Kreative matreddere Med emneknaggen #matredderfjellregionen startet vi i 2020 en konkurranse hvor vi etterspør løsninger for å bruke opp mat og unngå kasting av mat som kan spises. Her er de første vinnerne! Tekst og foto: Gunhild Nyaas
I følge Matvett, kaster vi nordmenn innholdet i hver fjerde handlepose vi kjøper. Det tilsvarer et matsvinn på 42,6 kilo per person. Et av FIAS sine bidrag i kampen mot matsvinn, er vår konkurranse om å bli årets matredder. Hverdagens avtrykk Første to vinnere ut er Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik. Øverhaug er i det store og det hele tynseting og jobber der som lege. Kowalik er svensk og jobber koronafast fra Tynset som doktorgradsstipendiat i sørsamisk språk ved Stockholms Universitet. Deres engasjement for å redusere matkast, handler om mye mer enn å spise opp maten før den blir dårlig. For dem handler det om å redusere hele klimaavtrykket sitt, hvor tiltak mot matsvinn er et av flere grep de har gjort i sin hverdag. - Fra oktober 2019 til oktober 2020 skrev vi ned all maten vi kastet. Mat vi ikke fikk spist opp før den ble dårlig, forteller Øverhaug og finner frem to små hvite lapper. På lappene er det listet opp 15 datoer hvor en porsjon grøt, halvannen paprika, noen oliven, en halv tomat, seks brødskiver samt noen tilsvarende mengder, er listet opp. Dette er altså hva disse matredderne kastet i løpet av et helt år. Noen bedre? - Vi gjorde det for å få oversikt over hva vi faktisk kaster, men målet er å ikke kaste noen ting, forteller Kowalik med et entusiastisk smil.
Klimafrustrert Å redusere sitt klimaavtrykk er ikke lett. Valgene er mange. Reise eller ikke reise, bil eller sykkel, økologisk eller konvensjonell, vegetarianer eller kjøttspiser. Hva er best? Mange, Øverhaug og Kowalik inkludert, kan fort bli frustrert av alle valgene. - Det finnes flere gode valg, men det handler jo til syvende og sist om å reflektere over egen hverdag og se på hva vi kan gjøre for å redusere avtrykket. Det er det vi prøver å gjøre, sier Øverhaug og ser bort på samboeren sin. - Her i Fjellregionen, hvor vi bor så tett på kjøttprodusenter og utmarka hvor dyrene går på beite, er det kanskje ikke så dumt å velge kortreist kjøtt, mens i Tyskland, hvor min familie opprinnelig er fra, hadde jeg nok heller valgt økologisk i mange tilfeller. Hvor man bor i verden, kan også påvirke hva som er gode valg, mener han. Årets mathelter Årets tredje vinner er Kristin Slettmoen. 23 år, fra Røros og studerer folkehelse og livsstilsendring i Oslo. Gjennom sin instagramkonto _kristinnutrition deler hun entusiastisk sine tips om både sunne og miljøsmarte resteretter. - Jeg er vokst opp med restemiddager, og en generell bevissthet om at man ikke kaster spiselig mat. Som student har det også vært lurt, rent økonomisk, å unngå å kaste det man har kjøpt inn på et stramt studentbudsjett, forteller Slettmoen.
Oda Martine Øverhaug og Richard Kowalik gjør mange små tiltak i hverdagen for å senke klimaavtrykket sitt.
2 /
Dette var maten Øverhaug og Kowalik kastet på ett år.
SAMMEN GJØR VI FJELLREGIONEN AVFALLSFRI
