Samvirke Jr 2 2018 by Felleskjøpet Agri

September 2018

Samvirkejunior Lær om hesteraser side 8

Gjeterhunden Billie Jean passer på sauene side 6

Snart kommer filmen om Kutoppen! side 14

Innhold 4 Samvirke Junior utgis av Felleskjøpet Agri. Avisen passer for aldersgruppen 7–13 år. Hvis du ikke vil ha bladet selv, kanskje du kan gi det til noen barn du kjenner? Samvirke Junior ønsker å vise barn og unge hva landbruket handler om. Hvordan har de det de som bor på gård? Og mange flere spørsmål som man kanskje lurer på. Samvirke Junior sendes med Samvirke nr. 08–2018.

6 14

Billie Jean passer på!

VI LAGER SAMVIRKE JUNIOR

Vi ønsker god lesning til dere alle! Hilsen redaktøren

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald Redaktør: Oddrun Karlstad Journalister: Gina Elisabeth Rudsrud, Malin Revaa Postadresse: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Design: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Samfoto/Scanpix

Hei!

Nå er det høst og det er en veldig fin tid, med flotte farger ute i naturen. For deg som går på skole er det sikkert godt med en ukes høstferie, kan jeg tenke meg.

For alle som liker å bade og kose seg i sola har det vært en flott sommer. Men for bonden som dyrker gras eller korn, har det vært noe annerledes. Korn, gras og grønnsaker har hatt en veldig varm og tørr sommer. Det har gjort at på mange jorder har det blitt små avlinger. En stor del av både kornet og graset har tørket bort og da blir det lite fôr til dyra. Men selv om det for mange har sett vanskelig ut, er det mange lyspunkter. Gjennom sommeren og nå tidlig på høsten har vi sett at bønder hjelper hverandre. Når det er lite gras som dyra kan spise må vi bruke andre ting fra kornproduksjonen for at vi skal ha nok mat til dyra. Mange kornbønder har derfor tatt vare på halmen sin i år og solgt den til bønder som trenger fôr til dyra.

10 18

«Når jeg er på jobb her tenker jeg at alle hestene er kollegene mine.»

Å hjelpe hverandre er en fin ting. Også vi i Felleskjøpet har jobbet mye for å bistå bøndene med tilgang på halm og andre løsninger. Det er det som er så fint med oss som bor i Norge. Vi hjelper hverandre som best vi kan. Det er fint om du også kan tenke slik iblant. Å hjelpe hverandre er det samme som å hjelpe hele sam funnet vårt. Jeg ønsker du får en fin høst og vinter etter hvert. Hilsen John Arne Ulvan

Samvirkejunior

JOBBER PÅ GÅRDEN: Nelly, Gudbrand og Laura liker å hjelpe til på gården de bor på.

PASSER PÅ SAUENE: Gudbrand liker å være med og sanke sauer.

Liker å stelle med dyr, men ikke plukke stein Søsknene Nelly (10), Laura (9) og Gudbrand (7) Bergum er alle med og hjelper til på gården der de bor. – Vi liker å stelle med dyra, men det kjedeligste er å plukke stein, sier de. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Privat

Laura

GØY MED AVANT: Nelly synes det er kjempegøy med Avant-en som de har på gården.

Nelly

GODE VENNER: Laura liker aller best å kose med kaninen Kalle.

e tre søsknene bor på gården Hov i Øyer kommune. Helt siden de var ganske små har de hjulpet foreldrene med gårdsdrifta.

Morsomt med traktor …

– Her på gården har vi 14 ammekuer, 40 søyer, to hester – Baltazar og Grim – en katt som heter Tiger og en kanin som heter Kalle, forteller de tre søsknene i munnen på hverandre.

I tillegg til å være med dyrene er det mye annet som skjer på gården der Nelly, Laura og Gudbrand bor. – Det aller morsomste er når vi får kjøre Avant og traktor. Avant er en mindre maskin som kan gjøre tunge løft, som for eksempel å legge inn høy eller gras til dyra i fjøset. Men det aller beste er å kose med Kalle, forteller Laura.

Mye å gjøre på en gård

… og noe som ikke er så gøy

På en gård med mange forskjellige dyr er det mye som må gjøres gjennom hele året. – Vi pleier å hjelpe til med å fôre dyrene, sanke sauer og bli med når sauene skal på fjellet om våren, forteller de. – Og en gang var vi med når dyrlegen tok keisersnitt på kua. Da måtte de skjære opp magen hennes fordi kua ikke klarte å få ut kalven på vanlig måte. Det var både ekkelt og spennende å være med på.

Men det er også noe som ikke er så morsomt. – Det er ikke gøy når vi må være med ut og plukke stein på jordene, sier de i kor. Om de alle sammen vil bo på gård når de blir voksne er de fortsatt ikke helt sikre på. – Jeg vil kanskje bo på gård når jeg blir stor. Heldigvis er det jeg som har førsteretten her på gården, smiler Nelly.

Hvis Nelly skal overta gården vil hun ha det litt som det er på gården i dag. – Jeg vil ha en gård med stort fjøs med ammeku og melkeku, sier lillebror Gudbrand.

Vil bo på bygda Hva søsknene skal gjøre om de ikke skal drive gård, vet de ikke. – Jeg vil i alle fall bo på bygda og ha en stall der jeg kan ha kanin og hest, forteller Laura. Akkurat nå er alle tre helt enige om at det er best å bo på gård med masse plass. – Det beste med å bo på gård er at vi har så stor plen der vi kan bygge alt mulig. Nå bygger vi et nytt bur til kaninen vår Kalle, forteller Laura.

Samvirkejunior

Billie Jean passer på sauene Gjeterhunden Billie Jean bor på Nesbakken gård. Der bor det også 80 sauer, og Billie Jean må passe på at sauene gjør som de skal. Tekst: Malin Revaa

FLINK GJETERHUND: Billie Jean er en flink gjeterhund og hjelper til med å flytte sauene. (Foto: Linn Kristin Flaten).

JOBBER: Her er Linn Kristin og Jean mens de trener på å samle sauene. (Foto: Sophie Marie Holt).

ården Nesbakken ligger i Vatnestrøm i Aust-Agder. Det er Linn Kristin Flaten som driver gården. Hun er 38 år og har vokst opp med hund. Sin første gjeterhund fikk hun i 2005. Det er hun som har avlet frem Billie Jean, og til daglig kaller de henne bare Jean.

Trent til å være gjeterhund De mest populære gjeterhund rasene er Border Collie og Shetland Sheepdog. Jean er en Border Collie og hun er 4 år gammel. Da hun var valp var hun bare en helt vanlig familiehund. Som lærte «dekk» og andre ting de fleste hunder lærer seg. Men da hun nesten var ett år gammel, begynte Linn Kristin å trene henne opp til å bli gjeterhund. Det tok to måneder før Jean fikk godkjent bruksprøve. Dette er ikke noe gjeterhundene må ta, men det er et bevis på at hunden har alle egenskapene den trenger for å gjøre en god jobb med dyra.

må gjøre, men hun er også veldig selvstendig og vet hva hun skal gjøre selv. De to må samarbeide for å få sauene til å gjøre som de skal.

Lydig og selvstendig Fordi Jean er så flink til å høre på Linn Kristin, samtidig som hun er god på å jobbe selvstendig, passer hun også veldig godt til å konkurrere i å være gjeterhund. Hun er med på det norske landslaget der hun skal konkurrere mot mange andre hunder. Jean og Linn Kristin skal reise helt til Finland og Tsjekkia for å konkurrere mot andre hunder i både nordisk og europeisk mesterskap.

Glad i å konkurrere Men det er ikke alle gjeterhunder som kan være med i mesterskap. For å kunne delta må hunden vise at den er flink en hel sesong, og ta mange poeng når den er med på konkurranser og når det er NM (Norsk Mesterskap). I fjor kom Jean på 4. plass i NM, og hun ble også

den beste unghunden. Det beste Jean vet er å delta i konkurranser, og hun har mange fine plasseringer fra konkurranser både i Norge og Europa.

Sauene liker henne veldig godt Sauene på gården er veldig glad for at Jean jobber der. Da blir sauene mindre stressa, for Jean er veldig flink til å skjønne hvordan sauene har det. Hun flytter dem på en rolig og bestemt måte. Sauene kan bli veldig stressa og redde når de skal flyttes, men Jean passer på dem. Mennesker hadde ikke klart å gjøre jobben like bra som en gjeterhund – da måtte det vært veldig mange mennesker!

Hjelper til med sauene Når det gjelder mat er det aller beste hun vet hundepølse. Jobben hennes er å hjelpe til med arbeidet på gården. Hun flytter sauer mellom beiter, inn på hengere og hjelper til i fjøset når sauene skal klippes. Hun henter også sauene fra utmarka. Linn Kristin forteller Jean hva hun

VAKKER: Billie Jean er fire år gammel og en vakker gjeterhund. (Foto: Sophie Marie Holt).

Samvirkejunior

Kjenner du disse hesterasene? Det finnes over 400 forskjellige hesteraser i verden. Noen hester brukes på jobb som politihest, noen hester konkurrerer og noen hester brukes i landbruket. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Scanpix/Samfoto

BRUKSHEST: Fjordingen er en av de fire nasjonale hesterasene i Norge.

v alle hesteraser som finnes skiller man mellom kaldblods-, varmblods- og fullblodshester.

Norske hesteraser I Norge har vi fire nasjonale heste raser. De fire rasene er fjording, døl, nordlandshest og kaldblodstraver. Av disse hestene er det fjording, nordlandshest og døl som brukes til arbeid på gården.

Hester som konkurrerer Varmblods ridehest, fullblods hest, kald- og varmblodstraver og sportsponni er hester som brukes i konkurranser. Varmblods ridehest brukes også som politihester. En veldig kjent hesterase som du kanskje har hørt om er araber hest. Dette er en hesterase

fakta! VET DU DETTE OM HESTER? • Før gjorde hesten mye av det tunge arbeidet på gården. I dag har traktoren tatt over denne jobben. Hestene ble brukt til å pløye jorden og til å trekke tømmerstokker i skogen. • Huset til hestene heter stall. • En hoppe, en damehest, er gravid i 11 måneder. • Hester spiser gress, blader, greiner og bark, men også kraftfôr. • Hester er flokkdyr og liker seg best sammen med andre hester. • Hester kan veie over 1000 kilo, altså ett tonn.

LITEN: En ponni skal ikke være høyere enn 148 cm. Er den det, kalles den hest.

Kilder: www.rytter.no Idun Rosenfeld, Felleskjøpet

JOBBER: En varmblods ridehest kan brukes til jobb i politiet eller i konkurranser.

som blant annet brukes til lange konkurranseløp. En araberhest er edel, det betyr at den har slanke bein og er lett i kroppen. Mange andre raser har oppstått ved at araberen eller andre fullblodshester har fått føll med kraftigere raser.

Ponniraser Ponni er en liten hest. For at det skal være en ponni må ikke dyret være høyere enn 148 centimeter. Er høyden større enn dette er det en hest og ikke en ponni. Det finnes

egne konkurranser for ponniene og for å delta der må ponnien måles av en godkjent ponnimåler. Det finnes flere ulike typer ponnier. Shetlands ponni, islandshest og sportsponnier er noen av dem.

Arbeidshester To hesteraser som kan brukes til å trekke tunge ting er Shirehest og Clydesdale. Shirehest er en veldig stor og tung hest. Den er ofte svart og har på seg «hvite sokker». Det vil si at den

nederste delen av beina til hesten er hvite. Clydesdale er en skotsk hesterase som også kjennetegnes ved at den er veldig stor. Akkurat som Shirehest kan den bli så tung som over 1000 kg. Fargen på denne hesterasen er ofte mørkebrun, rødbrun eller svart med litt hvitt i. Clydesdale-hesten har mye hovskjegg.

Samvirkejunior

Hestene lærer meg noe nytt hver dag I Norge finnes det mange rideskoler. En av dem er Alna Ridesenter helt i utkanten av Oslo. Her jobber Monica Johansen sammen med blant annet hesten Fiola. Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

ideskolen er et sted for både barn og voksne. Hit kommer skoleklasser på dagstur eller voksne som vil ut og ri når de er ferdige på jobb. Monica synes jobben hennes er veldig bra og hun har alltid likt hester. – Det beste med å jobbe her er at jeg får være masse sammen med hester. Hestene lærer meg noe nytt hele tiden og de kan merke om jeg er lei meg eller glad, forteller Monica.

Mat og stell Flere ganger i uka har Monica ansvaret for hestene på rideskolen. Hun gir dem frokost på morgenen, steller dem, tar dem med ut og sørger for at de får all den maten de trenger i løpet av dagen. – Hvis jeg begynner på jobb tidlig har jeg ansvaret for at hestene får frokost og for å ta dem med ut

BESTEVENNER: Monica Johansen og hesten Fiola er bestevenner. – Barn som kommer hit til Alna Ridesenter er veldig ivrige og blir glade når de får være sammen med hestene, sier hun.

Fiola

TILLITSFULL: Fiola er en snill hest og er godt likt av barna på ridesenteret. – Det er mye jobb med hester. De må fôres, børstes og pusses og boksen den skal tømmes og vaskes, sier Monica.

i innhegningen. Mens de er ute, vasker og rydder jeg i boksene deres. Så får hestene lunsj, sier hun og fortsetter: – Så må jeg gjøre hestene klare til ridetimene på ettermiddagen og begynner å sale på dem før ridetimene starter. En av hestene Monica er mest sammen med, er Fiola. – Det er alltid sånn at det er noen hester som liker deg bedre enn andre hester, akkurat som med mennesker. I tillegg er det slik at jeg må bruke tid på å bli ordentlig kjent med de forskjellige hestene vi har her, forklarer Monica. Hestene har også forskjellige personligheter akkurat som oss mennesker. – Noen av hestene er alltid glade og fornøyde, mens andre for eksempel

ikke liker at jeg børster dem på ulike steder, sier hun.

Trives på jobb med store dyr Monica synes hver dag på jobb er morsom, men forteller at det er mange ting hun må tenke på når hun er sammen med hestene. – Hester er store dyr som det er viktig å ha respekt for. Når jeg er på jobb her tenker jeg at alle hestene er kollegene mine og at de er viktigst. Til Alna Ridesenter kommer det barn og voksne hele året som har lyst til å ri og være sammen med hestene. – Vi ser at de som kommer hit er veldig ivrige og at de blir glade av å være her sammen med hestene. De barna som har vært i stallen mange nok ganger får lov til å få ansvaret for en hest. Da fôrer de den, vasker boksen til hesten, børster og pusser den, sier Monica Johansen.

Samvirkejunior

Boltrer seg i ett med naturen – Se hvordan de koser seg på beite. Grisene mine elsker å være ute, sier Petter Simonsen og klør en stor råne bak øret. Petter er veldig glad i grisene sine. Tekst og foto: Trond Degnes

å Østre Pavestad Gård i Søndre Høland, Akershus bor Petter og ullgrisene. Dette er en rase som det ikke finnes så mange av i Norge. De er noen pussige og koselige skapninger. Bonden, Petter Simonsen, har stort engasjement for ren natur, økologisk drift og god dyrevelferd. I tillegg er han organisasjonsmann, sanger og bandleder.

Sosiale dyr Så fort vi nærmer oss beitene, kommer noen rugger av sorten vraltende mot oss. – Grisene mine er sosiale og intelligente dyr. De elsker å bevege seg ute i solrike områder. Grisene kan gå ut i skogen og på jorder hvor de finner beiter, trær, bekker og bløte myrhull. Da tar de seg et bad eller skrubber seg i gjørma, sier Petter.

– Men de er vel ikke ute hele året? – Ullgrisene går ut og inn som de ønsker. Liggeområdene er store, rene, tørre og trekkfrie. Der kan de kose seg i halmen, både sommer som vinter. De har heller ikke noe imot en skikkelig snøbyge. På grunn av sin sterke fysikk kan de være ute hele året, forteller Simonsen, som bruker mye tid sammen med grisene.

Ingen dyr i binger – Så grisene går ikke i binger? – Mitt dyrehold skal være på naturens egne premisser. Jeg mener at det er best for dyrene å slippe binger. Vårt motto er at produksjonen skal gi topp matkvalitet til det beste for dyrene. Det viktige er å få omsatt denne filosofien i praksis, sier Petter.

– Da er du vel nøye på hva grisene spiser? – Jeg serverer økologisk urkorn og økologiske poteter. Samtidig kan de spise så mye de vil av økologisk gras og høy. Ca. 90 prosent av all maten er dyrket her på gården. For en ullgris er det også viktig med kløbørste – da trives den ekstra godt, smiler Simonsen, og fortsetter: – Forskning viser at dyrevelferd har meget god effekt på dyrene, og flesket får god kvalitet.

Ettertraktet svinekjøtt Simonsen forteller at svinekjøttet fra ullgrisen er etterspurt. Kvaliteten skyldes at kjøttet er sterkt marmorert. Det vil si at fettet og kjøttet ligger lagvis hele kjøttstykket igjennom. Kjøttet har også et stort innhold av umettede fettsyrer. Dessuten er kolesterolinnholdet lavt, foreller han.

Ulv

GODE VENNER: Petter Simonsen klør avlsrånen Ulv godt bak øret. De er gode venner.

fakta! MAT TIL GLADE GRISER: Petter viser fram egenprodusert valset økologisk spelt. Det er mat som ullgrisen elsker.

Følger regler for svinehold Petter forteller at ullgrisen kommer fra Ungarn. I dag har han ca. 50 dyr av denne rasen. De strenge reglene om svinehold i Norge følges nøye, hele tiden. – Dyra skal ha det så bra som mulig, sier Simonsen.

Det er tydelig at grisene setter pris på det gode stellet de får. – Dyrene krever mye stell og arbeid. Kontakt med planter, korn og kontakten med dyra gjør meg glad. All produksjon av mat skal være på naturens og dyrenes premisser, sier Petter Simonsen.

HVA ER EN ULLGRIS? • Ullgrisene er av rasen Mangalica og kommer fra Ungarn. • Grisene kjennetegnes med sin tykke pels og meget vel smakende kjøtt. • Rasen har også undernavnene Ullgris, Urgris og pelsgris. • I Norge er grisen gitt navnet Mangalitsasvin. De har lette fødsler, masse mat til ungene og meget godt morsinstinkt.

Samvirkejunior Kalven Klara er atteren til eplekaked bonden Mosk. Disse to har hovedrollene i filmen Kutoppen.

Snart kommer filmen om Kutoppen 19. oktober, kommer filmen Kutoppen på kino. Kutoppen handler om kalven Klara og pappaen hennes, oksen Mosk. Felleskjøpet har vært med på å lage filmen. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Illustrasjoner: Quisten Animasjon

oen kjenner kanskje Ku toppen fra før. Kutoppen er en bondegård i Dyreparken i Kristiansand. Her kan du møte dyr som sauer, kuer, griser og kaniner. Du kan også få kjøre traktor på Mosk sin traktorbane, gå i traktorbutikken eller løse en gårdsrebus.

Jobbet med filmen i to år De siste to årene har Quisten Animasjon jobbet med animasjons-

filmen Kutoppen, og det er de som har skrevet historien om alle dyrene på Kutoppen. Men Felleskjøpet og Dyreparken i Kristiansand har også hjulpet til med filmen.

Sangstjernen Klara Kutoppen handler om kalven Klara som vil bli sangstjerne. En dag får hun et brev fra pappaen sin, Mosk. Klara har hørt fra mammaen sin at Mosk er rockestjerne. Derfor drar

Klara på besøk til pappaen sin. Men det Klara ikke vet er at Mosk ikke er en rockestjerne, men en eplekakebonde. Mosk har fått sykdommen kugalskap og vil miste gården sin om han ikke baker hundre eplekaker på en uke. Klara bestemmer seg for at hun skal hjelpe pappaen sin og at hun skal lage verdens beste eplekaker. Men Klara kan ikke noe om gårdsarbeid. Og kanskje er det noen som prøver å ødelegge for Klara og Mosk?

HER ER VI: Her figurene som du blir kjent med i filmen om Kutoppen. Fra venstre vimsehøna Chickolina, eplekakebonden Mosk, kalven Klara, fugleskremselet Fobetron, den nervøse o nkelen, sauen Bærnt og den forsiktige nabogeita Gaute.

Andre dyr I tillegg til Klara og Mosk møter vi den vimsete høna Chickolina, den forsiktige nabogeita Gaute, den nervøse onkelen, sauen Bærnt, og det skumle fugleskremselet Fobetron. Filmen inneholder ikke bare en bondegård med alt som hører til. I filmen kan du også høre masse fine sanger. Lisa Børud og Odd Nordstoga er to av artistene som synger og har lagd musikk til Kutoppen-filmen. Quisten Animasjon som har laget filmen om Klara og Mosk har også laget filmer om Knerten, Pelle Politibil og Hakkebakkeskogen.

Samvirkejunior

Ellen

Mari

Ellen Marie Folkvord er oppvokst på gård, og tror det har gitt henne fordeler på håndballbanen. Tekst: Malin Revaa Foto: Privat

llen har spilt håndball helt s iden hun begynte på skolen. Alle i klassen hennes var aktive og drev med fotball på sommeren og håndball på vinteren. Men det var håndball som var favoritten til Ellen, og som hun fortsatt spiller.

10 år i Eliteserien Hun spilte på Ramnes til hun var 18 år, så spilte hun ett år i Larvik. Deretter ble det fem sesonger for Flint Tønsberg, før hun for fem år siden begynte i Storhamar. Nå har hun spilt i eliteserien i 10 år. TRIVES MED DYR: Ellen Marie Folkvord trives godt med dyr. Her er hun sammen med hesten sin.

Fra gård til eliteserien PÅ STREKEN: På håndballaget Storhamar spiller Ellen Marie strek. Her er hun i ferd med å score mål.

I starten ble hun brukt på mange ulike plasser på laget, men det er strekspiller som har blitt hennes faste posisjon. – Det ble jo litt sånn av praktiske årsaker, litt på grunn av høyden, sier Ellen. Men hun er glad i å løpe og synes også det er veldig gøy å kjempe inne på streken. – Jeg liker å «sloss» litt, ler hun.

Hjalp til på gården i stedet for å gå i barnehage Ellen Marie har en storebror og ei lillesøster. Ingen av dem gikk i barne-

fakta!

SLIK KAN DU KOMBINERE IDRETT OG DYR Ellen forteller at dyr er en flott psykisk støtte og arbeidet med og rundt dyra bidrar fysisk. – Både for oppladning, restitusjon og rekreasjon fungerer dette optimalt for meg. Gården har også vært med på å gjøre oss selvstendige fra ung alder. Vi lærte å aktivere oss selv, være kreative når det gjelder lek og ta hensyn til dyr og mennesker rundt oss. Vi har vært med på fôringer og måking. Bar melkebøtter, kraft fôrbøtter, kjørte trillebår osv. La ut fôr på fôrbrettet,

hage inntil like før de begynte på skolen. De var rundt på gården, bar bøtter og gjorde småjobber. Som å gi flis til kuene. – Vi fikk mye ansvar, og tok mye ansvar. Vi lærte mye, måtte vise tålmodighet og se hva som trengtes å bli gjort, forteller hun. De har alltid hatt hest på gården, men også hatt mange andre forskjellige dyr. Ellen synes det har vært spennende å få være med på alt fra fødsler til slakting. – Vi fikk se veldig mye. Vi lærte oss hvor maten kommer fra, og da setter man mye større pris på det, sier Ellen.

Tok med kalven på utstilling Ellen husker godt da hun var 12 år og hun og søsteren var aktive med kalvemønstring. Kalvemønstring er å vise frem en kalv til publikum og dommere. Før man viser frem kalven må man trene med den, og det kan være et tålmodighetsarbeid. Når kalven vises frem skal den være ren og pen, og gå fint. De deltok på Dyrsku´n, Seljord i Telemark. De hadde strikka sokker til kalvene, og vant hele konkurransen. – Det var helt fantastisk. Vi hadde bunad på oss, og det var stor stas å gå med kalv, sier Ellen.

Nå er det hest Ellen har sluttet med kalvemønstring, men er fortsatt veldig glad i hest. Hun har fire hester hun passer på,

måka båsene osv. Vi noterte ned når det var veiing av mjølka en gang i måneden. Her er mine tips til å kombinere idrett og dyr: • vær strukturert i hverdagen • det du gjør skal gi deg energi • se dine begrensninger Viktigste av alt er å ha det gøy!

to av dem eier hun selv. Hun steller og trener dem opp til travløp. Hun er i stallen stort sett hver dag, og til tider er det vanskelig å få tid til både hester og håndball. – Jeg bruker hestene som avkobling. Det er mye press for å prestere på håndballbanen, man må hele tiden være fysisk på topp. Det er viktig å hvile, men når jeg er med hestene glemmer jeg tiden, og bare er med dyra, sier Ellen. Før hver kamp må Ellen ri en tur med hestene. Men det er minst like viktig å bruke hestene etter kamp. – Hestene er jo litt som hobby psykologer, så det er veldig godt å komme til dem etter kamp. Det er deilig å ha noen å snakke med som ikke svarer, selv om jeg noen ganger føler at de gjør nettopp det. Hvis jeg har en veldig dårlig dag er de blidere enn vanlig, men hvis jeg er blid, da er de vanskelig, ler Ellen mens hestene vrinsker i bakgrunnen.

av det hun har lært på gården inn i idretten. – Som idrettsutøver må man være systematisk, presis, og gjøre ting ordentlig. Man må gjøre det grundig når man først gjør noe, så slipper man ekstra jobb. I mitt eget trenings arbeid var jeg nøyaktig, og gjorde det ordentlig fra start, sier Ellen. Kroppen har også fått et godt utgangspunkt på gården. – At jeg har vokst opp på gård har gjort meg ganske allsidig. Jeg har vært vant til å bruke kroppen mye. Fra å gå rundt på beiter til å slå graset med ljå. Det er mye fysisk aktivitet. Jeg tror jeg har sluppet unna en del skader, fordi jeg har vært vant til å bruke hele kroppen og muskler man kanskje ikke trener på treningsstudioet. Med dyr må man hele tiden være på vakt, og du må være klar for det meste, sier hun.

Drømmer om et småbruk Hun tror det er viktig å ha en hobby ved siden av håndballen. – Det er mange på laget som misunner meg hestehobbyen min. Når man driver med idrett på det nivået jeg gjør, er det veldig fint å ha andre ting å gjøre som avveksling, sier Ellen.

Lærdom fra gården kan brukes på banen

Etter at Ellen er ferdig med håndballkarrieren ønsker hun seg et småbruk. Hun sier at å bo i en by ikke er noe for henne. Hun trives best på landet. – Jeg vil ikke drive gård, men er veldig glad for at storebroren min har tatt over og driver gården. Vi kan komme på besøk så mye vi vil, sier Ellen.

Selv om Ellen ikke lenger bor på gård, har hun tatt med seg mye

Samvirkejunior

NORSKE EPLER: May Lisbeth Stampe Justad og mannen Lars Petter, har ca. 100 dekar med frukttrær. Av dette er det 6 000 plommetrær og 12 000 epletrær. – Det er mange som vil ha norsk frukt, sier May Lisbeth.

Tusenvis av epler og plommer May Lisbeth har over 18 000 trær. Da må man ut både på varme og kalde dager. Tekst: Malin Revaa Foto: Privat

å gården har May Lisbeth Stampe Justad og mannen hennes, Lars Petter, ca. 100 dekar med frukttrær. De har 6 000 plommetrær og 12 000 epletrær. – Det er mange som vil ha norsk frukt. Og her i Svelvik er det et gammelt, veldig godt fruktmiljø. Det er derfor vi valgte å jobbe med dette på gården, sier May Lisbeth.

Familiegård Gården er barndomshjemmet til May Lisbeth sin far, og det var han som tidligere drev gården. Da ble det dyrket korn. Nå er det May Lisbeth, mannen og deres tre barn som bor der og driver gården. De har lagt om hele produksjonen fra korn til frukt. – Vi startet med å plante plomme trær i 2009, og har plantet ca. 3 000 trær i året, med unntak av årene fra 2011-2013.

VAKKERT: Fruktgården til May Lisbeth og Lars Petter ligger vakkert til i Svelvik i Vestfold.

I tillegg til å plante frukttrær har de måttet endre bygningene på gården, slik at de er tilpasset frukten de skal høste. De har måttet bygge kjølerom og lagerplass til både høstekasser og ferdig høstede epler.

Rett fra gården til butikken – Jeg startet med dette fordi jeg hadde lyst til å lage noe som folk ønsket å spise. Og jeg hadde veldig lyst til å jobbe hjemme på gården, istedenfor en kontorjobb innendørs hele dagen, sier May Lisbeth. Hun synes ikke det alltid er så gøy å jobbe ute når det er skikkelig kaldt eller dårlig vær. Men når frukten er ferdig er det verdt det. – Det beste med å dyrke frukt, er å kunne plukke god, moden frukt og spise rett fra trærne. Det er masse arbeid fra tidlig på våren til vi starter å høste plommer i august. Når frukten begynner å bli moden – da er vi glade, sier hun.

Det er ikke overalt i Norge det passer å dyrke frukt, og mange steder er det ikke mulig i det hele tatt, på grunn av det kalde været. May Lisbeth og familien bor i Svelvik, og det er ett av stedene på Østlandet som har et veldig fint klima for fruktdyrking. Det er sjelden ekstremt kaldt på vinteren, våren kommer tidlig fordi det ligger ved kysten, og temperaturene pleier å være gode utover høsten. – Hos oss er det ikke så vanskelig å dyrke frukt, og derfor er vi en stor fruktkommune med mange gårder som driver med frukt og bær, sier May Lisbeth. Men det morsomste er når frukten blir henta. – Det er veldig gøy når lastebilen kommer på kvelden og henter mange kasser med ferdigplukket frukt, som alle kan kjøpe i butikken dagen etterpå, sier May Lisbeth.

Stressa trær og varmt vær Når sommeren er så varm som den har vært i år kan det være noen utfordringer med å dyrke plommer og epler. May Lisbeth forteller at da kan trærne bli stresset, særlig de unge trærne. Da vokser ikke trærne så mye som hun skulle ønske. – Vi har fire forskjellige sorter med plommer, som skal bli modne etter hverandre i tid. Når det blir veldig varmt, kan alle bli modne nesten samtidig, og da kan det bli vanskelig å selge alt sammen. Det er best hvis de kan modne i riktig tempo og ikke stress-modne fordi det er veldig varmt vær, sier May Lisbeth. Men May Lisbeth har hatt lite utfordringer med varmen i år til sammenligning med andre bønder, og har tenkt mye på bønder med dyr og fôrdyrking. – Vi har ingenting å bekymre oss veldig for, sier hun.

Samvirkejunior VAKKER: Det er vakkert å se på når potetplanten blomstrer.

ante

pl otet

Hva vet du om poteter?

Potet er veldig vanlig på middagsbordet, men har også andre bruks områder. Mest kjent er til potetgull, pommes frites og potetstappe. Men det er mye mer du burde vite om poteter! Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Borghild Glorvigen

å verdensbasis finnes det nesten 6000 potetsorter. Men det er bare litt over 50 av dem som dyrkes her i Norge.

• I 2016 spiste hver person i Norge 20,4 kilo med poteter. • Beate, Kerrs Pink, Asterix, Folva Nansen, Rutt og Pimpernel er alle navn på ulike potetsorter. Det mange lurer på er om poteten er en grønnsak eller frukt. Botanisk sett, altså i plantelæren, er potetplanten en staude. En staude er en plante som kommer igjen år etter år. Settepoteten, det vi kaller for morknollen, settes i jorda og datterknoller utvikler seg herfra. Poteten kan derfor overleve dårlige forhold som tørke eller frost.

Stort bruksområde En potet kan brukes til masse forskjellig. Den kan kokes og stekes. Den kan brukes til å lage suppe av, den kan bakes i ovnen og vi kan lage potetstappe eller potetsalat av den.

Potetgull og pommes frites lages også av poteter. Potet brukes også til å lage noe vi kaller for potetmel og en drikk vi kaller akevitt. Men du kan også bruke poteter til å lage pølser, seigmenn, lomper og lefser. Av potet kan man lage noe som heter glukose. Dette er en flytende stivelsessirup som brukes i seigmenn og pølser.

Dyra liker poteter Det er ikke bare vi mennesker som spiser potet. Det gjør også kyr, griser og hester. Poteter inneholder mange næringsstoffer som kalium, protein, jern og C-vitamin. Det er heller ikke fett og gluten i poteter.

Forskjellen på ulike potetsorter • Den største forskjellen på potet sortene er hvordan de ser ut. • Fargen på potetskallet kan være alt fra gul og lysegul til rød, mørkerød, blå og blålilla. Fargen på kjøttet, det som er inni poteten, kan være lysegul, gul, rød eller blålilla.

• Formen er også noe som skiller de ulike potetsortene. Noen poteter er runde, noen er ovale, noen er lange og er tverrovale, det vil si at de er bredere enn de er lange. • Potetsortene kan også ha forskjellig tjukkelse på skallet, noen skall er tynne, noen er tjukke. • Fargen på blomsten som vokser over jorda er forskjellig på de ulike sortene. • Det er også forskjell på hvor mange knoller, det vil si poteter, det er under hvert potetris/potetplante. Under noen kan det være over 30 knoller, hos andre sorter vokser det bare seks til sju knoller.

Kjenner du igjen disse grønnsakene? Det finnes mange rare grønnsaker. Noen er store, noen små, noen lilla og noen blå. Her er noen grønnsaker du kanskje ikke har sett før.

Kilder: Bama og frukt.no.

Rettich Rettich brukes mye i Asia, og kommer faktisk fra senneps familien. Den finnes i mange størrelser, farger og fasonger. Men den vanligste er hvit og avlang. Denne er veldig god rå. Rettich kan du blant annet kutte i staver og spise med dipp.

Tekst: Malin Revaa Foto: Scanpix

Aubergine

Artisjokk

Aubergine er en grønnsak som brukes over hele verden, men kanskje mest i Sør-Europa. Man kan spise hele grønnsaken, og selv om den har en fin lillafarge på utsiden, er den helt lys på innsiden. Aubergine kan blant annet brukes til gresk moussaka eller fransk ratatouille.

Artisjokk er egentlig blomsten til en tistelplante. Men den kan også spises, og regnes av mange som en delikatesse. Det er den nederste og den innerste delen av artisjokken som skal spises. Dette kalles artisjokk hjertet. For å komme til artisjokk hjertet må man fjerne alle de ytterste bladene. Artisjokk kan man blant annet lage suppe av, eller spise ved siden av kjøttretter.

Chioggiabeter Chioggiabeter blir også kalt for polkabeter. Det er fordi den er rød- og hvitstripete på innsiden. Den kan spises både varm og kald. Polkabetene kan man blant annet bake i ovnen.

Kassava Kanskje har du spist den en gang du har vært på ferie? For kassava er faktisk den mest spiste grønnsaken i tropiske strøk. Den kan brukes på samme måte som potet, og ligner litt på en gulrot. Bare at den er stor og brun, ikke oransje. Men det er viktig å ikke spise denne rå, for da kan den faktisk være giftig. Kassava kan du for eksempel kutte i mindre biter og bruke i gryter.

Søtpotet Søtpoteten er som du kanskje har gjettet litt søtere enn en vanlig potet. En vanlig potet inneholder 0,5 % sukker, og søtpoteten inneholder 5 % sukker. Den kommer egentlig fra Sør-Amerika, men dyrkes i alle tropiske områder. Og selv om den heter potet, er den faktisk ikke i slekt med vanlig potet. Søtpotet kan man blant annet lage pommes frites av.

Romanesco Romanesco er litt som en blanding av blomkål og brokkoli. Den smaker litt som blomkål, men har en spissere form. Romanesco har først kommet på markedet de siste årene. Romanesco kan du for eksempel ha i en salat.

Samvirkejunior

Urkorn:

BAKER MED URKORN: Eirin Fagerås viser frem noe av det hun har bakt med urkorn.

Fortidens grøde, framtidens føde

Eirin

– Urkorn er gamle, næringsrike kornsorter med tusenårig historie. Dette kornet kan være til god hjelp for mange som ikke tåler vanlig hvete så godt, sier Eirin Fagerås, daglig leder i Norsk Urkorn. Tekst og foto: Trond Degnes

å Østre Øiestad Gård i Trøgstad i Østfold dyrker Eirin og mannen hennes Kolbjørn økologisk urkorn. De la om til økologisk drift i 2007. Med ca. 50 kuer og rundt 1700 dekar dyrket mark har de travle dager.

En klar strategi Ekteparet har en gjennomarbeidet tenkning bak drifta. God jord- og dyrehelse ligger til grunn for alt de gjør. De ønsker å tilby lokalproduserte råvarer av topp kvalitet. – Jeg har alltid vært interessert i økologisk drift. Jeg ble lei av å kjøre rundt med maske og sprøyte korn åkrene. Jeg likte bedre tanken på å produsere usprøytet mat, forteller Kolbjørn.

Ønsker å dele med andre Kornet blir malt og pakket på ei

økologisk steinkvernmølle i Buskerud. Salget skjer fra noen butikker og på nett. – For å dele vår kunnskap om urkorn er vi rundt på mange utstillinger og messer. Interessen er stor, og kunnskapen er nokså liten. Mange får en ny hverdag når kostholdet legges om og urkornet tas i bruk, sier Eirin Fagerås. Melet prøvebakes før det selges. For å kunne gi korrekte råd, tester Eirin alle produktene på eget kjøkken.

Deigen kan heve i lang tid – Hva kan melet fra urkornet brukes til? – Urkornet vi dyrker kan erstatte vanlig hvete. Det er mange som ikke er like fysisk aktiv som urfolket var, men vi trenger alle god næring i en krevende hverdag. Noen spør meg om hvordan jeg får tid til å bake i

en travel hverdag. Langtidsheving er tingen, og da egner de gamle kornsortene seg godt. Da trenger man ikke å være hjemme for å passe på deigen. Om du halverer gjærmengden i vanlige brødoppskrifter, og bruker kaldt vann, kan den heve på benken over natta, eller mens du er på jobb i 8-10 timer, forteller Fagerås og fortsetter: – Jeg pleier å sette alle tørrvarene i en bakebolle med lokk om kvelden. Neste morgen har jeg på kaldt vann og bruker ca. 3 minutter på å elte dette sammen. Når jeg kommer hjem fra jobb, elter jeg deigen litt oppi bakebollen, før jeg fordeler deigen i brødformene. Så hever brødene mens jeg lager middag og de stekes mens vi spiser middag. Da blir det deilig hjemmebakt brød hver dag, sier Eirin Fagerås.

Quiz 1. I hvilken by kan du besøke Colosseum? 2. Otere holder hender når de sover. Fleip eller fakta? 3. Hva heter godteriet som har maiskjeks på innsiden og sjokolade på utsiden, og som er både salt og søtt? 4. Hva heter de to hjelperne til oppfinner Reodor Felgen i Flåklypa? 5. Finnes det fugler som kan fly baklengs? 6. Hvor mange kort er det i en kortstokk? 7. Hvor høy kan en sjiraff bli? 8. Hvilket dyr sier man ofte er menneskets beste venn? 9. Mange gamle gårder i Norge har et stabbur. Hva ble det brukt til? 10. Hvilket nålevende dyr har samme forfedre som dinosaurene? 11. Hvilken planet ligger nærmest sola? 12. Hva slags kjøkkenredskap blir flittig brukt som våpen i filmen To på rømmen? 13. Hvilken farge har lua til Donald Duck? 14. Hva kalles en liten gitar med fire strenger? 15. Hva slags oppgave har Harry Potter på rumpeldunklaget til Griffing? Svar: 1) Roma. 2) Fakta. Otere sover flytende på ryggen i vannet, og holder hender for ikke å flyte vekk fra hverandre. 3) Smash! 4) Solan og Ludvig. 5) Ja. Verdens minste fugl, kolibrien, kan fly baklengs. 6) 52. 7) 5,5 meter 8) Hunden. 9) Oppbevaring av mat. 10) Krokodillen. 11) Merkur. 12) En stekepanne. 13) Blå. 14) Ukulele. 15) Han er speider og skal fange gullsnoppen.

Kilde: Plusstid.no

Visste du at... …noen dråper med sitronsaft gjør at frukt og grønnsaker som avokado og eple ikke blir mørke i fargen? …Norge har importert bananer siden 1905? …at vannmelonen kommer fra Afrika? …i Asia finnes det en slange som kan fly gjennom lufta i ca. 40 km i timen? Den kan den fordi den roterer som en frisbee.

…hakkespetten kan dunke nebbet inn i en trestamme 20 ganger på et sekund. …fisken kan bli sjøsyk? Det kan den bli hvis det er veldig urolig sjø. …isbjørnhannen ikke går i hi om vinteren? Det er det bare hunnen som gjør.

…det finnes over 2000 sorter med plommer?

…at hvitløk er en av de eldste medisinplantene vi kjenner?

Kilde: Matportalen.no/ nysgjerrigper.no 23

Vinner Foto: Victoria

r inne

Koller

Foto: Anne-Marte Lyseng

Foto: Thomas Lyseng

Vinner

Foto: Ida Lande

Foto: Eira Amalie Jonsdottir

Foto: Andreas Bjune

! e s n a r r u k Kon

Foto: Ylva Romann-Aas

Flotte bilder av utefugl I Samvirke Junior nr. 1-18 utlyste vi konkurranse der barn og unge skulle sende oss bilder av utefugl som spiser. Vi fikk mange fine bilder og har trukket ut tre vinnere. Hver av disse er tilskrevet og har fĂĽtt gavekort pĂĽ kr 500,- i posten. Tusen takk for alle bilder. Her ser du noen av bildene som ble sendt oss.