med slike vokalar, mellom anna islandsk, færøysk, norsk, svensk, dansk, sørsamisk, kvensk, finsk, estisk, ungarsk, tysk, nederlandsk, fransk og tyrkisk, men i store delar av Amerika, Australia, Oseania, Afrika og det sørlege Asia er det få språk med den lange vokalen /øː/ eller den korte vokalen /ø/, medan den lange vokalen /eː/ og den korte vokalen /e/ er mellom dei vanlegaste vokalane i verda. Men skilnaden mellom korte og lange vokalar har ikkje distinktiv funksjon i alle språk.
1.1
Kvifor treng lærarar og lærarstudentar innsikt i fonetikk og fonologi?
Som me ser av rammeteksten til høgre, skal elevar etter 7. og 10. trinn ha kunnskapar om tilhøvet mellom talespråk og skriftspråk, og dei skal vita noko om norske dialektar. For at dette skal vera mogeleg, må elevane ha nokre enkle kunnskapar om språklydar og korleis dei blir uttala. I rammeteksten les me òg at elevane etter 10. trinn skal meistra grammatiske omgrep som beskriv korleis språk er oppbygde. Omgrep knytte til språklydar og korleis dei fungerer og blir uttala, er ein viktig del av den grammatiske terminologien. Kunnskapar i fonetikk og fonologi er òg viktig for lærarar som skal undervisa i framandspråk eller i norsk for elevar med andre fyrste språk (morsmål). Mange lærarar har òg nytte av å tileigna seg kunnskapar av den typen logopedar (talepedagogar) brukar. Utan atterhald kan det hevdast at lærarar ikkje kan gjera jobben sin skikkeleg om ikkje kunnskapane deira stikk ein god del djupare enn den kunnskapen dei skal formidla.
2.
Talespråk Å kunna snakka om lydar er naudsynt for å snakka om likskapar og ulikska par mellom dialektar, mellom munnleg og skriftleg språk, og mellom bokmål og nynorsk. Etter 7. trinn skal elevane (NOR1-5): • «sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk • gi eksempler på noen likheter og for skjeller mellom muntlig og skriftlig språk • samtale om begrepene dialekt, bok mål og nynorsk • sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk» Etter 10. trinn skal elevane: • «gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike tale mål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål • beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp • bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål • gjøre rede for språkdebatt og språk lig variasjon i Norge i dag»
Å snakka om høyrsleinntrykk
Orda fonetikk og fonologi er danna på grunnlag av det greske ordet φων (phōn ), som nettopp tyder ‘lyd’. Lyd er eit perseptuelt feno men – det handlar om korleis me sansar lydbølgjer. Det er ikkje så lett å snakka detaljert om høyrsleinntrykk på norsk. Prøv berre å forklara med dine eigne ord kva som er skilnaden i høyrsleinntrykk mellom /eː/ og /øː/ – det er minst like vanskeleg som å forklara skilnadene i lukt og smak mellom to raudvinar. I dette kapittelet treng me ein terminologi for å snakka om høyrsleinntrykk, eller lyd, som me til vanleg kallar det, og me tek til med nokre grunnleggjande termar. Skilnader på språklydar, eller lydar i det heile, kan delast i tre typar inntrykk, som me skal sjå nærmare på: 1. lydstyrke 2. tonehøgd 3. klangfarge
Rolf Theil
0000 105273 GRMAT Spraak i skolen 150101.indb 15
15
23.04.15 11:45
RAM PÅ AVSN