Samvirke 1 2026

121. ÅRGANG

#01 Mars 2026

Rosa robot og laftetømmer i fjøset Thea fra Tylldal satser på framtida i fjellandbruket.

Side 12–13

FELLESKJØPET 130 ÅR

– Vi har aldri stått stille, sier ­konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Side 6

FORMEL SOLID FOR ­ SMARTERE FÔRING

Et allsidig kraftfôr til mjølkekyr med høg norskandel og et bredt bruks­område.

Side 24

FANGVEKSTER

Et godt plantedekke av jorda er ­viktig for å ta vare på ressursene.

Side 30

Fôrutvikling til nytte for bonden Visste du at Felleskjøpet Fôrutvikling har: • Halvert bruken av langreist soyamel i kraftfôret til husdyr siden 2010, og det til tross for økt kraftfôrproduksjon.

• Bidratt til at Norge som eneste land i verden har koksidiostatikafri kylling- og kalkunproduksjon.

• Siden 2015 har halvert bruken av uorganisk fosfor i kraftfôret, tilsvarende 30 vogntog per år. Dette kutter kostnader og er bra for miljøet.

Et høyt kvalifisert fagteam hos Felleskjøpet Fôrutvikling jobber hver dag for å sikre det beste for bonden, dyra og miljøet!

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 bonde.felleskjopet.no

Samvirke

#01 Mars 2026

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Klar til (ny) sesong og jubileumsår!

Uansett kva naturen og lukka stiller opp med, det er ting ein både kan og bør ta tak i sjølv.

No er tida inne for å sjå over utstyret, ­bestille det som manglar og leggje grunnlaget for ein vellukka vårsesong.

Våronna stiller store krav til både reiskap, innsatsmidlar og planlegging, og tidlege førebuingar kan vere forskjellen mellom ein effektiv sesong og uventa utfordringar.

Og når lamminga er i gong er det lite tid til anna enn å henge med etter beste evne.

I den samanheng er vi no på fjerde året med «Klar til sesong» der vi har som målsetjing å vere klare til å støtte bonden med produkt og tenester så tidleg at vi kan yte den ekstra hjelpa som vi veit blir verdsett når det trengs.

Målet vårt er å vere klare til sesongen før bonden slik at vi kan vere ein pådrivar for god planlegging samt levere produkt, yte tenester og løyse ekstra utfordringar på ein enno betre måte. På denne måten kan vi

Ansv. redaktør: Monica Aspegren monica.aspegren@felleskjopet.no, tlf. 920 43 076 Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister:

Karstein Brøndbo Håvard Simonsen Sigbjørn Vedeld

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Eva Olssøn

Redaksjonen avsluttet: 13.02.2026

I samband med dette oppfordrar vi alle som har bestilt gjødsel og såkorn til å ­rydde lagra sine og sørge for trygg og sikker tilgang slik at ein er klare til å ta levering. Det gjer at vi kan redusere kostnadane og levere raskare til dykk alle. Og til dykk som ventar mange kopplam, hugs å sjekke behaldninga av mjølkeerstatning og smokkar til tåteflasker og lammebar.

Denne sesongen er vi veldig takknemlege for dei som hjelper oss med å kome til oss med dei ekstra behova sine tidlegare enn vanleg. Vi har nemleg bytt innkjøps- og transportsystem. Det sit ikkje heilt i fingrane enno, og litt ekstra gjennomføringstid set vi stor pris på!

Samvirke på papir over. Dette er den siste utgåva vi planlegg å gje ut. Framover vil vi fokusere ressursane våre på å utvikle oss digitalt. Det er trist, men truleg noko grunnleggarane våre ville forstått.

Vi feirar 130 år i år. Det kjem vi til å feire med ulike arrangement rundt om i landet.

Vi ser fram til å invitere til fest – med gode tilbod!

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Første utgåve av Samvirke vart gjeven ut i 1906 som eit pliktig abonnement til den nette sum av 30 øre per år per medlem.

Bladet var på 12 sider og inneheldt opplysningar om varer og prisar samt artiklar om samvirke. Med Min Gård, ny netthandel, digitale nyheitsbrev, stadig meir oppgraderte websider og sosiale media har digital teknologi teke over denne funksjonaliteten.

Ei papirutgåve kan ikkje konkurrere på aktualitet då den må lagast lenge før den går i trykken. Og med stadig høgare papir- og distribusjonsprisar så er tida til

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, Melhus, tlf. 906 03 562

STYRET:

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets ­kommunikasjons- og markedsavdeling.

Styreleder: Jens Lippestad, 1827 Hobøl, tlf. 904 01 020 Styremedlemmer: Jens Lippestad, Hobøl, tlf. 904 01 020 Erling Aune, Levanger, tlf. 995 79 977 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Sigbjørn Aurland, Åsnes, tlf. 922 19 466 Torbjørg Kylland, Nordre Follo, tlf. 482 68 941 Thor Johannes Rogneby, Østre Toten, tlf. 958 34 814 Borgny Kjølstad Grande, Grong, tlf. 959 37 094 Elisabeth Holand, Vestvågøy, tlf. 958 91 167

N VA

E MER K

E

T

Redaktør:

hjelpe bonden med å skape verdi og gjere dei mest hektiske tidene på året litt enklare og mindre fylte av stress for oss alle.

S

K

ampen mellom vinter og vår, kulde og varme, er no i gong i store delar av landet.

Kornbonden ser haust­kveita smelte fram i sørvendte hellingar. Tankane på den føreståande lamminga har begynt å melde seg for mange sauebønder. Det er spennande tider – kva utgangspunkt vil ein som bonde få frå naturen si side i år?

Trykkeri 2041 0652

Les ­Samvirke digitalt:

Samvirke på Facebook:

Felleskjøpet på Facebook:

Ansattvalgte: Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049 Ann-Kristin Nygaard, tlf. 900 64 450 Knut Grønnerød Repstad, tlf. 977 78 181 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

SAMVIRKE

#01 2026

3

INNHOLD

8

44

Lang erfaring med mikser og bandfôring

14

Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?

20

INNHOLD

Nytt Formel-sortiment til sau, for bedre helse

Felleskjøpet 130 år – alltid i utvikling............................................................................................. 6 Lang erfaring med mikser og bandfôring.................................................................................. 8 Rosa robot og laftetømmer i fjøset............................................................................................... 12 Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?.......................................................................14 Ensilering som lønner seg....................................................................................................................16 Vedlikeholds­såing av eng..................................................................................................................... 18 Nytt Formel-­sortiment til sau – med ekstra E ­ -vitamin for bedre helse............ 20 Formel Stor Pellets gjør støttefôring ­enklere ved tidlig beiteslipp...................... 22 Formel Solid for smartere fôring....................................................................................................24 Fosfor og gjødseljournal: Slik møter du strengere krav fra 2026..........................26 Rexade 440 og Greteg Amistar Pack: Nyheter til ­kornprodusenten................. 28 Vårsådde fangvekster............................................................................................................................30 Årets unge bonde 2025: – Det var helt uvirkelig å vinne............................................ 32 Service, deler og tjenester..................................................................................................................34 Potet- og grønnsaks­bønder har god støtte...........................................................................36 Landslagets underlag: John Deere i drift på Ullevaal stadion................................ 38 Dette er den nye Norgestraktoren...............................................................................................40 – Kjempebra med verksted i Tana!................................................................................................41 Tok over som 20-åring – satser stort på utegris................................................................42 Frisk slaktegris i kaldt ammekufjøs.............................................................................................44 Klimatiltak i ­matkornkjeden har nå nådd butikkhylla....................................................46 Felles løft for avdelinger i Østfold.................................................................................................48 Felleskjøpet investerer for framtidas landbruk................................................................... 50

4

SAMVIRKE

#01 2026

50

Frisk slaktegris i kaldt ammekufjøs

Felleskjøpet investerer for framtidas landbruk

Eiermøter i mars – din mulighet til å påvirke I mars inviterer Felleskjøpet Agri til årlige eiermøter i alle kretser. Som medlem og medeier har du møte- og talerett, og kan være med på å forme selskapets videre utvikling.

Via QR-koden under, finner du oversikt over tid og sted for eiermøtene i din region. Vi oppfordrer alle medlemmer til å delta og bruke stemmeretten sin.

Mer om eiermøtene: SKANN MEG

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT Navn: Thomas Meyer French Produksjon: Mjølk, kjøtt og skog Bosted: Ottershagen, Rena Rolle: Tillitsvalgt og årsmøte­ utsending i Felleskjøpet

For Thomas Meyer French handler tillitsvervet i Felleskjøpet om å være med på å løfte blikket fra eget bruk til helheten i norsk landbruk.

ENGASJERT: Tillitsvalgt Thomas Meyer French løfter fram samvirke som en bærebjelke i landbruket.

Viktig å se helheten i norsk landbruk Tekst: Eva Olssøn

Foto: Privat

-D

et er viktig at vi har en felles forståelse for hvordan landbruket faktisk ser ut, på tvers av geografi, produksjoner og regioner. Økologisk mjølk siden 2006 Thomas driver gården sammen med med kona, Elisabeth Gjems. De tok over i 2004 og la om til økologisk mjølke­ produksjon i 2006. Samtidig har både areal og dyretall økt. Produksjonen har økt gradvis fra rundt 120 til 270 tonn i 2025.

I tillegg driver de gårdsbarnehage med rundt ti ansatte.

– Stadig færre har tilknytning til land­bruk. Gårdsbarnehagen var en måte å gi flere barn en nærhet til gårdslivet og hverdagen i landbruket, sier Thomas.

Samvirke må vedlikeholdes Engasjementet i Felleskjøpet bunner i en tydelig tro på samvirke som eierform.

– Samvirke er ikke noe som lever av seg selv. Det forutsetter at vi engasjerer oss som eiere, tar ansvar og deltar i demokratiet. Det er en kontinuerlig jobb, spesielt når vi blir færre bønder.

Han peker på Felleskjøpets rolle i hele verdikjeden. Fra korn og kraftfôr til beredskap og landbrukspolitikk.

– Felleskjøpet er viktig både som markedsaktør og som forvalter av felles verdier. Tørkesommeren i 2018 viste hvor avgjørende det er å ha en organisasjon med kraft til å handle når det virkelig gjelder.

Medlemsdemokratiet i praksis Thomas ble tillitsvalgt i 2019. Det viktigste ansvaret i rollen, mener han, er å holde medlemsdemokratiet levende.

– Vi lever i et individorientert samfunn, og da er det viktigere enn noen gang å ta vare på fellesskap som Felleskjøpet.

Samtidig må vi evne å utvikle organisa­ sjonen og sørge for en åpen og til­gjenge­ lig dialog.

– Det er kort vei mellom medlemmer og ledelse, og innspill blir tatt på alvor. Det

gir tillit til organisasjonen, understreker han.

Klima, agronomi og kunnskap Klima og bærekraft er blant temaene Thomas er opptatt av.

– Myndighetenes mål og anbefalinger påvirker oss direkte. Da er det viktig at vi er kunnskapsbaserte og realistiske i hvordan vi jobber med klima.

Han trekker fram klimakalkulatoren som et nyttig verktøy.

– Klimakalkulatoren gir oversikt over egne utslipp og viser hvor det er mest fornuftig å sette inn tiltak. Den er et godt utgangspunkt både for forbedring på eget bruk og for dialogen med stor­ samfunnet. God agronomi og god drift er fortsatt grunnmuren.

Et tydelig råd Til bønder som vurderer å engasjere seg som tillitsvalgte, er rådet klart: – Ikke nøl. Det gir mye igjen både faglig og personlig. Du får innsikt i helheten og blir en del av et viktig fellesskap i norsk landbruk.

SAMVIRKE

#01 2026

5

FELLESKJØPET 130 ÅR

Felleskjøpet 130 år – alltid i utvikling I 130 år har Felleskjøpet vært i utvikling. Siden stiftelsen i 1896 har samvirket vokst fram i takt med norsk landbruk drevet av sam­handling mellom norske bønder og ansatte. – Vi har aldri stått stille, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure. – Det er kanskje nettopp derfor vi ­fortsatt står sterkt.

Tekst: Eva Olssøn

D

Folk i sentrum Til tross for stadig mer avansert teknologi og høyere tempo, mener Fure at Felles­ kjøpets identitet fortsatt er tydelig for­ankret i menneskene.

SAMVIRKE

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Foto: Felleskjøpet

a Felleskjøpet ble etablert i 1896, var behovet tydelig: Bøndene måtte stå sterkere sammen. Siden den gang har samvirket utviklet seg gjennom store samfunnsendringer, teknologiske skifter og nye krav til effektivitet og kvalitet. Likevel har grunnideen vært den samme: fellesskap, langsiktighet og utvikling i takt med tiden for å levere på formålsparagrafen til Felleskjøpet; å sikre størst mulig nytte for medlemmene ved å skape trygghet, forutsigbarhet og gode vilkår.

6

«Vi er til for bonden, men også en ­viktig arbeidsplass og møteplass i distrikt­ ene.»

#01 2026

– Når bonden snakker om Felleskjøpet, så er det ofte egentlig om folka en som bonden møter. Om relasjoner, tillit og ansatte som stiller opp når det gjelder.

Det er menneskene som skaper kvalitet og verdi i hverdagen, sier han.

Samtidig har forventningene til tempo og tilgjengelighet endret seg betydelig.

– Det som kanskje har endret seg mest, er at folk forventer at ting skal skje raskere og mer sømløst enn før. Det stiller store krav til kompetansen, beslutningskraften og tilstedeværelsen hos folkene våre, forteller Fure.

Arbeidet med kvalitet og HMS går hånd i hånd med dette. Et målrettet fokus på trygg hverdag og kvalitet i alle ledd har

de siste årene gitt tydelige resultater – og bidrar til både bedre arbeidsdager og høyere kvalitet i møte med eiere og kunder.

Veivalg som binder sammen Gjennom 130 år har Felleskjøpet tatt mange veivalg. Ett av de mest betydningsfulle i nyere tid er IT-systemet som har fulgt virksomheten i rundt 50 år, og som nå, i jubileumsåret 2026, skal delvis skiftes ut.

– Det at vi har hatt det samme systemet så lenge, har vært avgjørende for å gjøre oss til ett Felleskjøpet ut mot kundene.

Det har gitt sammenheng og lik praksis over hele landet. Nå tar vi neste steg i å bygge en ny plattform for framtiden, sier Fure.

130 ÅR I BEVEGELSE: – Siden 1896 har Felleskjøpet utviklet seg i takt med norsk landbruk – drevet av samhandling mellom bønder og ansatte, med folk, fellesskap og framtid i sentrum, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Med blikket framover Når Fure ser framover, peker han på det stadige arbeidet med digitalisering, ­kvalitet og tydeligere kunderådgivning som viktige satsinger. Samtidig understreker han Felleskjøpets rolle i lokalsamfunnene.

den neste vil forstå samvirket. Erfaringen viser at engasjementet og eierskapet lever videre, nettopp fordi Felleskjøpet er styrt og påvirket av behovene og ønskene til den enhver tid aktive bonden og tar beslutninger bygget på et evighets­ perspektiv, sier han.

– Vi er til for bonden, men også en viktig arbeidsplass og møteplass i distriktene.

Han mener betydningen av Felleskjøpet fortsatt er tydelig i bondens hverdag.

Samvirket videre Samvirkemodellen har vært selve fundamentet i Felleskjøpet siden etableringen i 1896. For den norske bonden har sam­ virket vært mer enn en organisasjonsform - det har vært et verktøy for å stå sterkere sammen.

– For mange bønder handler Felleskjøpet om tilgang på varer, kunnskap og rådgivning, men også om trygghet. Om å ha et fellesskap i ryggen, både i gode og krevende tider.

«Et målrettet ­fokus på trygg hverdag og ­kvalitet i alle ledd har de siste årene gitt tydelige resultater – og bidrar til både bedre arbeidsdager og høyere kvalitet i møte med eiere og kunder.»

– Hver generasjon er bekymret for om

SAMVIRKE

#01 2026

7

MJØLK

LANG ERFARING: Ola Åshagen har hatt mikser og bandfôring i ti år. – Når alt går som det skal, er det gull, sier han.

Lang erfaring med mikser og bandfôring Da mikseren var ute av drift, ble Ola Åshagen minnet om hva den betyr. – Jeg så med en gang at melkemengden begynte å variere. Kvaliteten på fôret ble dårligere og kyrne vraket mye mer av det, forteller bonden på Andøya.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

8

SAMVIRKE

#01 2026

G

rovfôranlegget i fjøset hos Hilde Johnsen og Ola Åshagen på Dverberg ca. tre mil sør for Andenes på Andøya, ble installert allerede i 2015. Det var Olas foreldre som sto for bygging av nytt fjøs i 2012 og investeringen i grovfôranlegget, men Ola var hele tiden med i planleggingen. Gården var blant de første her i landet som tok i bruk DeLavals stasjonære fôrmikser i kombinasjon med bandfôring, og har derfor lang erfaring med fôringssystemet.

Opp mot 20 000 rundballer Hvert år blander Åshagen 1 800-1 900 rund­baller i mikseren, for å dekke fôrbehovet til ca. 60 årskyr og ungdyra i fjøset. Totalt har det dermed gått opp mot 20 000 rundballer gjennom mikseren.

– På vinteren, når alt går etter planen, blander vi 4-5 rundballer i døgnet. Men det kommer mye an på tørrstoffet i ballene. Er de veldig tørre, kan mikseren bli full nok med tre baller, sier Åshagen.

Kyrne skal alltid ha fôr – Jeg er opptatt av at kyrne skal ha tilgang på fôr hele tida. Jeg fôrer heller for mange ganger enn at det skal bli for lite. Samtidig ser jeg helst at fôrbrettet tømmes helt for fôr minst én gang hver dag, for å være sikker på at kyrne stadig får nytt fôr, forklarer Åshagen.

– Jeg fôrer sju ganger i døgnet til kyrne, som jeg legger inn i den automatiske styringen av anlegget. Ungdyra fôres noe mer etter behov.

Fôr som måtte bli igjen på fôrbrettet hos melkekyrne tar jeg over til ungdyra, fortsetter han.

ALLTID FÔR: Hos Hilde Johnsen og Ola Åshagen har melkekyrne tilgang på grovfôr hele tiden. I 2024 satte de produksjonsrekord med 549 tonn, og håper å fortsette like høyt framover.

«Det er bare å legge rundballer i mikseren, og så trenger du ikke ­tenke mer på fôringa r­ esten av dagen.»

Ola Åshagen Mjølkebonde

Åshagen liker å bruke automatikken i anlegget. – Det er bare å legge rundballer i mikseren, og så trenger du ikke tenke mer på fôringa resten av dagen, sier han.

Rikelig med grovfôr Til tross for at de ligger 300 kilometer nord for polarsirkelen, er det gode forhold for grasdyrking på Andøya og godt grunnlag for å ta to slåtter.

– Vi høster rundt tusen dekar med gras.

Fordi vi beiter mye utover i sesongen, tar vi i praksis halvannen slått. Når vi mikser fôr til kyrne, blander vi hele tida første- og andreslått for å ha så stabilt grovfôr som mulig, sier Åshagen.

Ola og Hilde føler de har rikelig med grovfôr.

Dette bekreftes av at kraftfôrforbruket ligger på 27 kilo pr. hundre kilo melk, godt under landsgjennomsnittet.

Erfaringene – Bakgrunnen for at vi satte inn mikser og bandfôring, var at fôringa vi hadde var altfor tungvint. Og det angrer vi ikke på.

NYE SKRUER: Nye skruer til mikseren sto klare da vi var på besøk.

SAMVIRKE

#01 2026

9

MJØLK

Når anlegget fungerer som det skal, er det gull, sier Åshagen.

Men ikke alt har gått på skinner (eller belter, om du vil), og det kan være vel verdt å lytte til noen av erfaringene som Åshagen har.

– Skal alt fungere, kreves det at du ser over alle sjekkpunkter som kan gå galt.

Vi har blant annet opplevd at gras henger seg på vaieren på bandet, at vaieren har vært for slakk og også at den har røket.

Det er veldig viktig å sørge for at gras eller annet ikke dekker til sensorene på bandet, understreker han.

Den 19 m3 store mikseren har to skruer, og Åshagen har opplevd at disse har røket i sveisen og blitt bøyd. De har holdt etter at de er blitt sveiset på nytt, men han har bestemt seg for å bytte dem. Da vi var på besøk sto to nye skruer klare

10

SAMVIRKE

#01 2026

utenfor fjøsveggen. Anlegget var ute av drift fordi Åshagen forberedte skiftet, og det var da han oppdaget hvor viktig miksingen var for fôrkvaliteten og fôropptaket i fjøset.

– En annen lærdom vi har, er at du bør planlegge en god mikserplass. Vi skulle gjerne hatt en meter takhøyde til over mikseren. Det ville blant annet gjort det enklere å bytte skruene i mikseren.

Da fjøset ble planlagt, ble tegningene stadig komprimert for å spare kostnader.

Men i ettertid ser vi at vi skulle fulgt de opprinnelige tegningene. Når du skal gå der hver dag, er det viktig å ha god plass og gode forhold for både folk og dyr, sier Hilde og Ola. Ny VMS V310 Hilde og Ola byttet ut den gamle Classicroboten med en ny VMS V310 med RePro i september 2024. Byttet gikk utrolig

«Vi drektighetskontrol­ lerer nå kyr uten dyrlege til stede, og det ser ut til å fungere. RePro-­ systemet varsler også tidligere at kua kommer i brunst i forhold til det jeg har vært vant til å se selv.»

Ola Åshagen Mjølkebonde

ARKTISK LANDBRUK: Hilde Johnsen og Ola Åshagen har gode forhold for landbruk på Andøya, til tross for at gården ligger på 69 grader nord.

Fakta Ola Åshagen tok over hjem­ gården i 2021, men hadde drevet med ammeku i et leid fjøs siden 2007. Det ble produsert 549 tonn melk i 2024 og målet er å nå samme nivå framover.

Besetningen er på ca. 60 årskyr med en ytelse på vel 8 000 kg EKm. Kyr og kalver er samlet i løsdriftsfjøset fra 2012, mens det er okser og noen sinkyr og ammekyr i et eldre fjøs. Det er nå ca. 200 dyr på gården.

greit uten bygningsmessige endringer, men Ola forteller at han måtte jage kyrne et par ganger inn i den nye roboten før de ble vant til den. Allerede første dagen registrerte han at påsettet var bedre med 310-modellen. Den fant blant annet spenene med en gang på ei ku der han måtte hjelpe til i den gamle roboten.

Han sier melkingen generelt går mer effektivt.

i melkeproduksjonen handler om å få kalv i kua. Vi drektighetskontrollerer nå kyr uten dyrlege til stede, og det ser ut til å fungere. RePro-systemet varsler også tidligere at kua er kommet i brunst i forhold til det jeg har vært vant til å se selv. Det er litt tilvenningssak, men begynner å falle på plass. RePro gjør det også generelt lettere å finne ut om ei ku ikke har det bra, mener Åshagen.

– Vi må jo si at byttet gikk ganske problemfritt. Jeg holdt meg unna, for Ola var så nervøs for den flyttinga. Vi håpet det gikk bra, og det gjorde jo, smiler Hilde.

Åshagen har hatt holdvurderingskamera i flere år, noe som TINE-rådgiveren benytter aktivt i fôrplanlegginga, og han har flyttet sin gamle celletallsmåler over til den ny roboten.

– Den gamle roboten gikk «som bare rakker'n», men tilskudd fra Innovasjon Norge gjorde det aktuelt å bytte. Etter noen innkjøringsproblemer, har den nye roboten fungert greit. Når vi først byttet, var noe av vitsen å få med RePro, for mye

Blå kunde – Vi er en veldig blå kunde, og har vært det i generasjoner, ler Hilde. Hun kommer selv fra Sortland og møtte Ola under landbruksutdanningen på Sortland videregående skole på Kleiva.

I tillegg til melkerobot og grovfôranlegg, har de DeLaval kalvedrikkeautomat og kubørste i nyfjøset og kraftfôrvogn i oksefjøset.

– Jeg liker tekniske dupeditter, sier Ola, og forteller at han styrer det meste fra mobiltelefonen.

Han har byttet fra en CF150 til en CF500 kalvefôringautomat, der han kan bruke både fersk melk og pulver.

– Jeg har kun brukt fersk melk. Jeg har standard fôring med opp til ti liter melk pr. dag i 60 dager, før mengden trappes ned. I alt er det rundt 60 kalver som bruker automaten i løpet av et år, forklarer han.

SAMVIRKE

#01 2026

11

MJØLK

Rosa robot og laftetømmer i fjøset Med 160 tonn melke­ kvote, løsdrift og melke­robot har Thea Reiten (32) gjort et tyde­lig valg for fram­tida i landbruket.

På gården i Tylldal i Nord-Østerdal melker kyrne seg selv i en splitter ny – og rosa – robot, plassert i et lafte­tømmer­fjøs som har vakt opp­sikt langt utenfor bygda.

Tekst og foto: Eva Olssøn

ROSA SATSING I FJØSET: Med 160 tonn melkekvote og ny melkerobot har Thea Reiten valgt å satse videre på melkeproduksjon i Tylldal – på sin egen måte.

12

SAMVIRKE

#01 2026

MODERNE DRIFT I LAFTET TØMMER: Det nye løsdriftsfjøset gir kyrne fri bevegelse, bedre dyrevelferd og en mer fleksibel arbeidshverdag for bonden.

-N

TEKNOLOGI I HVERDAGEN: Melkeroboten gir full oversikt over melkemengde, helse og aktivitet på hver enkelt ku – alt tilgjengelig på mobilen.

år man driver med melk i båsfjøs, kommer man til et punkt der man må velge: enten legge ned eller satse videre. Jeg visste hva jeg ville, sier Thea.

enkelt ku, og dataene er tilgjengelige på mobilen.

Hun håper historien kan inspirere andre unge.

– Jeg har mye bedre kontroll nå. Kyrne melker seg selv når det passer dem, og jeg får varsler hvis noe avviker. Det gir både frihet og trygghet i hverdagen.

– Det går an å satse i landbruket. Og det er ekstra motiverende når flere gjør det sammen.

Fra båsfjøs til moderne melkeproduksjon Det gamle fjøset på gården var fra 1957.

Lav takhøyde, dårlig klima og tungt arbeid gjorde det klart at noe måtte gjøres.

Og fargen? Den var aldri til diskusjon.

– Det var ikke bærekraftig verken for meg eller dyra. Skulle jeg fortsette med melk, måtte jeg bygge nytt – og jeg hadde hele tiden sett for meg melkerobot og løsdrift.

Felleskjøpet på laget Felleskjøpet leverte roboten og tok utfordringen med å få den rosa. På verkstedet på Tynset ble den foliert i ønsket nyanse.

Over flere år tegnet, planla og regnet hun på løsninger. Da hun tok over gården i 2023, startet byggingen av et nytt fjøs i laftet tømmer – lyst, luftig og tilpasset moderne drift.

– Hun visste akkurat hva hun ville ha, så da var det bare å få det til, sier Einar Kokkvold i Felleskjøpet.

– Jeg ønsket et fjøs som fungerte godt i praksis, men som også passet inn i landskapet her. Landbruk handler om langsiktighet, både økonomisk, dyre­ velferdsmessig og visuelt.

– De strakk seg langt og sørget for at alt var klart til fjøsåpningen. Det har vært en trygg og profesjonell prosess.

Robotvalg med trygghet og fleksibilitet Valget av melkerobot falt på Norges mest solgte modell fra DeLaval. Thea vurderte både brukt og nytt, men landet på ny robot.

– For meg var det viktig med garanti og driftssikkerhet. I tillegg har flere naboer samme løsning, og det er en stor fordel.

Vi deler erfaringer og hjelper hverandre hvis noe oppstår.

Robotløsningen gir full oversikt over melkemengde, helse og aktivitet på hver

– Hvis jeg først skulle investere så mye, ville jeg gjøre det på min måte. Jeg er jente – og hvorfor ikke ha en rosa robot?

Den rosa roboten jobber stille i bakgrunnen.

– Dette er både framtida og friheten min, sier Thea.

For Thea har samarbeidet vært viktig.

Bygdefest og framtidsplaner Da fjøset sto ferdig, inviterte Thea hele bygda. Rundt 65 personer møtte opp.

– Jeg ville markere satsingen. Dette betyr mye – både for meg og for landbruket her.

I dag driver hun med melk, oppfôring av okser og skog, ved siden av full jobb i barnehage. Målet framover er å få drifta til å sitte godt – og utvikle gården videre.

– Jeg ville ta vare på det bestefaren min bygde opp. Nå har jeg et godt utgangs­ punkt for framtida.

UNG BONDE MED FRAMTIDSTRO: Thea Reiten (32) kombinerer melk, oppfôring av okser og skog, og har investert i et fjøs som legger til rette for videre drift i generasjoner framover.

SAMVIRKE

#01 2026

13

MJØLK

Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?

I mange ammekubesetninger nærmer det seg kalving, og gode forberedelser er avgjørende for å sikre sunne dyr og en lønnsom drift.

I mjølkekubesetninger skjer kalving gjerne gjennom hele året, og også her er det nyttig å ta en gjennomgang av rutinene før en ny pulje kalver ankommer fjøset.

Tekst: Tonje Eilerås, fagsjef drøv

Foto: Aksel Jermstad/byAksel

K

alvinga markerer starten på en ny produksjonssyklus – men også starten på kalvens mest sårbare periode. De første timene og dagene avgjør både immunitet, tilvekst og helse videre i livet.

Råmjølk og kalvehelse – kvalitet og timing er avgjørende Kalven blir født uten et eget immunforsvar, og kvaliteten på råmjølka den får i løpet av de første timene har enorm betydning. Råmjølk av god kvalitet bør gis så tidlig som mulig, helst innen to timer etter fødsel. Husk å måle råmjølkskvaliteten, både i kjøtt- og mjølkebesetninger. Dersom kvaliteten er lågere enn ønsket, bør du støttefôre

14

SAMVIRKE

#01 2026

«Kalven blir født uten et eget immunforsvar, og kvaliteten på rå­ mjølka den får i løpet av de første timene har enorm betydning.»

med Pluss Råmjølkserstatning eller Pluss Kalvepasta for å sikre at kalven får nok immunstoffer.

I mjølkeproduksjon gis ofte 3–4 liter råmjølk i bøtte umiddelbart etter kalving. I ammekubesetninger lar man gjerne kua styre dette mer selv, men tett observasjon er nødvendig de første timene. Følg med på bukfyllingen til kalven og se etter tydelige tegn på at den dier. Er du i tvil, hjelp kalven til juret eller gi råmjølk på flaske. Husk å ivareta HMS – kyr rundt kalving kan være uforutsigbare.

Kuas behov etter kalving Kalving er fysisk krevende, og kua trenger rask tilgang på både energi og

vann for at vomma skal komme godt i gang igjen. Pluss Laktstart rørt ut i lunkent vann rett etter kalving gir druesukker, mineraler og elektrolytter som støtter energiomsetningen og bidrar til å redusere risikoen for mjølkefeber.

Hos eldre kyr eller dyr i høgt hold kan man også bruke Pluss Kalsium bolus eller flytende kalsiumtilskudd som Pro Rumen Liquid som et forebyggende tiltak.

Mjølk er viktig – men kraftfôr er også essensielt Mjølk gir energi og næring de første ukene, men det er kraftfôret som virkelig setter fart på utviklingen av vomma. Når kalven begynner å spise kraftfôr, dannes det syrer som stimulerer utviklingen av

NÅR KALVINGA NÆRMER SEG: Kalvinga er starten på en ny produksjonssyklus. Gode rutiner for råmjølk, fôring og oppfølging legger grunnlaget for friske kalver og ei ku som kommer godt i gang.

vom-papillene og legger grunnlaget for god fôrutnyttelse og stabil tilvekst senere i livet. Kraftfôr til kalv bør derfor være tilgjengelig fra tidlig alder. I ­ammekubesetninger må du sikre at kalven har tilgang til kraftfôr uten konkurranse fra kua, gjerne i et kalvegjømme.

Valg av riktig kalvekraftfôr I mjølkeproduksjon er Formel Kalv Premium førstevalget de første ukene.

I ammekubesetninger fungerer dette godt der det lar seg gjøre å fôre et eget kalvekraftfôr fram til rundt ti ukers alder. Videre er Formel Kalv Vekst et kraftfôr utviklet spesielt for kalver i vekstfasen. Det kan brukes fra fødsel til rundt åtte måneder og passer særlig godt

der man ønsker ett fôr gjennom hele perioden. Kraftfôret gir et stabilt vommiljø, god energi- og proteindekning og bidrar til trygg avvenning.

En god start for ku og kalv En god start rundt kalving handler om planlegging, observasjon og riktige fôringsvalg – både for ku og kalv. Når råmjølksrutiner, energitilførsel til kua og tidlig tilgang på kraftfôr fungerer i praksis, legger du grunnlaget for friske kalver, stabile tilvekster og ei ku som kommer godt i gang med en ny ­laktasjon. Gode rutiner nå gir resultater resten av året – og setter både ku og kalv opp for en trygg og produktiv sesong.

«Pluss Laktstart rørt ut i lunkent vann rett etter kalving gir druesukker, mineraler og elektrolytter som støtter energiom­ setningen og bidrar til å redusere risikoen for mjølkefeber.»

SAMVIRKE

#01 2026

15

GROVFÔR

Bedre grovfôr er et av de mest lønnsomme grepene bonden kan ta. Likevel er det mange som fortsatt dropper ensileringsmidler – til tross for at forsøk gang på gang viser god økonomi, mindre tap av næring og mer stabil produksjon.

Tekst: Eva Olssøn

EN FORSIKRING: – Ensileringsmidler er en forsikring i grovfôrproduksjonen.

Når forholdene ikke er optimale, er det godt å vite at du har gjort det du kan for å ta vare på næringa i graset, sier Fredrik Stenseth Ruud i Felleskjøpet.

Foto: Håvard Simonsen og Konsil Scandinavia

Ensilering som lønner seg

-A

ndelen grovfôrprodusenter som bruker ensileringsmidler i Norge er for lav, sett opp mot effekten de gir. Mange kunne hatt både bedre grovfôr og en tryggere ensileringsprosess, sier Fredrik Stenseth Ruud som er produktsjef konservering i Felleskjøpet.

En forsikring i grovfôrproduksjonen Bruk av ensileringsmidler handler i stor grad om risikoreduksjon. Vær, tørrstoff og råvarekvalitet varierer fra år til år, og det er ofte under krevende forhold at tiltakene virkelig betaler seg.

16

SAMVIRKE

#01 2026

– Ensileringsmidler er litt som en forsikring i grovfôrproduksjonen.

Du håper alt går knirkefritt, men når forholdene ikke er optimale, er det nettopp da det betyr mest å ha tatt grepene på forhånd, sier Ruud. Å skape gode grovfôrresultater handler om å gjøre de riktige tingene i alle faser – tilsetning av ensileringsmidler er en av mange faktorer som spiller inn.

Mer næring tas vare på Ved bruk av ensileringsmidler får bonden langt bedre kontroll på gjæringsprosessen. Syrebaserte midler senker pH raskt, noe som gjør at mindre sukker går

tapt i uønsket gjæring. Resultatet er at mer energi og protein blir bevart i fôret.

– Det er viktig å huske at du verken kan se eller lukte hvor god kvalitet grovfôret har.

Fôrprøver er avgjørende for å vite hva du faktisk sitter på av verdier, sier Ruud.

I år har mange opplevd lave protein­ verdier i grovfôret. Ensileringsmidler bidrar til å opprettholde en større andel av proteinnivået og gir et mer stabilt fôr.

Riktig middel til riktig utfordring Ulike ensileringsmidler har ulike bruks­ områder. Syrebaserte midler gir rask

GOD ENSILERING GIR HØYERE FÔROPPTAK: Når grovfôret er stabilt og velsmakende, spiser dyra mer – og utnytter næringsinnholdet bedre.

Foto: Eva Olssøn

og sikker pH-senking, mens saltbaserte midler også har god effekt mot sporer og uønskede bakterier.

– Har du utfordringer med sporer eller høye celletall i mjølka, anbefaler vi ofte saltbaserte midler. Produktene våre er tilpasset norske forhold og gir god effekt der det trengs, sier Fredrik Stenseth Ruud.

Han mener det er viktig å se på innhold – ikke bare literpris.

– I dag er vi den eneste salgskanalen i Norge som tilbyr ferdige saltbaserte ensileringsmidler der heksamin er erstattet med en patentert løsning basert på natriumformiat, ikke bare mer vann.

Xtrasil N-LP og N-Ultra har i forsøk over flere år vist like god effekt mot sporer som tidligere produkter. Derfor kan literprisen se høyere ut, men du betaler for aktivt innhold og effekt i siloen, sier Ruud.

Bedre fôropptak – bedre økonomi God ensilering gir økt fôropptak. Dyra spiser mer av fôret, appetitten øker og

næringsstoffene utnyttes bedre.

– Det kan gi økt mjølkemengde, bedre mjølkekvalitet og flere kilo kjøtt per dyr. Samtidig kan behovet for kraftfôr reduseres per produsert enhet, sier Ruud.

RETT ENSILERINGSMIDDEL TIL RETT TID: Bidrar til en rask og kontrollert gjæring, mindre tap av næringsstoffer og et mer stabilt grovfôr ved lagring og uttak. Foto: Felleskjøpet

Klar for sesong med bulk Felleskjøpet tilbyr bulklevering av både salt- og syrebaserte ensileringsmidler over hele landet.

– Bulk gir mindre håndtering og bedre flyt i en travel slåtteperiode. Vi anbefaler å være tidlig ute og ha innsatsmidlene på plass før sesongen starter, avslutter Ruud.

Ensileringsmiddel får du kjøpt hos Felleskjøpet Ta kontakt med Felleskjøpet eller ring Felleskjøpets kundetjeneste, telefon 72 50 50 50, for en lønnsom handel.

For å bestille på nett, logg på Min gård.

Du kan også ta kontakt med en av Felleskjøpets fagkonsulenter.

Felleskjøpet tilbyr enklere grovfôranalyser: SKANN MEG

Se vårt utvalg av ensileringsmidler her: SKANN MEG

SAMVIRKE

#01 2026

17

GROVFÔR

Vedlikeholds­såing av eng Enga er grunnlaget for god grovfôrproduksjon, men over tid blir den mindre produktiv. Full omlegging er kostbart og tidkrevende, men med vedlikeholds­såing kan du forlenge eng­perioden.

Dersom det har blitt større vinter­skader kan det være nød­vendig med repara­sjons­såing for å berge enga et år til.

Tekst: Kristine Løken Rognerud, fagsjef plantekultur Foto: Aksel Jermstad/byAksel

GRØNN OG LIVSKRAFTIG ENG: Vedlikeholdssåing bidrar til tett eng og stabil grovfôravling over flere år.

18

SAMVIRKE

#01 2026

V

edlikeholdssåing er et forebyggende tiltak som gjennomføres i en eng med godt grunnlag, der målet er å opprettholde tetthet og kvalitet over flere år. Vedlikeholdssåing bør starte allerede i første engår og være en fast rutine i alle engår. Til vedlikeholdssåing brukes raigrasbaserte frøblandinger. SPIRE Surfôr Pluss 100, som består bare av flerårig raigras, eller SPIRE Surfôr Pluss 90, som i tillegg til flerårig raigras også inneholder 10 % hvitkløver, er gode alternativer til vedlikeholdssåing.

Såmengden ved vedlikeholdssåing tilpasses etter kvaliteten på enga. Normalt vil 1–2 kg frø være et godt utgangspunkt.

Dersom enga er svært tynn, kan det være aktuelt å øke såmengden.

Reparasjonssåing når enga er skadet Reparasjonssåing er et korrigerende tiltak når deler av enga har fått skader eller er blitt glissen, for eksempel etter hjulspor, frost eller tørkestress.

SPIRE Reparasjon er spesielt laget til formålet. Westerwoldsk raigras gir god struktur og er en viktig komponent ved reparasjonssåing.

Praktiske anbefalinger • Tidspunkt: Begge tiltak bør utføres tidlig på våren eller sensommer/ høst når det er god fuktighet og temperatur for spiring.

• Metode: Vedlikeholdssåing kan

• • • •

gjøres med ugrasharv eller såmaskin.

Reparasjonssåing krever ofte mer bearbeiding, som harving eller fresing i skadde områder, før såing.

Frømengde: Vedlikeholdssåing: 1–2 kg/daa. Reparasjonssåing: 3–4 kg/ daa, avhengig av skadeomfang.

Etterarbeid: Tromling etter såing gir bedre jordkontakt og sikrer spiring.

Unngå hard beiting eller kjøring på arealet til plantene er godt etablert.

Dersom enga skal tas opp neste vår kan den beites utover høsten.

Stadig flere vedlikeholdssår enga for å utsette omlegging og sikre god ­avkastning i flere år.

Gi kopplamma en god start Pluss Lambert er en norskprodusert melkeerstatning til lam og kje med 100 % norske melkeråvarer.

Pluss Lambert inneholder skummet melk for god fordøyelse og høg tilvekst.

Kun norsk mjølkeråvare

Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 bonde.felleskjopet.no Ta vare på jorda, dyra og framtida

SAMVIRKE

#01 2026

19

SAU

Nytt Formel-­sortiment til sau – med ekstra ­E-vitamin for bedre helse

GOD START: Nytt Formel-sortiment til sau med ekstra E-vitamin styrker søyas helse og gir lamma en bedre start.

Felleskjøpet lanserer nå et oppgradert kraftfôrsortiment til sau, med betydelig økt innhold av E-vitamin. Dette er et viktig grep for å styrke immunforsvar og helse hos søya, spesielt i krevende perioder som drektighet og lamming. Råmjølk er lamma sin beste kilde til E-vitamin, så det er avgjørende at søya har god E-vitaminstatus.

Tekst: Hege Hopen, fagsjef drøv Foto: Aksel Jermstad/ByAksel

20

SAMVIRKE

#01 2026

Bruksområder Formel kraftfôr til sau og lam = Kraftfôret er spesielt godt egnet til dette = Godt egnet

Kraftfôr

Ved lite grovfôr

Appetittfôring til søye etter lamming

= Kan brukes, men må vurderes mht grovfôret og vommas funksjon = Ikke anbefalt

Støttefôring på beite

Melkekraftfôr til søyer

Vinterkraftfôr til påsettlam og søyer

Sluttfôring av lam

Formel Sau Låg Formel Sau Normal Formel Sau Høg Formel Sau Fiber Formel Linnea Sau Formel Stor Pellets Natura Sau Formel Lam Start Formel Lam Vekst Natura Drøv Start Formel Mysli Start anbefales kun fra fødsel til 8 uker.

Det er grovfôret som avgjør hvilket kraftfôr du bør velge

E

-vitamin har stor betydning valg av kraftfôr og tilskuddsfôr. algekalk og autolysert gjær. Dette for immunforsvar og helse.

Felleskjøpet har et utvalg av kraftfôr som gir bedre pH-stabilitet og reduserer E-vitamin er en kraftig og god fanger opp forskjeller i grovfôrkvalitet: risikoen for vomproblemer ved høye antioksidant som beskytter kraftfôrmengder. Nok fiber i grovfôret cellene i dyras kropp. Det nye Hovedsortiment til sau er også avgjørende for god vomfunksjon Det er anbefalt å ta grovfôranalyser slik at en får oversikt Sauen har ulikt energibehov gjennom vinteren, og åringshovedsortimentet til sau er nå økt til Formel Sau Låg og drøvtygging. Lite fiber og høye de ulike grovfôrpartiene.

På den kan måten kan en bruke lam mg og voksen søyemens har forskjellig Et godt 600 E-vitamin, Formel Saugrovfôropptak.

Lavt innhold av energi over og protein, men kraftfôrmengder gi utfordringer, og rett fôr til rett periode.

Bruk det mest proteinenergismakelig grovfôr med høy energikonsentrasjon legger Høg topper med hele 800 mg. I tillegg er høyt fiberinnhold (NDF). Passer godt til da er det behov for kraftfôrog med høyere kraftfôret tilsatt optimale mengder av tidlig slått høytfôret energiog fiberinnhold. fra høgdrektighet til beiteslipp. I perioder der grunnlaget for økt grovfôropptak, og større deler av grovfôr søyas medrike metionin, biotin og organisk selenav forgrovfôret. proteininnhold %). får Høyt mindre enn 0,5 kg kraftfôr anbefaler vi alltid et protein- og energibehov dekkes Det er viktig(over 16dyra åatstyrke immunforsvar, klauvhelse og innhold av E-vitamin. Pluss Sau mineral- og Mer enn bare kraftfôr vitamintilskudd.

Les mer om Pluss grovfôret har god hygienisk kvalitet. overføring av viktige næringsstoffer til Det nye sortimentet er ikke bare en tilskuddsfôr på side 14. fosteret.

Formel Sau Normal tilpasning til grovfôrkvalitet – det er en Allround kraftfôr til søyer under helhetlig satsing på helse og produksjon.

Råmjølk – lamma sin kilde til E-vitamin drektighet og lamming, også egnet til Med økt E-vitamin i tillegg til et optimalt Ettersom E-vitamin i liten grad dyr i vekst og ved vinterfôring. Passer innhold av metionin, biotin og organisk passerer fosterhinnene, blir lam født best til middels høsta grovfôr med selen får søya bedre forutsetninger for med lave verdier. Dersom søya har god proteininnhold mellom 13-16%. Høyt å gi livskraftige lam og god kvalitet Avling kg vil råmjølka Energi- være rik på ProteinE-vitaminstatus, innhold av E-vitamin. på råmjølka. Dette er spesielt viktig i dette tørrstoff vitaminet. Det konsentrasjon er derfor av­gjørende innhold besetninger med høyt lammetall, der at søya får tilstrekkelige mengder Formel Sau Høg belastningen på dyrene er stor.

E-vitamin i drektigheten, og at lamma Passer til besetninger med høyt lamfår i seg nok råmjølk så tidlig som mulig. metall og middels til seint slått grovfôr Vil du vite mer?

Dette er en nøkkel for å gi lamma en god med behov for ekstra protein og energi.

Besøk felleskjopet.no eller kontakt våre start med god helse, livskraft og redusert Passer til grovfôr med lågt proteininnrådgivere for å få mer informasjon. Vi risiko for sykdom. hold (under 13% protein). Ekstra høyt kan også lage en fôrplan tilpasset ditt innhold av E-vitamin. grovfôr og dine mål. Med nytt FormelTilpasset grovfôret ditt sortiment får du kraftfôr som gir bedre Grovfôrkvalitet varierer med høstetids­ God vomfunksjon – god produksjon helse for både søye og lam. punkt, gjødsling og sesong. Det er viktig For å sikre stabil vom og optimalt 2 Stengelstrekning 3 Begynnende skyting 4 Skyting 5 Full skyting å1haBlad oversikt over eget grovfôr å ta riktig grovfôropptak er blandingene tilsatt

Utviklingsstadium hos gras

Bare blad og forlengede bladslirer.

Minst ett synlig kneledd på minst 50 prosent av plantene.

Kilde: Skala fra institutt for norrlänsk växtodling Röbäcksdalen, Umeå (modifisert)

En del av akset er synlig på minst 10 prosent av skuddene.

Halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50 prosent av skuddene.

En del av aksbærende strået er synlig mellom flaggbladet og strået på minst 50 SAMVIRKE #01 2026 21 prosent av skuddene.

KRAFTFÔR

Formel Stor Pellets gjør støttefôring ­enklere ved tidlig beiteslipp Tidlig beiteslipp og støttefôring utendørs er praktisk med hensyn til smittepress og dyrevelferd, men også rent arbeidsmessig.

Da er det god hjelp å benytte et kraftfôr som er tilpasset dette. Formel Stor Pellets er utviklet nettopp med dette formålet.

Tekst: Hege Hopen, fagsjef drøv Foto: Ida Gran, fagsjef drøv

D

en ekstra store pelletsen gjør tildelingen enkel og effektiv.

Størrelsen gjør at pelletsen er lett å se og plukke opp fra graset, og den kan fôres direkte på bakken uten at det blir for mye svinn. Det kan også gi en mer rettferdig fordeling i flokken, ettersom alle dyr får bedre tilgang, også de som står lavere i rang. At pelletsen løser seg saktere opp enn vanlig pellets, er en klar fordel ved fôring utendørs.

Egnet for både sau og storfe Formel Stor Pellets er egnet både til sau og storfe, og passer godt i en periode der energibehovet er høyt og grasveksten kan være ujevn. Ved tidlig beiteslipp kan støttefôring bidra til å stabilisere energitilførselen, særlig hos dyr i ­produksjon eller med høyt aktivitetsnivå.

22

SAMVIRKE

#01 2026

MANGE FORDELER: Den ekstra store pelletsen er lett å se og plukke opp fra graset, løser seg saktere opp og gir mindre svinn ved støttefôring utendørs.

Næringsinnhold og tilvenning Vi erfarer at noen dyr trenger litt tid til tilvenning på grunn av den store pelletsen, men de venner seg fort til den og spiser det godt. Næringsverdi er omtrent lik Formel Sau Normal og kan også fôres til storfe. Storfe bør alltid supplere med Pluss Saltstein Grå, til sau anbefaler vi Pluss Saltstein Hvit. Husk alltid ekstra vitaminer og mineraler når kraftfôrmengden er lav.

En tryggere overgang til beite Med et kraftfôr som er utviklet for uten­dørs bruk, blir overgangen til beite enklere, tryggere og mer forutsigbar – både for dyr og produsent.

Bestilling og levering Formel Stor Pellets er sesongvare, og det må påberegnes noe ekstra leveringstid.

Formel Stor Pellets må bestilles via butikk eller Kundeservice 72 50 50 50.

STØTTEFÔRING: Ved tidlig beiteslipp kan støttefôring med Formel Stor Pellets bidra til stabil energitilførsel i en periode der grasveksten er ujevn og energibehovet er høyt.

Norske ressurser i fokus

Smartere fôring for norske mjølkekyr Formel Solid er et allsidig kraftfôr med høg norskandel og bredt bruksområde.

Det kan brukes som eneste kraftfôr til moderat til høg ytelse (opptil 9 000 EKM), eller som grunnkraftfôr i en to-kraftfôrstrategi.

Med Formel Solid får du en trygg og fleksibel løsning som utnytter norske ressurser og gir god produksjon.

Ta kontakt med din lokale salgs- og fagkonsulent i Felleskjøpet for mer informasjon!

Hvorfor velge Formel Solid?

Høg norskandel: Bygg fra norsk kornproduksjon gir opptil 90 % norske råvarer i rasjonen.

Stabilt vommiljø: Tilsatt autolysert gjær og bufferstoffet Pure for bedre vomhelse og fôrutnyttelse.

Tilpasset norske forhold: Utviklet for norsk grovfôr og balansert fôrplanlegging.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 bonde.felleskjopet.no SAMVIRKE #01 2026 23

KRAFTFÔR

Formel Solid for smartere fôring

FORMEL SOLID: Et allsidig kraftfôr med høg norskandel, utviklet for å fungere optimalt sammen med godt grovfôr. Et solid valg for god vomhelse, effektiv fôrutnyttelse og stabil mjølkeproduksjon.

24

SAMVIRKE

#01 2026

Formel Solid er et allsidig kraftfôr til mjølkekyr med høg norskandel og et bredt bruksområde. Blandingen er spesielt utviklet for å passe sammen med god grovfôrkvalitet. Formel Solid kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en to-kraftfôrstrategi. Formel Solid er et prisgunstig alternativ i Formel-serien.

Tekst og foto: Tonje Eilerås, fagsjef drøv

K

ornsesongen 2025 resulterte i en stor byggavling, der det meste går inn i produk­sjonen av kraftfôr til pro­duk­sjons­ dyr. Bygg er en kornsort tilpasset det norske klimaet og en råvare som inngår i de fleste kraftfôr til mjølke­ kyr. Bygg gir rask stivelse, noe som er positivt i besetninger med høgt grov­fôr­ opptak, og totalrasjonen kan oppnå en norskandel på opptil 90 prosent.

Flere aktører i matproduksjon har som mål å øke norskandelen i rasjonen til matproduserende dyr, og Formel Solid kan bidra til dette i mjølkeproduksjon.

I kombinasjon med redusert forholdstall i 2026 og tilpasning til en litt lågere produksjon forventer vi at Formel Solid vil ta sin plass i markedet.

Råvarer og egenskaper Formel-sortimentet har ulike egenskaper, der noen kraftfôr er laget for økt tørrstoffinnhold i mjølka (Formel Elite), eller ekstra høg ytelse (Formel Optima). Formel Solid har egenskaper som gjør at det fungerer som eneste kraftfôr til en ytelse opp til 10 000 EKM, eller som grunnkraftfôr i rasjoner der produksjons­målet overstiger dette.

Formel Solid har en AAT-profil som gjør det mjølkedrivende, men hakket mindre spisset enn Formel Premium eller Formel Optima. Høgtytende kyr krever et høgere nivå av aminosyrer og omsettelig energi.

Formel Solid har en høg andel norsk bygg, som er en god råvare, men kan gi utfordringer for vommiljøet på høge kraftfôrmengder eller om det brukes i en ubalansert fôrrasjon. Derfor er Formel Solid tilsatt autolysert gjær og Pure, som er et norskprodusert bufferstoff, for å sikre et godt vommiljø. Autolysert gjær er en inaktiv gjær som gir næring

til mikrobene i vomma, som bryter ned fiber, og gir et bedre vommiljø og økt fôreffektivitet. Pure er algekalk fra norskekysten som kjemisk motvirker låg pH i vomma til kyrne, noe som sikrer god vomhelse og bidrar til høgere fôrutnyttelse.

Produktutvikling og fôrplanlegging Felleskjøpet lanserte nytt sortiment til mjølkekyr tilbake i 2023, men innova­ sjonen sluttet ikke der. Felleskjøpet Fôrutvikling jobber kontinuerlig med å tilpasse Formel-sortimentet til norske forhold, og vi gjør endringer som spisser kraftfôret til årets grovfôr. Formel Solid i rasjonen til mjølkekyr er en velprøvd løsning over hele landet, og kanskje er dette året muligheten til å jakte margin­ ene og satse på et prisgunstig kraftfôr som styrker bunnlinja. Vi skal bruke rett kraftfôr til rett ku, enten ved å velge en to-kraftfôrstrategi eller skifte kraftfôr denne sesongen.

Bruk av Formel Solid gir tydelige øko­ nomiske fordeler ved middels avdrått og typisk grovfôr (0,91 FE_ED/kg TS, 16 % råprotein og 36 % TS). Ved å bytte fra Formel Elite til Formel Solid kan du spare rundt 530 kroner per ku per laktasjon, og fra Formel Premium til Formel Solid omtrent 700 kroner per ku per laktasjon.

I en to-kraftfôrstrategi, der Formel Solid kombineres med Formel Premium, sammenlignet med Formel Elite + Formel Premium, er gevinsten beregnet til 315 kroner per ku per laktasjon.

Dette gjør Formel Solid til et svært kostnadseffektivt valg for mange besetninger.

Ta kontakt med din lokale salg- og fagkonsulent i Felleskjøpet for å se om Formel Solid er løsningen for deg!

SAMVIRKE

#01 2026

25

GJØDSEL

Fosfor og gjødseljournal:

Slik møter du ­strengere krav fra 2026 Når kravene til dokumentasjon skjerpes og fosforbruken ­reguleres strengere, blir det enda viktigere å ha kontroll på både næringsbehov og bruk i praksis. Fra 1. januar 2026 ble gjødsel­ journal obligatorisk, og all fosfor skal føres samlet – uavhengig av kilde. Det stiller nye krav til planlegging, presisjon og oversikt.

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Felleskjøpet

-N

år vi har en årlig fosforgrense å forholde oss til, blir det ekstra viktig å bruke fosfor der avlingen faktisk har behov for den.

Fosfor er et næringsstoff vi i liten grad kan «ta igjen» senere, sier Hans Trygve Lund, produktsjef plantekultur i Felleskjøpet Agri.

Fosfor – et næringsstoff som må disponeres riktig Fosfor er avgjørende for etablering, rotutvikling og tidlig vekst, men tilførselen må ses i et flerårig perspektiv.

– Med årlig fosforgrense er det særlig viktig å treffe riktig i vekster som erter og åkerbønner, spesielt der P-ALnivåene er lave. Her har du ikke mulighet til å kompensere med mer fosfor i senere år, sier Lund.

Han understreker at god agronomisk vurdering er avgjørende når fosfor­ ramma er stram.

Variabel fosfortildeling – presisjon i praksis Variabel fosfortildeling innebærer at fosfor tilpasses ulike soner innenfor samme skifte, basert på jordprøver, kart og tildelingsfiler. I stedet for å tilføre samme mengde over hele arealet, kan gjødsla styres dit behovet er størst.

NYE REGLER FOR GJØDSLING: Fra 2026 er gjødseljournal obligatorisk. Presis fosfortildeling og god dokumentasjon gir bedre utnyttelse av fosforramma.

26

SAMVIRKE

#01 2026

– Variabel tildeling er et presisjons­verk­ tøy. Det forutsetter at vi har data som fanger variasjonen i skiftet, og utstyr som kan håndtere kart og til­delings­filer i praksis, sier Jon Ole Botnevik, ut­ viklings­leder presisjonsjordbruk.

«Prøv deg fram, og bruk tid på ­tildelingsfilene på kontoret lenge før du skal ut og så.»

Hans Trygve Lund Produktsjef plantekultur

Over tid kan denne tilnærmingen bidra til bedre samsvar mellom behov og tilførsel – og gi bonden bedre utnyttelse av fosforramma.

Jordprøver og kart – grunnlaget for presisjon Skal variabel tildeling fungere etter hensikten, må jordprøvene gi et godt bilde av variasjonen i jorda. Tradisjonelle skifteprøver kan bli for grove når målet er presis styring innenfor skiftet.

– Jordprøvene er grunnmuren i presi­ sjonsarbeidet. Uten et godt kartgrunnlag blir tildelingen lite treffsikker, sier Botnevik.

I praksis betyr dette ofte tettere prøvetaking med posisjon, gjerne i rutenett. Et vanlig opplegg er én jordprøve per 5–10 dekar, som gir en god oppløsning til å se hvor variert jordforholda faktisk er på hvert skifte.

men også om bedre oversikt i egen drift.

Digitale verktøy kan forenkle arbeidet Digitale løsninger kan gjøre det enklere å holde oversikt gjennom sesongen.

Eana Skifte er et eksempel på et verktøy som lar bonden journalføre gjødsling på skiftenivå og samle dokumentasjon fortløpende.

– Når registreringen skjer underveis, blir gjødseljournalen et hjelpemiddel i drifta – ikke bare et krav som må håndteres i etterkant, sier Botnevik.

Start enkelt – bygg erfaring over tid Både Lund og Botnevik er tydelige på at det ikke er nødvendig å gjøre alt på én gang.

– Det viktigste er å ha en bevisst fosforstrategi og bruke den fosforramma du har på en agronomisk fornuftig måte, sier Lund.

Gjødseljournal fra 2026 – dokumenta­ sjon blir viktigere Fra 1. januar 2026 ble gjødseljournal obligatorisk. All bruk av fosfor skal dokumenteres samlet, uavhengig av om fosforet kommer fra husdyrgjødsel, organisk gjødsel eller mineralgjødsel.

Botnevik oppfordrer samtidig til å ta presisjonsverktøyene steg for steg.

– Når alt fosfor inngår i samme regnskap, blir det avgjørende å ha kontroll på mengder, areal og tidspunkt. Det gjelder også dokumentasjon av mottak og levering av fosfor, både i form av husdyrgjødsel og mineralgjødsel, sier Botnevik.

Riktig fosfor, riktig sted – og ­dokumentasjon på det Med strengere rammer og krav til dokumentasjon blir samspillet mellom agronomi og presisjon stadig viktigere.

Brukt riktig kan variabel fosfortildeling og god journalføring gi bonden bedre kontroll – både på næringsstoffene og regelverket.

Han understreker at god dokumentasjon ikke bare handler om å oppfylle krav,

SKJERPEDE DOKUMENTASJONSKRAV: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri, peker på variabel fosfortildeling og digitale verktøy som viktige hjelpemidler når ­dokumentasjonskravene skjerpes fra 2026.

– Mange har utstyr som kan brukes til presisjonsarbeid, men har ikke kommet i gang. Start med det grunnleggende, og bygg erfaring etter hvert, sier han.

MINDRE ROM FOR FEIL: Hans Trygve Lund, ­ roduktsjef plantekultur i Felleskjøpet Agri, under­ p streker betydningen av å bruke fosfor der avlingen faktisk har behov for den – særlig når årlige fosforgrenser gir mindre rom for feil.

SAMVIRKE

#01 2026

27

PLANTEVERN

NYE PLANTEVERNLØSNINGER TIL KORN: Nye midler som Rexade 440 og Greteg Amistar Pack gir kornprodusentene flere verktøy mot ugras og s­ oppsjukdommer i hvete og høstkorn.

Rexade 440 og Greteg Amistar Pack:

Nyheter til ­kornprodusenten Krevende ugras og økende sykdomspress stiller stadig større krav til plante­vernet i korn. Med Rexade 440 og Greteg Amistar Pack får ­kornprodusentene to nye verktøy som gir bred effekt, bidrar til god ­resistensstrategi og gir større fleksibilitet i vår- og sommersprøyting.

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantekultur

28

SAMVIRKE

#01 2026

Foto: John Deere

Takk for følget Dette er den siste utgaven av medlems­ magasinet.

N

ytt i sesongen er både et nytt ugrasmiddel og en ny løsning for soppbekjempelse i hvete, utviklet for å møte økende utfordringer med resistens og krevende ugrasarter.

Rexade 440 – nytt og kraftig våpen mot ugras Rexade 440 er et nytt ugrasmiddel til bruk om våren i høstkorn og vårhvete.

Samtidig blir det også tilgjengelig et nytt soppmiddel til hvetedyrkere.

Effektivt mot krevende ugras Rexade 440 kombinerer flere virke­ mekanismer for å bekjempe både gras- og frøugras. Produktet kan minne om Broadway Star, med virkestoffene pyroxulam og florasulam, men inneholder i tillegg Arylex. Dette gir et bredt virkningsspektrum og bidrar til å forebygge resistens hos tofrøblada ugras, blant annet vassarve.

Middelet har svært god effekt mot vassarve (også SU-resistent), balderbrå, jordrøyk, rødtvetann og då.

Grasugras er ofte mer utfordrende i høstkorn, og det er her Rexade virkelig har sin styrke. Middelet bekjemper effektivt markrapp, raigras, sandfaks, åkerkvein og også floghavre. Effekten mot grasugras kommer hovedsakelig fra virkestoffet pyroxulam. Mot tunrapp er effekten svakere. Dersom arealet ikke er høstsprøytet, eller det er mye tunrapp, anbefales det å tilsette Atlantis for å sikre god effekt.

Dosering og bruksanbefaling Anbefalt dosering av Rexade 440 er 4–5 g per dekar, og middelet skal alltid tilsettes klebemiddelet PG26N.

G

jennom årene har Samvirke skrevet om tusenvis av bønder over hele landet i et fysisk magasin. Samvirkes skribenter har blitt ønsket velkommen inn i fjøs og kjøkken, på tun og åkre, til samtaler, intervjuer og gode møter. Tusen takk til alle som har delt erfaringer, kunnskap, engasjement og tid med oss. Felleskjøpet fortsetter

kommunikasjonen i andre kanaler. Følg med på nettside, nyhetsbrev og sosiale medier. Se QR-kode side tre for lenker til sosiale medier.

Godkjent sprøytetidspunkt er: • Høstkorn: BBCH 30–32 (avsluttende busking til 2-leddknuter) • Vårhvete: BBCH 21–32

vårrughvete, høstrug samt høst- og vårspelt.

Blandinger Rexade kan blandes med en rekke sopp- og insektmidler. I høstkorn kan det også blandes med 50 ml CCC, forutsatt at åkeren er i god kondisjon.

Ved bruk av høyere dosering eller andre vekstreguleringsmidler anbefales et sprøyteintervall på 7 dager.

Greteg Amistar Pack – ny løsning mot sopp i hvete Korndyrkere får nå et nytt soppmiddel i verktøykassen. Greteg inneholder det systemiske triazolet difenokonazol og er godkjent i høst- og vårhvete, høst- og

VIRKNINGSTABELL: Greteg Amistar Pack mot sopp i hvete

Takk for følget!

Hilsen Karstein Brøndbo, journalist Eva Olssøn, redaktør

Godkjent sprøytetidspunkt er BBCH 40–69, fra flaggbladskjeden strekker seg og fram til slutten av blomstring.

Anbefalt dose er 30–50 ml per dekar.

Det er altså de sene behandlingene, nær aksskyting, som er aktuelle.

For å oppnå bredest mulig sykdomsbekjempelse vil Greteg bli omsatt hos Felleskjøpet i sampakning med Amistar, som Greteg Amistar Pack 5 + 5 liter.

Difenokonazol er et annet triazol enn de mest brukte, og i kombinasjon med Amistar reduseres risikoen for resistens samtidig som effekten forbedres.

Virkning framgår av tabellen under.

SYKDOM

VIRKNING

Stråknekker

4

Mjøldogg

2–3

Brunrust

1–2

Gulrust

2–3

Hveteaksprikk

1

Hvetebladprikk

2

Svært god

1

Hvetebrunflekk (DTR)

2

God

2

Fusarium spp

4

Svak

3

Snømugg

Ingen

4

Trådkølle

SAMVIRKE

#01 2026

29

FANGVEKSTER

Vårsådde fangvekster Fangvekster har blitt et effektivt bidrag for å ta vare på jord, jordstruktur og næring. En godt utviklet fangvekst­bestand vil redusere erosjonsfaren og næringsutvasking selv ved store nedbørsmengder. Siden klimaet ser ut til å gå mot «villere og våtere» vil godt plante­dekke av jorda bare bli viktigere for å ta vare på r­ essursene.

Tekst og foto: Gunnar Bræck Larsen, fagsjef plantekultur

F

angvekster kan i prinsippet såes på tre ulike tidspunkter: om våren fram til kornet har fire blader (vårsåing i høsthvete er også mulig); i stående åker og etter høsting. De ulike etableringstidspunktene har ulike ulemper og fordeler med tanke på arbeid, maskiner, ­etablering, biologisk mangfold og plantevern. Vi skal i det følgende konsentrere oss om de vårsådde fangvekstene - og Felleskjøpets utvalg av frø som kan passe til vårsåing.

Biologisk mangfold Utvalget av plantefamilier og arter som passer til vårsåing er litt snevrere enn det som kan såes på seinere tidspunkter.

Tradisjonelle enggras (raigras, timotei, hundegras, engsvingel) og kløverarter (kvit- og rød) fungerer godt. Fine fangvekster som honningurt og diverse reddiker passer dårlig for vårsåing da de fort blir så store og konkurransedyktige at de gir problemer i treskinga. Siden tilskuddsordningene premierer biologisk mangfold (økt tilskudd for tre eller flere

30

SAMVIRKE

#01 2026

plantefamilier) må en være oppmerksom på dette ved valg av blanding til vårsåing.

Felleskjøpet arbeider med å framskaffe blandinger som oppfyller kravet til biologisk mangfold – uten å skape vanskeligheter i kornhøstinga. Sikori, smalkjempe og tiriltunge er arter som kan være aktuelle å blande inn for å øke mangfoldet.

Etablering Vårsåing er det sikreste etablerings­ tidspunktet for fangvekster. Kun unntaksvis, med sterk tørke rett etter spiring av fangveksten, kan etableringa bli dårlig. Ved vårsåing vil i regelen et godt etablert bestand stå klart til å ta over så snart kornet er tresket og lyset slipper til. En vårsådd fangvekstbestand vil også virke hemmende på ugras – det dekker jorda godt på et tidligere tidspunkt enn andre såtidspunkter. Bruk av såmaskin (grasfrøapparat) er den beste måten å få et godt såresultat. Andre såmetoder der frøet havner på bakken er mer avhengig av spireråme for å bli vellykket.

Arbeidsmessige forhold Det kan innvendes mot vårsådde fangvekster – særlig når våronna kommer seint og alt skal gjøres på en gang – at det blir for mye arbeid på vårparten. Men som tidligere nevnt kan fangvekstsåinga utsettes til kornet har tre-fire blader, selv om dette betyr en ekstra kjøring.

Plantevern Dersom det brukes vanlige engfrø­bland­ ing­er eller reinfrø av gras til vår­sådd fang­ vekst er toleransen for plante­vernmidler kjent (se FKs Plante­vernkatalog for detaljer). I Plante­vern­katalogen er det også opp­gitt erfaringer med flere fang­veksters toleranse for ulike plante­vern­midler.

Dersom fang­vekstene såes på fire­blad­ stadiet kan ugraset bekjempes før såing.

Tabellen til høyre gir oversikt over ulike blandinger og reinfrø som passer til vårsåing. Med tanke på tilskudd må den enkelte sjekke mot sin Statsforvalter – hva som kreves for å utløse de ulike satsene. Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales.

OVERSIKT OVER ULIKE BLANDINGER OG REINFRØ SOM PASSER TIL VÅRSÅING: Blanding

Innhold

Beskrivelse

Såmengde

SPIRE FV Oslofjord vår

Flerårig Raigras Hvitkløver Smalkjempe

Fangvekstblanding som egner seg for undersåing i korn. Såes med såmaskin eller ugrasharv.

Et rimelig alternativ som overvintrer. Viktig at såmengde holdes nede. Husk å tilpasse plantevern i forhold til artene i blandingen. Tre plantefamilier. FKnr 32520 - 25 kg.

0,6–0,8 kg/daa

SPIRE Surfôr Pluss 10

Timotei Engsvingel Flerårig Raigras Rødkløver

Velprøvd engfrøblanding som er enkel å etablere som fangvekst. Vil være klar til å ta over når hoved­kulturen er høsta. Hindrer erosjon og samler næring og karbon. Konkurrerer lite med hovedkulturen, og kan bli hemmet av 6-radsbygg og havre. Overvintrer godt og bør vårpløyes.

Toleranse overfor ugrasmidler er kjent. To plantefamilier. FKnr 32832 - 10 kg.

1–1,5 kg/daa

SPIRE Surfôr Pluss 90

Flerårig Raigras Hvitkløver

En standard engfrøblanding som med redusert såmengde kan benyttes som fangvekst. Raigras er lett å etablere, klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Blandingen hindrer ­erosjon, samler næring og karbon. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrere med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer godt. To plantefamilier. FKnr 32834 - 25 kg.

0,6–0,8 kg/daa

SPIRE Raigrashundegras

Flerårig Raigras Hundegras

Engfrøblanding for undersåing om våren. Hindrer erosjon og samler næring og karbon.

Overvintrer godt og bør vårpløyes. En plantefamilie. FKnr 32825 - 10 kg.

0,6–0,8 kg/daa

Flerårig raigras

Velprøvd fangvekstgras. Raigras er lett å etablere, klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrere med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde.

0,5–0,6 kg/daa

Italiensk raigras

Enkel etablering. God til å hindre erosjon, samle næring og karbon. Kan konkurrere sterkt med hovedkulturen og gi utfordringer i treskinga hvis det brukes for stor såmengde.

Overvintrer dårlig, men tuer kan gi utfordringer ved såing året etter.

Maks 0,5 kg/daa

Timotei

Lite konkurranse med kornet. Overvintrer godt. Kan gi utfordringer med såing neste år.

0,8–1,0 kg/daa

Engsvingel

Ingen konkurranseproblemer. Kan bli utkonkurrert av kornet. Trenger tid etter tresking for å dekke jorda, hindre erosjon og samle næring. Overvintrer godt. Kan gi utfordringer med såing neste år.

1,0–1,2 kg /daa

Hundegras

Lite konkurranse med kornet. Etter tresking dekkes jorda raskt. Overvintrer godt. Kan gi utfordringer med såing neste år.

0,8–1,0 kg/daa

«Felleskjøpet ­arbeider med å framskaffe ­blandinger som opp­ fyller kravet til bio­logisk mangfold – uten å skape vanskeligheter i kornhøstinga.»

EFFEKTIVT TILTAK: Vårsådde fangvekster gir tidlig plantedekke og er et effektivt tiltak for å ta vare på jordstruktur og næringsstoffer.

En godt etablert fangvekstbestand reduserer risikoen for erosjon og næringsutvasking, også ved store nedbørsmengder.

SAMVIRKE

#01 2026

31

ÅRETS UNGE BONDE

Årets unge bonde 2025:

– Det var helt uvirkelig å vinne Da kåringen av Årets unge bonde 2025 fant sted under Dyrsku’n i Seljord i september, var det mange sterke kandidater. Med tydelig framtidsblikk, stort engasjement og mot til å ta ansvar tidlig, gikk til slutt prisen til Jens Ludvig Sørli fra Skjeberg.

Tekst og foto: Eva Olssøn

P

å Sørli gård driver han i dag en variert produksjon med både korn og økologisk egg.

Gården har 190 mål dyrka mark, 450 mål skog og 660 mål leid kornareal. I tillegg kommer 7 500 økologiske verpehøner.

– Målet mitt er å kunne leve av korn og eggproduksjon. Det er dit jeg vil, sier han.

En drift i utvikling Kornproduksjonen drives i dag hovedsakelig konvensjonelt, mens eggproduksjonen er økologisk.

UNG BONDE: Årets unge bonde 2025 hjemme på Sørli gård. For ham handler bondeyrket om mer enn produksjon – det handler om ansvar, frihet og en meningsfull hverdag.

32

SAMVIRKE

#01 2026

– Vi har valgt en løsning som gir en mer håndterlig arbeidshverdag nå. På sikt er planen å utvikle drifta videre og bygge om etter hvert.

BESØK PÅ GÅRDEN: Therese Larsen Kirkeby, organisasjonssjef i Felleskjøpet Agri, og Thor Haraldseth, seniorrådgiver medlem i Felleskjøpet Agri, på besøk hos Årets unge bonde. De lot seg imponere av drifta og gratulerte Jørgen med utmerkelsen Årets unge bonde 2025. Med på besøket var også Jørgens mor, Ingebjørg Slang Sørli, og nabobonde Ole Martin Hvidsten.

Sørli gård har lang historie med utvikling og omstilling. Tidligere var gården en stor melkegård, med opptil 310 melkekyr og drift på flere bruk.

– Det var jobb hele tiden – somre, helger og ferier. Vi ga oss med melk i 2018, men det har lært meg mye om arbeidsmengde og drift.

Tok over i en krevende tid Overtakelsen av gården kom brått og tidligere enn han hadde sett for seg.

Etter at faren, Runar, døde, tok han formelt over drifta.

– Jeg hadde allerede vært mye med i drifta fordi far var syk. Det falt naturlig å ta ansvar tidlig.

Faren har vært en viktig inspirasjon.

– Han var veldig framtidsretta og opptatt av å tenke nytt. Allerede i 2003 bygde han et av de første løsdriftsfjøsene for høner – og det første økologiske.

Mange var skeptiske, men etter hvert så folk at det fungerte.

– Det har lært meg å være mindre redd for endring.

Overrasket hele veien Nominasjonen til Årets unge bonde kom helt uventet.

– Jeg visste ikke engang at jeg var nominert. Det var en kollega av kjær­ esten min, Ingrid Eriksen, som fortalte oss det. Jeg tenkte først at dette måtte være for tidlig – det var jo mitt første år.

– En meningsfull hverdag Juryen trakk fram både visjon, engasjement og framtidsrettet drift.

For prisvinneren betyr anerkjennelsen mye – ikke bare personlig.

– Det er viktig å framsnakke det å være ung bonde. Det er krevende dager, men helheten er utrolig meningsfull. Det å være sin egen sjef, skape noe og se resultater av arbeidet – det gir mye.

Han er tydelig på hva som må til for å rekruttere flere unge til næringa.

– Unge må få ansvar tidlig. Det gir mestring og selvtillit.

Likevel gikk han videre i konkurransen, helt til finalen under Dyrsku’n.

– Tør å satse Som Årets unge bonde håper han å kunne inspirere andre.

– Da jeg sto i finalen, mista jeg litt trua.

De andre kandidatene var veldig dyktige og erfarne. Derfor var det ekstra stort da det ble meg.

– Brenner du for noe, så tør å satse.

Begynn i det små, vær åpen for kunnskap og innspill – og ha litt guts. Da kommer du langt.

ØKOLOGISKE EGG: På Sørli gård produseres øko­ logiske egg fra 7 500 verpehøner. Eggproduksjonen er en sentral del av drifta, som også omfatter kornproduksjon og kontinuerlig utvikling med blikket rettet mot framtida.

SAMVIRKE

#01 2026

33

Service, deler og tjenester

Les mer om service, deler og tjenester på nett: SKANN MEG

Reservedelstelefonen Telefon: 72 50 50 50 – Tast 3 og 2 Hverdager: 8–17 (vakt: 17–20).

Lørdager: 9–14 (vakt: 14–18).

24/7 - Vakt Telefon: 72 50 50 50 – Tast 5 Døgnåpen.

Teknisk support for proff- og landbruksmaskiner.

I-mek vakttelefon Telefon: 815 00 730 Døgnåpen.

Support presisjonsjordbruk Telefon: 948 51 068 Åpningstider (uke 16–42) Hverdager: 8–21 Lørdager: 9–18

34

SAMVIRKE

#01 2026

Gratis for kunder med Felles­ kjøpets presisjon ­supportavtale.

300 kr pr. ­på­begynte 15 min. uten avtale.

Foto: Petter Nyeng

Les mer her

Nyhet!

Nytt og bedre sortiment til sau og lam Økt innhold av E-vitamin i kraftfôr til søya • Blandinger bedre tilpasset søyas behov • Sortiment som passer et bredere spekter av ulike grovfôrkvaliteter

Hovedsortiment til sau Formel Sau Høg Besetninger med høgt lammetall hos søyene. Høgt energi- og protein (AAT) innhold.

Tilpasset middels til sein slått grovfòr.

Formel Sau Normal Allround kraftfôr. Tilpasses søyas behov gjennom året. Passer til middels seint slått grovfôr.

Formel Sau Låg Bestninger med lite NDF i grovfôret.

Kraftfôr med høgt innhold av NDF. Speiselt tilpasset tidlig slått grovfôr med høgt energi- og protein (AAT) innhold.

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 bonde.felleskjopet.no SAMVIRKE

#01 2026

35

MASKIN

Potet- og grønnsaks­ bønder har god støtte

Felleskjøpet Agri har bygget opp kompe­ tanse innen mange felter som kommer potet- og grønnsaksbøndene til gode.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

P

å Potato Scandinavia på Grinder Gård i august, som samlet over 1300 besøk­ ende, hadde Felleskjøpet ­demonstrasjon av flere maskiner, blant annet en toraders ­potet­opptaker fra Dewulf med Emilie Enger Mehl ved rattet og Amund Forset i passasjer­setet.

FLINKE FOLK: Selgere, mekanikere, presisjons- og delespesialister var i sommer samlet på kurs hos Amund Forset på Toten. Der besøkte de også flere store kunder.

Mye innovasjon – Det er mye innovasjon i landbruket, mente vår tidligere justis- og beredskapsminister, som før bare hadde tatt opp poteter for hånd, da Felleskjøpets grønnsakskundeansvarlige nevnte 40 dekar som kapasiteten til opptakeren på en god dag. Bondedatteren fra Åsnes Finnskog, som høsten 2025 går fra Stortinget til Skal vi danse på TV2, hadde da heller ingen problemer med å håndtere ekvipasjen med en John Deere 6R 185 i front, som langt på vei styrte seg selv, med en chipspotetprodusent fra Toten som copilot.

Maskinene du trenger og selgere som forstår din produksjon – Felleskjøpet har maskiner du trenger for å lykkes i grønnsak- og potetproduksjon. Vi har selgere som forstår din produksjon, noen av disse dyrker selv og mekanikere som har fått opplæring i innstilling og reparasjon av maskiner. Vi har de viktigste slitedelene Se filmen med Emilie og Amund her:

EKVIPASJEN: En John Deere 6R 185 med en Dewulf toraders potetopptaker ble demonstrert på Grinder gård.

36

SAMVIRKE

#01 2026

TOSPANN I TORADER: Bondedatter, jurist, politiker og realitydeltaker Emilie Enger Mehl med Amund Forset, potetprodusent og kundeansvarlig innen potet og grønnsaker.

SKANN MEG

«Felleskjøpet har maskiner du trenger for å lykkes i grønnsak- og potetproduksjon. Vi har selgere som forstår din produksjon, noen av disse dyrker selv og mekanikere som har fått opplæring i innstilling og reparasjon av maskiner.»

Kristine Koller Salgsdirektør maskin

MASKINER FOR GRØNNSAKER OG POTET: – Vi har maskinene, fagfolkene og delene som trengs for å lykkes i grønnsak- og potetproduksjon og solide leverandører i ryggen, sier Kristine Koller, salgsdirektør maskin i Felleskjøpet Agri.

på lager, folk på deletelefonen som kan hjelpe deg og logistikken i orden for sending av deler fra leverandørene, sier Kristine Koller, salgsdirektør maskin i Felleskjøpet Agri. Hun viser også til samvirkeselskapets mange solide leverandører innen maskiner for potet og rotvekster. Se egen liste.

– Vi har hatt kjempesupport fra Dewulffabrikken med mekanikeren Simon, som har optimalisert og stilt inn maskinen på best mulig måte, og Maximilien som salgsrepresentant. Han hjelper oss å konfigurere og spesifisere nye maskiner tilpasset norske behov, sier Lars Christian Søberg Hansen, kategorisjef maskin i Felleskjøpet Agri.

– Vi stiller opp over hele Norge og er innstilt på å samarbeide tett med Felleskjøpet. Sammen har vi et godt nettverk for service og reservedeler, og våre serviceteknikere bistår ved ­igangkjøring og ellers når det er behov – fra setting og opptaking til sortering og logistikk, sier eksportselger Maximilien Vereenooghe i Dewulf.

Jordarbeiding og plantevern Felleskjøpet hadde også demonstrasjon av harver fra Väderstad og Kverneland og en stor John Deere R952i åkersprøyte på Potato Scandinavia. Den siste går hos potetbonde Erik Stensbøl på Brandval.

Han sprøyter nesten 900 mål potet hver uke, og er avhengig av høy presisjon og stor kapasitet.

Tre populære harver i potetåkeren ble demonstrert av Elias Wallskog fra Väderstad. De gikk lett i den fine stein­­frie jorda på Grinder etter at poteten var tatt opp.

En firemeters Swift er en lettere kulti­ vator med en tindeavstand på 19 cm og sideveis vibrerende tinder som krever en traktor på 180 hk. Den finnes i bredder opp til 8 meter. En Cultus 300 er litt grovere kultivator med stive tinder og steinutløsning på 500 – 700 kg som kan arbeide dypere enn Swiften, dvs. ned til 25 cm. Den kan ha smale eller brede tinder, den kaster jorden fram­over for bedre blanding og den kan utrustes med ulike ruller bak. En Carrier XL har større tallerkener som kan bearbeide jorda dypere og blande inn mer planter i jorda, for eksempel i potetåkeren.

Carrieren finnes fra 3 til 12 meter, mens XL-varianten finnes i 4, 5 og 6 meter.

Man kan velge en crossboard i front og ulike ruller bak som pakker jorden og knuser klumper.

BELGISK BESØK: Kategorisjef Lars Christian Søberg Hansen har besøk av eksportselger Maximilien Vereenooghe og mekaniker Simon fra Dewulf.

Plantedyrking i tillegg til maskinene – Våre kunder stiller store krav til oss, fordi at de selv er vant til å levere produkter til avtalt tid og kvalitet, sier Amund Forset. Han legger til at Felleskjøpet står i en særstilling med fagfolk alt fra jordarbeiding og ­presisjonsjordbruk til plantedyrking blant annet innen gjødsel og plantevern i eget selskap. I tillegg kommer spesialister på planter, settepoteter og ­grønnsaksprodusentenes spesielle behov som dekkes av NORGRO, som er Felleskjøpets datterselskap.

STOR KAPASITET: Med John Deere R952i får Erik Stens­ bøl sprøytet store arealer raskt og presist – avgjørende når 800 mål potet skal kjøres hver uke. Foto: Eva Olssøn

Se filmen fra harve-demoen her: SKANN MEG

Les mer om Stensbøls sprøyting her: SKANN MEG

SAMVIRKE

#01 2026

37

MASKIN

Landslagets underlag:

John Deere i drift på Ullevaal stadion Under en historisk VM-kvalik har Ullevaal stadion vært arenaen der Haaland, Ødegaard og Nusa har levert.

På TV ser matta enkel ut. I praksis er den et dyrkingsprosjekt i ren sand, med ukentlig gjødsling, kunstig lys og en maskinpark som må fungere når kampene betyr mest.

Tekst og foto: Eva Olssøn

V

i dro til Ullevaal for å se nærmere på maskinparken og høre hvordan banemannskapet jobber for at gresset holder, både til kamp og når treningsøktene kommer tett. Jonathan Clements møter oss ved banen. Han har bakgrunn fra golfbaner og er i dag en av tre som har Ullevaals gressmatte som arbeidsplass.

– Dette er agronomi i praksis. Vi jobber med jord, næring, vann og plantehelse – bare på en fotballbane i stedet for et jorde, sier han.

38

SAMVIRKE

#01 2026

CLEMENTS KLAR FOR Å KJØRE UT PÅ ULLEVAAL-MATTA: – Vi har nesten en liten gårdsdrift her, og John Deere Gator er helt sentral i hverdagen.

ULLEVAAL-MATTA I KAMPKLAR STAND: Underlaget er et dyrkings­ prosjekt i sand, med jevn klipping, ukentlig gjødsling og hyppig oversåing.

Sand som krever tett oppfølging Underlaget er i stor grad sandbasert for å sikre rask drenering. Ulempen er at sand holder dårlig på næring.

– På fotball og golf bruker vi mye sand fordi vannet må bort raskt. Da må vi også gjødsle mer, forklarer Clements.

Strategien er «lite, men ofte»: jevn klipping, ukentlig tilførsel av næring og tiltak som holder vekstlaget luftig og mottakelig.

Kunstig lys og undervarme Hva som er viktigst for gresskvaliteten varierer med årstiden. Om sommeren er sollyset avgjørende. Tidlig vår og sen høst må det kompenseres.

– Da bruker vi kunstig lys, og undervarme kan gå døgnet rundt for å holde veksten i gang. Golfbaner stenger ved frost – det kan ikke vi, sier Clements.

MØNSTER: Klipperetningen gir de karakteristiske mønstrene – og fungerer som et visuelt målebånd som gjør det enklere å orientere seg på banen, blant annet for å se om en spiller er i offside. Både de og markeringene følger UEFAs retningslinjer.

Energibruken er høy, men deler av strømmen dekkes av solcellene på stadiontaket.

Mer slitasje enn på mange topparenaer Ullevaal brukes både til kamper og trening, noe som gir ekstra slitasje.

– Når 24 landslagsspillere trener på samme område, er det som å ha 20 hester i ring. Gresset forsvinner fort, sier han.

I år har landslagene hatt nær 50 økter på Ullevaal. Til sammenligning har en Premier League-bane gjerne rundt 25 kamper og ingen treninger på hovedmatta.

Hybriddekke og raigras Banen er et hybriddekke, der syntetiske fibre bidrar til stabilitet når naturgresset er tynt. For rask reparasjon brukes raigras.

– Frøet spirer etter tre dager. Har vi dårlig tid, velger vi rent raigras. Har

vi litt mer tid, bruker vi blanding, sier Clements.

Det sås ofte, gjerne rett etter aktivitet, for å bygge tetthet der slitasjen er størst.

«Vi har en liten gård her» John Deere-utstyret er sentralt i drifta.

Traktoren brukes til såing, lufting, raking og gjødsling.

– Du trenger hestekrefter for å trekke utstyret. Samspillet mellom frø, luft i rotsona og jevn næring er avgjørende for at gresset skal tåle mye belastning.

Gatoren er logistikknerven når lysrigger flyttes og innsatsmidler fraktes.

– Vi har en liten gård her. Uten Gatoren hadde det vært vanskelig å drive Ullevaal, sier han.

Når banen bare «er der» – jevn, rask og stabil – kan landslagets stjerner konsentrere seg om det viktigste: å levere.

SAMVIRKE

#01 2026

39

MASKIN

Dette er den nye Norgestraktoren John Deere 6M 125 var den nest mest solgte traktormodellen i Norge i 2025.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Vemund Kleiven

J

ohn Deere 6M-serien har for alvor fått fotfeste i det norske markedet. Aller mest populær er John Deere 6M 125, som med 112 nyregistreringer i 2025 er den nest mest solgte traktormodellen i Norge.

POPULÆR MODELL: John Deere 6M 125 har fått solid fotfeste i Norge.

– 6M-serien treffer svært godt med det norske behovet. Den er anvendelig, driftssikker og enkel i bruk, samtidig som den tilbyr moderne teknologi og høy komfort, sier Tommy Uttakleiv, konserndirektør Maskin i Felleskjøpet Agri.

Stor bredde – mange bruksområder 6M-serien ble lansert sommeren 2024 og består av 17 modeller i fem ramme­ størrelser. Modellutvalget strekker seg fra 6M 95 til 6M 250, med nominell effekt fra 95 til 250 hestekrefter.

Alle modellene er utstyrt med IPM (Intelligent Power Management), som gir inntil 20 ekstra hestekrefter ved behov.

Det betyr at maksimal effekt i serien varierer fra 120 til hele 281 hestekrefter.

MEST REGISTRERT: Blant alle modellene i 6M-serien er 6M 125-modellen den mest registrerte i Norge. Denne utgaven er på jobb med strøkasse fra Tokvam i Jotunheimen.

40

SAMVIRKE

#01 2026

– Serien dekker behovene til de aller fleste, enten du driver tradisjonelt landbruk, kombinasjonsdrift eller entreprenørvirksomhet, sier Kjell Kåre Espedal, kategorisjef for John Deere i Felleskjøpet.

6M 125 – favoritten Modellen 6M 125 skiller seg særlig ut.

Med sin kombinasjon av størrelse, effekt og fleksibilitet er den blitt et

naturlig valg for både landbruks- og entreprenørkunder.

Traktoren leveres blant annet med 50 km/t trinnløs transmisjon, avansert presisjonsteknologi og stor hydraulikkkapasitet. Dette gjør den godt egnet til mange typer driftsformer og oppgaver – året rundt.

Tyskprodusert kvalitet De aller fleste John Deere-traktorene som selges i Norge er produsert i Tyskland. Det gjelder blant annet hele 6M- og 6R-serien, som bygges ved John Deeres fabrikk i Mannheim – en av verdens mest avanserte traktorfabrikker.

– Det er verdt å merke seg at traktoren mange forbinder med USA, i stor grad er tyskprodusert når den brukes på norske jorder. Noen spesial- og stortraktorer kommer fra USA, men hovedvolumet til Norge produseres i Tyskland, sier Kjell Kåre Espedal.

En traktor for norsk bruk Med høy driftssikkerhet, presisjonstek­ nologi i toppklasse og et bredt modellog utstyrstilbud har 6M-serien etablert seg som et trygt valg for norske kunder.

– At 6M 125 nå er blant de mest solgte modellene i landet, viser at serien har blitt en ny referanse i markedet. For mange er dette rett og slett den nye Norgestraktoren, sier konserndirektør Tommy Uttakleiv.

MASKIN

– Til våren får vi et fullt oppegående traktorverksted med to faste mekanikere på Felleskjøpet i Tana. De vil dekke hele Øst-Finnmark, siden de også får servicebil, jubler melkeprodusent Tormod Nilsen.

Tekst: Karstein Brøndbo

Foto: Guro Saniola Bjerk

– Kjempebra med verksted i Tana!

F

elleskjøpet Agri har ansatt ny verkstedleder til sitt verksted i Tana, og de startet med opplæring i desember.

I tillegg søkes det etter en service­tekniker som skal reparere landbruks­utstyr ute hos kunder i hele Øst-Finnmark og inne på verkstedet i Tana.

Fornøyde bønder – Dette har vi tillitsvalgte i regionen etterlyst i flere år. Så nå er vi veldig fornøyde, sier Tormod Nilsen, valgt årsmøteutsending i Felleskjøpet Agri for Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg.

Samvirkebonden nevner også sine kolleger Viggo Myhre i Lebesby, som også representerer Porsanger, Måsøy,

Nordkapp, Gamvik og Karasjok og Jon Evald Hætta i Kautokeino, som også er valgt av bønder i Alta, Hasvik, Sørøysund, Loppa og Hammerfest.

– Tidligere tillitsvalgte må også kredi­teres, for dette har vært en dryg pro­sess, sier melkeprodusenten i Tana, som er også er tillits­valgt i Nortura sitt regionråd.

– Felleskjøpet Agri sine tillitsvalgte i spesielt Finnmark har vært engasjerte og jobbet mye med å få på plass en løsning for verksted i Øst-Finnmark, bekrefter Terje Ånonli, Felleskjøpets organisa­ sjonssjef i region Nord-Norge.

Avhengig av proft verksted – Vi bønder kan ikke gjøre stort

av ­service på traktoren selv uten ­data­maskina. Dagens traktorer er jo koblet både til verksted og fabrikk gjennom mobiltelefon, sier Tormod Nilsen.

Det er 262 aktive bruk i Finnmark, mange traktorer og landbruksmaskiner, store avstander, og Tormod regner med at de to mekanikerne vil få nok å gjøre, spesielt siden det andre landbruks­ verkstedet i Tana ble lagt ned i sommer.

– Maskinselgerne i Felleskjøpet har allerede merket at mekanikerstillingene er lyst ut, og trafikken på verkstedet vil også merkes i butikken, når de kommer i gang, sier Nilsen. Åpent i fellesferien – Vi er veldig glade for at verkstedet nå skal drives av Felleskjøpet. Da regner jeg med at ikke alle mekanikere tar ferie samtidig i fellesferien. Det fungerer ikke for oss bønder, og det har vi dessverre opplevd hos enkelte av de verkstedene vi har vært avhengige av siden 2005, da Felleskjøpet sist hadde eget verksted i Tana, sier han.

Satser også i Alta – Vi er også veldig fornøyde med å få verkstedet på plass, og vi håper at bøndene i Finnmark vil bruke mulig­ hetene, slik at verkstedet får det levelig, sier Jan Ole Bjørglund. Salgssjefen på ettermarked i Nord-Norge legger til at samvirkeselskapet også planlegger å ruste opp verkstedet i Alta med et nytt bygg. Naboverkstedet 38 mil lenger vest har i dag to mekanikere og en lærling i tillegg til verkstedlederen.

TOMMEL OPP: Tillitsvalgt Tormod Nilsen, butikkselger Ole Per Gaup og butikksjef Gøran Rasmussen er fornøyde.

Felleskjøpet Agri har 40 verksteder rundt om i landet, i tillegg til 200 butikker i Norge og Sverige, 11 fabrikker og 42 kornmottak. Samvirkekonsernet, som er eid av om lag 36 000 norske bønder, hadde en omsetning på 21,2 milliarder i 2024 og rundt 4 200 ansatte.

SAMVIRKE

#01 2026

41

GRIS

Tok over som 20-åring – satser stort på utegris – Det er viktig å starte mens man er ung og har lyst og pågangs­ mot, sier Martin Gran (20), som overtok gården dagen etter at han slutta på Tomb i 2024.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

P

urker med halvstore smågris velger frisk uteluft rundt null i stedet for 16 grader oppvarmet grisehus. Slaktegrisene kommer også villig ut, når Martin Gran åpner grindene etter å ha fylt på med ny halm i utebingene. Halmballene ligger i en lang rekke på jordet nedenfor fjøset. Det går mye halm, og mest på denne tiden av året. Grisene er ellers ute både i pluss og minus 25, og de liker snø, forteller Martin Gran.

Norges største på økologisk gris – Vi er tre fra klassen på Tomb som kjøpte gård samtidig. En har kjøttproduksjon på okser og den andre har en melkekvote på 300 tonn. Vi prater sammen på telefon når vi tar morgenstellet, sier Martin. Han har flere kamerater som driver gård. En del av disse traff han på julemøtet til Norsvin Vestfold kvelden før, og andre på bondepuben til Felleskjøpet på Barkåker nylig.

UNG BONDE: Martin Gran (20) har besøk av Nina Irene Horgen, salgs- og fagrådgiver på kraftfôr til gris og Martins mentor i Felleskjøpet Agri.

42

SAMVIRKE

#01 2026

– Det er veldig moro med slike arrangementer, og viktig for meg å delta, sier Martin til Nina Irene Horgen. Salgs- og

GLADE GRISER: Mye halm og frisk luft gjør godt. Rødfargen på ryggen er merking etter veiing når Martin plukkslakter.

fagrådgiveren, som også er Martins mentor, er innom med ny kalender og noen julegaver til ham som Nina mener er Norges største produsent av økologisk svinekjøtt. Martin er også den yngste med utmerkelse fra Dyrevernalliansen.

– Skinka er veldig populær, og den økologisk ribba blir revet ut av butikk­ hyllene før jul, sier Martin. Kolonihagen/ REMA 1000 merker produktene med Bångunrød Gård i Andebu. Andebu ligger i Sandefjord kommune i Vestfold.

Jobber med kjøttprosenten – Nina bidrar når jeg trenger det og er min kontaktperson, sier Martin når vi spør om mentorordningen til Felleskjøpet, som omfatter over 500 unge bønder.

– Martin kommer fra en gård med en god produksjon på både gris og storfe, så han hadde stelt gris før. Han har bare fått litt råd om purkefôring, og vi har diskutert en del rundt tilvekst og utslakting.

Martin er godt kjent med svineproduk­ sjon og er selvgående, sier Nina.

Økologisk testfôr Hun har ellers bidratt med et testfôr, en økologisk versjon av Format Vekst 120, som Martin tester for å prøve å løfte kjøttprosenten. Den er en utfordring, siden Martin også gjerne vil levere stor slaktegris, med slaktevekter over 90 kg.

– Jeg sorterte grisene etter vekt, og lot de minste grisene få Vekst 120, og de har snart tatt igjen de største, sier Martin.

Han har også deltatt på Felleskjøpets samlinger for økologiske svineprodu­ senter der det blir diskutert ulike utfordringer og delt erfaringer.

– Vi tar de økologiske produsentene like alvorlig som de konvensjonelle, selv om vi ikke har noe konkurranse på det økologiske kraftfôret. Dere får være med og påvirke, og vi kobler inn fagstab og fôrutvikling når det trengs, sier Nina og viser til artikkelen om kjøttprosent fra Ingrid Håkenåsen i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Utfordrende start Martin tok over gården med diende gris og et sykdomsproblem. Nylig avvente griser fikk diare og døde, og Martin sendte inn to døde griser til veterinær­instituttet for obduksjon.

Tarm-adenoma­tose, som skyldes bakterien Lawsonia intracellularis, var årsaken. 70 av 210 griser måtte behandles med en sprøyte hver dag i fire dager. Deretter har gården fått et vaksineregime som holder grisen frisk til Martin har fått ­redusert smittepresset med god ­rengjøring og opptørking mellom innsettene.

– Det var en påkjenning både økonomisk og psykisk når grisene døde, men jeg fikk heldigvis god hjelp av familien, sier Martin Gran. Han jobber fortsatt en del hjemme på gården, hvor han også har 25 ammekyr med kalver og ungdyr.

Disse har han lyst til å bygge fjøs til, og han har også tanker om forbedring av avlsmaterialet i grisefjøset, hvor han har tilnærmet TN70-purker.

SAMVIRKE

#01 2026

43

GRIS

GOD TILVEKST: – Nina anbefalte Format 120 i ammekufjøset, og det ser bra ut i Ingris-tallene, sier Bjørn Vidar Bøe.

Frisk slaktegris i kaldt ammekufjøs – Det er bedre å bruke det tomme ammeku­fjøset til SPF-gris enn til å lagre campingvogner, konkluderer Bjørn Vidar Bøe og farfar Trond.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

44

SAMVIRKE

#01 2026

D

et er svinekaldt, når Samvirke møter Bjørn Vidar Bøe (20) utenfor det gamle ammeku­fjøset på Undrum Søndre i Tønsberg kommune i Vestfold. Innafor døra er det litt lunere, og halvstore slaktegriser uten pels koser seg i den tykke og tørre talla. Det lukter knapt i det kalde fjøset, og godlynt grynting høres godt. Grisene river lag av store rundballer med tørr bygghalm, som Bjørn Vidar har plasser i de store bingene. Fjøset på 400 kvadratmeter er delt i to avdelinger med totalt fire binger for at det ikke skal være for stor forskjell på størrelsen på grisene i samme binge. Med 230 griser i innsettet har

«Disse grisene beveg­ er seg mer og bruker noe mer energi på å ­holde seg varme. Og litt mer protein er bra for kjøttprosenten.»

Nina I. Horgen Salgs- og fagrådgiver GOD HJELP: Bjørn Vidar og Trond-Vidar Bøe har besøk av salgs- og fagrådgiver Nina I Horgen. Bak ser vi miljøtakene, som ikke er i bruk.

de rikelig med plass helt til utslakting.

Grisene har fri tilgang til kraftfôr fra enkle automater og vann fra oppvarma drikkekar for storfe, som Bjørn Vidar har isolert og plassert i store drensrør.

Grisene forstår raskt hvordan de skal bruke drikkekarene.

Ein farfar i livet skull' alle ha Bjørn Vidar har full jobb utenfor gården med å kjøre anleggsmaskiner, og han jobber av og til også i butikken på Felleskjøpet i Barkåker, en stilling han vil si opp for å få mer tid for grisene. Faren Jan Vidar Bøe, som driver med slaktegris i varmt fjøs på andre siden av tunet, har også full jobb utenfor. Derfor er det fint at bestefar Trond-Vidar Bøe (72) rengjør drikkekar og fôrskåler hver morgen.

Og så kjører Bjørn Vidar inn halm og ut talle, før han vasker og desinfiserer fjøset mellom hvert innsett. Begge besetningene kjøper SPF-gris fra samme leverandør, og kraftfôr fra Felleskjøpet.

Liten investering og god økonomi Siden det tidligere ikke har vært gris i fjøset, kunne Bjørn Vidar starte opp med SPF uten sanering. Ammekufjøset ble oppgradert med binger, fôringsanlegg og drikkekar i løpet av et par måneder og for knappe 250 000,- før første innsett i november 2024. I midten av januar 2026 har Bjørn Vidar sitt femte innsett.

Salgs- og fagrådgiver Nina I. Horgen, som har vært med siden oppstarten, anbefalte sterkere fôring med Format Vekst120 i ammekufjøset til Bjørn Vidar enn i farens varme fjøs, som etter Ninas mening har overraskende gode resultater med Format Vekst110.

– Disse grisene beveger seg mer og bruker noe mer energi på å holde seg varme. Og litt mer protein er bra for kjøttprosenten, sier hun.

Bjørn Vidar er godt fornøyd med Ingris-tallene, og Trond legger ikke skjul på at oppfôring av gris i et rimelig fjøs er god økonomi, selv om fôrforbruket naturligvis er litt høyere.

– De er rundt 30 kg når de kommer, og ut er de mellom 84 og 86 kg i løpet av to og en halv måned, sier Trond. Den erfarne farfaren plukker ut den første halvparten på øyemål etter to måneder og en uke, og så sendes resten uka etterpå.

God helse – Grisen har det utmerket om det er kaldt. Vi har laga miljøtak som skal holde på varmen, men de bruker ikke takene.

De gjemmer seg heller i halmen, sier Trond, som er nøye på at halmen skal være tørr. Nina sier at halvtakene nok hadde kommet godt med om de skulle tatt imot gris i kaldt vær før talla kom i gang.

SPF står for spesifikk patogenfri gris, som fra smågrisleverandøren er garantert fri for spesifikke smittestoff som lungebetennelsen APP, dysenteri, nysesjuke, skabb og smittsom grisehoste.

Det gir bedre dyrevelferd, raskere vekst, lavere fôrforbruk og mer stabil drift. Bjørn Vidar gir grisene en kur mot spolorm tre uker etter innsett for å unngå merknader om flekker på levra, som han fikk på de første grisene. Ellers har de holdt seg veldig friske, sier han.

LITEN INVESTERING: Enkel appetittfôring med brukt fôringsanlegg, oppvarma drikkekar og inndeling av binger.

GODT I TALLA: Grisene ligger i halmen når de ikke spiser.

SAMVIRKE

#01 2026

45

VARSOM VEKST

I begynnelsen av mars ble brød med Varsom vekst-merking lagt i butikkhyllene hos REMA 1000. Brødene inngår i Godt & Grovt-serien fra Mesterbakeren, og er resultatet av tett samarbeid og målrettet innsats i hele verdikjeden for norsk matkorn for å produsere mat med lavere klimaavtrykk. Ikke minst er lanseringen et direkte resultat av arbeidet ti bønder har lagt ned ute på jordet.

Tekst og foto: Eva Olssøn

Klimatiltak i ­matkornkjeden har nå nådd butikkhylla

-A

t brødene nå er i butikkhyllene er en milepæl for prosjektet. Det ligger mye arbeid bak, og vi vil spesielt rette en stor takk til bøndene som har stilt opp, testet tiltak i praksis og rapportert grundig inn i prosjektet.

Innsatsen deres er helt avgjørende for at Varsom vekst skal fungere, sier Kjetil Randem, Forretningsområdesjef for korn i Felleskjøpet Agri.

Varsom vekst bygger på en intensjons­ avtale som ble signert i januar 2024 mellom aktører i hele matkornkjeden: Felleskjøpet Agri, Yara, Norgesmøllene, Mesterbakeren og REMA 1000.

Felleskjøpet har vært bondens represen­ tant i prosjektet med ti bønder som har testet klima- og miljøvennlige dyrkningstiltak på jordene sine. Målet er å redusere klimaavtrykket fra jord til bord gjennom konkrete og dokumenterbare tiltak.

BRØD MED VARSOM VEKST-MERKING FRA MESTERBAKEREN: Du finner de i butikkhyllene hos REMA 1000, bakt med hvete produsert gjennom samarbeid i matkornkjeden.

46

SAMVIRKE

#01 2026

– At brødene nå lanseres i butikk, markerer et viktig steg fra prosjekt til marked, sier Randem.

Tiltakene starter på jordet I prosjektet har ti pilotbønder tatt i bruk konkrete agronomiske tiltak som ­reduserer utslipp og gir mer klima­vennlig dyrking alt fra presisjons­gjødsling og fangvekster til bedre nitrogenhåndtering og karbonlagring i jorda. Disse innsatsene følges nøye og måles, slik at vi både kan dokumentere effektene og lære hva som fungerer i praksis.

– Det har vært interessant å være med på og også å følge videre. Prosjektet gir rom for å teste og dokumentere tiltak, og å se hvordan de fungerer over tid. Det er verdifullt å bidra inn i et samarbeid der erfaringene kan brukes videre, sier bonde Svein Bjerke fra Ås som er en av de som har gjennomført en rekke tiltak på jordet.

– Varsom vekst er helt avhengig av at tiltakene faktisk gjennomføres i praksis.

Det er bondens arbeid ute på jordet som gir prosjektet innhold og konkrete resultater, understreker Randem.

Samarbeid i hele verdikjeden Hver aktør i prosjektet har bidratt med sin kompetanse. Samarbeidet gjør det mulig å teste, dokumentere og videre-

«Følg med i hyllene hos REMA 1000, og se etter brød merket med Varsom vekst.»

TILTAK PÅ JORDET: Kjetil Randem i Felleskjøpet og bonde Svein Bjerke under et gårdsbesøk i 2025.

Bjerke er en av de som har gjennomført dyrkings­ tiltak på jordet i forbindelse med prosjektet.

utvikle klimatiltak i kornproduksjonen, og samtidig bringe resultatene helt fram til forbruker.

Brødene som lanseres i begynnelsen av mars er de første med Varsom vekst-merking, men prosjektet stopper ikke der.

– Varsom vekst skal videreutvikles også i 2026, og vi jobber fortsatt med å forbedre og teste ulike sider ved prosjektet, sier Randem.

For forbrukerne, og ikke minst for eiere av Felleskjøpet, er budskapet enkelt: Følg med i hyllene hos REMA 1000, og se etter brød merket med Varsom vekst.

På nettsiden varsomvekst.no finnes mer informasjon om hva Varsom vekst er, samt dokumentasjon på tiltakene som er gjennomført i prosjektet.

Les mer om Varsom vekst her:

SKANN MEG

SAMVIRKE

#01 2026

47

EIER

Åpenhet om egne tall og prosesser og jakt på forbedringer på tvers av fagområder var tema da avdelingene Askim, Mysen og Ørje møttes til avdelingsutvalgsmøte på Mysen i oktober.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Felles løft for avdelinger i Østfold M LOKALE TALL: De tillitsvalgte fikk presentert nøkkeltall for avdelingene.

ange vet at eierne i Felleskjøpet samles til eiermøter i mars og velger utsendinger til Felleskjøpets årsmøte fra kretsene. Mindre kjent er det kanskje at de tillitsvalgte også er med på styringa av selskapet gjennom året. På høsten blir det gjennomført møter i alle avdelinger, hvor det rapporteres fra drifta, og de tillitsvalgte får mulighet til å gi sine råd og anbefalinger basert på innspill fra medlemmene. Et slikt avdelings­ utvalgsmøte ble Samvirke invitert til i Østfold av butikksjef i Ørje, Andrine Sofie Thoresen.

Robotklippere og brillestativ Sammen med de konstituerte butikk­ sjefene Pernille Randem og Dorthe Gunhild Follum Bjerke i henholdsvis Mysen og Askim gikk de gjennom salgsstatistikkene for de tre butikkene med vekt på hva som hadde bidratt positivt og negativt hittil i år. Et rekord-

48

SAMVIRKE

#01 2026

salg av trådløse robotklippere fra Segway og Gardena og godt salg av kjæledyrfôr til hund og hobbyhøner bidro til å styrke de tre samvirkebutikkene, mens storkunder på hest som hadde begynt å kjøpe kraftfôr i bulk hadde redusert butikkenes omsetning. Briller hadde bidratt positivt for butikkene, mens en lykkelig permi­ sjon midt i hagesesongen ikke hadde vært like lykkelig for blomstersalget.

Nytt verksted på Mysen Nyansatt verkstedleder Roy Wiggo Gabrielsen på Mysen, som starta 14. juli, hadde mange gode nyheter å fortelle om.

Verkstedet har nå 9 unge selvstendige og fremadstormende mekanikere, 3 lærlinger, 4 med mye erfaring på verkstedkontoret, 3 på integrert delelager og en utlyst stilling. Det er satsa på kursing både via e-læring og hos leverandører, som Sampo og Kverneland, og på gode verktøy til mekanikerne, som nå har hver sin serviceadvisor-PC og jobbtelefon.

Verkstedet har fått ny vakttelefon­

FELLES LØFT: Tillitsvalgt Thor Amund Halvorsrud, salg- og fagkonsulent fjørfe Anders Kasbo Stensrud, konserndirektør medlem Vegard Braate, salgs­ konsulent imek Thomas Lundeby, maskin- og traktorselger Johannes Bye, siloleder Askim Marius Garseg, konstituert butikksjef Askim Dorthe Gunhild Follum Bjerke, butikksjef Ørje Andrine Sofie Thoresen, salgssjef butikk region 1 Margrete Cesilie Kjølen Amundsrud og konst. butikksjef Mysen Pernille Randem demonstrerer felles løft av ass. butikksjef Per Gunnar Barlund.

ordning, ny henger for funksjontesting av åkersprøyter, og en av mekanikerne fikk ny servicebil før jul. Nytt verksted med 7 meter takhøyde og to traverskraner er planlagt, og Roy Wiggo håper på oppstart med bygging til våren.

– Vi gleder oss veldig, sier den nye verkstedlederen, som også har begynt å besøke kunder for å planlegge god forebyggende service.

Korn, tonnvarer, maskiner og I-mek Kornmottaket i Askim har tatt imot 2 prosent mer korn enn i fjor, men dobbelt så mye bygg som året før, forteller siloleder Marius Garseg. Assisterende butikksjef Per Gunnar Barlund med 40 års erfaring som tonnvareselger har trappet ned til 80 prosent for å gi plass til sin unge lovende etterfølger Silje Alexandra Gressløs Juliussen, som veksler mellom å studere til agronom på Kalnes og å følge kollega Per Gunnar i tonnvarefaget en dag i uka. Selgerne Johannes Bye på TTR,

Thomas Lundeby på imek, Anders Kasbo Stensrud på fjørfefôr og Ann-Catrin Margareta Nilsson på drøvtyggerfôr går gjennom hver sine salgsbudsjett, planer og utfordringer.

Viktig å bli godt kjent Thor Amund Halvorsrud er med i ­diskusjoner rundt aktiviteter i butikken, som strekker seg fra temadager for kjæledyr og hobbyhøner via høstdager, skog- og veddager til bondens jule­ handeldag, FK-uka og maskindemoene, som i år ble flytta fra Rakkestad til Rygge.

Hver lørdag kl 14 møtes gamle ansatte og eiere til kaffe på Felleskjøpet i Mysen, men de unge butikksjefene er også ivrige på å bli kjent med yngre eiere. Derfor prioriteres satsing på lokale Facebooksider for butikkene, slik at fjesene til både nye og gamle eiere og ansatte skal bli lettere å kjenne igjen.

«På høsten blir det gjennomført møter i alle avdelinger, hvor det rapporteres fra drifta, og de tillitsvalgte får mulighet til å gi sine råd og anbefalinger basert på innspill fra medlemmene.»

SAMVIRKE

#01 2026

49

ORGANISASJON

Ny silokapasitet, sterkere eierskap i kornmottak og moderne avdelinger for maskin og butikk: Felleskjøpet gjennomfører nå flere store investeringer som styrker verdikjeden, beredskapen og tilbudet til medlemmene – fra Østfold til Trøndelag.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Felleskjøpet

Felleskjøpet investerer for framtidas landbruk

F

elleskjøpet investerer målrettet i hele verdikjeden for norsk landbruk. I løpet av kort tid er det besluttet og igangsatt store prosjekter innen kornlogistikk, mottakskapasitet og avdelingsstruktur.

Felles for satsingene er et langsiktig perspektiv: Å sikre effektiv flyt fra jord til lager, robuste mottak for bonden og moderne møteplasser for medlemmer og kunder. Økt silokapasitet i et sentralt kornområde I Østfold utvider Østfold Kornmagasin kornanlegget i Sandesund i Sarpsborg.

Det bygges tre nye siloer med en samlet lagringskapasitet på rundt 3 500 tonn.

Anlegget eies av Østfoldkorn SA og Felleskjøpet Agri, med 50 prosent hver.

– Med dette styrker vi kornflyten i regionen og får økt fleksibilitet under k ­ ornmottaket i høysesong, sier

daglig leder Magnus Talberg i Østfold Kornmagasin.

Utvidelsen kommer i et av landets viktigste matkornområder. Samlet kapasitet ved anleggene i Sandesund økes til nærmere 45 000 tonn, noe som bidrar til bedre beredskap og økt norsk sjølforsyning. Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 25 millioner kroner, og anlegget er planlagt ferdigstilt etter innhøstingen i 2026.

Felleskjøpet inn som majoritetseier i Skiptvet Mølle I samme region styrker Felleskjøpet sitt engasjement ytterligere ved å gå inn som majoritetseier i Skiptvet Mølle.

Investeringen på 31 millioner kroner skal brukes direkte til oppgraderinger og utvidelser av kornanlegget.

– Dette er en investering i framtidig verdiskaping på norsk korn, og et

tydelig signal om at Felleskjøpet fortsatt skal være tett på bonden i Østfold, sier korndirektør Lars Ove Flaten.

Skiptvet Mølle har i snart 60 år vært en viktig aktør for bønder i indre Østfold.

Det lokale eierskapet videreføres, og målet er å sikre et robust, moderne og lokalt forankret mottak i et område med høy matkornproduksjon.

Ny og moderne avdeling på Gråmyra I Trøndelag investerer Felleskjøpet rundt 140 millioner kroner i ny avdeling på Gråmyra sør for Levanger. Anlegget skal samle butikk, verksted og bruktmaskinsenter, og vil erstatte dagens lokaler i Levanger sentrum.

– Med ny avdeling på Gråmyra legger vi til rette for videre vekst i en region der optimismen i landbruket er stor, sier nestleder i konsernstyret, Erling Aune.

Den nye avdelingen vil gi bedre tilgjenge­ lighet, mer effektiv drift og et sterkere samlet tilbud til medlemmene i Levangerog Verdal-området. Byggestart er planlagt våren 2026, med åpning høsten 2027.

Oppgradering og gjenbruk på Bjørkelangen Også på Bjørkelangen i Akershus investeres det for framtida. Her bygges et eksisterende lagerbygg om til en ny, moderne butikk. Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 18 millioner kroner og gir bedre adkomst, tryggere trafikkavvikling og forbedrede arbeidsforhold.

BJØRKELANGEN: Dette er en av skissene til hvordan den moderniserte avdelingen på Bjørkelangen blir.

50

SAMVIRKE

#01 2026

– Dette er en investering som gir en tydelig forbedring for både ansatte og kunder, sier konserndirektør for butikk, Lasse Erik Moen.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

SKIPTVET MØLLE: Fra venstre: Korndirektør Lars Ove Flaten i Felleskjøpet, avtroppende styreleder Kjell Eivind Solberg i Skiptvet Mølle og styreleder Jens Lippestad i Felleskjøpet.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

ØSTFOLD KORNMAGASIN: Østfold Kornmagasin er etablert som et av landets viktigste anlegg for mottak, lagring og distribusjon av mathvete.

SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

GRÅMYRA: Organisasjonssjef Kristin Wibe og nestleder i konsernstyret Erling Aune gleder seg over at planene for en ny Felleskjøpet-avdeling på Gråmyra i Levanger nå er vedtatt.

SAMVIRKE

#01 2026

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Ny og forbedret slaktegrismodell

Med Format Slaktegrismodell hjelper vi med å vurdere din produksjon slik at du kan sette deg nye mål!

• Valg av kraftfôrblanding • Skreddersydd fôrkurve • Råd om utslaktingsstrategi Kontakt din lokale Fag- og salgskonsulent

Dekningsbidrag (kr/gris)

Vi hjelper deg på veien til et enda bedre dekningsbidrag!

900 800 700 600 500 400 300 200

65

70

Dekningsbidrag

75

Slaktevekt (kg) 80

85

90

Din produksjon

95

100

Sammenligning

Slaktevekta påvirker både fôrforbruket og kjøttprosent.

Hvordan oppnå best dekningsbidrag i akkurat din besetning?

Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 bonde.felleskjopet.no

Samvirke nr 1 2026 Formel Slaktegris Bakside.indd 1

09.02.2026 16:54