lag 500 000 m3 løsmasse. Fra masseuttak på FeFo-grunn ble det i 2018 tatt ut 440 000 m3 grus og pukk. Uttak varierer i takt med vegprosjekter og andre utbyggingsprosjekter. I 2018 er det Sør-Varanger, Nesseby, Alta og Porsanger (dekker også Lebesby) som har de største uttakene.
Inntekter fra grus og pukk per år (kroner) 4 000 000
Uttak av grus og pukk per år (m3) 600 000
3 500 000
500 000
3 000 000
Eiendomsutvikling
2 500 000
I 2018 har FeFo behandlet sju opsjoner til ulike formål. Formålet er å bidra til å utvikle FeFo-grunn. Innehaveren av opsjonen gis rett til å regulere og utvikle FeFo-grunn i tråd med godkjent plan. I etterkant inngås festekontrakter mellom utbygger og FeFo for de arealer som er avsatt til utbyggingsformål.
2 000 000
400 000 300 000
1 500 000
200 000
1 000 000 100 000
500 000
0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
7
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
Næring
Rappa masseuttak utenfor Lakselv.
Næring FeFo jobber aktivt sammen med kommune ved rullering av deres arealplaner. Dette for å sikre at grus- og pukkforekomster ikke bygges ned – men settes av til råstoffutvinning. I 2018 var det mulig å få levert blokkstein i Kvalsund Repparfjord), Honningsvåg (Kobbhollet), Mehamn (Gamvikveien) og Nesseby (Nyelv). Samtidig er det søkt om driftskonsesjon for uttak av stein i Vadsø og Vardø. Saltvika steinbrudd i Alta er skrinlagt og Alta kommune mangler tilgang på blokkstein. Knuste masser av god kvalitet leveres fra Pæska, og gjør at det ryddes opp i de gamle steintippene fra tidligere skiferproduksjon.
Massedeponi Det er et stort behov for areal til deponering av rene masser der det foregår masseforflytting og byggeprosjekter. I Sør-Varanger har Mietinen maskin AS massedeponi på Høybuktmoen, og i Alta har Eriksen Maskin AS fått ansvaret for drift av Holmen massedeponi. Erfaringen fra første års drift er dessverre at overskuddsmasser ikke har kommet hit, men er deponert andre steder. Dette ønsker både FeFo og Alta kommune å gjøre noe med, og vil oppfordre tiltakshavere til å ha en plan for hvordan overskuddsmasser skal håndteres i henhold til gjeldende lovgivning. I andre kommuner er det ikke organisert massedeponering, og FeFo oppfordrer kommunene til å sette av areal til dette. Som grunneier har FeFo ansvar for å stille nødvendige arealer til rådighet for uttak av byggeråstoffer. Grunnlaget for å tilrettelegge for uttak er at den enkelte kommune har avsatt områder til råstoffutvinning. FeFo deltar aktivt i prosesser der arealdisponering skjer, samtidig som vi er i dialog med entreprenører. De siste årene har vi gjort befaringer for å kartfeste og besiktige alle aktive og nedlagte masseuttak i Finnmark – totalt over 500 gamle uttak. Dette for å få bedre oversikt over områder for råstoffutvinning på Finnmarkseiendommen. 8
Samarbeidet med Aranica AS, et selskap i Norut-gruppen, om kontrollmåling av masseuttak ble videreført fra 2017 til 2018. FeFo har nå rikelig med dronebilder av masseuttak, til bruk for opp følging og kontroll. Dette, sammen med en ny kartløsning og stedfestet oversikt over råstoffutvinningsområder er gode verktøy for feltarbeid. Det er nå 24 entreprenører som er tildelt driftskonsesjon etter mineralloven, mens 17 søkere fortsatt venter på å få sin søknad behandlet hos Direktoratet for mineralforvaltning. Utover disse
har noen konsesjon etter gammelt lovverk, og antallet som ikke har søkt eller gitt melding til direktoratet om drift er nå redusert. Det er et økt behov for blokkstein, grus og pukk av god kvalitet. Dette har sam menheng med kravet om kvalitetssikring av byggeråstoffer (CE-merking av masser). Kystverkets havneprosjekter, vegtunell- og brubygging, ras og skredsikring krever store mengder masser av ulike slag. Lange avstander og få uttak med kvalitetssikrede masser gjør at kostnadene blir unødig høye for utbygger.
Industrimineraler I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya i Alta kommune, og Elkem Austertana utvinner kvartsitt fra brudd i Austertana. Både nefelinsyenitt og kvartsitt er grunneiers mineraler, og FeFo mottar her grunneieravgift. Sysselsettingen er stabil ved begge anleggene, og viktige industrimineraler eksporteres herfra. Elkem ønsker å sikre fremtidig produksjon ved å utvide dagens driftsområde, en prosess som startet i 2017 og som enda ventes å ta lang tid.
Nussir ASA ønsker å utvinne kobber fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Søknad om driftskonsesjon ble i 2018 sendt til kongen for endelig avgjørelse.
Naturstein Alta Skiferbrudd SA har avtale med FeFo om enerett til utvinning av skifer i Alta kommune – en avtale som skal reforhandles i 2020. Det ble i 2018 solgt skifer for om lag 58 millioner kroner, der Alta Skiferbrudd har en prosentvis andel av salget til FeFo. Alta Skiferbrudd AS søkte om driftskonsesjon for uttak av skifer fra Detsika, Pæska og Stilla allerede i 2014. Søknadene er fortsatt ikke kommet for høring. MQ Granite AS i Kautokeino tar ut blokkstein av Masikvartsitt, og leverer også noe knuste masser. Kort sesong og lang transport gjør at driften er krevende. Dette var det eneste natursteinsbruddet som var i drift i 2018.
Vann- og vindkraftverk FeFo mottar grunneiervederlag fra produksjon av vind- og vannkraft på Finnmarkseiendommen. Noen grunneiervederlag er basert på strømpris, andre på et fast vederlag. Gjennomsnittlig kraftpris steg fra 26,6 øre/kWt i 2017 til 40 øre/kWt i 2018. FeFos samlede inntekter fra vind- og vannkraft utgjorde i fjor 4,61 millioner kroner mot 3,52 millioner året før. Det var rekordstor produksjon ved vindkraftverkene på Hamnefjell og Raggovidda i Båtsfjord og Berlevåg kommuner.
grenseområdet mellom Lebesby og Tana kommuner. Vindkraftverket er planlagt med 100–267 vindturbiner, og vil kreve et areal på 78 km2 av Finnmarkseiendommen. Planene har så langt møtt stor motstand. I 2018 ble det gjennomført flere dialogmøter med berørte parter, og NVE har nå meldt om utredningsprogram for planene. Det er i dag 22 vannkraftverk i drift på Finnmarkseiendommen (mini- og mikrokraftverk ikke medregnet). Finnmark Kraft AS er selskapet som er ment å sikre lokalt eierskap til vindog vannkraftressursene i Finnmark. Selskapet har fortrinnsrett til utbygging av vind- og vannkraftanlegg på Finnmarkseiendommen. Finnmark Kraft AS eies av alle kraftselskapene i Finnmark, Ymber i Troms og FeFo (12,45 prosent). Det har i 2018 ikke skjedd noen endringer i eierstrukturen.
Hytter og ødestuer FeFo ønsker å tilrettelegge for friluftsliv, og derfor tilbyr vi gratis tilgang til åpne koier i Pasvik. Et stort etterslep på vedlikehold er krevende å ta igjen, men de siste årene har vi renovert hyttene i Helligskogen, Skoganvarre, Morud i Pasvik og sist Gjøkvassbu ved Gjøkvannet. Åpne koier og andre hytter har også fått nødvendig vedlikehold. Gjøkvassbu leies nå ut til allmenheten gjennom iNatur.no, og tilbudet har så langt vært populært med nærmere 50 utleiedøgn siste halvår. I 2018 har vi fått avtale med Pasvik jeger- og fiskeforening om ettersyn og tilkjøring av ved til åpne koier i Pasvik.
I 2018 fikk Dønnesfjord vindpark AS økt sin konsesjon fra 10 til 14,1 MW. Selskapet ble også solgt til tyske Vento Ludens, som fikk detaljplan for utbyggingen godkjent 7. september 2018 og startet utbygging av infrastruktur på Skonnertfjellet på Sørøya i Hasvik kommune. Grenselandet AS har i 2017 søkt NVE om konsesjon for nettilknytning og 800 MW effekt for Davvi vindpark i 9
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
UTMARK UTMARK Som grunneier forvalter FeFo retten til forskjellige aktiviteter i utmarka. Utmarksforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder: • Småviltjakt • Storviltjakt • Innlandsfiske • Fiske etter anadrom fisk i elv • Sjølaksefiske
Kortsalget fordelte seg på 3 164 jaktkort solgt til bosatte i Finnmark, og 2 208 jaktkort solgt til personer bosatt utenfor fylket. Det ble solgt jaktkort for om lag 4,0 millioner kroner i 2018, noe som tilsvarer 300 000 kroner mer sammenlignet med året før. De aller fleste jegerne benyttet nettportalen www.natureit.no til kjøp av jaktkort, aktivering og fangstrapportering.
Einar Johannes Asbjørnsen Leder for utmark
Småviltjakta På Finnmarkseiendommen foregår småvilt jakta i perioden 15. juli–15. april. Jakt på lirype, fjellrype, skogsfugl og hare er mest utbredt. Det ble registrert 5 473 solgte jaktkort i 2018 (i 2017 var tallet 5 333). Disse fordelte seg på 123 kort solgt i vintersesongen (januar–april) og 5 350 kort solgt i høstsesongen (juli–desember). Det ble solgt 2 052 dagskort, 1 659 kommunekort, 1 505 fylkeskort og 118 kommunekort tilreisende for perioden fra 25. september, 38 fylkeskort tilreisende ungdom, 69 smårovviltkort, 15 rovviltkort og 17 hundetreningskort.
Antall jaktkort
Takseringene i 2018 viste samlet sett et gjennomsnittlig år målt mot de siste ti år. Det ble registrert en del store kull, men også enkeltfugler. Enkelte delområder hadde høy/svært høy tetthet. For Finnmarkseiendommen totalt var det elleve ryper per km2, mot tilsvarende fire året før. Totalt ble det taksert 415 kilometer (mot 345 i 2017) linjer på Finnmarkseiendommen, fordelt på 13 kommuner. Takseringene ble gjennomført i samarbeid med VestFinnmark Fuglehundklubb sine avdelinger i Alta, Hammerfest og Lakselv, samt fra Vadsø JFF, Sør-Varanger JFF og Måsøy JFF.
Småviltkortsalg i Finnmark 1985–2018 Bosatte i Finnmark
Tilreisende
Totalt
Med bakgrunn i takseringsresultater av lirype og skogsfugl ble det innført dagskvote på fire ryper per jeger per dag på hele Finnmarkseiendommen. I jaktfelt SVA7, SVA9, SVA10, SVA11 og SVA12, samt i Karasjok kommune ble det satt kvote på én skogsfugl per jeger per dag. Sesongkvote på tre skogsfugl ble innført. Sesongkvote for snarefangere var 40 ryper. Antallet tilreisende jegere per jaktfelt ble justert av hensyn til bosatte i fylket sin rett til jakt og ut fra erfaringsbasert kunnskap om lokale jegeres jaktutøvelse i det enkelte felt. I jaktfeltene Ingøy og Loppa øy ble antallsbegrensning også gjort gjeldende for personer bosatt i Finnmark. Et begrenset antall jaktkort for tilreisende ble lagt ut for salg før taksering. Det ble etter taksering besluttet at ingen flere kort for rypejakt skulle legges ut for salg til tilreisende. Egne harekort ble solgt for enkelte jaktfelt. Totalt ble det aktivert 21 490 jaktdager i kalenderåret 2018 (mot 21 079 jaktdager i kalenderåret 2017), av disse ble 4 171 innrapportert som ikke jaktet. Jaktdagene var fordelt på 934 aktiverte dager i vintersesongen og 20 556 i høstsesongen. 94 prosent rapporterte fra jakta. Det ble i kalenderåret 2018 registrert felt 11 191 liryper (2017: 4 242 liryper), hvorav 37 var snarefanget. 4 550 fjellryper, 152 skogsfugl og 698 harer ble rapportert felt.
10 000
FeFo reviderte i 2018 sine retningslinjer for småviltjakt. I høringsrunden ble det gjennomført sju folkemøter i fylket (Breivikbotn, Kautokeino, Havøysund, Lakselv, Alta, Tana bru, Kirkenes). Nettbasert spørreundersøkelse til småviltjegere var også del av høringen.
9 000 8 000 7 000 6 000 5 000
Det ble holdt gratis kurs i revejakt (lokkjakt) i Kautokeino, Alta, Lakselv og Tana bru. Instruktør var Ulf Lindroth. Omkring 200 personer deltok.
4 000 3 000 2 000 1 000
Storviltjakta på Finnmarkseiendommen omfatter i hovedsak elgjakt som er basert på 4- eller 5-årsboestandsplaner. I tillegg
Ryper pr. km22
Indre Finnmark
Vest Finnmark Kyst
Øst Finnmark
Totalt
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Takseringsresultat Finnmark 2001–2018. administrerer FeFo lisensfelling av bjørn, jerv og ulv, samt kvotejakt på gaupe. I 2018 lyste FeFo ut 282 elgjakttilbud (medregnet to jaktfelt avsatt til opplæringsjakt) med en samlet kvote på 921 dyr. I Øvre Anárjohka nasjonalpark ble det ikke organisert jakt.
FeFo mottok elgjaktsøknader fra 392 jaktlag med til sammen 2164 jegere. Dette var på omtrent samme nivå som året før. Under jakta i 2018 felte jegerne til sammen 758 dyr i Finnmark, som er drøyt 50 dyr flere enn året før (714 dyr i 2017).
Felte elg i Finnmark 1990–2018 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990
10
Storviltjakt
0 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985
Solgte småviltjaktkort på Finnmarkseiendommen i perioden 1985–2018.
Tetthet av liryper i Finnmark 2000–2018
Felte elg i Finnmark i perioden 1990–2018. 11
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
UTMARK
Felte elg per kommune 2015–2018
2015
2016
2017
2018
250
UTMARK
Finnmarkseiendommen har cirka 60.000 fiskevann.
200
150
100
50
0 Alta
Kautokeina
Karasjok
Porsanger
Lebesby
Sør-Varanger
Nesseby
Tana
Vadsø
Andre kommuner
Kommunevis fordeling av felte elg i Finnmark 2015–18.
Flest elg ble felt i Tana kommune (217 dyr mot 205 dyr i 2017). Egenveiing av elg ble gjennomført over hele fylket, og om lag 90% av all elg felt i Finnmark ble veid av jaktlagene selv. I kalenderåret 2018 var det 15 jegere som løste jaktkort for rovvilt på Finnmarkseiendommen (24 i 2017). I tillegg kommer et ukjent antall elgjegere som har løst lisens og jaktet rovvilt innenfor sitt elgjaktfelt uten å måtte kjøpe eget rovviltkort. Det ble felt 1 jerv på lisensfelling i 2018/2019. Det var verken kvotejakt på gaupe eller lisensjakt på bjørn i 2018/2019.
Innlandsfiske
Krav om aktivering av fiskekort ble videreført. De fiskesonene som hadde flest aktiverte fiskedager i 2018 var Laksefjordvidda og Lebesby i Lebesby kommune (henholdsvis 2889 og 1825 aktiverte dager), etterfulgt av Stabbursdalen i Porsanger (1707 aktiverte dager) og Kautokeinoelva (1657 aktiverte dager).
3 500 Sum norske
Sum totalt
Sum utenlandske
10 000
3 000
9 000
2 500
8 000 2 000 7 000 6 000
1 500
5 000
1 000
4 000 500 3 000 0 Gaggavann
Pasvikelva
Molleªjohka
¢árajávri
Sommervann
Gallok
Kautokeinoelva
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
Antall solgte fiskekort fordelt på nordmenn og utlendinger fra 1994 til 2018.
Stabbursdalen
0
Lebesby
1 000
Laksefjordvidda
2 000
1995
12
ungdom, 6214 solgt til utlendinger og 1511 solgt til nordmenn bosatt utenfor Finnmark (de resterende 31 var bosatte i Finnmark som kjøpte kort i ¢ábardasjohka). Det ble solgt 7916 kort til enkeltpersoner, og 962 familiekort. Familiekort gjelder for ektefeller/samboere og barn under 20 år.
8878 fiskekort ble utstedt på Finnmarkseiendommen i kalenderåret 2018. Av disse var 1122 gratis registreringskort til bosatte i Finnmark, 224 gratiskort til
1994
I løpet av våren 2018 ble det gjennomført en omfattende høringssak om gjeninnføring av 5-kilometersonen for utlendingers fiske på Finnmarkseiendommen. På bakgrunn av høringsinnspillene og administrative vurderinger vedtok styret i FeFo at 5-kilometersonen ikke skulle gjeninnføres. I stedet ble det vedtatt et krav om bosted i Norge for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen mellom 15. mars og 15. juni.
Dispensasjon fra bostedskravet gis under gitte vilkår, fortrinnsvis til lokale reiselivsbedrifter.
Antall aktiverte fiskedager i de åtte mest populære fiskesonene, samt Gaggavann og Pasvikelva som er skilt ut som egne soner.
Pasvikelva, Gaggavann og Pikefossen/ NieidagorΩi fiskeområde er videreført som egne fiskesoner. I Gaggavann ble det avholdt en vellykket fiskekonkurranse i samarbeid med Skoganvarre Villmark og Gagga hytteforening. I Pikefossen/NieidagorΩi fiskeområde ble det omsatt fiskekort for 214 960 kroner. Fiskeområdet har stort innslag av utenlandske fiskere, samtidig som det er lite brukt av lokalbefolkningen. FeFo vil jobbe videre med å videreutvikle denne fiskesonen. 13
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
VIRKSOMHETSOMRÅDER
ÅRSRAPPORT 2018
UTMARK Tre av fire fiskekort kjøpes gjennom internettsalg på kortsalgsportalen Natureit. Resterende kjøper kort hos lokale kortselgere, også de koblet til samme system.
600 500 400
Fiske etter anadrom fisk i elv FeFo forpakter bort fiskeretten i om lag 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak forvaltes fiskeretten av lokale organisasjoner innenfor rammene av lakse- og innlandsfiskeloven med forskrifter, finnmarksloven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo.
300 200 100 0 30. desember 27. november 2. november 20. oktober 7. oktober 27. september 17. september 7. september 28. august 18. august 8. august 29. juli 19. juli 9. juli 29. juni 19. juni 9. juni 30. mai 20. mai 10. mai 30. april 20. april 10. april 31. mars 21. mars 11. mars 1. mars 15. februar 5. februar 16. januar
Aktivering av fiskekort for innlandsfiske gjennom året 2018.
Totalt ble det aktivert 28 746 fiskedager på Finnmarkseiendommen i 2018. Flest fiskekort ble aktivert rundt påsketider (april) og i sommermånedene juli og august.
1 000 800 600 400 200 0 2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
14
1 200
2001
7 000
60 000
6 000
50 000
5 000
40 000
4 000
30 000
3 000
20 000
2 000
10 000
1 000
Antall og kilo laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1998–2018.
1 400
2000
8 000
70 000
1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018
Sjølakseplasser på Finnmarkseiendommen tildeles etter reglene gitt av styret. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år. I 2018 var det Alta, Nesseby, Nordkapp og Vadsø som sto foran fornying for sesongene 2018–2020. I disse kommunene innvilges søknadene for tre år. Avtaler om lakseplass sendes ut årlig.
Det er ikke mulig å si noe om fangsten på FeFo sine lakseplasser, men totalt i Finnmark ble det fanget 130,8 tonn laks i 2018, og 137,5 i 2017. Det ble tatt i snitt 183 kg laks pr plass.
Figuren viser antall plasser det ble fisket på i Finnmark, både private og FeFo-plasser. Den viser også gjennomsnittlig fangst per plass.
Fangst av sjørøye og sjøørret i forpakta vassdrag Antall
80 000
0
Sjølaksefiske
I 2018 ble det utvist plass til 302 fiskere og 274 fisket. Av disse hadde 169 én plass, 66 to plasser og 37 hadde tre plasser. Til sammen blir det 413 lakseplasser av cirka 1680 plasser på Finnmarkseiendommen. Til sammenligning var det 238 lakseplasser utvist i 2017, 359 i 2016, og 399 i 2015.
1 600
1999
Vekt laks i kg
Fangst pr. lakseplass (kg)
kroner i tilskudd til de forpaktende foreningene. Dette gikk i hovedsak til oppsyn og bestandskartlegging.
1 800
1998
Antall laks
Sjølaksefiske i Finnmark Antall plasser
1997
Fangst av laks i forpakta vassdrag
I 2018 ble det solgt fiskekort for 12,05
1996
På 22 prosent av de aktiverte dagene ble det ikke fisket, og for 40 prosent av dagene ble det ikke levert rapport.
millioner kroner av de forpaktende foreningene. Dette er en økning på cirka 910 000 kroner siden i fjor og en økning på 220 000 kroner siden 2015 da forrige salgsrekord ble satt. Av kortsalget hentet FeFo inn forpaktningsavgift på 3,05 millioner kroner. Dette er en økning på cirka 455 000 kroner fra 2017. I 2018 ble det gitt 426 600
Fangstene av sjørøye og sjøørret gikk litt opp i 2018. Det jobbes med kartlegging av sjørøye rundt om i våre vassdrag, men det er lite fokus på sjøørret. Kunnskapen om disse to artene er fortsatt for dårlig til å kunne forklare endringene vi opplever.
1995
Det ble rapportert om fiske med fangst på 26 prosent av de aktiverte fiskedagene (7489 dager med fangst). Til sammen ble det rapportert inn 52 759 fisk i løpet av fiskesesongen 2018. Av all innrap-
portert fisk var 40 prosent røye og 25 prosent ørret. De resterende 35 prosent består blant annet av harr (16 prosent), abbor, sik, lake og gjedde. Ved innrapportering av fangst rapporteres antall fisk i tre lengdeintervaller, samt lengde på den største fisken.
Sesongen 2018 ble ingen god sesong for laksefiske i våre elver. I antall fanget laks er det registrert en nedgang på 19 prosent fra 20 435 til 16 630. I vekt er tilsvarende tall 69 703 til 50 107 kg, ned 28 prosent. Den relativt mye større nedgangen i vekt skyldes nedgang i gjennomsnittsvekt for små- og storlaks og en reduksjon i fangst av storlaks på 45 prosent. Det er allikevel vårt inntrykk at oppgangen av laks ikke var så dårlig som fangsttallene tyder på. Dette baserer vi på tellinger i elvene. I tillegg var det jevnt over høye vanntemperaturer og enkelte elver som var stengt for fiske på grunn av lite vann. Dette har trolig bidratt til lavere fangst.
UTMARK
0
Sjøørret
Sjørøye
1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Antall sjøørret og sjørøyer fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1993–2018. 15
Årsberetning
ÅRSRAPPORT 2018
ÅRSBERETNING
• Bente Haug (fung. leder 15.5.–19.6.) • John Erik Pedersen • Máret Guhttor (leder fra 19.6.) • Mathis Nilsen Eira • Line Kallak (fra 19.6.) • Marit Kirsten Gaup (til 19.6.) • Erik Sundland (ansattes representant) Styret har i 2018 avholdt 5 styremøter og behandlet 73 saker. FeFo har en kontrollkomite på tre medlemmer, som er oppnevnt av Sametinget, fylkestinget og Kongen. Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Kontrollkomiteen har i 2018 avholdt 3 møter hvor samtlige styreprotokoller er gjennomgått og det har vært behandlet 23 saker.
Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.
Redegjørelse for årsregnskapet
Styret i Finnmarkseiendommen: Fra venstre Mathis Nilsen Eira, Máret Alehtta Guhttor, John Erik Pedersen, Bente Haug, Jo Inge Hesjevik og Line Aimee Kalak.
Opplysninger om virksomheten og lokalisering
heter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet.
Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. Fefo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø og Alta.
Styrets og kontrollkomiteens arbeid
FeFo har grunnbokshjemmel til 95 % av grunnen i Finnmark fylke. Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallsrettig16
Styret oppnevnes av Sametinget og Finnmark fylkesting med tre representanter hver. De ansatte oppnevner en representant. Styret har i 2018 bestått av følgende medlemmer: • Raymond Robertsen (til 19.6., leder fram til 15.5.) • Jo Inge Hesjevik (fra 19.6.)
Årsberetning
ÅRSRAPPORT 2018
Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Det er ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets avslutning som har betydning for det fremlagte årsregnskapet. FeFos aktivitetsregnskap for 2018 viser et driftsresultat på 6,6 mill. kroner før poster utenfor drift. Dette gjelder poster som eiendomssalg, frilufts-/samarbeidstiltak, samt poster som er tatt inn utenfor årets budsjett. Årsresultat før skatt var 6,5 mill. kroner og etter skatt 6,1 mill. kroner.
Forskningsprosjekter FeFo har i 2018 gitt bidrag til prosjektet Elg i Finnmark som er utført av Norsk Institutt for Bioøkonomi og som har som målsetting å skaffe mer kunnskap om elgen og dens arealbruk i Finnmark.
Prosjektet vil ha direkte innvirkning på hvordan FeFo forvalter elgbestanden i årene som kommer. FeFo har videreført tilskudd til hønsefuglportalen som drives i regi av Norsk institutt for naturforskning.
Prosjekter utenfor drift Ordningen Grønne midler har i 2018 bidratt med 1,2 mill. kroner til ulike tiltak, disse er nærmere beskrevet i årsmeldinga. Samarbeidsprosjekter på 0,6 mill. kroner i 2018 har vært knyttet til samarbeid med ulike lag og foreninger i hele fylket.
Disponering av resultat Styret vedtar følgende disponering av årets resultat: Overføring annen egenkapital – kroner 6.134.584,–
Eierandeler i andre selskap FeFos eierandel i Finnmark Kraft AS er uendret og utgjør 12,19 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel.
Finansiell, markedsog likviditetsrisiko FeFos finansielle risiko er knyttet til plassering av overskuddslikviditet. Plasseringen er gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp. FeFo tok i 2017 opp et langsiktig lån med en ramme på 40 mill. kroner for finansiering av nytt hovedkontor. Bygget ble ferdigstilt med en bokført kostnad på 39 mill. kroner og overlevert ved utg. av september 2018. Lånerammen ble trukket med 33 mill. kroner. Kontantstrømanalysen viser i 2018 en negativ netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på –25 mill. kroner knyttet til utbetalinger i forbindelse med nybygget. Positiv netto kontantstrøm
fra løpende drift med 1 mill. kroner og fra økning i gjeld med 22 mill. kroner hovedsakelig fra økning i langsiktig lån knyttet til nybygget. Resten fra egne midler og dette har medført at det i 2018 er en mindre nedgang i likviditetsbeholdningen med ca. 2 mill. kroner. FeFos framtidsutsikter er gode med økte inntekter på flere områder, og selskapets likvide stilling vurderes som god med tilstrekkelige midler for å sikre fremtidig drift.
Organisasjon, miljø og likestilling Ved utgangen av 2018 var det ansatt 37 medarbeidere i FeFo, fordelt på 19 kvinner og 18 menn. Styret har i perioden bestått av 3 kvinner og 3 menn. Kontroll komiteen har bestått av 3 kvinner. FeFo har utarbeidet egen likestillingsplan som er en del av personalpolitiskplan. Arbeidsmiljøet i FeFo er godt og sykefraværet er redusert fra 8,1 % i 2017 til 4 % i 2018. Det har ikke vært registrert noen arbeidsrelaterte ulykker eller skader i 2018. FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) og gjennomfører årlige gjennomganger av HMS-området og iverksettelse av ulike HMS-tiltak. I 2018 ble det gjennomført glattkjøringskurs for ansatte som hadde behov for dette. De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt.
Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på FeFos grunn, spesielt på eiendommer som festes bort. Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper 17
Årsberetning
i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.
Endret bruk av utmark Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Også andre søknader som innebærer endret bruk av utmark
ÅRSRAPPORT 2018
og som er i tråd med plan blir vurdert der det er relevant. I 2018 omfattet dette 34 saker. Av disse er 14 innvilget. Av de øvrige er 4 til høring etter Finnmarksloven og 10 til høring etter planog bygningsloven (dvs. kommunae behandling). Det er gitt avslag i 4 saker, 1 sak er trukket og 1 er avsluttet pga. manglende dokumenter.
I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og små utmarksbygg eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I slike mindre saker innhentes uttalelser direkte fra berørte samiske interesser. I de fleste tilfellene vil det omfatte det aktuelle reinbeitedistriktet, men kan også omfatte bygdelag o.l.
Vadsø 20.06.2019 Styret i Finnmarkseiendommen
Bente Haug styrets leder
John Erik Pedersen nestleder
Máret Alehtta Guhttor styremedlem
Mathis Nilsen Eira styremedlem
Jo Inge Hesjevik styremedlem
Line Aimee Kalak styremedlem
Jan Josef Olli direktør
18
19
20
21
ÅrsREGNSKAP 2018
ÅRSRAPPORT 2018
ÅRSREGNSKAP 2018
Balanse Eiendeler
Resultatregnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader
8 8
2 4 2
Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter
7 7
Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat
10
Årsresultat
6
Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer
Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler
2017
2018
62 867 909 588 097 63 456 005
56 028 085 8 734 250 64 762 335
28 640 794 1 195 837 30 591 446 60 428 077
27 772 797 934 877 29 693 844 58 401 518
3 027 928
6 360 818
850 904 3 153 385 470 683 3 533 607
1 387 531 1 538 064 219 725 2 705 870
6 561 535 426 951 6 134 584
9 066 688 1 066 766 7 999 922
Omløpsmidler
6 134 584
7 999 922
Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer
6 134 584 6 134 584
7 999 922 7 999 922
Varige driftsmidler Grunneiendommer Bygninger Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler lnvesteringer i aksjer og andeler Forskuddsbetalte kostnader vedr. hyttefelt Forskuddsbetalte kostnader vedr. boligfelt Sør Varanger Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler
Note
2017
2018
4 10
574 000 488 533 1 062 533
574 000 678 023 1 252 023
4 4 4 11
10 663 286 36 499 867 4 206 942 51 370 095
3 188 286 23 721110 602 729 27 512 125
3 9
27 506 100 3 231 210 2 760 000 621 410 34 118 720
27 506 100 3 800 469 5 520 039 828 489 37 655 097
86 551 349
66 419 246
446 040
428 818
4 621 184 13 095 473 17 716 657
2 816 491 9 808 658 12 625 149
9
Sum anleggsmidler
Lager av varer og annen beholdning
9
Investeringer Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Sum investeringer
7
22 636 840 22 636 840
21 840 337 21 840 337
Bankinnskudd, kontanter o.l.
5
13 718 916
16 243 381
54 518 453
51 137 685
141 069 802
117 556 931
Sum omløpsmidler Sum eiendeler
22
ÅrsREGNSKAP 2018
ÅRSRAPPORT 2018
23
ÅrsREGNSKAP 2018
ÅRSRAPPORT 2018
Balanse Egenkapital og gjeld
Note
2017
2018
lnnskutt egenkapita lnnskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital
6 746 776 6 746 776
6 746 776 6 746 776
Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
90 539 129 90 539 129
84 404 545 84 404 545
6
97 285 905
91 151 321
11
31 000 000 31 000 000
10 000 000 10 000 000
1 652 753 236 462 1 285 068 9 609 615 12 783 897
6 002 104 1 179 232 1 234 815 7 989 459 16 405 610
43 783 897
26 405 610
141 069 802
117 556 931
Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kreditinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld
10 9
Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld
Vadsø, 20.06.2019 Styret i Finnnarkseiendommen
Foto: Christina Gjertsen
Bente Haug Styreleder
John Erik Pedersen Nestleder
Maret Alehtta Guhttor Styremedlem
Mathis Nilsen Eira Styremedlem
Jo Inge Hesjevik Styremedlem
Line Aimee Kalak Styremedlem
Finnmarkseiendommen – arven vi har sammen Finnmárkkuopmodat – min oktasaª árbi
Jan Josef Olli Direktør
www.fefo.no / post@fefo.no / +47 78 95 00 24