Stjernefamilien Hansen (driv-serien) (9788245045444)

Stjernefamilien Hansen

Kreativ skriving på mellomtrinnet

Tove Berggren

Stjernefamilien Hansen

Kreativ skriving på mellomtrinnet

Tove Berggren

Å tenne skrivegnisten

«Hvorfor er du forfatter? Har du ikke noe annet å gjøre?» spurte en elev under et forfatterbesøk. Spørsmålet fikk meg til å både le og reflektere. Hvorfor er jeg forfatter? Eller enda viktigere: Hvorfor skriver jeg? Hvorfor har jeg skrevet siden jeg var barn? Svarene er mange: Jeg elsker å fortelle. Hjertet og hodet er fullt av tanker og følelser. Jeg fant trøst i å skrive. Jeg likte å skrive. Jeg ville utgjøre en forskjell. Sånn er det fortsatt.

Med årene har det også blitt enda viktigere for meg å inspirere andre til å skrive, spesielt barn og unge. Hvordan får man elever til å våge å bruke fortellerstemmen sin? Hvordan får man dem til å engasjere seg, eller i alle fall ha det gøy og like det de gjør mens de skriver?

Jeg mener at kreativ skriving er nøkkelen – å få skrive for skrivingens skyld, uten krav om å prestere, men å leke med språket. Hvis kreativitet er evnen til å være nyskapende, til å frigjøre seg fra etablerte perspektiv, så er kreativ skriving synonymt med å undersøke, eksperimentere og oppdage. Det er også et verktøy for å kommunisere hva man føler og tenker, og en måte å nå ut til seg selv og til andre på.

Kreativitet er en kraft i seg selv, og den forandres og utvikles hvis den får tid til utvikling, prøving og feiling. Tenkeskriving, eller la oss kalle det stilleskriving, burde og kunne vært like selvsagt som stillelesningen er i mange klasser i form av for eksempel lesekvarten om morgenen. Det er mye positivt ved å arbeide med enkle og kreative skriveøvelser, både på kort og på lang sikt. Skrivemusklene trenes og bygges opp. Tekstene som øvelsene genererer, kan senere brukes som puslespillbrikker for å skrive og utvikle lengre tekster. Viktigst av alt gir de, når de gjennomføres som kreative skriveøvelser og skrivelek, en tro på at hver enkelt kan, og man styrker den enkeltes selvbilde med grunnholdningen om at jeg kan skrive.

Mange tror at fantasi er en forutsetning for å skrive. Det er en misoppfatning. Alle mennesker har noe å fortelle – med sin stemme og på sin måte.

Jeg har et ønske om at alle barn og unge skal ha sin egen loggbok for å samle sine ideer, tanker, følelser og hendelser. Mest av alt er formålet å dokumentere og kunne se tilbake på hva de selv har opplevd, og hva de har lagt ekstra merke til. I en slik loggbok er ingenting feil, bra eller dårlig. Det er en skattkiste hvor skrivingen skal oppmuntres og verken rettes eller vurderes.

En skrivelærer som har betydd mye for meg, ga meg en gang rådet om å alltid la det man tenker eller opplever få være litt i hjertet, før man slipper det videre til hjernen. Samme lærer spurte meg ofte om hva jeg hadde på hjertet. Akkurat nå i denne skrivende stund er det dette:

For å møte elevene individuelt og forstå hvordan akkurat deres skriveprosess er, kreves det en stor porsjon fleksibilitet. Se derfor på fortellingen og eventyret om Stjernefamilien Hansen som en støtte til å skrive en fortelling, og som inspirasjon til å nye måter å tenke og arbeide med skrivingen på. Jeg håper denne håndboka i kreativ skriving leder til stjerneskudd og enorm skrivegnist hos deg og dine elever.

Tove Berggren

Målet med denne håndboka i kreativ skriving er å inspirere og støtte elevene til å komme i gang med skrivingen, og at hver og en skal få oppleve å komme i mål med sin egen bok. Det er likevel ikke en oppskrift på hvordan man skriver en bok. Det er fordi det egentlig ikke finnes. Det som derimot finnes, er nyttige ingredienser og verktøy, og noen av dem vil jeg avsløre her.

Se på fortellingen om Stjernefamilien Hansen som en støttestruktur for skriving. Les deg opp på hver enkelt leksjon og forslagene til undervisningsopplegg og skriveøvelser, og utform deretter undervisningen ut fra klassens nysgjerrighet, forkunnskaper og forutsetninger. Lag rom for at alle kan lykkes, og at tilpasningen til hver enkelt elev er fleksibel og motiverende.

Del 1 er en presentasjon av håndboka og refleksjoner og tips om kreativ skriving.

Del 2 inneholder elleve skjønnlitterære kapitler med tilhørende illustrasjoner og samtalebilder og instruksjoner og forslag til skriveøvelser, samtalespørsmål og arbeidsoppgaver.

Del 3 inneholder ekstra skriveøvelser og kopiark.

Om det passer best å arbeide med Stjernefamilien Hansen under én eller flere konsentrerte temauker, som en del av én til to norsktimer i uka, eller som hele skrivedager gjennom skoleåret, må du som lærer bestemme. Bruk håndboka som en inspirasjon, og utvid eller forenkle oppgavene ved behov.

Illustrasjonene til hvert enkelt kapittel finnes som kopiark. På nettsiden www.fagbokforlaget.no/stjernefamilien/ finner du dem tilgjengelig for visning på storskjerm i klasserommet. Koden for å åpne illustrasjonene til hvert kapittel finner du i hver av høytlesningstekstene.

Hvorfor campingen som miljø?

En campingplass er et fantastisk sted for en fortelling. For mange er det kanskje et kjent miljø, mens det for andre er helt ukjent. Felles, men ulike vil nok forestillingene være i elevgruppa om hva en campingplass kan være, hvilke personer man kan møte på, hva som kan skje, og hvilke møter, hemmeligheter og konflikter som kan oppstå. Her er det bare fantasien som setter grenser, ikke sansene. Elevene kan fabulere og fantasere fritt og selv bestemme hvor akkurat deres campingplass befinner seg, og hvordan den ser ut. Det kan være en vanlig camping, liten eller stor, i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland eller hvilket som

helst annet land. Kanskje er det en campingplass på en annen planet? Ligger den ved skogen, på fjellet eller ved kysten? Kanskje ligger den midt på en øy eller midt i en by? Mulighetene er mange.

Loggbøker

Under arbeidet med Stjernefamilien Hansen vil elevene aktivt bruke loggbøker i arbeidet. Når jeg spør hva en loggbok er, svarer elevene ofte at det er en dagbok. En gullkantet dagbok, bruker jeg å svare da, helt konkret: en skattkiste. Ifølge en artikkel på Wikipedia er en loggbok en bok der man nedtegner informasjon om hendelser om bord på et skip. Det er informasjon om fart, kurs, posisjon, distanse og annet som er viktig for besetningen å vite under reisen – nesten litt som for en forfatter.

Elevenes loggbøker skal brukes under skriveprosjektet og er ment for skriveøvelsene og for å skrive ned egne tanker, ideer, inntrykk og følelser – ja, egentlig alt som dukker opp under skriveprosessen. Loggbøkene er skattkister for å samle informasjon og det som dukker opp underveis, det elevene syns er interessant, og viktige ting de kommer på som også kan tas i bruk når fortellingen skal skrives. La elevene gjøre loggbøkene personlige gjennom å pynte dem og lage et design og uttrykk. Det er viktig at du formidler for elevene at du ikke vil rette tekstene eller vurdere dem, men at du oppfordrer dem til å bruke bøkene aktivt for å samle inspirasjon og gullkorn. Det er viktig at loggbøkene får være elevenes egne, og at det ikke er noe som er bra eller dårlig, men at de viser elevenes prosess på veien mot ett eller flere mål.

Skriveprosessen

En viktig del av grunnmuren i kreativ skriving er å se skrivingen som en prosess. Ofte er den prosessen lang, rotete, til tider kaotisk, en tålmodighetsprøve – og veldig morsom. Den er kompleks og kommer ofte i form av bølger som er lave eller høye. Gjennom å gi rom for og å stå i at prosessen tar tid, senker man presset og åpner for at elevene kan få kjenne seg mer bekvemme og mindre stresset rundt sin egen skriving. Det er viktig å forberede og holde fast ved at en skriveprosess kan gå både raskt og langsomt, og at det tar tid å skrive en fortelling – det er helt i orden. Å skrive er så mye mer enn å formulere ord og setninger og å levere tekst. Det er en herlig blanding av lesing og tenking, men også like mye å kjenne på, samtale om, spørre (seg selv og andre) og å foreta valg. Det er heller ikke mengden tekst som er avgjørende, men prosessen, og å se

at det blir noe av det man skaper. I bunn og grunn handler det kanskje mest om å undersøke, eksperimentere og oppdage. Det er ikke det ferdige resultatet som er målet, men hva elevene lærer gjennom prosessene for hver skriveanledning.

Utfordringer

Mange elever kan oppleve det å skrive som vanskelig – kanskje fordi det går tregt, eller fordi de ikke vet hva de skal skrive om. Det er ikke rart at det føles vanskelig eller til og med kjedelig, som de kanskje sier. Men det finnes noen lure knep for å snu på det. Oppmuntre elevene til å se på skrivingen som å samtale, altså å prate, bare på papir. Be dem late som om de skal fortelle noe spennende, noe morsomt, en hemmelighet eller noe trist for en kompis. Forklar at å skrive er som å bygge en verden med ord. Den kan bygges akkurat slik man vil, og slik man ser den for seg. Det er lettere når man tenker på det som en samtale med en mottaker. Motiver elevene til å fortelle historiene sine tydelig og visuelt, gjennom å skape bilder med ord, sånn at den som leser, ser det samme som eleven som forteller. Be dem forestille seg at de er et filmkamera, og at de skal beskrive det som kameralinsen fanger og tar opp. Hva ser de foran seg?

En annen utfordring som man ofte kan møte på, er de som ikke kommer videre, fordi det de skriver, skal være «perfekt» fra første stund. Minn dem på at det alltid er mulig å gå tilbake for å endre og finslipe teksten senere. Det er en viktig ferdighet å trene på, å fortsette å skrive videre selv om man kanskje ikke har mer å si, er usikker på hva som skal skje videre, eller har bestemt seg hvordan fortellingen ender. Det gjelder å være tålmodig og huske at skriveiveren og skrivegnisten kommer og går – iblant når man minst aner det.

Gi dem gjerne et startord eller en startsetning, og be dem tenkeskrive i 5–10 minutter. Oppmuntre elevene til å forsøke å ikke løfte blyanten fra arket og bare skrive det som faller dem inn. Uansett hva og uansett hvilke assosiasjoner det gir. De trenger ikke å tenke på rettskriving eller om setningene er grammatisk riktige. Om det stopper opp for dem, kan du be dem gjenta ordet eller setningen inni hodet sitt til tankene løsner igjen og de klarer å fortsette å skrive. Å gjøre slike og andre ulike skriveøvelser, eller å lese noe annet man har skrevet før eller samlet av kreativ skriving, kan ofte gi ny skriveenergi til den fortellingen eller den prosessen man er i akkurat nå. Derfor kan innslag av kreativ skriving være vel så viktig i arbeidet med andre tekster som i de skjønnlitterære. Det gir input til måter å formidle og presentere teksten på og hvordan lek med ord også kan gjøre seg gjeldende i andre sjangre.

Om ingenting funker og elevene er helt tomme, kan en skrivetur med loggbok og blyant gi nye innfallsvinkler og inntrykk. Likeså kan det skjerpe konsentrasjonen og ufarliggjøre det å mangle skrivegnist. Elevene kan for eksempel få i oppdrag å ta på seg «magiske briller». Det betyr at de skal prøve å se på de vanlige miljøene rundt seg som om det er første gang de ser dem. Hvordan ville for eksempel et romvesen beskrive og oppleve et hus, et tre eller en sykkel? Hvordan ville noen fra en annen tid enn oss skrive om eller oppleve ting som for oss i dag er hverdagslige? Hva med en liten maur som flytter inn i sitt eget hus for første gang? Her er ideene mange, og ofte er det det spontane du kommer på, som du bør gripe!

Kort om inspirasjon

«Hva inspirerer deg mest? Himmelen eller havet?» spurte en elev. «Havet», svarte jeg. «Himmelen av og til, men aller mest havet.» Likevel må jeg som regel skrive uten inspirasjon og uten å være spesielt motivert. Det er noe man lærer seg etter hvert. Ellers hadde ingen tekster noensinne blitt realisert. Iblant kan selve skrivingen være det som leder fram til at man blir inspirert. Vær nysgjerrig og undersøk hva som vekker skrivelyst hos akkurat dine elever. Prøv deg fram! Å arbeide med kreativ skriving er litt som en buffé eller et tapasbord. Det finnes noe for alle, men alle kommer ikke til å juble for hver av de små rettene de kan velge mellom. Noen skriver kanskje bedre når de lytter til musikk. Andre må ha det helt stille. Et tips er å la elevene få lov til å bruke ulike rom og å få bytte skrivested etter behov. Bruk gjerne spesialrom ved skolen, korridoren, skolegården, en park, rådhuset eller biblioteket. Ta også gjerne med den kreative skrivingen ut på uteskole eller annen stedsbasert læring. Noen ganger er det bare det som må til. Å bytte posisjon og å se alt fra et annet ståsted.

Hvorfor gir vi respons, og hvordan?

Responssamtaler har som mål å gi forfatteren verktøy for å se teksten fra en annen synsvinkel. Målet er å oppdage styrker og svakheter og å kunne fortsette å utvikle og forbedre teksten. For den som gir respons, handler det om å forsøke å løfte og hjelpe forfatteren, ikke å bryte ned det man eventuelt syns er feil eller «dårlig». Å kunne motivere og forklare hvorfor man syns sånn eller sånn om noe i teksten er derfor viktig. Både det å få og å gi respons krever mot og respekt, og er noe alle har behov for å øve på. Å se seg selv som «tekstens venn» er en fin tanke og et fint bilde å formidle til elevene når de skal gi respons. «Hva mener du med tekstens venn?» er det kanskje noen som lurer på, og da pleier

jeg å svare: «Se på teksten som om du leser en god venn.» Det betyr å formidle leseopplevelsen, altså det man tenker, og det man føler, og å gjøre det ærlig og med respekt for den som har skrevet teksten. Diss aldri teksten. Alle tekster kan utvikles og bli bedre, og alle tekster inneholder gullkorn. Det er nemlig de, gullkornene, man skal hjelpe forfatteren til å vaske fram. Å la elevene få dele leseopplevelser, samtale om hverandres tekster og lære seg å gi konstruktiv respons er en viktig del av den kreative skrivingen. De blir ikke bare bedre lesere av det – de utvikler også sin egen skriving og får ideer til den.

Det er en god ide å bruke responssamtaler som et moment gjennom hele arbeidet med Stjernefamilien Hansen. Gjennom å få andres tanker og tilbakemeldinger i form av respons får man ofte nye tanker og tenker derfor ut nye løsninger. Det blir også derfor enklere å se mulighetene som ligger i ens egen tekst og å bearbeide den videre.

Ut fra hvor man befinner seg i skrivingen, kan responssamtalene ha ulikt fokus. Du kan velge å dele opp klassen i flere responsgrupper som er statiske, eller du kan bytte ofte og ha grupper som er dynamiske med tanke på hvor den enkelte elev er i skriveutviklingen. Tre til fire elever per gruppe pleier å være passelig.

Før dere setter i gang med skriveprosessen, er det viktig at dere tar dere god tid til å idémyldre sammen. Mens du observerer skrivingen som pågår, kan du også motivere og oppmuntre enkeltelever til å dele for hele klassen hvis du vet at det kan være med på å døyve skrivesperren hos noen som står fast, eller at du opplever at det er noen som trenger litt ekstra inspirasjon.

Forbered elevene fra gang til gang på at det skal foregå responssamtaler underveis. Ofte er det nok med ett til to spørsmål for den enkelte samtale. Modeller gjerne på forhånd ved hjelp av egen tekst og en annen elev, og minn alltid på det å være «tekstens venn».

Eksempel på spørsmål som kan passe til responssamtaler

• Hva tenker eller føler du når du leser teksten?

• Hva blir du nysgjerrig på?

• Hvilke bilder ser du foran deg?

• Hva tenker du om karakterene?

I den andre og tredje samtalen kan det handle mer om ulike hendelser og hvilke følelser som finnes i teksten, eller å sette fingeren på noe man ikke helt forstår eller klarer å skjønne hvorfor skjer. Mange elever kjenner til modellen «to stjerner og ett ønske» som en måte å gi respons på. Da løfter de fram to styrker

og et forslag på noe som kan forbedres i teksten. Respons eller vurdering rett etter at skriveprosessen er over, er også viktig. En måte er å la elevene arbeide i par og lese hverandres tekster. Skriv ut fortellingene deres eller be dem ha skrivebøkene klare og gi dem ett eller to momenter å konsentrere seg om. Det kan være forslag til kapitteloverskrifter, boktittel eller noen setninger, replikker eller momenter som bør omformuleres. Du kan også la elevene lese gjennom sine egne fortellinger og selv formulere spørsmål de ønsker svar på:

• Hva vil jeg at min responskompis skal se ekstra nøye på?

• Hvilken hjelp trenger jeg for å gjøre teksten bedre?

• Er det noen ord som jeg har skrevet feil, eller som jeg er usikker på?

• Trenger jeg hjelp til å tydeliggjøre de som er med i teksten?

Fortellingens ingredienser

En fortelling kan fortelles på mange ulike måter. Den kan handle om hva som helst, utspille seg på en rekke ulike steder og i ulike miljøer og videre ha et stort antall karakterer. Kunsten er å gjøre fortellingen troverdig innenfor den sjangeren og verdenen man velger å skrive i og om. Forklar elevene at det for de fleste fortellinger er visse ingredienser man må ha med. Man kan tenke på det som en slags framgangsmåte og som en oppskrift. Uten karakterer, miljø, en rød tråd, konflikter og dialog halter en fortelling og blir rimelig fargeløs. De fire H-ene kan hjelpe oss med å stille de viktigste spørsmålene:

• Hvem/hva?

• Hvor?

• Hvorfor?

• Hvordan?

For hvert undervisningsopplegg til det enkelte kapittel finner du en sjekkliste for deg og elevene. Den skal hjelpe både deg og elevene å tydeliggjøre hva de må ha med seg videre for å fortsette skrivingen og å henge med i fortellingen. Det er ikke alltid at den nødvendigvis må følges til punkt og prikke, men den kan være til stor hjelp for å sikre at fortellingen drives framover. Elevene kan også kontrollere seg selv gjennom å sjekke teksten løpende med spørsmålene under:

• Hvem er med i kapittelet?

• Hvor er de?

• Hvorfor befinner de seg akkurat der?

• Hva skjer, og hvordan skjer det?

Stjernefamilien Hansen er skrevet etter en enkel, men klassisk dramaturgi.

Eksempel på dramaturgisk kurve.

Spørsmålene ovenfor finnes også som kopiark på s. 136–137. De kan kopieres opp til elevene og henges opp i klasserommet som en plakat i A4eller A3-størrelse.

Hvorfor jeg-perspektiv?

Stjernefamilien Hansen er skrevet i jeg-perspektiv med stemmen til hovedpersonen Viktor. Jeg-perspektivet skaper tilstedeværelse for elevene og leseren, og styrker også elevenes tilstedeværelse og nærvær når de skal skrive. Leseren kommer tett innpå fortelleren og det han føler og tenker, men ikke innpå det indre livet til de andre karakterene. Det er en begrensning med fordeler og ulemper. Vær derfor åpen for at enkelte elever kan ha lyst til eller behov for å eksperimentere med fortellerperspektivet fra ulike synsvinkler. Gi elevene rom for å reflektere underveis og fortelle og dele med de andre elevene i klassen hvordan det føles å skrive i jeg-form. For noen kan det være nødvendig å gi tips om at man kan bruke han, hun eller hen og se om det gir rom for større flyt og nødvendig «distanse» for de som trenger det.

Del 2 Undervisningsopplegg og høytlesningstekster

Elevene trenger loggbøkene sine, blyanter, viskelær og fargeblyanter. De må ha tilgang til hvite og gode tegneark for å tegne og illustrere til hvert enkelt kapittel. Som tidligere nevnt er det læreren og tilgangen til digitale hjelpemidler som avgjør om tekstene skrives digitalt eller på papir.

Les først gjennom hele fortellingen og alle kapitlene om stjernefamilien Hansen. Se nøye på instruksjonene og skriveøvelsene. Bruk også tid på å repetere og se gjennom innholdet i del 1. Reflekter over teksten og kapitlene. Hvordan tenker du som pedagog når du leser teksten? Som tidligere oppfordres du til å føre din egen loggbok med tanker, refleksjoner og observasjoner i arbeidet med prosjektet. Der samler du også skriveøvelser og skriver eventuelt ned nye du kan fylle på med.

Til hvert kapittel finnes det en illustrasjon og et samtalebilde, en innledning og forslag til gjennomføring av undervisningsopplegg. Dette er ingen fasit, men er i likhet med skriveøvelsene koblet til det enkelte kapittel for å inspirere og støtte deg og elevene. Som tidligere nevnt finnes det også en sjekkliste som kan brukes for å sjekke at elevene har fått med seg alt som trengs for å bygge videre på tekstene sine.

BOKMÅL

Kapittel 1

Stjernebildet Hansen

Foreldrene mine er helt gale etter alle typer stjerner. Ikke kjendiser, altså, men stjerner og stjernebilder oppe på himmelen og i rommet. Stjernebilder er grupper av stjerner som ligger nær hverandre, og som vi kan se på himmelen. – Vår familie er jo også som et stjernebilde, sier pappa. – Bare på jorden.

Familien Hansens stjernebilde består av sju stjerner: mamma, pappa, storesøster Frida, lillesøster Gråte (hun heter egentlig Grete), dachsen vår T-Rex, farmor, og så jeg da, Viktor, eller Virre, som mange i klassen kaller meg. Selv om vi er en familie og hører sammen, er vi veldig ulike.

Frida elsker musikk og klatring. Mamma elsker reiser og å besøke ukjente øyer. Pappa og farmor sluker bøker om universet og vet det meste om verdensrommet. Gråte, unnskyld, Grete, er i likhet med T-Rex mest opptatt av å lete etter mark og skatter i gresset. De er litt som han Askeladden i eventyrene og finner de

Hva med meg? Jeg elsker hunder! Spesielt T-Rex. Men jeg syns at dyr som lever i havet, er enda mer spennende. Det finnes fisker som lever så dypt nede i vannet at lyset ikke når ned til dem. De er selvlysende, akkurat som stjernehimmelen.

Stjernehimmelen er magisk, det er jeg enig i. Men må man virkelig reise til en ukjent øy midt ute i havgapet for å se på den? Og dessuten bo på en bortglemt camping som ikke engang har sin egen nettside eller finnes på Google?

Frida og jeg hadde aldri vært på camping før. Vi hadde bare sovet ute i telt hjemme i hagen. Gråte, unnskyld, Grete, har ikke engang gjort det. Hun er jo så liten!

Ingen kunne forestille seg hvilket eventyr det skulle bli å dra på camping. Noen ganger tror jeg at jeg bare har drømt det. Det er da jeg tar fram meteoritten. Når jeg holder den svarte blanke steinen i hånden og lukker øynene, vet jeg at alt som skjedde, ikke var en drøm. Det var virkelighet.

Nå skal jeg fortelle om den uforklarlige natten under stjernehimmelen. Jeg skal prøve å fortelle det akkurat sånn som det var. I alle fall slik jeg husker det.

Kapittel 1

Stjernebiletet Hansen

Foreldra mine er heilt galne etter alle typar stjerner. Ikkje kjendisar, altså, men stjerner og stjernebilete oppe på himmelen og i rommet. Stjernebilete er grupper av stjerner som ligg nær kvarandre, og som vi kan sjå på himmelen. – Familien vår er jo også som eit stjernebilete, seier pappa. – Berre på jorda.

Stjernebiletet til familien Hansen har sju stjerner: mamma, pappa, storesøster Frida, veslesøster Gråte (ho heiter eigentleg Grete), dachsen vår T-Rex, farmor, og så eg då, Viktor, eller Virre, som mange i klassen kallar meg. Sjølv om vi er ein familie og høyrer saman, er vi veldig ulike.

Frida elskar musikk og klatring. Mamma elskar reiser og å besøkje ukjende øyar. Pappa og farmor sluker bøker om universet og veit det meste om verdsrommet. Gråte, unnskyld, Grete, er til liks med T-Rex mest oppteken av å leite etter mark og skattar i graset. Dei er litt som han Oskeladden i eventyra og finn dei

Kva med meg? Eg elskar hundar! Spesielt T-Rex. Men eg synest at dyr som lever i havet, er endå meir spennande. Det finst fiskar som lever så djupt nede i vatnet at lyset ikkje når ned til dei. Dei er sjølvlysande, akkurat som stjernehimmelen.

NYNORSK

Stjernehimmelen er magisk, det er eg einig i. Men må ein verkeleg reise til ei ukjend øy midt ute i havgapet for å sjå på han? Og dessutan bu på ein bortgløymd camping som ikkje eingong har si eiga nettside eller finst på Google?

Frida og eg hadde aldri vore på camping før. Vi hadde berre sove ute i telt heime i hagen. Gråte, unnskyld, Grete, har ikkje eingong gjort det. Ho er jo så lita!

Ingen kunne sjå føre seg kva eventyr det skulle bli å reise på camping. Nokre gonger trur eg at eg berre har drøymt det. Det er då eg tek fram meteoritten. Når eg held den svarte blanke steinen i handa og lukkar auga, veit eg at alt som skjedde, ikkje var ein draum. Det var verkelegheit.

No skal eg fortelje om den uforklarlege natta under stjernehimmelen. Eg skal prøve å fortelje det akkurat sånn som det var. I alle fall slik eg hugsar det.

Undervisningsopplegg for kapittel 1

Stjernebildet Hansen

Et av de vanligste spørsmålene jeg pleier å få når jeg reiser ut på forfatterbesøk, er: «Hvordan begynner man?». Ja, hvordan begynner man egentlig en fortelling? Det finnes det mange svar på. Jeg pleier å si at det ikke er viktig hvordan man begynner, men at man begynner å skrive. Det å ha et utgangspunkt er bedre enn å ikke ha noe som helst. Man kan alltid gå tilbake og endre det man har skrevet tidligere. En lur måte å komme i gang på er å skrive en kort innledning eller et introduksjonskapittel til fortellingen. Introduksjonen, anslaget, skal signalisere og gi ledetråder om hva fortellingen handler om, og hva leseren kan forvente seg. Kanskje allerede der presenteres det et spørsmål som ikke blir besvart før lenger fram mot høydepunktet eller slutten av fortellingen.

En god innledning hjelper også elevene til å pense seg inn på hva de vil skrive om. Det blir et slags kompass og en veiviser for retningen videre. For noen vil kanskje innledningen endre seg underveis i prosessen. Imidlertid er det viktig å huske på at det for noen bare er slik at fortellingen blomstrer mens de skriver, og at det å planlegge og å skrive en innledning kanskje bør gjøres helt til slutt for å sy fortellingen sammen. Oppmuntre elevene til å bruke Viktors innledning som et eksempel for å skrive sin egen. Den er en god støtte.

«Jeg får det ikke til! Hva skal jeg gjøre?» spør de kanskje likevel. Da pleier jeg å svare at man kan begynne med noe som lager lyd – en bitteliten eller kjempehøy lyd. Man kan også innlede med noe stort og dramatisk som skjer. Det kan være lurt å presentere et sted, angi et klokkeslett eller en dato, eller bare la hovedpersonen si noe eller fortelle om seg selv. Noen begynner med slutten, altså forteller om hva som har skjedd, for å så ta leseren tilbake og fortelle om hva som skjedde, kapittel for kapittel.

Uavhengig av hvordan elevene velger å begynne fortellingen, er det viktig at de vet at det første de skriver, bare er et utkast – et første forsøk. Be dem om å se for seg at de skal skape sin egen verden, i stedet for en tekst eller fortelling. De skal bygge opp sin egen campingverden med ord og bilder, og det er de som bestemmer alt. De bestemmer hvordan alt skal se ut, hva som skjer, hvem som er med, og hvorfor deres verden er skrudd sammen slik den er. Din viktigste jobb blir å oppmuntre dem til å skrive og å la verdenen deres og fortellingen vokse og bli realisert på papiret!

GJENNOMFØRING

• Innled med å lese det første kapittelet høyt. Vis det digitale storbildet som du finner på www.fagbokforlaget.no/stjernefamilien/. KODE FOR PDF

• Samtal sammen om teksten:

– Hva handler kapittel 1 om?

– Hvem er karakterene?

– Hva får vi vite om dem?

– Finnes det noen ledetråder eller frampek om hva som kommer til å skje i fortellingen?

– I hvilket miljø befinner vi oss?

– Hvilken årstid er det?

– La du merke til noe spesielt?

• Be elevene om å ta fram loggbøkene sine. Minn elevene på hva de skal brukes til, og hvorfor de er så viktige. De er deres egne skattkister under skriveprosjektet. De kommer til å gjøre skriveøvelser i dem, men også samle ideer, tanker, følelser, opplevelser og annet som de kan bruke som materiale i fortellingene.

• Del klassen inn i smågrupper på 3–5 elever. Be dem om å tenke gjennom hvilke ulike typer eventyr som kan skje på en camping. Oppmuntre dem til å gi og få ideer fra hverandre til hvilke miljøer, karakterer og hendelser som kan oppstå og finnes på en camping.

Bruk gjerne følgende spørsmål for å hjelpe elevene i gang med arbeidet:

– Hva kan skje på en camping?

– Hvor kan campingplassen ligge?

– Hvilke ulike eventyr kan oppstå?

– Hvilke steder og miljøer kan være knyttet til nærområdet til campingen?

– Hvem er det som bor på campingen, driver campingen eller etter hvert kan komme til å dukke opp der?

Som en del av arbeidet skriver eller tegner elevene ideene som kommer opp i samtalen. Gjennomfør en klassesamtale slik at det sikres en felles idédugnad hvor hver av smågruppene deler ideer de har snakket om, slik at alle får et best mulig grunnlag for å bli inspirert.

• Forklar og modeller instruksjonene for skriveøvelse 1 og 2. Skrivingen under skriveøvelsene skjer alltid i loggbøkene til elevene. Minn elevene på å se på tekstene og det de skriver ned i loggbøkene, som byggesteiner eller puslespillbrikker til fortellingene hver og en av dem skal skrive.

SKRIVEØVELSE 1: ASSOSIASJONSLISTE

Skriv ordet camping på tavla. Spør elevene hva de tenker på når de ser og hører ordet camping. Be dem tenke en stund og deretter skrive en liste i loggbøkene sine over alt de assosierer med ordet. Her kan informasjonssøket på forhånd være til hjelp, og sammen med denne listen kan de bygge opp en god start for arbeidet med det første kapittelet.

SKRIVEØVELSE 2: NAVNEBANKEN

Kontraster og motsetninger er morsomme å bruke når man skal skrive fortellinger. Det er også derfor familien Hansens lille dachs fikk navnet T-Rex. Spør elevene om navn på egne slektninger, naboer eller kjæledyr. Er det noen navn som de har lagt ekstra merke til, og som er litt rare? Kan noen navn kombineres så de høres spesielle ut? Er det noen i klassen som har et kallenavn som en forkortelse på navnet sitt? Skriv opp navneideene på tavla. Sørg for at både du og elevene tar vare på navnene i navnebanken. Du tar vare på alle, mens elevene bruker loggbøkene sine for å skrive ned navnene de liker best og kan tenke seg å bruke selv i fortellingen.

En annen morsom måte å finne gøyale navn på er å lete i kartbøker. Kanskje kan elevene finne opp helt nye navn ved å blande to stedsnavn med hverandre? Det kan også være en skriveøvelse i seg selv. Her kan man både finne personnavn og stedsnavn.

• Når elevene skal starte skrivingen av det første kapittelet, kan arbeidstittelen på hele fortellingen være Eventyret på campingen. Den endelige tittelen på boka

bestemmer elevene når alle kapitlene er ferdig skrevet. Om elevene allerede nå har forslag til én eller flere titler, kan de gjerne skrive dem ned i loggbøkene sine, men tittelen kan fort endre seg underveis. Elevene kan også velge om de ønsker å gi hvert kapittel en overskrift, slik som i høytlesningsfortellingen, eller om de bare vil nummerere kapitlene med tall. Kapittelnavn bygger oftere opp stemningen i fortellingen enn nummererte kapittel.

• La elevene få bruke tid på å skape karakterene sine og persongalleriet. Elevene må gjerne få lov til å både tegne, fargelegge, klippe ut og lime inn karakterene de har skapt, i loggbøkene. Oppmuntre dem til å fylle på med ulike egenskaper og særegenheter knyttet til hver enkelt karakter, i tillegg til navn, kjønn og alder.

Når hovedkarakterene er på plass, er det bare å sette i gang. Da er det på tide at elevene får lov til å skrive sitt første kapittel. Oppmuntre, veiled og observer elevene underveis. Gi rom for ulikheter og for tilpasning til den enkelte. La elevene få lov til å fortelle og inspirere hverandre underveis. Ofte er det en setning eller et grep en annen elev har gjort, som får det til å gå opp et lys for en annen.

SJEKKLISTE

Sørg for at elevene har fått med seg følgende etter arbeidet med første kapittel:

Miljø: Eleven vet og har bestemt hvor handlingen skal foregå.

Hvem: Eleven vet hvilke karakterer (minst én hovedperson og to andre) som skal være med. Hva heter de, og hvem er de?

Hva: Eleven har en klar formening om hva som skal skje.

Illustrasjon: Eleven har skapt sin egen illustrasjon til det første kapittelet på et eget ark.

Hvordan sikrer vi at elevene lærer seg å skrive ulike tekster? På hvilken måte skaper vi kreativitet hos elevene slik at de selv får skrivelyst? Hvordan kan klassefellesskapet dra nytte av hver enkelt elev i idemyldring og ulike deler av skriveprosessen?

I håndboka Stjernefamilien Hansen møter læreren og elevene en spennende miniroman på elleve kapitler. Her samles hele klassen rundt romanen og de tilhørende samtalebildene. Hvert kapittel og samtalebilde danner utgangspunktet for ulike fantasifulle og kreative skriveøvelser og sørger for at et nytt kapittel blir til i elevenes egne bøker.

Med Stjernefamilien Hansen får elevene trene på hvordan de kan skape og skrive fram sine egne karakterer, miljøer, hendelser og følelser knyttet til hvert enkelt kapittel. Etter at arbeidet er gjennomført, har hver elev skrevet sin egen miniroman. Boka er utviklet for mellomtrinnet og er tydelig strukturert slik at læreren har alt som trengs for å lede, motivere, støtte og veilede elevene gjennom de ulike skriveprosessene og bokas elleve kapitler. Kapitteltekster og kopiark finnes på både bokmål og nynorsk. Samtalebildene finnes også tilgjengelig digitalt for visning på storskjerm fra bokas nettsted.

Stjernefamilien Hansen kan brukes frittstående ved gjennomgang av ett og ett kapittel gjennom ulike deler av skoleåret, som et intensivt skriveopplegg eller gjennomføres hvert år med nye innfallsvinkler og nye miniromaner.

Stjernefamilien Hansen er en del av driv-serien med håndbøker for læreren der materialet kan tas direkte i bruk i undervisningen.

ISBN 978-82-450-4544-4