Háhttiraš / hatter, Skaidi. Foto: Jan Henrik hætta
Årsrapport 2017
Laksefiske i Riehpovuonjohka / Repparfjordelva. Foto: Eirik Palm
Forord FeFo ble opprettet i 2006 i medhold av Finnmarksloven av 17. juni 2005. Finnmarksloven, og annen lovgivning som gjelder for alle grunneiere i Norge, setter det formelle handlingsrommet for oss. FeFo utøver sitt grunneierskap på vegne av alle som bor i Finnmark, og vi har et særskilt ansvar for den samiske kulturen i fylket vårt. Loven bestemmer også at FeFo er selvfinansierende. Det betyr at FeFo mottar ingen finansiering fra det offentlige. Alt dette setter føringer på FeFos virksomhet. Innenfor disse rammene ønsker vi alltid å strekke oss for å imøtekomme kommuners og befolkningens ønsker og interesser. Mange interesser, ofte kryssende, gjør imidlertid at det er vanskelig å gjøre alle til lags. Det aller viktigste FeFo gjør er å tilby tjenester til befolkningen i Finnmark. Det gjelder bl.a. tomter til private og næringsliv, jakt og fiske, ved til eget bruk, grus og pukk til private og næringsliv, mm. I tillegg har vi lovbestemte oppgaver for å sikre den samiske kulturen, særlig i forbindelse med endret bruk av utmark, og FeFo må ta stilling til Finnmakskommisjonens konklusjoner etter hvert som feltene ferdigstilles. Flesteparten av saken vi har til behandling vekker liten, eller ingen, interesse fra media og befolkningen for øvrig. Noen saker har imidlertid, naturlig nok, større interesse for omverdenen enn andre. For enkelte saker, som har, eller kan ha, stor betydning for enkelte eller grupper, kan interessen bli veldig stor. I slike saker kan både styret og administrasjonen utsettes for et betydelig press. Vi må imidlertid behandle disse sakene på akkurat samme måte som alle andre saker ut fra lovens rammer og utgiver:
post@fefo.no l fefo.no I 78 95 50 00 forsidefoto: Jan Henrik Hætta design og ombrekking: FeFo
2
ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSRAPPORT 2015
øvrige overordnede føringer. FeFo skal være forutsigbar, troverdig og ansvarlig. Dette er grunnleggende verdier for oss. Styrets anke av Utmarksdomstolens dom i Nessebysaken og styrets uttalelse til Nussir ASA søknad om konsesjon for drift av kobbergruve i Repparfjord, var de sakene som fikk mye oppmerksomhet i 2017. Utmarksdomstolens dom 23. januar 2017 ga Nesseby bygdelag medhold i at «den fastboende befolkningen» innenfor et avgrenset område, med noen få unntak, har rett til å forvalte bruksrettighetene til utmarksressursene i området. Styret i FeFo behandlet saken 24. februar 2017 og vedtok å anke saken inn for Høyesterett med 4 mot 2 stemmer. Det var et klart rettslig grunnlag for å anke dommen til Høyesterett, og dersom dommen hadde blitt stående, ville den kunne hatt stor betydning for rettighetsforholdene i Finnmark for all overskuelig framtid. Derfor var det viktig å få en endelig avklaring i landets øverste domstol. Det er et stort ansvar FeFo har fått i forbindelse med rettskartleggingen, og det ansvaret tar vi på alvor. FeFo har kun en agenda: rett skal være rett. Styret vedtok i styremøte 18.-19. september 2017 å være positiv til Nussir ASA søknad om driftskonsesjon for utvinning av kobber i Repparfjord. Vedtaket ble fattet med 3 mot 2 stemmer, etter at den sist valgte styrerepresentant fa Sametinget fratrådte på grunn av avstemningsreglene i saker som gjelder endret bruk av utmark. Mindretallet krevde at saken sendes til Sametinget. Dette var første gang i FeFos historie. Virkningen er at flertallets vedtak ikke får virkning før Sametinget, eller i neste instans Kongen, eventuelt godkjenner vedtaket. Saken har vært en krevende og kompleks. Ingen saker i FeFo er gitt en så grundig og omfattende behandling. Kvalsund er en sjøsamisk kommune som har hatt stor nedgang i befolkningen. Fraflytting fra mange småsteder er en av de største truslene mot den samiske kulturen i Finnmark. Gruvedrift i området kan bidra til å sikre bosetting i kommunen, og dermed bidra som grunnlag for den. På den annen side er det ikke tvil om at gruvedrift i området vi ha negative konsekvenser for reindriften. I vilkårene for reguleringsplanen er det imidlertid satt krav om at det må være en avtale mellom reindriften og tiltakshaver før gruvedrift kan starte. Avveiningen mellom bosetting i et marginalisert kystsamisk område og reindriftens interesser er krevende. Meningene vil være mange og tildels sterke. i 2017 ble FeFos første virksomhetsplan vedtatt. Planen skal danne bro mellom overordnete strategier og operativ virksomhet. Ambisjonene er at FeFo skal være fremst på ressursutvikling, og en drivkraft for utvikling i Finnmark. Den setter større fokus på FeFo som utviklingsaktør enn tidligere. Dette arbeidet vil foregå i årene som kommer, der forankring i finnmarsksamfunnet og det samiske samfunn vil ha stor plass. Samme år var det byggestart for nytt hovedkontor i Lakselv. Det var en viktig milepæl som ble nådd, etter flere års planlegging. FeFo har virksomhet innenfor flere fagområder og et bredt saksomfang, over hele det store fylket vårt. I denne årsmelding får du et overblikk over det viktigste vi har gjort i året som gikk.
God lesning. Lakselv 20. april 2018
Jan Josef Olli DIREKTØR
3
Årsrapport 2017 Om FeFo FeFo hadde 37 ansatte ved utgangen av 2017 og samarbeidet tett med kommunene innenfor en rekke fagområder der kommunen er offentlig myndighet. FeFo har gjennomført jevnlig møter med kommunene i Finnmark, samt fylkeskommunen og Sametinget. Brukerorganisasjonene utgjør en viktig samarbeidspart for FeFo, særlig innenfor jakt og fiske. Samarbeid og dialog med rettighetshaverne er også av stor betydning for FeFo. Utover dette har FeFo samarbeid med ulike institusjoner og organisasjoner.
Sammensetning og arbeidet i FeFos organer Styret har hatt følgende sammensetning i 2017: - Oppnevnt av Finnmark fylkesting: Leder Raymond Robertsen, nestleder Bente Haug og Runar Sjåstad. - Oppnevnt av Sametinget: Mathis Nilsen Eira , Marit Kirsten Anti Gaup og Hartvik Hansen. - Ansatterepresentant: Erik Sundland (Beate Wirkola Søvsø, vara)
Styret er orientert om: • Ny kommunikasjonsstrategi • Lokal forvaltning innlandsfiske Pasvik • Nordkapplatået • Innlandsfiske 2017 • Småviltjakt 2017/2018 - Bestandsbilde og reguleringer • Oppfølging av tiltak i hyttefelt Repparfjorddalen • Regulering festeavgifter iht. tomtefesteloven
Samfunnsregnskap Det er viktig for FeFo å bidra til lokal vekst. Vi kjøper derfor varer og tjenester lokalt der det er mulighet for det. I tillegg bidrar vi med skatt og avgifter. I 2017 kjøpte vi varer og tjenester for nærmere 28 millioner fra lokale leverandører i Finnmark. Dette er økning på 10 milioner fra 2016 og er hovedsakelig knyttet til oppføring av nytt hovedkontor i Lakselv. I tillegg betalte FeFo inn over 14 millioner i skatter og avgifter. Samlet gir dette et bidrag på 42 millioner til samfunnet.
Styret har avholdt syv styremøter og behandlet 104 saker. Av saker, som har vært behandlet i styret i 2017 kan nevnes: • Skillemoen næringsområde • Anke til høyesterett i saken mellom Nesseby bygdelag og FeFo • Vilkår vedrørende støtte til oppkjøp av Saviosamlingen • Gebyrnivå og sanksjoner for lovbrudd på Finnmarkseiendommen • Valg av entreprenør til administrasjonsbygg i Lakselv • Forenkling oppgjør elgjakt • Fiskekort og pris i vassdrag med anadrome laksefisk som ikke er forpaktet • Marint vern Lopphavet • Videreføring av 250 kroner som saksbehandlingsgebyr for vedteig • Innføring av lokalbaserte soner og begrensinger i antall solgte kort for disse • Forenkling og rasjonalisering av elgjaktforvaltningen • Retningslinjer for styret • Evaluering jaktfeltmodell • Høringsuttalelse på Nussir ASA • Forlengelse av direktørens åremålstilling • Økning av potten for grønne midler • Fem-kilometerssonen
2
ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSRAPPORT 2015
virksomhetsområder GRUNN OG RETTIGHETER FeFo har grunnbokshjemmelen og er eier av 46 600 km². Eiendommene utgjør ca. 95 % av Finnmark fylkes landareal. Grunnforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder: Sverre Pavel leder for grunn og rettigheter
• Festekontrakter • Festesøknader • Eiendomssalg • Eiendoms- og rettighetssikring • Eiendomsutvikling I 2017 mottok FeFo 1344 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Dette er en nedgang fra 2016.
Festekontrakter FeFo har i overkant av 12 000 aktive festekontrakter. Formålet med kontraktene er utleie av Finnmarkseiendommen til boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter. Tomtefester betaler en årlig festeavgift for å disponere tomta. Kontraktsarbeidet består av saksbehandling og overføring av kontrakter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv, oppfølging av kontraktsvilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk. I 2017 ble det ferdigbehandlet 388 saker om overføring av festerett. Det innebærer en liten nedgang i forhold til 2016 da det ble overført 397 festekontrakter.
Tomter og rettigheter Alle søknader om grunn eller rettigheter behandles i tråd med Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. FeFo har som hovedregel at grunndisponeringen skal skje i tråd med godkjente kommunale planer.
I 2017 mottok FeFo 47 søknader om boligtomt. Det er 8 flere enn året før. Av søknadene ble 28 innvilget. 16 er avslått eller var uaktuelle. En er ikke tatt til behandling. Det kom inn 44 søknader om hyttetomter i 2017. I fjor kom det 43. Totalt er 14 innvilget, 14 er avslått og de øvrige er til behandling eller uaktuelle. Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er 7. Det er markert nedgang fra 2016 da det kom inn kun 22 søknader. Av de 7 er 4 innvilget og resten er under behandling.
Eiendomssalg I 2017 kom det 55 søknader om kjøp av grunn. Det er en liten nedgang fra 2016 da det kom inn 61 saker. Av 55 søknader er 27 innvilget og 13 avslått eller uaktuell. De øvrige er fortsatt til behandling. De fleste sakene gjelder salg av bebygde boligtomter. Totalt var det 9 søknader om innløsning av boligtomter. Av disse er 2 tilbudt innløsning, mens de andre er under behandling.
Eiendoms - og rettighetssikring FeFo ble i 2017 stevnet som part i 19 nye jordskiftesaker. Året før ble vi stevnet i 22 saker. Antallet saker varierer, men generelt har det vært en økning i antall saker for jordskifteretten. Dette gir en god del merarbeid for oss. Sakene må forberedes, dokumenter innhentes og analyseres. I 2017 ble saken om en bruksordning for Tårnetveien/Ishavsveien behandlet i lagmannsretten. FeFo ble tilkjent en mindre andel i veglaget, nærmere bestemt 0,56 %. Retten la til grunn at FeFo er en spesiell grunneier, noe som gjør at det må legges andre vurderinger til grunn når FeFos nytte og bruk av private veier i utmark på Finnmarkseiendommen skal gjøres. Mange kommuner har innført eiendomsskatt. Det gjør at får FeFo som grunneier får tilsendt en rekke skattekrav for bygninger som er uten avtale med grunneier eller som er feilsendt til FeFo som bortfester
3ÅRSRAPPORT 2017
virksomhetsområder av tomter. For 2017 har vi mottatt en rekke krav fra Kautokeino kommune som ga en betydelig ryddejobb. I oppryddingen samarbeider FeFo tett med den kommunale matrikkelmyndigheten som er ansvarlig for all eiendomsinformasjon. Formålet er å få matrikkelen korrekt slik at eiendomsskattekravet sendes til riktig mottaker, og ikke til FeFo som grunneier.
Alta kommune har regulert et område på 780 dekar hovedsakelig FeFo-grunn til et nytt industriområde. Vi har tilbudt kommunen en avtale om disposisjonsrett slik at kommunen kan tilrettelegge for utbygging og tildeling av tomtene. Kommunen ønsker i stedet å kjøpe området, men FeFo ønsker ikke å selge. Kommunestyret vedtok av den grunn i 2017 å gå til en ekspropriasjonssak.
FeFo er en etablert part i Geovekst. I Geovekstprosjektene samarbeider vi med mange, blant andre Statens kartverk, kommunene, vegvesenet og kraftlagene. Arbeidet består i både revisjon av eksisterende kart og ny kartlegging. Gjennom spleiselaget får man kartlagt større områder enn det partene alene kunne fått til. Et oppdatert og mer detaljert kartgrunnlag er en forutsetning for all samfunnsutvikling, ikke minst kommunenes arealplaner.
Ved utgangen av året var det ikke fremmet noen sak for rettsvesenet. Kommunen hadde derimot startet arbeidet med opparbeiding av området. FeFo og kommunen er for øvrig enige om reguleringsplanen og den arealbruk som er planlagt på området.
FeFo deltok i 2017 i arbeidet med ajourføring av Felles kartdatabase (FKB-B) i Vardø og Måsøy, samt nykartlegging av FKB-B i Loppa. Videre nykartlegging av FKB-B i Kvalsund, Alta, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Tana, samt ajourføring i Vadsø. Det ble også laget ortofoto og foretatt laserskanning. Mye av kartleggingen skjedde langs for å få med bebyggelsen. Sluttføring av ny høydemodell NN2000 ble gjennomført i 2017. FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. Gjennom partstatusen får vi tilgang til en rekke geodata som er nødvendig for eiendomsforvaltningen.
Eiendomsutvikling I 2017 har FeFo gitt flere nye opsjoner til ulike formål. Formålet med opsjonene er å bidra til å utvikle FeFo-grunn. Innehaveren av opsjonen gis rett til å regulere og utvikle FeFo-grunn i tråd med godkjent plan. I etterkant inngås festekontrakter mellom utbygger og FeFo for de arealer som er avsatt til utbyggingsformål. Blant annet ble det gitt opsjon til utvikling av et område for reiseliv på Årøya i Alta kommune, opsjon til etablering av et kontaktpunkt for nasjonalparken i Øvre Pasvik i Sør-Varanger kommune og til utvikling av et boligområde i Lakselv.
I 2017 ble reguleringsplanen for Vestre Solvarden hyttefelt i Vadsø kommune videreført. Utfordringen har vært å finne en løsning på vinterparkering. FeFo har ikke egnede arealer. Derfor ble det vurdert en rekke arealer på privat grunn, uten at det lyktes å komme fram til løsninger med grunneierne. Saken ligger nå hos kommunen som avgjør hva som vil skje med planforslaget. FeFo bidrar aktivt i kommuneplanprosessene og øvrige detaljplanlegging. Særlig er vi opptatt av å komme med relevante innspill til kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen vil, når den er vedtatt av kommunestyret, bestemme hvordan arealbruken kan skje på all grunn i kommunen, både privat og på Finnmarkseiendommen. Vi har i 2017 gitt innspill til planprogram for kommuneplanen for Alta kommune og Porsanger kommune. Videre har vi også bidratt med innspill til kommuneplanens arealdel i Gamvik kommune og i Sør-Varanger kommune. I tillegg har det blitt gitt innspill til en rekke reguleringsplaner.
Det er utviklet en ny avtalestandard som skal gi kommunene mulighet til å utvikle FeFo-grunn. Avtalen omfatter en disposisjonsrett. Den gir kommunen rett til å utvikle det aktuelle arealet i tråd med vedtatt plan, samt tildele tomtene til aktørene. I 2017 har det vært forhandlet med Porsanger kommune om en slik avtale for Ildskogmoen industriområde. Tilsvarende ble inngått for Nordmannseth ved Gamvik kommune. Formålet var blant annet å etablere et fryseri for fiskeflåten.
2
ÅRSRAPPORT 2015
virksomhetsområder NÆRING
FeFos aktivitet innen næring er primært knyttet til byggeråstoffer som grus og pukk, mineraler og naturstein, skogsdrift, vann- og vindkraft.
Vann- og vindkraftverk
Kate Beate Persen leder for næring
Finnmark Kraft AS er selskapet som skal sikre lokalt eierskap til vind- og vannkraftverk i Finnmark. Selskapet har fortrinnsrett til utbygging av vind- og vannkraftanlegg på Finnmarkseiendommen. Finnmark Kraft AS eies av alle kraftselskapene i Finnmark, Ymber i Troms og FeFo (12,45 %). I 2016 stiftet Finnmark Kraft AS selskapet Hamnefjell vindkraft holding AS sammen med investeringsselskapet Ardian. Hamnefjell vindkraftverk har vært i produksjon siden 3. kvartal 2017 med 52 MW (byggetrinn I), og en produksjonskapasitet på 186 GWh. Kraftselskapets egne ansatte har stått for prosjektering og ledelse av vindkraftutbyggingen, som i byggeperioden har gitt positive ringvirkninger lokalt i ØstFinnmark. Bygging av Hamnefjell vindkraftverk ble gjennomført innenfor tidsfriste og budsjettrammen. Åpningen ble markert med en folkefest i Båtsfjord den 12. september 2017. I tillegg til Hamnefjell vindkraftverk eier Finnmark Kraft også Havøygavlen vindpark i Måsøy kommune. Andre vindkraftverk på Finnmarkseiendommen er Ràkkocearro vindkraftverk i Berlevåg, heleid av Varanger kraft. Ràkkocearro vindkraftverk har 15 vindturbiner og en ytelse på 45 MW. I 2017 produserte kraftverket 19 GWh. I fjor produserte kraftverket 183,5 GWh. På Gartefjell i Lebesby kommune er Kjøllefjord Vind AS – heleid av Statkraft. Vindkraftverket har vært i produksjon siden 2006 med 17 vindturbiner og med en effekt på 39,1 MW. Alle vindkraftverk på
Finnmarkseiendommen betaler et årlig vederlag til FeFo, bortsett fra Kjøllefjord Vind AS, der det er betalt et engangsverderlag. Grenselandet AS har i 2017 søkt NVE om konsesjon for nettilknytning og 800 MW effekt for Davvi vindpark i grenseområdet mellom Lebesby og Tana kommune. Vindkraftverket er planlagt med 100 – 267 vindturbiner, og vil kreve et areal på 78 km2 av Finnmarkseiendommen. Planene har så langt møtt stor motstand. Det er 22 vannkraftverk i drift på Finnmarkseiendommen. Mini - og mikrokraftverk er ikke medregnet. Statkraft energi AS avsluttet i 2017 arbeidet med pumpe og bekkeinntakene i Lille Måsevann som skal forsterke produksjonen i Adamselv kraftverk. Grunneiervederlag er for noen kraftverk basert på strømpris, og andre på fastpris. Til tross for god tilgang på både vann- og vindressurser ble den gjennomsnittlige kraftprisen i de nordiske landene 5-15 prosent høyere i 2017 enn i 2016. Avgift til FeFo viser dermed en liten økning for 2017.
Skog og ved Styret vedtok i 2017 å videreføre saksbehandlingsgebyret for vedutvisning, men øke varigheten til 3 år, med virkning fra 2018. Totalt 1102 innbyggere søkte om vedteig i 2017, mot 1066 teiger i 2016 og 1164 i 2015. De siste årene har 30-35 personer ønsket vedteig utenom områdene som er tilgjengelig via nettløsningen. De aller fleste finner områder innenfor kartløsningen. En brukerundersøkelse på internett i januar 2018 viser at innbyggerne i Finnmark er svært fornøyd med 3-årige vedteiger, og nettløsningen på natureit.no.
Skogbruk Årlig tilvekst av furu på Finnmarkseiendommen er mellom 20 – 25 000 m3. FeFo har de siste årene avvirket ca. 7 000 m3 hvert år. Det aller meste går til produksjon av flisvirke, til bruk ved bioenergianlegget ved Garnisonen i SørVaranger. Mindre mengder går til
3
virksomhetsområder produksjon av små bygg, møbler og materialer – produsert enten i Alta eller Pasvik. I 2017 er tømmer Eiby sag i Alta blitt produsert til ytterkledning til FeFos nye hovedkontor i Lakselv. Skog fra Pasvik selges til Norsk Biobrensel AS for produksjon av flisvirke, der sagtømmer sorteres ut og selges til lokale sagbruk i Pasvik. I Alta har det hovedsakelig vært hogst som følge av ny kraftlinje fra Balsfjord i Troms til Skillemoen i Alta. I tillegg har det ført til rydding av industritomter på Skillemoen. Tømmeret er solgt lokalt eller fraktet med båt til Troms. Tynningsvirke fra Pasvik fraktes med lokale tømmerbiler fra Pasvik til en felles flisterminal på Høybuktmoen. Her er det i 2017 satt opp en oppbevaringshall for ferdigprodusert flis. Tiltaket ventes å gi økt kvalitet i verdikjeden og bedre lønnsomhet for produsenten. Skogsdriften er avhengig av at skogsbilveiene vedlikeholdes. I 2017
hadde FeFo et totalt budsjett på 502 000 kroner til vedlikehold av skogsbilveier. Gjennom et spleiselag mellom FeFo, Forsvaret, kommunen og Øvre Pasvik nasjonalparkstyre utløses statlige midler. FeFos egenandel utgjorde i 2017 150 000 kroner. Utbedring av skogsbilveger i Pasvik bidrar ikke bare til at vi kan fortsette med skogshogst, men også til lokal verdiskapning og tilrettelegger for friluftsliv og bolyst i Sør-Varanger kommune. Pasvik Biovarme, Kara Skogdrift og Arctic Bio har stått for skoghogsten på Finnmarkseiendommen i 2017.
Frivillig vern av skog FeFo har i 2017 sett nærmere på muligheten for frivillig vern av skog i Pasvik. Forutsetningen for vern av de minst tilgjengelige skogområdene i Pasvik, er at andre og mer tilgjengelige vernede arealer frigis. Vernet skal heller ikke være til hinder for lokalbefolkningens bruk. Dagens grenser vanskeliggjør
forvaltningen av skog og vilt, drift av skogsbilveier og åpne koier. Likeledes gjelder dette utvikling av reiseliv og annen næringsvirksomhet. Lite tilgjengelige arelaer kan nå byttes mot disse. Vi har vært i dialog med lokale rettighetshavere, og venter nå at fylkesmannen skal ta stilling til saken.
Naturressurser FeFo har inntekter gjennom grunneieravgift for grus- og pukk. Inntektene er en fast årlig avgift og volumavgift. I 2017 hadde vi 82 avtaler om uttak av grus og pukk, mens 60 av dem har rapportert om masseuttak. Hver innbygger bruker årlig i snitt ett tonn byggeråstoffer i form av grus og pukk. For Finnmark tilsvarer dette om lag 500 000 m3 løsmasse. Fra Finnmarkseiendommen er det i løpet av de siste 10 årene tatt ut gjennomsnittlig 445 000 m3 årlig. Mengden har i 2017 steget med større prosjekter. Som stor grunneier har FeFo et ansvar for å stille nødvendige arealer til rådighet for uttak av byggeråstoffer. Grunnlaget for å
Masseuttak i Lakselv, Porsanger Foto: kate beate persen
2
ÅRSRAPPORT 2015
virksomhetsområder tilrettelegge for uttak, er at den enkelte kommune enten har regulert areal til råstoffutvinning eller har satt av områder til dette formålet. FeFo har i 2017 inngått et samarbeid med Aranica AS, et selskap i Norutgruppen, om kontrollmåling av masseuttak. Datainnhenting kan kontrolleres mot Statens kartverk, satellittbilder og kontrollmålinger. Vi ønsker mer oversikt. Samarbeidet med Aranica ventes å gi mer nøyaktige data for kontroll. I tillegg kan dronebilder bidra til å avdekke forurensing og om drift skjer etter driftsplanen for uttaket. Det er nå 18 entreprenører som er tildelt driftskonsesjon etter den nye mineralloven fra 2010. I alt 20 søkere venter på å få sin søknad behandlet hos Direktoratet for mineralforvaltning. Utover disse har noen konsesjon etter gammelt lovverk. Det er fortsatt entreprenører og kommuner som ikke har søkt om driftskonsesjon eller gitt melding til Direktoratet for mineralforvaltning om drift i masseuttakene. Disse aktørene følges opp av oss og direktoratet. Det er økt behov for blokkstein, grus og pukk av god kvalitet og har sammenheng med kravet om kvalitetssikring av byggeråstoffer (CEmerking av masser). Kystverkets havneprosjekter, vegbygging, ras- og skredsikring krever store mengder masser av ulike slag. Lange avstander og få uttak med kvalitetssikrede masser gjør at kostnadene blir unødig høye for utbygger. Vi samarbeider aktivt med kommunene ved rullering av arealplaner for å sikre at det ikke bygges på grus- og pukkforekomster, men settes av til fremtidige masseuttak.
Massedeponi Det er behov for areal til deponering av rene masser der det foregår masseforflytting og byggeprosjekter. I Sør-Varanger har Mietinen maskin AS massedeponi på Høybuktmoen. Og i Alta
har Eriksen maskin AS fått ansvaret for drift av Holmen massedeponi i 2017. Hit skal overskuddsmasser kjøres. Etterhvert skal området tilbakeføres til jordbruksareal. I andre kommuner er det ikke organisert massedeponering. Vi henstiller andre kommuner til å avsette arealer til massedeponi. Slik kan vi gjenbruke rene masser, eller istandsette arealer til annen bruk.
Industrimineraler I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya i Alta kommune, og Elkem Austertana utvinner kvartsitt fra Tana. Både nefelinsyenitt og kvartsitt er grunneiers mineraler. FeFo mottar grunneieravgift fra mineralutvinningene. For å sikre fremtidig drift har Elkem i 2017 startet prosessen med utvidelse av dagens driftsområde. Nussir ASA ønsker i Kvalsund kommune å utvinne kobber fra Nussir og Ulveryggen. Søknad om driftskonsesjon har i 2017 vært ute til høring. FeFo har behandlet saken etter Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Saken ble sendt til Sametinget, og etter fornyet behandling i styret i FeFo er saken i april 2018 sendte til Kongen i statsråd for endelig avgjørelse.
Naturstein
som leveres til de mange byggeprosjekter i Alta. For disse massene svarer Alta Skiferbrudd en tonnavgift til Finnmarkseiendommen, og her ble det knust i alt 185 000 tonn i 2017. Alta Skiferbrudd har søkt om driftskonsesjon for uttak av skifer fra Detsika, Peska og Stilla i 2014, uten at søknaden er tatt til behandling hos Direktoratet for mineralforvaltning. Tradisjonelt har det vært mange mindre brudd i området. Over tid er driften samlet i større brudd i Peska. Herfra leveres blokk til et 20-talls skiferdrivere som produserer takstein, fasadestein mv. og herfra produseres også blokk som leveres til vegprosjekter som rassikring, tunellinnganger mv. i hele landet. I 2015 startet Alta Skiferbrudd et prosjekt for opprydding i skiferfjellet. Det er kartlagt betydelig mengder avfall og mange ulovlig oppsatte bygg i områdene. Noe er allerede ryddet, og Alta Skiferbrudd sammen med Alta kommune og FeFo følger nå opp med befaring og pålegg om at områdene ryddes. Skrot, ulovlige hytter, hensatte campingvogner med spikertelt vil forlanges fjernet i en aksjon Alta kommune vil gjennomføre, med støtte fra FeFo og Alta Skifer. Saken er fulgt opp gjennom hele 2017, og vil følges opp i 2018. Av andre natursteinsbrudd har MQ Granite AS i Kautokeino lykkes med å øke salg av Masikvartsitt til både inn- og utland. I andre natursteinsbrudd er det liten eller ingen virksomhet, mens FeFo opplever økende interesse for slike uttak, trolig også det på grunn av økt etterspørsel etter blokkstein. Krav om reguleringsplaner og driftskonsesjon gjør at det oppleves som vanskelig å etablere nye uttak.
Alta Skiferbrudd SA har avtale med FeFo om enerett til utvinning av skifer i Alta kommune . Avtalen skal reforhandles i 2019. Finnmarkseiendommen eier grunnen i skiferfjellet. Det er i 2017 solgt skifer for om lag 60 millioner kroner, der Alta Skiferbrudd betaler en prosentvis andel av salget. I 2016 startet de et prøveprosjekt med knusing av skrotet stein til veigrus. Prosjektet omtales som en suksess for både skiferlaget og Anlegg Nord AS som står for knusing og salg av grusmassene
3
virksomhetsområder Hytter og ødestuer FeFo har som mål å være en tilrettelegger for friluftsliv. Gjennom tildeling av grønne midler bidrar FeFo i prosjekter som gir økt friluftsliv, trivsel og bedre folkehelse. Som en del av arven fra Statskog fikk FeFo en del hytter og koier – de fleste i Pasvik. Noen leies ut til bruk i naturbasert reiselivsnæring, mens andre kan brukes av allmenheten. I Pasvik finnes 6 åpne koier en behagelig dagsmarsj fra hverandre. Vi ser en økende interesse fra turgåere – både sommer og vinter.
Antall årlige besøk har steget, og hyttenes enkle standard og beliggenhet synes å vekke interesse hos turgåere fra inn- og utland. Vedlikehold er krevende på grunn av beliggenhet. Likevel utføres enkelt vedlikehold for å ta vare på koiene, som gjennom vinterhalvåret forsynes med ved og gass.
I 2017 fikk Lerkevannskoia ny ytterkledning og tak, mens hyttene Malbekkoia og Gjøkvassbu fikk nye tak. Sistnevnte er også under renovering.
Gjøkvassbu i Pasvik Foto: kate beate persen
2
ÅRSRAPPORT 2015
virksomhetsområder UTMARK Som grunneier forvalter FeFo retten til forskjellige aktiviteter i utmarka. Aktivitetsområdene i utmarksforvaltningen er inndelt i:
Einar Johannes Asbjørnsen leder for utmark
- Småviltjakt - Storviltjakt - Innlandsfiske - Laksefiske i elv - Laksefiske i sjø
På Finnmarkseiendommen foregår småviltjakta i perioden 15. juli- 15.april. Jakt på lirype, fjellrype, skogsfugl og hare er mest utbredt for småviltjegerne . Det ble registrert 5 333 solgte jaktkort på i i 2017 (i 2016 var tallet 8 775). Disse fordelte seg på 158 kort solgt i vintersesongen (januar-april) og 5 175 kort solgt i høstsesongen (juli – desember).
- 2 211 dagskort - 1 631 kommunekort - 1 363 fylkeskort - 82 små rovviltkort - 24 rovviltkort og - 22 hundetreningskort.
FIGUR 1: Solgte småviltjaktkort på Finnmarkseiendommen 1985-2017.
Det ble solgt jaktkort for om lag 3,7 millioner kroner i 2017 (for 2016 var beløpet 6,2 millioner). De fleste jegerne bruker natureit.no til kjøp av jaktkort, aktivering og fangstrapportering.
Småviltjakt
Det ble solgt:
2 589 jaktkort ble solgt til bosatte i Finnmark, mens 2 378 jaktkort til personer bosatt utenfor Finnmark (figur 1).
Takseringene i 2017 viste svært lave tettheter av lirype grunnet svært lav kyllingproduksjon og lite voksenfugl. Enkelte områder var bedre lokalt. For Finnmarkseiendommen var det tetthet på 4 ryper per kvadratkilometer. Sammenlignet med 6 ryper per kvadratkilometer i 2016. Vi takserte 345 km linjer på Finnmarkseiendommen, fordelt på 13 kommuner. Takseringene ble gjennomført i samarbeid med Vest-Finnmark Fuglehundklubb avdeling Alta, Hammerfest og Lakselv, samt fra Vadsø JFF, Sør-Varanger JFF og Måsøy JFF. Med bakgrunn i takseringsresultater av lirype- og skogsfugl, ble det innført dagskvote på to ryper, hvorav en lirype per jeger på Finnmarkseiendommen. Unntaket var i jaktfelt SVA7, SVA9, SVA10, SVA11 og SVA12 i Pasvikdalen, hvor det ble innført
FIGUR 2: Takseringsresultat i Finnmark 2000-2017.
3
virksomhetsområder dagskvote på en hønsefugl per jeger. Et annet unntak var Karasjok kommune. Der ble det innført dagskvote på to hønsefugl, hvorav en skogsfugl og/eller en lirype per jeger. Ved samlet jakttrykk i et jaktfelt over en terskel på en jaktdag per kvadratkilometer , ble rype- og skogsfugljakt forbeholdt fylkets innbyggere. I høstbeiteområder for rein i Kautokeino. ble antall tilreisende jegere redusert. Jegere som kjøpte jaktkort før takseringsresultat forelå, fikk tilbud om refusjon av jaktkort. I siste halvår refunderte vi jaktkort over 380 000 kroner.
og snørik vinter. Flest elg ble felt i Tana kommune. 205 dyr sammenlignet med 237 dyr i 2016. Egenveiing av elg ble utprøvd i Karasjok og Porsanger kommune. En tredjedel av all elg felt ble veid av jaktlagene selv.
Totalt tre jerv ble felt på lisensfelling i 2017/2018. Det ble ikke tildelt kvote for jakt på gaupe eller lisensjakt på bjørn i 2017/2018.
24 jegere løste jaktkort for rovvilt, sammenllignet med 59 i 2016. I tillegg kommer et ukjent antall elgjegere som løste gratis lisens for rovvilt i eget elgjaktfelt.
Totalt ble det aktivert 21 079 jaktdager i kalenderåret 2017 (mot 35 576 jaktdager i kalenderåret 2016). Av disse ble 4 379 innrapporter som ikke brukt. Jaktdagene var fordelt på 1 223 aktiverte dager i vintersesongen og 19 856 i høstsesongen. Fangstrapporter for 91 % av de aktiverte jaktdagene ble levert. I 2016 ble det felt 16 279 liryper. I 2017 ble det felt: - 4 242 liryper (hvorav 83 ble snarefanget) - 3 335 fjellryper - 138 skogsfugl og - 652 harer
FIGUR 3: Felte elg i Finnmark 1990-2017
Storviltjakt Jakt på storvilt omfatter hovedsaklig elgjakt basert på 4-års bestandsplaner. I tillegg administrerer vi lisensfelling av bjørn, jerv, ulv og kvotejakt på gaupe. 287 elgjakttilbud med en samlet kvote på 1 012 dyr ble tilbydt, inkludert to jaktfelt avsatt til opplæringsjakt. I Anarjohka nasjonalpark ble det ikke organisert jakt. 396 jaktlag med 2152 jegere søkte om elgjakt. Dette er en økning fra i fjor, både i antall søkende jaktlag og jegere. Elgjegerne felte totalt 714 dyr. Nesten 100 dyr færre enn året før (809 dyr i 2016). Nedgangen kan tilskrives sviktende kalvetilgang i 2017, som skyldes en lang
2
2014 2015 2016 2017
FIGUR 4: Felte elg i Finnmarks kommuner 2014-2017
ÅRSRAPPORT 2015
virksomhetsområder Det ble solgt 8045 kort til enkeltpersoner, og 556 familiekort. Familiekort gjelder for ektefeller/ samboere og barn under 20 år. Med bakgrunn i de siste retningslinjene fra 2016 delte vi hele Finnmarkseiendommen inn i fiskesoner, slik som med småviltjakta. Under høringa kom det innspill på områder hvor behov for særskilt regulering var til stede. Disse områdene ble skilt ut slik at vi i samarbeid med lokalmiljøet kan komme med reguleringer for å redusere konfliktene og beskytte fiskebestandene. Krav om aktivering av fiskekort ble videreført. Fiskesonene med flest aktiverte fiskedager i 2017 var Laksefjordvidda i Lebesby kommune (2513 aktiverte dager) og Halkavarri i Porsanger kommune (2467 aktiverte dager) (figur 6).
Notfiske i Guovdageaidnu/ Kautokeino. Foto: FeFo
Innlandsfiske Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandsfisk og trenger ikke fiskekort. I 2016 innførte FeFo likevel et registreringskort for innlandsfiske for bosatte i Finnmark. Bakgrunnen for var ønske om mer kunnskap om fisket til personer bosatt i Finnmark. Personer bosatt utenfor Finnmark må derimot kjøpe fiskekort. 8601 fiskekort ble utstedt på Finnmarkseiendommen i 2017 (figur 5). -1376 kort var gratis registreringskort til bosatte i Finnmark - 368 gratiskort til ungdom - 5583 solgt til utlendinger og - 1642 solgt til nordmenn bosatt utenfor Finnmark
FIGUR 6: Aktiverte fiskedager fordelt på tilreisende fiskere og fiskere bosatt i Finnmark. Gjelder de mest populære fiskesonene på Finnmarkseiendommen, samt Pikefossen fiskeområde og Gaggavann som ble skilt ut som egne soner.
FIGUR 5: Antall solgte fiskekort fordelt på nordmenn og utlendinger 2004 til 2017
3ÅRSRAPPORT 2017
Pasvikelva, Gaggavann og Pikefossen/Nieidagorži fiskeområde ble skilt ut som egne soner. I Pasvikelva økte antall innrapporterte fiskedager med 120 % som resultat av pliktig fiskekort for alle som skulle fiske her. Pasvikelva var den eneste sona hvor fastboende aktiverer flere fiskedager enn tilreisende, og endte som nummer fem på lista over fiskesoner med flest aktiverte dager i 2017. I Pikefossen/Nieidagorži fiskeområde ble det omsatt fiskekort for over 150 000 kroner, og mer enn 90 % av fiskerne var finske. Totalt ble det aktivert 28 042 fiskedager på Finnmarkseiendommen i 2017. Flest fiskekort ble aktivert rundt påsketider og i sommermånedene juli og august.
I 2017 ble det solgt fiskekort for 11,14 millioner kroner av de forpaktende foreningene. Dette er en nedgang på ca. 93 000 kroner siden i 2016, og nesten 700 000 siden 2015. Av kortsalget henter vi inn forpaktningsavgift på 2,59 millioner kroner. Dette er en nedgang på ca. 10 000 fra 2016. I 2017 ble det gitt 625 700 kroner i tilskudd til de forpaktende foreningene. Dette gikk i hovedsak til oppsyn og bestandskartlegging, samt støtte til et prosjekt for å kartlegge kompetansen på forvaltning av oppdrettslaks og villaks.
Det ble rapportert om fiske med fangst på 18 % av de aktiverte fiskedagene. Til sammen ble det rapportert inn 56 321 fisk i løpet av fiskesesongen 2017. Av all innrapportert fisk var 46 % røye og 24 % ørret . De resterende 30 % består blant annet av harr (11 %), abbor, sik, lake og gjedde. På 26 % av de aktiverte dagene ble det ikke fisket, og for 39 % av dagene ble det ikke levert rapport. Over 70 % av kortsalget på innlandsfisk foregår på natureit.no. Resten kjøpes hos lokale kortselgere. Styret vedtok i september 2017 en høring om ny innføring av 5-kilometersonen for utlendingers fiske på Finnmarkseiendommen.
Fiske etter sjøvandrende laksefisk i elv FeFo forpakter bort fiskeretten i om lag 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak forvaltes fiskeretten av lokale organisasjoner innenfor rammene av lakse- og innlandsfiskeloven med forskrifter, Finnmarksloven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo.
FIGUR 6: Antall og kilo laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1999-2017.
Sesongen 2017 ble igjen en god sesong for laksefiske i våre elver. I antall laks er året den nest beste vi har hatt og i kilo er det den beste (figur 6). Stadig flere av vassdragene tilfredsstiller myndighetenes krav til gytebestandsmål. Det jobbes bevisst med bestandskartlegging i elvene. Det jobbes med kartlegging av sjørøye i våre vassdrag, men det er lite fokus på sjøørret. Kunnskapen om disse to artene er fortsatt for dårlig til å kunne forklare endringene vi opplever.
2
ÅRSRAPPORT 2015
Sjølaksefiske FeFo har 1680 sjølakseplasser på Finnmarkseiendommen som tildeles etter styrets regler. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år. Berlevåg, Hammerfest, Måsøy, Tana, Porsanger og Sør-Varanger sto for fornying for sesongene 20172019. I 2017 ble det utvist plass til 238 fiskere. Av disse fikk 140 en plass, 69 fikk to og 29 tre. Til sammenligning var det 359 lakseplasser utvist i 2016, og 278 sjølaksefiskere. I 2015 var det 259 fiskere på 399 plasser. Nedgangen skyldes trolig omlegging hos myndighetene for registrering av lakseplass. I deres register er det registrert fisket på 284 FeFo-plasser. Det er ikke mulig å si noe om fangsten på FeFos lakseplasser, men totalt i Finnmark ble det fanget 137,5 tonn laks i 2017. Det ble tatt i snitt 197 kilo laks per plass. Det er den høyeste fangsten registrert siden 2008.
FIGUR 7: Antall sjøørret og sjørøyer fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1999-2017.
Sjølaksefiske ved Činavuohppi/ Trollholmsund, Porsangerfjorden. FOTO: Jan Josef Olli
3
FeFos forhold til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008. Kommisjonens oppgave er å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Kartleggingen skjer på grunnlag av gjeldende nasjonal rett og er begrenset til grunnen som FeFo overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. FeFo er gjennom Finnmarksloven tildelt en partsrolle i rettighetskartleggingen som skjer i regi av Finnmarkskommisjonen. I den forbindelse deltar FeFo på møter som kommisjonen avholder i det enkelte felt der øvrige parter og andre som ønsker informasjon om utredningene deltar. FeFo foretar på eget initiativ innhenting av relevante dokumenter som belyser rettighetssituasjonen i det aktuelle utredningsfeltet og svarer på forespørsler fra kommisjonen. Når kommisjonen har konkludert i sin rapport skal FeFo behandle rapporten og si seg enige eller ikke i konklusjonene. Øvrige parter som er uenige kan fremme saken til Utmarksdomstolen for Finnmark. i 2017 har FeFo deltatt på Finnmarkskommisjonens høringsmøter i forbindelse med deres arbeid med felt 4 Karasjok. Henvendelser fra kommisjonen vedrørende dokumentasjon har blitt besvart fortløpende.
Utmarksdomstolen for Finnmark Utmarksdomstolen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. mars 2014 og har vært i virksomhet siden 1. september samme år. Domstolens oppgave er å behandle tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt. Den 23. januar 2017 kom Utmarksdomstolens dom i saken mellom Nesseby bygdelag og FeFo hvor bygdelaget fikk medhold i at «den fastboende befolkningen» innenfor et avgrenset område, med noen få unntak, har rett til å forvalte bruksrettighetene til utmarksressursene i området. Styret i FeFo behandlet saken 24. februar 2017 og vedtok å anke saken inn for Høyesterett med 4 mot 2 stemmer. Saken ble behandlet for Høyesterett i plenum (17 dommere) 17.-25. januar 2018. Meskelv bygdelag og Reinbeitedistrikt 6/5D deltok som partshjelpere for FeFo. Dom i saken falt 9. mars 2018 hvor Høyesterett enstemmig kom frem til at anken førte frem og at FeFo måtte frifinnes for kravet om forvaltning av de naturressursene saken gjaldt. Resultatet innebærer at konklusjonene i Finnmarkskommisjonens rapport blir stående. Kommisjonens konklusjon er følgende:
«Kommisjonen har lagt til grunn at befolkningen i Nesseby innehar en opprinnelig rett til ulike former for utmarksbruk, som har et selvstendig grunnlag ved siden av finnmarksloven, jf. rapportens kapittel 8. Denne bruksretten tilkommer også befolkningen i det området som er dekket av kravet fra Nesseby
2
bygdelag, fra Šoaratjohka til grensen mellom Vadsø og Nesseby kommuner, og fra marbakken til Jakobselvkroken. Bygdelagets krav om 'anerkjennelse av bruksrett til Nesseby befolknings tradisjonelle områder' kan med dette anses imøtekommet. Den retten som anerkjennes er ikke en eksklusiv eller særlig rett innenfor bygdelagets område, men en generell rett av opprinnelig karakter som kan utøves innenfor lovens rammer, og slik at den lokale bruken har krav på en viss rettsbeskyttelse, jf. foran i punkt 8.2.12. Den lokale befolkningen har ikke ervervet særlige rettigheter ut over dette.»
FeFos virksomhet og kartlegging av eksisterende bruks- og eierrettigheter FeFos rolle i rettighetskartleggingen er en lovpålagt oppgave. FeFo har i dette arbeidet følgende policy: • FeFo ønsker at de som har bruks- og eierrettigheter på dagens FeFo grunn får disse anerkjent • Som forvalter på vegne av fellesskapet har FeFo en plikt til å påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for disse rettighetene Finnmarkskommisjonen har i alle de avgitte rapportene enstemmig konkludert med at FeFo er grunneier. Krav om eiendomsrett for utmarksområder fra andre har ikke ført fram. Unntaket er rapporten for felt 6 Varangerhalvøya vest fra 2016 hvor kommisjonen har konkludert med at det foreligger en kollektiv eiendomsrett (bygdelagsrett) for et område på ca. 30 000 daa i Gulgofjord/Vuođavuotna. Retten vil derimot ikke være virksom før stedet eventuelt igjen får fastboende befolkning. FeFo har bestridt Finnmarkskommisjonens konklusjon vedrørende den kollektive eiendomsretten. Saken er brakt inn for Utmarksdomstolen av noen privatpersoner med tilknytning til området, og skal opp for Utmarksdomstolen i slutten av august i 2018. Når det gjelder vurderingen av rettighetskravene foretar FeFo en objektiv vurdering av disse. Der det ikke er tvil om at det foreligger bruks- og eierrettigheter, vil FeFo i tråd med egen policy akseptere det uten videre. Der det imidlertid er usikkert om det foreligger slike rettigheter, kan ikke FeFo si seg enig i kravene, nettopp fordi FeFo har et ansvar etter Finnmarksloven for å ivareta fellesskapets og andre rettighetshaveres interesser. FeFos rolle som part i saker som reises for Utmarksdomstolen er utelukkende å være vokter av fellesskapets og øvrige rettighetshaveres interesser. Det samme gjelder der man vedtar å anke saken inn for Høyesterett. FeFo ivaretar innbyggernes interesser slik at områder ikke urettmessig privatiseres eller stenges for Finnmarks innbyggere i sin alminnelighet.
ÅRSRAPPORT 2015
Styrets årsberetning 2017 Opplysninger om virksomheten og lokalisering
Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø, Alta og Kirkenes.
Máret Álehtta Guhttor Samediggi /sametinget
FeFo har grunnbokshjemmel til 95 % av grunnen i Finnmark fylke og dette utgjør ca. 46.187 km². Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallsrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet.
Styrets og kontrollkomiteens arbeid
Raymond Robertsen finnmark fylkesting
Marit Kirsten Anti Gaup samediggi /sametinget
Styret, hvor Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre representanter hver, har i 2015 bestått av: - Raymond Robertsen, leder - Bente Haug, nestleder - Runar Sjåstad, t.o.m 1.11.2017 - John Erik Pedersen, f.o.m 1.11.2017 - Marit Kirsten A. Gaup - Mathis Nilsen Eira - Harvik Hansen t.o.m. 1.12.2017 - Maret Guhttor f.o.m. 1.12.2017 - Erik Sundland (ansattes representant) I 2017 er det avholdt 8 styremøter og behandlet 104 saker. FeFo har en kontrollkomite på tre medlemmer, som er oppnevnt av Sametinget, fylkestinget og Kongen. Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Kontrollkomiteen har i 2017 avholdt 4 møter hvor samtlige styreprotokoller er gjennomgått og det har vært behandlet 25 saker. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.
Redegjørelse for årsregnskapet FeFo hadde i hht aktivitetsregnskapet et driftsresultat på 0,9 mill kroner i 2017 før poster utenom drift (eiendomssalg og frilufts-/samarbeidstiltak). Driftsresultat i hht årsregnskapet for 2017 var på 6,4 mill kroner. Resultat før skatt var 9 mill kroner og årets resultat etter skatt er 8 mill kroner.
FeFo har i 2017 gitt bidrag til utvikling av hønsefuglportalen som drives i regi av Norsk institutt for naturforskning.
Prosjekter utenfor drift Ordningen ’Grønne midler’ har også i 2017 bidratt med 1 mill til ulike tiltak og disse er nærmere beskrevet i årsmeldinga. Samarbeidsprosjekter med 0,8 mill i 2017 har vært knyttet tiltak hvor ca. halvparten av støtten har vært i samarbeid med ulike kommuner. Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Det er ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets avslutning som har betydning for det fremlagte årsregnskapet.
Disponering av resultat Styret vedtar følgende disponering av årets resultat: Overføring annen egenkapital – kroner 7.999.922,-
Eierandeler i andre selskap FeFo’s eierandel i Finnmark Kraft AS er uendret fra 2016 og utgjør 12,19 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel.
Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko FeFos finansielle risiko er knyttet til plassering av overskuddslikviditet. Plasseringen er gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp. FeFo har i 2017 tatt opp et langsiktig rammelån på totalt 40 mill for finansiering av nytt hovedkontor som er under oppføring i Lakselv og som vil bli ferdigstilt i 2018. Pr. utg. av 2017 er det trukket 10 mill på denne rammen. Selskapets likvide stilling vurderes som god med tilstrekkelige midler for å sikre fremtidig drift. Netto kontantstrøm fra løpende drift er på 16 mill. i 2017 hvor ca. 5 mill kommer fra økning i leverandørgjeld. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er negativ med -15,8 mill. og er knyttet til utbetalinger i forbindelse med nybygget. Ny langsiktig gjeld på 10 mill gir positiv kontantstrøm og en netto økning i likviditetsbeholdningen med ca. 10 mill. i 2017.
Mathis Nilsen Eira reindriftsnæringens representant
Forskningsprosjekter.
3
Organisasjon, miljø og likestilling Ved utgangen av 2017 var det ansatt 37 medarbeidere i FeFo, fordelt på 19 kvinner og 18 menn. Styret har i perioden bestått av 3 kvinner og 3 menn. Kontrollkomiteen har bestått av 2 kvinner og 1 mann. FeFo har utarbeidet egen likestillingsplan som er en del av personalpolitiskplan. Sykefraværet i FeFo har i 2017 vært 8,1 %. Arbeidsmiljøet i FeFo er godt og det har ikke vært registrert noen arbeidsrelaterte ulykker eller skader i 2017. FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) og gjennomfører årlige gjennomganger av HMSområdet og iverksetter ulike tiltak. De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt.
Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på FeFos grunn, spesielt på eiendommer som festes bort. Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.
Endret bruk av utmark
etter Finnmarksloven, 7 til høring etter plan- og bygningsloven (dvs. kommunale behandling). En er til klagebehandling og 7 er avslått. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og små utmarksbygg eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I slike mindre saker innhentes uttalelser direkte fra berørte samiske interesser. I de fleste tilfellene vil det omfatte det aktuelle reinbeitedistriktet, men kan også omfatte bygdelag o.l.
John Erik Pedersen finnmark fylkesting
I saker hvor det søkes om utnyttelse av større areal til bruk som ikke er i tråd med gjeldende arealplan setter FeFo vilkår om utarbeidelse av reguleringsplan. FeFo stiller som krav at forslagsstiller utarbeider planen i samsvar med Finnmarksloven § 4 og Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Store utbygginger vil i tillegg medføre krav om utarbeidelse av konsekvensutredninger hvor virkningene for berørte samiske interesser vil være et viktig tema som må vurderes. FeFo legger disse utredningene til grunn for vår behandling av saken etter Finnmarksloven, dvs. at FeFo avventer sin behandling av saken til utredningene foreligger. Dette begrunnes med at det faktagrunnlaget som er nødvendig for FeFos vurderinger iht. Finnmarksloven framkommer i utredningene. Finnmarksloven, dvs. at FeFo avventer sin behandling av saken til utredningene foreligger. Dette begrunnes med at det faktagrunnlaget som er nødvendig for FeFos vurderinger iht. Finnmarksloven framkommer i utredningene.
Hartvik Hansen samediggi
/ sametinget
Line Kalak samediggi
/ sametinget
Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Også andre søknader som innebærer endret bruk av utmark og som er i tråd med plan blir vurdert der det er relevant. I 2017 omfattet dette 36 saker. Av disse er 17 innvilget. Av de øvrige er 4 til høring
Alta, 26.06.2018 Styret i Finnmarkseiendommen
Runar Sjåstad finnmark fylkesting
Bente Haug finnmark fylkesting
2
ÅRSRAPPORT 2015
Revisjonsberetning 2017
3
2
Ã…RSRAPPORT 2015
3
Årsregnskap 2017 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader
Note
2017
2016
8 8
58 028 085 8 734 250 64 762 335
58 031 254 2 717 960 60 749 214
2 4 2
27 772 797 934 877 29 693 844 58 401 518
19 991 977 884 508 32 969 510 53 845 994
6 360 818
6 903 220
1 387 531 1 538 064 0 219 725 0 2 705 870
779 050 170 157 3 250 000 131 238 37 705 -2 469 736
10
9 066 688 1 066 766 7 999 922
4 433 484 1 320 792 3 112 692
6
7 999 922
3 112 692
7 999 922
3 112 692
7 999 922
3 112 692
Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdireduksjon markedsbaserte omløpsmidler Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer
2
7 7
ÅRSRAPPORT 2015
Balanse Eiendeler
Note
2017
2 016
4 10
574 000 678 023 1 252 023
574 000 565 557 1 139 557
Grunneiendommer Bygninger Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr
4 4 4
3 188 286 23 721 110 602 729
3 188 286 8 070 971 1 299 718
Sum varige driftsmidler
11
27 512 125
12 558 975
Finansielle driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler
3
27 506 100
27 506 100
Forskuddsbetalte kostnader vedr hyttefelt
9
3 800 469
4 975 803
5 520 039
5 520 039
828 489 37 655 097
960 960 32 481 903
66 419 246
52 661 434
428 818
484 425
2 816 491
2 699 579
9
9 808 658 12 625 149
10 684 849 13 384 428
Investeringer Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Sum investeringer
7
21 840 337
13 052 367
21 840 337
13 052 367
Bankinnskudd, kontanter o.l.
5
16 243 381
14 106 654
51 137 685
41 027 874
117 556 931
93 689 308
Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Forskuddsbetalte kostnader vedr boligfelt Sør Varanger Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler
9
Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer
Sum omløpsmidler Sum eiendeler
3
Balanse Egenkapital og gjeld
Note
2017
2016
Innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital
6 746 776 6 746 776
6 746 776 6 746 776
Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
84 404 545
Sum egenkapital
84 404 545
76 404 623 76 404 623
6
91 151 321
83 151 399
11
10 000 000
0
10 000 000
0
6 002 104 1 179 104 1 234 815 7 989 459 16 405 610
1 026 116 671 088 1 518 850 7 321 854 10 537 909
26 405 610
10 537 909
117 556 931
93 689 308
Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld
10 9
Alta, 26.06. 2018 Styret i Finnmarkseiendommen
Komplett årsregnskap med noter er på fefo.no
2www.fefo.no / post@fefo.no / +47 78 95 50 00
ÅRSRAPPORT 2015
foto:
JAN HENRIK HÆTTA
Følg FeFo på
www.fefo.no / post@fefo.no / +47 78 95 50 00
