Page 1

Tittel overskrift her

Årsmelding 2008

Brødtekekst inn her Ting et ute feu feuguer senibh erat. Ut nonsenisl ex euipis num dolorting ent ipsuscil irit accumsan volore te dolore vel ut laore vel dolo Er sustinim volore magnibh ea facil iriurer sisit eu feugait inim exerit aliquis ad dolor sequisl euisi blandit aut lorper iliquislVivivas peremus con senti, norsuam nu vitictus acerris travolis, Catius, Finnmarkseiendommen, Kirkegata 20 Pb.133, 9811 Vadsø, tlf.: 09975 www.finnmarkkuopmodat.no

Årsmelding 2008

Felles muligheter for finnmarkinger Oktasaš vejolašvuođat Finnmárkolaččaide

1


Grunntanken bak symbolet Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) har i sin logo valgt en symbolikk som inkluderer alle tider og alle folkegrupper.

el overskrift her

Fargene er hentet fra både det samiske og det norske flagget, som et tegn på at FeFo føler slektskap til og ansvar for så vel samer og kvener som etniske nordmenn.

kekst inn her Ting et ute feu r senibh erat.formen Ut nonsenisl Den sirkulære er et hovedelement i logoen. Dette viser til så vel sameflaggets is num dolorting ent ipsuscil sol-symbol, som til sirkelens solide og trygge omslutning. umsan volore te dolore vel e vel Sirkelen dolo erEri FeFos sustinim logo åpnet voopp, og slipper inn nordlyset i det norske og det gnibh ea flaggets facil farger. iriurer sisit eu samiske Denne referansen til den inkluderende holdning som skal inimviser exerit aliquis ad dolor prege FeFo, og bringer også tankene mot den kraft som bor i lorper den polare iliquisnaturens euisiall blandit aut magiske fenomener. peremus con senti, norsuam Mens farger og symbolikk har kulturhistoriske tus acerris travolis, referanser, gir estetikken etCatius, moderne inntrykk.

Vi har historien med oss, men sikter mot fremtiden. seiendommen, Kirkegata 20

9811 Vadsø, tlf.: Det er tross alt 09975 dit vi skal. markkuopmodat.no

Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat Postboks 133, 9811 VADSØ post@fefo.no www.fefo.no Foto: s. 2,3 Kjell Næss s. 4 Lars Krempig s. 10,11 Almar Paulsen Resterende bilder: FeFo Grafisk produksjon: Trykkeriservice AS, Lakselv


Forord Året 2008 har vært et utfordrende år for en enda ung organisasjon. Mediainteressen og den politiske interessen rundt FeFo har vært mindre enn i 2007. Kun på slutten av året ble det igjen fokus på FeFo, da spørsmålet om utskifting av styremedlemmene oppnevnt av Fylkestinget ble satt på dagsorden. I 2007 var det valgår og en omfattende mediadebatt, 2008 var det mindre politisk fokus på FeFo, mens det i 2009 igjen er valgår med det som følger med av politiske utspill knyttet opp mot FeFo. Uavhengig av om det er valgår eller ikke, så vil FeFo fortsette sitt planmessige arbeid til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Hensikten med denne årsmeldingen er å gi finnmarkingene og andre informasjon om utfordringene og arbeidet i 2008. God lesning Lakselv 5. april 2009 Jon Meløy Direktør

3


Årsmelding 2008 Hva er FeFo? I innledningen kan det være formålstjenlig å se litt på finnmarksloven og hvilken organisasjon Stortinget har vedtatt at FeFo skal være. Stortinget har vedtatt at FeFo skal være et eget rettssubjekt med sete i Finnmark og som skal forvalte grunn og naturressurser som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i finnmarksloven forøvrig. Ot.prp. nr. 53, side 7, sier noe om hva FeFo er: Finnmarksloven innebærer at finn­ markingene heretter skal utøve eier­ rådigheten, mens kommunale og statlige myndigheter skal utøve myndighet. I kommunikasjonen med befolkningen i Finnmark og med offentlige myndighetsorganer er det ofte nødvendig å understreke FeFos rolle som grunneier, da svært mange har en mening om at FeFo utøver offentlig forvaltning og driver offentlig myndighetsutøvelse. (se figur 1, Grunneiers handlingsrom, s 5) Justisdepartementet drøfter dette i brev av 29.02.2008 Når det Ot.prp, s 107 brukes uttrykket «forvaltning» i betydningen forvalte verdier på samme måte som i lov­ ens tittel og i §1,6, 9 og 26 jf. uttrykk som eiendomsforvaltning, kapitalfor­ valtning, og for så vidt «forvalte sitt pund» og ikke i betydningen øvrighet eller offentlig myndighetsutøvelse. FeFos rolle er å ivareta grunneierretten til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette betyr at FeFo eksempelvis 4

Årsmelding 2008


På andre områder har FeFo et omfattende samarbeid med mange offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, lokale organisasjoner og næringslivet. En aktiv grunneier må gjennom samarbeidsavtaler og partnerskap sikre at ressursutnyttelsen og verdiskapningen kommer befolkningen i Finnmark til gode. Ofte er det slik at FeFo, som grunneier har rettighetene til ressursene, mens våre samarbeidspartnere har nødvendig kompetanse til å utnytte ressursene på en bærekraftig måte både økonomisk og ressursmessig.

Grunneiers handlingsrom FeFos handlingsrom

. lo v gn by

v lo

v

lo v

og

v

r je

elo

gs

lin

v

lo

rd

Jo

Ener

FeFo

Veglov

Viltlov

Re lov

ov

gl

v lo ne

v

el

ov

Figur 1

Na tur

ve

+ mange flere

v

rn

st

llo

lov

in

fe

slo

se

rm

te

rd

ltu

rift

fe

Ku

m

or

Va

To

ot

ra

d ss

ind

Grunneier

e tal

Av

v

glo

Sko

gilov

M

Årsmelding 2008

ks er

gv

Er det noe som ikke fremmer utvikling i

s ng ni

er ks

in

t re

B La

arkslo

ts

ge

Innenfor andre områder som vind- og vannkraft, grus- og mineraler og eiendommer vil FeFos fokus være å sikre inntekter til fellesskapet. Det at FeFo er en aktiv grunneier er viktig for Finnmark, da en aktiv grunneier vil kunne tilrettelegge for nye arbeidsplasser og lokal verdiskapning.

in

et

Finnm

m

Avgifter/gebyrer på disse produktene dekket i 2008 kun deler av FeFos kostnader med å administrere ordningene. Samlet hadde FeFo et underskudd på ca. 3,6 millioner innenfor forvaltninga av de fornybare naturressursene. Underskuddet ble dekt av overskuddet fra feste-, grusog mineralinntekter.

Ð FeFo skal forvalte og reinvestere verdier til beste for fellesskapet

Sa

Når det gjelder drifta av de fornybare naturressursene: Skog, vilt og fisk, har ikke FeFo som målsetning å tjene mest mulig penger. Målet er å drive disse i tilnærmet økonomisk balanse. Rimelig/ gratis ved, jakt, fangst og fiske for finnmarkingene vil bli videreført.

Det viktigste samarbeidet er likevel med kommunene, som har det overordnede ansvaret for arealdisponeringen gjennom plan- og bygningsloven.

el

FeFo er selvfinansierende og mottar ingen tilskudd fra staten. Dette betyr likevel ikke at FeFo på alle områder er opptatt av å tjene mest mulig, men innebærer at FeFo må ha kontroll over egen økonomi. Overskuddene i 2006, 2007 og 2008 viser at FeFo har god økonomistyring og kontroll over egen økonomi.

FeFo har svært mange samarbeidsparter.

an

FeFo hadde i 2008 et overskudd på ca 5,6 millioner kroner og betalte 2 millioner i skatt. En viktig konsekvens av finnmarksloven og regionalt eierskap til naturressursene, er at eventuelle overskudd av grunneiervirksomheten blir i Finnmark.

Samarbeid med andre

D

Økonomi

Finnmark så er det en passiv grunneier som lar økonomiske interessenter utenfra fylket ta ut fylkets råvarer til en lav pris.

Pl

kan og bør engasjere seg i ervervsvirksomhet som f.eks vindmølleutbygging, bergverk og turistnæring. Det avgjørende spørsmålet i vurderinga er om engasjementet er til nytte for innbyggerne i Finnmark eller ikke, og for øvrig er i tråd med formålet med finnmarksloven.

5


Sammensetning og arbeidet i FeFos organer Kontrollkomitéens sammensetning Kontrollkomiteen hadde følgende sammensetning i 2008. Oppnevnt av staten: Kristin Normann, leder -Hans Petter Graver som personlig varamedlem Oppnevnt av Sametinget: Jan Erik Henriksen -Wiebke Slåttsveen som personlig varamedlem Oppnevnt av Fylketinget: Eva Danielsen Husby -Einar Johansen som personlig varamedlem Arbeidet i kontrollkomiteen Kontrollkomiteen er et internt organ i FeFo som skal føre tilsyn med styrets virksomhet. Blant annet går kontrollkomiteen systematisk gjennom alle styreprotokoller for å påse at styrets vedtak er innenfor finnmarksloven og annen lovgivning. 6

I tillegg skal kontrollkomiteen godkjenne FeFos årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning. Kontrollkomiteen har holdt 3 møter i løpet av året og behandlet 19 saker. Styrets sammensetning Styret har hatt følgende sammensetning i 2008. Oppnevnt av Sametinget: Josef Vedhugnes -Ingrid Smuk Rollstad som personlig varamedlem Berit R. Nilssen -Lemet Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) som varamedlem Per A. Bæhr -Inger Anita Smuk som personlig varamedlem Oppnevnt av Finnmark fylkesting: Leder Erling Fløtten -Inger-Anne Dokken som personlig varamedlem Nestleder Inga Manndal -Knut Mortensen som personlig varamedlem

Årsmelding 2008


Tormod Bartholdsen -Randi Tennefoss som personlig varamedlem Arbeidet i styret Styret har avholdt 8 styremøter og behandlet 94 saker. Av viktige saker, som har vært behandlet i styret i 2008, kan nevnes retningslinjer for behandling av saker knyttet til forvaltning av ikke mutbare mineraler, vedtak om midtveisevaluering av strategisk plan 2007-2010, rutiner ved salg av større utbyggingsareal, dagskvoter i forbindelse med rypejakt, retningslinjer for behandling av saker etter finnmarkslovens § 24, uttalelse til søknad fra Wega Mining AS om utmål til mineralutvinning og uttalelser mot innskrenkninger i sjølaksefiske. Styrets møter med andre Sametinget og fylkestinget er i finnmarksloven gitt mandat til å oppnevne 3 medlemmer hver til styret. I 2008 ble det gjennomført 2 kontaktmøter på politisk nivå med Sametinget og fylkeskommunen, der utfordringene for FeFo ble drøftet. I tillegg ble det avholdt flere møter mellom fylkeskommunen, Sametinget og FeFo på administrativt nivå. Av saker som ble drøftet på kontaktmøtene var anvendelse av et eventuelt overskudd, erfaringer med Sametingets retningslinjer (finnmarkslovens §4) og FeFos opplegg for midtveisevalueringen. I tillegg har det vært gjensidige orienteringer om saker av betydning for de deltagende organisasjonene. Styret eller deler av styret har dessuten blant annet hatt møter med bondeorganisasjonene og med Fylkesmannen i Finnmark.

Styret blir invitert til en rekke ulike møter på mange nivå. Styret har prioritert å møte regionale og kommunale politiske organer, men har også vært imøtekommende overfor andre. Prioriterte arbeidsoppgaver i 2008 Arbeidet med oppfølging av strategisk plan Arbeidet med FeFos strategiske plan for perioden 2007-2010 ble avsluttet ved styrets vedtak 20. mars 2007. Vedtaket dannet avslutningen av en omfattende prossess med utviklingen av FeFos strategier innenfor de ulike områdene av virksomheten. I forbindelse med utviklingen av planen ble det arrangert folkemøter og kontaktmøter med politiske organer. I 2008 har FeFo kommet langt i arbeidet med å realisere strategisk plan innenfor de ulike områdene. Høsten 2008 iverksatte styret en intern midtveisevaluering av planen. Midtveisevalueringen ble sluttført i februar 2009.

Ð FeFo setter av 1 million til gr¿ nne formŒ l som skal komme befolkningen til gode.

Oppbygging av ny organisasjon FeFo er fremdeles en svært ung organisasjon. 2007 var det første hele driftsåret. I løpet av 2008 er organiseringen av FeFo på plass med hovedkontor i Lakselv, avdelingskontor i Vadsø, økonomisk enhet i Alta og lokal tilstedeværelse av utmarksavdelingen på til sammen 6 steder i fylket.

I forbindelse med styremøtene har styret hatt møter med ordførerne i kommunen og nabokommunene der møtene har vært avholdt.

Årsmelding 2008

Kontrollkomiteen

7


FeFo har nå 34 ansatte. Mange av de nye ordningene og oppgavene etter overgangen fra Statskog til FeFo er nå gjennomført. Det innebærer at FeFo i de nærmeste årene vil gå fra oppbygging til ordinær drift og antallet ansatte vil stabilisere seg på dagens nivå. Kun dersom FeFostyret vedtar nye arbeidsoppgaver for administrasjonen vil antallet ansatte øke.

FeFos virksomhetsområder Virksomheten er delt inn i tre hovedområder, henholdsvis eiendom, næring og utmark. I tillegg finnes stabsfunksjoner som økonomi, personal, informasjon, IKT og tolking. EIENDOM FeFo har grunnbokshjemmelen til og forvalter 46 600 km2 eller ca 96 % av Finnmark fylke. Virksomheten i tilknytning til disse eiendommene er delt inn i følgende områder: - festekontrakter - festesøknader - eiendomssalg - eiendomsutvikling - eiendoms- og rettighetssikring

Direktør Jon Meløy Assisterende direktør Søren Karlstrøm Fellesfunksjoner

Sørvisenhet

Økonomienhet

Stabfunkjoner

8

Utmarksavdeling Utmarkssjef Rolf Kollstrøm

Eiendomsavdeling Eiendomssjef Sverre Pavel

Nærings- og utviklingsavdeling Nærings- og utviklingssjef Søren Karlstrøm

Medarbeidere

Medarbeidere

Medarbeidere

I 2008 mottok FeFo i alt 1820 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Festekontrakter Området omfatter drift av alle løpende festekontakter, i alt noe over 12.000. Gjennom festekontraktene leier FeFo ut grunn til boligtomter, næringstomter, hyttetomter osv. Alle som fester tomt betaler en årlig festeavgift for leie av arealet. Arbeidet med festekontraktene består av overføringer av festeforhold ved salg og arv, oppfølging av at kontraktsvilkårene blir fulgt, regulering og innkreving av festeavgifter, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og tinglysingen. I 2008 ble det behandlet 415 saker om overføring av festerett. Med bakgrunn i en rekke spørsmål fra festere av hyttetomter om å få gjerde inn hyttetomta besluttet styret på generelt grunnlag ikke å åpne for dette. Det kan likevel i særlige tilfelle etter søknad gis tillatelse til å gjerde inn et begrenset areal rundt hytta. FeFo har mottatt flere henvendelser om bom på veger i utmark. I den anledning bestemte styret å sende saken ut på en bred høring høsten 2008. Beslutning i saken vil skje på nyåret 2009. Festesøknader FeFo behandler iht. finnmarksloven og Sametingets retningslinjer søknader om grunn til ulike forhold. Fortrinnsvis ønsker FeFo at slike søknader er i tråd med kommunale planer, noe som også er nedfelt i FeFos strategiske plan. Hvis søknadsbehandlingen blir positiv inngås en festekontrakt eller det opprettes et annet rettighetsdokument som gir søker tilgang til den grunn eller rettighet som ønskes. I 2008 ble det innvilget 6 søknader om boligtomt, og 14 søknader ble avslått. Tilsvarende for hyttetomter kom det inn Årsmelding 2008


Ð FeFo skal ta hensyn til rekruttering av barn og ungdom til tradisjonell h¿ sting og til friluftsliv

100 søknader inklusiv de som søkte på de 2 utlyste hyttefeltene. Av dette ble 45 søknader innvilget, 33 ble avslått, 3 ikke ferdigbehandlet, mens 19 står på venteliste i tilknytning til aktuelle hyttefelt hvor tildeling er skjedd. Det kom inn 5 nye saker i tilknytning til jordbruk, både beite og tilleggsjord. I alt 7 søknader om tilleggsjord/beiteareal ble innvilget i 2008, mens 2 ble avslått. At antallet behandlede saker i 2008 er større enn antall innkomne søknader henger sammen med at saker tidligere år først ble ferdigbehandlet i 2008. Eiendomssalg I 2008 innkom 113 søknader om kjøp av grunn. Dette er en nedgang fra 2007 på omkring 17 %. Av disse ble 81 innvilget, 20 ble avslått, mens 12 fortsatt er til behandling. I de fleste tilfelle dreier avslagene seg om hyttetomter, hvor FeFo i sin strategiske plan har bestemt at hyttetomter ikke skal selges. I tillegg slår tomtefesteloven fast at det ikke er innløsningsrett for hyttetomter i Finnmark, dvs. at festerne ikke har noen rett til å få Årsmelding 2008

kjøpe sin festede hyttetomt. En sak i tilknytning til salg av eiendom har fått mye offentlighet i 2008. Det gjelder salg av et større utbyggingsareal kalt Skytterhusfjellet, på totalt ca 1800 daa, til Sør-Varanger kommune. FeFo og kommunen kom gjennom forhandlinger ikke fram til enighet om prisen på arealet. Kommunen fremmet derfor ekspropriasjon av hele området. Saken er berammet for Øst-Finnmark tingrett i 2009. Styret bestemte at FeFo skulle avgi fri veggrunn til veglaget i Nervei som på bakgrunn av en godkjent reguleringsplan ønsket å bygge veg fram til bygda Nervei. På bakgrunn av diskusjonen rundt leie i stedet for salg av landbruksjord i strategisk plan besluttet styret å sende spørsmålet om å åpne for salg av landbruksjord og en rekke andre spørsmål på en bred høring. Dette ble gjort på forsommeren i 2008 med uttalefrist på høsten. Fristen ble senere forlenget. Styret vil behandle saken på nyåret 2009.

9


Eiendoms- og rettighetssikring FeFo deltok i 2008 i flere Geovekstprosjekter. I Lebesby ble deler av anleggsvegen i tilknytning til Adamselv kraftverk og omkringliggende områder kartlagt. I Berlevåg ble Gulgo, Molvik og Kvitnes kartlagt, i Nesseby og Sør-Varanger strekningen Gandvik til Bugøynes, i Tana Vestertana og i Lebesby Ifjordområdet kartlagt. I Geovekstprosjektene samarbeider en rekke aktører, statens kartverk, kommunene, vegvesenet, kraftlagene osv. om både revisjon og ny kartlegging. Hensikten er å få alle som har nytte av oppdaterte kart til å bidra og på den måten også få kartlagt større områder enn aktørene alene kunne fått til. Bakgrunnen til at FeFo deltar er at som grunneier er vi avhengig av best mulige kart for å kunne forvalte de store arealene som FeFo er hjemmelshaver til. FeFo var i 2008 part i 14 ulike jordskiftesaker som gikk for Finnmark jordskifterett. FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av geodata (stedfestet informasjon) i Norge. FeFo har et nært samarbeid med kommunene og Statens kartverk i Finnmark om kvalitetssikring av eiendomsdata i GAB. NæRING Energi Styret vedtok i januar 2008 strategier for FeFos arbeid med energi. Strategiene var en videreutvikling av strategiplanen som ble vedtatt i mars 2007, og følgende punkt fra strategiplanen var førende for utformingen av strategiene på energiområdet: FeFo skal sikre at en rettmessig andel av verdiskapningen tilfaller FeFo ved utnyttelse av energiressursene. Vindkraft På vindkraftområdet var det viktig for FeFo å innta en aktiv rolle som vindkraftaktør, både i forhold til det pågående 10

erstatningsskjønnet for Kjøllefjord vindpark, og for å markere overfor andre vindkraftaktører at FeFo hadde ambisjoner om å utvikle vindkraft selv, eventuelt i samarbeid med andre. Man la til grunn at dette ville redusere faren for ekspropriasjon av FeFos grunn til vindkraftformål – når grunneieren selv vil utvikle vindkraft er samfunnsnytten ved ekspropriasjon sterkt redusert. Med reduserte muligheter for ekspropriasjon, regnet man med at vindkraftaktørene ville være mer interessert i å inngå frivillige avtaler med FeFo. Ekspropriasjon innebærer at rettigheten til vindkraftområdet erverves for alltid mot en engangserstatning, i motsetning til frivillige avtaler som normalt er tidsbegrenset og med en årlig leie. FeFo inngikk i juni en avtale med Vindkraft Nord AS om vindkraftutbygging i Hasvik kommune. Avtalen bygger på prinsippet om overskuddsdeling. FeFo har også forhandlet med andre aktører som har søkt konsesjon for vindkraftutbygging i Finnmark. Disse forhandlingene fortsetter i 2009. FeFo fikk i 2008 utarbeidet vindkart for Finnmark, og har under vurdering hvordan rettighetene til de beste vindkraftlokalitetene kan sikres slik at verdiskapningen fra kraftproduksjonen i størst mulig grad kommer Finnmark til gode. Erstatningsskjønnet om Kjøllefjord vindpark ble behandlet i lagmannsretten i september 2008. Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten. FeFo er misfornøyd med resultatet og har anket saken til Høyesterett. Vannkraft FeFo har hatt stor pågang fra selskaper lokalisert utenfor Finnmark som ønsker å inngå avtaler om småkraftutbygging. Bare Alta Kraftlag av de lokale selskapene var aktive på dette området. For å få de lokale selskapene på banen og dermed sikre at inntektene fra kraftproduksjon ble værende i Finnmark, valgte Årsmelding 2008


styret å utfordre de lokale selskapene. De ble lovet førsterett til småkraftutbygging dersom de meldte interesse for konkrete vassdrag innen 31.12.2008. Utfordringen ble gitt både i brev og i møter med kraftlagene, noe som resulterte i en prosess kraftselskapene i mellom med sikte på økt satsing på utbygging av ny fornybar energi. Denne prosessen fortsatte inn i 2009. FeFo inngikk i juni 2008 en avtale med Tinfos AS om leie av fallrettigheter i Kobbholmvassdraget i Sør-Varanger. Avtalen gjaldt en tilleggsutbygging til Kobbholm kraftverk som Tinfos allerede hadde ervervet rettighetene til. Det har dessuten vært forhandlet med Alta kraftlag om leieavtale for fallrettigheter tilknyttet 3 nye småkraftverk som er under planlegging. Forhandlingene fortsatte inn i 2009. Resultatet av forhandlingene vil være førende for andre kontrakter for småkraftverk på FeFos grunn. Bioenergi I samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sør-Varanger kommune, fikk FeFo i 2008 utarbeidet en forstudie om etablering av et flisfyringsanlegg tilknyttet Svanvik folkehøgskole. Varmtvann var tenkt levert også til Svanvik barne- og ungdomsskole. Studien viste at prosjektet pr. i dag ikke var lønnsomt. Dette skyldes dels at bioenergi må konkurrere med elektrisitet som er subsidiert gjennom fritaket for moms og el-avgift i Finnmark. Det har også vært arbeidet mot Garnisonen i Sør-Varanger med sikte på levering av flis til ny varmesentral, men en beslutning om overgang til flisfyring lar vente på seg. Grus og mineraler FeFo inngikk i 2008 et samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) om oppdatering av grus- og pukkregisteret for Finnmark. Arbeidet innebærer en kartlegging av grus- og pukkforekomstene, med hovedvekt på forekomster Årsmelding 2008

som kan være kommersiell interessante. I tillegg tas det prøver av interessante forekomster for analyse av kvalitet/egenskaper. Prosjektet går over to år, og i 2008 ble omtrent halve Finnmark kartlagt. Resten blir kartlagt i 2009. Resultatene vil bli sendt kommunene, og også lagt inn i NGUs nasjonale grus- og pukkregister som er tilgjengelig på NGUs nettsider. Dataene er viktig for kommunenes arealplanlegging. Kartleggingen viser at Finnmark har svært store ressurser av grus og pukk av god kvalitet. Liten befolkning og store avstander gjør det imidlertid vanskelig å utnytte disse ressursene kommersielt. Det har i 2008 vært arbeidet med en opprydding i kontraktsmassen for massetak. Blant annet har en fått avklart hvilke massetak som skulle overføres fra Statens Vegvesen til Mesta. Dette har vært viktig for å få plassert ansvaret for drift og nedleggelse. Av de 42 massetakene Mesta fikk overført, har de bestemt seg for å nedlegge 24. Nedleggingsarbeidet ble påbegynt i 2008 og vil bli fullført i 2009. Også innenfor bergverk har det vært arbeidet med en opprydding i kontraktsforholdene. Det er særlig innenfor natursteinssektoren forholdene har vært uryddige og preget av manglende oppfølging fra begge parter. Som grunneier eier FeFo de såkalte ikke mutbare mineralene, dvs. mineraler med en egenvekt under 5 kg pr. liter (nefelin, kvarts, kvartsitt, kalk, diamanter, naturstein m.fl.). Forvaltningen av disse styres ikke av bergverksloven. For å få et forutsigbart system for forvaltningen vedtok styret i 2008 et utkast til retningslinjer for forvaltning av ikke mutbare mineraler. Utkastet er sendt på høring og endelige retningslinjer vil komme i 2009. FeFo ga i 2008 støtte til NGU for undersøkelse av en karbonatittforekomst på Stjernøya. Bergarten inneholder en rekke 11


viktige vekstmineraler, og har potensiale som jordforbedrer og gjødsel innenfor økologisk jordbruk. Undersøkelsene fortsetter i 2009. FeFo styrket i 2008 bemanningen innenfor grus og mineraler, og dette har gitt muligheter til en langt sterkere oppfølging på dette området. Dette har vært nødvendig fordi man har et stort etterslep av oppgaver, spesielt innenfor grus og pukk. Arbeidet skjer i nær kontakt med Bergvesenet.

linger om takst av barskogen i Porsanger og Karasjok. Det ble også gjennomført en større tynningshogst i Pasvik, og et båtlass med tynningsvirke (3.300 m3) ble solgt til smelteverksindustrien gjennom Allskog BA.

Eiendomsutvikling Det pågikk i 2008 planlegging av en rekke nye hytteområder. Flere av disse områdene antas å være klare for utlysning og tildeling i 2009. Det var kun to områder i Porsanger kommune som ble utlyst i 2008, henholdsvis Áiligasjávri med 5 tomter og Čahppiljohka med 7 tomter.

Forvaltningen av elgjakta er basert på gjeldende 4-års bestandsplan (2007-10). Hovedmålsetningen i bestandsplanen er å stanse veksten i bestanden og vise at en er i stand til å kontrollere bestanden ved jakt. I Alta og Sør-Varanger er det et mål å øke bestandene, mens i Tana, Nesseby, Vadsø og deler av Karasjok er målet å redusere bestandene.

Styret bestemte i 2008 at tildeling av nye hyttetomter som hovedregel skal skje ved loddtrekning. FeFo inngikk i 2008 en avtale med Norsk Hytteutvikling AS om utvikling av et hyttefelt med høy standard ved Holmfoss i Pasvik. Avtalen innebærer at Norsk Hytteutvikling utarbeider reguleringsplan, selger hytter og bygger ut feltet med full infrastruktur, mens FeFo inngår festekontrakt med hyttekjøperne på vanlige vilkår. Fra FeFos side er målsetningen med avtalen å teste markedet for denne typen hytter, og å lære mer om utviklingen av denne typen hyttefelt. På sikt kan det hende FeFo vil utvikle slike hyttefelt selv, eller inngå avtaler der FeFo går lenger inn i verdikjeden. FeFo har også vært invitert til å gå inn på eiersiden i større eiendomsutviklingsprosjekter, men har vært tilbakeholdne med dette fordi dette medfører en betydelig risiko. Barskogen I 2008 ble taksering av barskogen i Alta gjennomført og det ble innledet forhand12

UTMARK Storviltjakt Storviltjakta omfatter i hovedsak elgjakt. I tillegg administrerer FeFo lisensfelling av bjørn og jerv og kvotejakt på gaupe.

Høsten 2008 ble det felt 773 dyr av en kvote på 1.068 dyr (se fig. 2). Dette var en liten nedgang i forhold til rekordåret 2007, da det ble felt 804 dyr (se fig. 3). Sett-elgdata tyder på at en i hovedsak er i tråd med målsetningen om vekst i Alta og Sør-Varanger, mens den ønskede reduksjonen i deler av Karasjok synes å la vente på seg. For Tana, Nesseby og Vadsø kan resultat fra helikoptertellingen tyde på at bestandene muligens har kommet noe for lavt i forhold til reduksjonsmålsetningen. Småviltjakt Det ble registrert 7.118 solgte jaktkort i Årsmelding 2008


I 2008 ble det lagt ned et betydelig arbeid med forslag til ny forskrift om fiske etter anadrom laksefisk og innlandsfisk i Finnmark og ny lov om lakse- og innlandsfiske. Dette var et arbeid hvor våre forpaktere også bidro vesentlig. Vi opplever at våre forpaktere tar den jobben de har ansvar for mer og mer seriøst. Vi ser også på fangststatistikken at vi har, og til dels har hatt over flere år, en positiv utvikling av fangst i flere vassdrag. Dette er vi så ubeskjedene å tilskrive det gode arbeidet som våre forpaktere gjør.

300

225

150

Vadsø

Tana

Porsanger

Nordkapp

Nesseby

Lebesby

Kvalsund

Kautokeino

Karasjok

Båtsfjord

0

Gamvik

75

Sør-Varanger

Gjennomføring av første år med forskningsområder tilknyttet Rypeprosjektet gikk som planlagt. Dette innebar blant annet bruk av friområder for rypa som forvaltningsverktøy og bruk av SMS for løsing av jaktkort.

Figur 2. Kommunevis fordeling av felte elg i 2008.

Berlevåg

Innføring av dagskvoter ved behov ble vedtatt 18. april 2008. Bestandstakseringer i august viste lave tettheter av hønsefugl i stort sett hele Finnmark. Det ble derfor innført dagskvote på 2 liryper, 3 fjellryper og 1 storfugl (Karasjok og Sør-Varanger). Fangstrapportering og vingeprøveavlesing viste at takseringene ga et riktig bilde av bestandssituasjonen. Det ble anslagsvis skutt 20.000 liryper, 8.200 fjellryper og 2.500 harer i 2008. Dette er en kraftig nedgang fra foregående år (2007) hvor tilsvarende anslag var 68.000 felte liryper og 16 000 felte fjellryper. «Rype-reintelefonen» ble videreført for å redusere forstyrrelser fra småviltjakta for reindrifta, og det ble laget kart som viser reindriftas arealbruk i september.

at vi i 2011 vil ha driftsplaner i de fleste vassdragene. Det er mye arbeid som pålegges våre forpaktere gjennom retningslinjene våre. FeFo bidrar til arbeidet gjennom rådgivning og økonomisk støtte. De ble i 2008 utbetalt kr. 115.000 i støtte til våre forpaktere.

Alta

kalenderåret 2008. (se fig. 4, s 14) Innføring av døgnkort for tilreisende jegere medførte at det reelle antallet jegere på jakt var lavere, anslagsvis 5.300 jegere var på jakt i 2008. Disse var fordelt som 2.765 fastboende i Finnmark og 2.543 tilreisende jegere. Antallet jegere på jakt viste en markert nedgang fra foregående år, både blant personer bosatt i Finnmark og personer bosatt utenfor.

mandag 18. mai 2009

Figur 3. Felte elg i perioden 2000­08. 800

600

400

Årsmelding 2008

mandag 18. mai 2009

200

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

0

2000

Elveforpaktninger I 2008 og 2009 vil de aller fleste kontraktene i de forpakta vassdragene ha blitt fornyet og alle har skrevet under på de nye retningslinjene. Dette innebærer

13


Figur 4 Antall solgte småviltjaktkort i 2008.

Totalt bosatte utenfor Finnmark

Totalt bosatte i Finnmark 1500

1125

750

Ikke Oppgitt

Hele Finnmark

Vardø

Lebesby

Berlevåg

Måsøy

Nordkapp

Kvalsund

Porsanger

Hammerfest

Loppa

Hasvik

Tana

Karasjok

Gamvik

Sør-Varanger

Vardø

Nesseby

Alta

Båtsfjord

0

Kautokeino

375

mandag 18. mai 2009

150

Figur 5 Tildelte lakse­ plasser i 2008 fordelt på kommunene i fylket.

112,5

75

37,5

Hammerfest

Vadsø Båtsfjord

Nesseby

Hasvik Kvalsund

Berlevåg

Vardø

Loppa

Måsøy

Porsanger

Tana

Gamvik

Alta Nordkapp

mandag 18. mai 2009

Lebesby

Sør-Varanger

0

70

Figur 7 Tildelte lakseplas­ ser i Finnmark i perioden 1994­ 2007, samt antall fiskere i perioden 2001­2007.

42 28 14

mandag 18. mai 2009

Vardø Hammerfest

Båtsfjord

Hasvik Nesseby

Berlevåg Kvalsund

Vadsø

Loppa

Tana

Måsøy

Porsanger

Gamvik

Alta

Private og FeFoplasser (tidligere statsgrunn) Antall registrerte private plasser Antall tildelte stats-/FeFoplasser Antall FeFo-fiskere

Sjølaksefiske Det er omtrent 1600 lakseplasser på Finnmarkseiendommen /Finnmárkkuopmodat. Antall utviste lakseplasser på tidligere statsgrunn har minket fra rundt 1000 i siste halvdel av 1990-tallet til 518 i 2008. Antall lakseplasser på privatgrunn har minket fra 730 til 460 i samme periode. (se fig. 5-9) Lakseplassene fornyes ordinært for tre år. Kommunene Hammerfest, Måsøy, Porsanger, Berlevåg, Tana og Sør-Varanger sto foran fornying i desember 2008, men det kom inn søknader på lakseplasser i alle kommuner. Det kom inn 220 søknader totalt. • Finnmark er det største laksefylket mht sjølaksefiske. I 2008 ble det rapportert fangst av 211 tonn (ca 190 tonn i 2007). Til sammenligning var elvefisket i Finnmark på ca 140 tonn (ca 100 i 2007). • Alta kommune var kommunen med størst fangst i Finnmark, med 48,3 tonn (33 i 2007), på 2. plass følger SørVaranger med 29,6 tonn (29,7 i 2007), på 3. Plass er Loppa med 26,9 tonn (22 i 2007), Lebesby har 16,5 tonn (22,8 i 2007), Nordkapp 15,2 tonn (5. plass), Tana 12,8 tonn og Porsanger 10,6 tonn. Øvrige kystkommuner har fangster under 10 tonn.

2000 1500 1000 500 0 1994

14

Lebesby

0

Nordkapp

tirsdag 19. mai 2009

56

Sør-Varanger

Figur 6 Antall personer som fikk tildelt fiskeplass(er) fordelt på kommunene i fylket.

Utfordringene i årene fremover blir å bidra til at alle forpaktere får jobbet frem driftsplaner og å bidra til at vi får bedre oversikt over tilstanden til laks, sjøørret og sjørøye. Situasjonen for laks ser god ut mens det for sjørøya har vært en betydelig nedgang de siste årene. Sjøørreten vet vi lite om, men har ikke registrert endringer i forhold til det som er «normalt».

1995

2008 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Innlandsfiske For finnmarkinger var innlandsfisket gratis og fritatt kort. Personer bosatt i Norge utenfor Finnmark og personer bosatt utenfor Norge kunne som før løse

Årsmelding 2008


fiskekort. Kort kunne kjøpes hos lokale kortselgere, via giro eller via internett. I 2008 ble det som et tillegg til 3 døgnskort og ukeskort for enkeltpersoner og familier, innført et årskort for enkeltpersoner og familier, grunnet henvendelser fra brukerne om et slikt kort. Med andre ord, antall korttyper økte fra 4 til 6, i forhold til året før. Det ble solgt totalt 5692 fiskekort i 2008, som er en økning med 144 kort i forholt til året før (5548). Fordelingen på de ulike salgskanalene er som følger: • • • • •

Lokale kortselgere: Girosalg: www.inatur.no: Finsk infoside: Norsk infoside:

1.170 (1.373 i 2007) 807 (978 i 2007) 3.715 (3.197 i 2007) 1.985 (2.286 i 2007) 1.730 (911 i 2007)

Antall kort løst av personer bosatt i Norge var i 2008 1.625, som er en økning med 52 kort i forholt til året før (1.573). Antall kort løst av utlendinger var 4.067, som er en økning med 92 kort i forholt til året før (3.975). Vi ser en nedgang av kortsalget via internett på finsk infoside tilsvarende 301 kort, og en økning av kortsalget via norsk infoside med 819 kort. (Se Figur 10).

Skogkultur Det ble utført skogtynning, avstandsregulering og stammekvisting på totalt 1.754 dekar skogsmark, fordelt med 229 dekar i Alta 1.525 dekar i Sør-Varanger. Virket som ble avvirket i Sør-Varanger var maskinell tynning. Virket ble avvirket for FeFo Energi AS og virket ble igjen solgt til Allskog BA.

Ð FeFo skal v¾ re aktiv pŒ n¾ rings- og forretningsomrŒ der

Skogtakst Skogtakst for Alta ble ferdigstilt. Arbeidet med ny skogtakst ble utført av Allskog BA. Taksten viser at produktivt barskogareal på FeFo`s arealer i Alta er ca 56.056 daa.

Laks under 3 kg

Laks 3-6,9 kg

Laks f.o.m. 7 kg

Figur 8 Diagrammet viser antall laks tatt i perioden 1999­ 2008.

Laks totalt

20000 15000 10000 5000 0

1999

2000

2001

2003

2002

2004

2005

2006

2007

2008

tirsdag 26. mai 2009

Sj¿ aure

6000 4000 2000 0 2001

2002

2003

2004

2005

Personer bosatt i Norge utenfor Finnmark

2006

Utlendinger

2007

2008

Totalt

Figur 10 Antall personer som løste fiskekort for innlandsfiske i perioden 1991­ 2008.

6000

4500

3000

2007 2008

2006

2004 2005

2001 2002

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1992

0

2003

1500

1991

Årsmelding 2008

2000

1999

tirsdag 26. mai 2009

Juletrær Det ble solgt 600 juletrær på rot, henholdsvis 300 i Karasjok og 300 i SørVaranger.

Figur 9 Diagrammet viser antall sjøørret og sjørøye tatt i perio­ den 1999­2008.

8000

Noen innlandsvassdrag forpaktes til lokale lag. Formålet med forpaktningene er i hovedsak kultivering, dvs en forbedring av fiskebestandene gjennom utfisking eller andre tiltak. Rotsalg tømmer/ved Det ble solgt 717 m3 furu, henholdsvis 18 m3 i Karasjok, 429 m3 i Alta (inkluderer 364 m3 tynningsvirke) og 270 m3 i SørVaranger. Det ble solgt 50 m3 bjørk på rot i Karasjok, 25 m3 i Porsanger og 25 m3 i Sør- Varanger.

Sj¿ r¿ ye

15


Styrets årsberetning 2008 Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) leverer med dette sin beretning for driftsåret 2008. FeFo har sin virksomhet innenfor eiendoms- og utmarksvirksomhet. Selskapet har hovedkontor i Lakselv og er i tillegg lokalisert i Vadsø, Alta, Kirkenes, Varangerbotn og Karasjok. Eiendomsaktiviteten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritid- og næringsformål, utleie av grus og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallrettigheter og salg av eiendom. Utmarksdelen omfatter laksefisk i sjø og elv, innlandfiske, småviltjakt og elgjakt samt virksomhet knytta til både barskogen og bjørkeskogen. Styret har i år hatt 8 styremøter og behandlet 94 saker, mot 7 i 2006 og 77 i 2007. Strategisk plan Styret har satt i gang ei intern evaluering for å vurdere måloppnåelsen i arbeidet med strategisk plan som ble vedtatt 20. mars 2007.

16

Jon Meløy

Berit Ranveig Nilssen

Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt risikofri drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet, begrunnet i finnmarksloven og verdiene av de grunneiendommene FeFo er tuftet på. Redegjørelse for årsregnskapet FeFo hadde en omsetning på kr 39.615.888 for sin virksomhet i 2008. Resultatet, før skatt, viser kr 5.630.483. FeFos styre foreslår at årsresultat etter skatt kr 3.603.371 overføres til fri egenkapital. Årsregnskapet slik det foreligger anses å gi et rettvisende bilde av virksomheten i 2008. Lånet på kr 5 mill. fra staten er avtalt forlenget og forfaller i sin helhet i 2009. Selskapets utgifter til prosjekter innen forskning og utvikling har i 2008 vært på kr. 634.000. Utgiftene er kostnadsført løpende og er medgått til utvikling av selskapets produkter innen småvilt, grus/mineraler, vindkraft og bioenergi. Prosjektene har et langsiktig perspektiv som forventer å resultere i forbedret avkastning knyttet til Fefos ressurser.

Josef Vedhugnes

Årsmelding 2008

Erling Fløtten


Eierandeler i andre selskap FeFo Energi AS er et heleid datterselskap. I løpet av 2008 har FeFo kjøpt aksjer i Fjellstuene AS. Arbeidsmiljø og personale FeFo har ved utgangen av 2008 34 medarbeidere. Av dette er 13 kvinner og 21 menn. Styret, inkludert ansattes representant, har 2 kvinner og 5 menn. Strategisk plan har satt som mål å utarbeide et plandokument for arbeid med likestillingsutfordringer. FeFo hadde i 2008 et gjennomsnittlig sykefravær på 7 % av den totale arbeidstid. Det er ikke registrert arbeidsulykker eller skader i løpet av året. De lovmessige pålegg for ansattepensjon er ivaretatt.

Ð De skoglige ressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv hvor det tas Ytre miljø FeFo har ikke virksomhet som forurenser flerbrukshensyn. det ytre miljø. Endret bruk av utmark Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale planer behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. I 2008 omfattet dette omkring 25 saker. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til bolig og lignende. Kun en sak var av større omfang og omfattet avståelse av veggrunn, den såkalte Nerveivegen. Styret innvilget fri veggrunn i tråd med den godkjente reguleringsplanen. Planprosessen gikk i hovedsak ut på å drøfte ulike traseer med berørt reinbeitedistrikt. Veglaget, som fikk utarbeidet planen, kom fram til en trase som ble akseptert av reindriftsmyndigheten og berørte reinbeitedistrikt.

Trondheim 24. mars 2009

Erling Fløtten Styrets leder

Inga Manndal Nestleder

Per A. Bæhr Styremedlem

Tormod Bartholdsen Styremedlem

Årsmelding 2008

Inga Manndal

Per A. Bæhr

Berit Ranveig Nilssen Styremedlem

Josef Vedhugnes Styremedlem

Jon Meløy Daglig leder

Tormod Bartholdsen

17


Årsregnskap 2008 Resultatregnskap

2008

2007

Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum inntekter

38.728.104 887.784 39.615.888

39.595.317 752.632 40.347.949

Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annendriftskostnad Driftsresultat

17.725.150

14.845.576

302.558 16.876.163 4.712.017

277.973 15.139.758 10.084.642

Annen renteinntekt Annen rentekostnad

1.195.642 -277.176

764.298 -218.958

Ordinært resultat før skattekostnad

5.630.483

10.629.982

-2.027.112

-2.301.641

Ordinært resultat

3.603.371

8.328.341

Årsresultat

3.603.371

8.328.341

Anvendelse av årsresultatet Annen egenkapital

3.603.371

8.328.341

Sum anvendelse

3.603.371

8.328.341

Skattekostnad på ordinært resultat

18

Årsmelding 2008


Balanse

2008

2007

574.000 997.331 1.571.331

574.000 695.805 1.269.805

3.069.776 1.009.684

3.069.776 879.875

494.325 4.573.785

466.767 4.416.418

1.206.102 2.976.503 -54.882 4.127.723

1.006.102 1.485.332 -17.543 2.473.891

10.272.840

8.160.115

2.812.989 4.883.000 7.695.989

1.926.363 4.469.235 6.395.598

Bankinnskudd, kontanter og lignende

18.440.230

18.326.494

Sum omløpsmidler

26.136.219

24.722.092

- 36.409.059

32.882.207

Eiendeler ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Grunneiendommer Bygninger Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Forskuddbetalte kostnader vedr. hyttefelt Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer

Sum eiendeler

Årsmelding 2008

19


Egenkapital og gjeld

2008

2007

EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Innskutt annen egenkapital Sum innskutt egenkapital

6.746.776 6.746.776

6.746.776 6.746.776

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

17.205.267 17.205.267 23.952.043

13.601.895 13.601.895 20.348.671

1.216.785 1.216.785

337.382 337.382

73.000 73.000

646.000 646.000

Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

4.346.052 679.289 2.329.868 1.051.447 2.760.574 11.167.230

4.213.051 1.530.041 2.363.868 1.232.695 2.210.498 11.550.153

Sum gjeld

12.457.015

12.533.535

Sum egenkapital og gjeld

36.409.059

32.882.207

GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld

Trondheim 24. mars 2009

20

Erling Fløtten Styrets leder

Inga Manndal Nestleder

Per A. Bæhr Styremedlem

Tormod Bartholdsen Styremedlem

Berit Ranveig Nilssen Styremedlem

Josef Vedhugnes Styremedlem

Jon Meløy Daglig leder

Årsmelding 2008


KPMG AS Sentrumsparken 4 P.O. Box 1260 N-9505 Alta

Telephone Fax Internet Enterprise

+47 04063 +4778446310 www.kpmg.no 935 174 627MVA

Til kontrollkomiteen i Finnmarkseiendommen REVISJONSBERETNING FOR 2008 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Finnmarkseiendommen for regnskapsåret 2008, som viser et overskudd på kr 3 603 371, herunder opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at • årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2008 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge • ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger • opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. • opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet er i samsvar med lov og forskrifter. Alta, 24. mars 2009 KPMG AS Stig-Tore Richardson Statsautorisert revisor

Offices in:

KPMG AS is a member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisjonsforening

Årsmelding 2008

Oslo Bodø Alta Arendal Bergen Elverum Finnsnes Hamar Grimstad

Haugesund Kristiansand Larvik Lillehammer Mo i Rana Molde Narvik Røros

Sandefjord Sandnessjøen Stavanger Stord Tromsø Trondheim Tønsberg Ålesund

21

FeFo årsrapport 2008 norsk