Bakgrunnen for denne boka

Boka utgjør et selvstendig system der byggeklossene forhåpentligvis henger logisk sammen, selv om det brukes litt andre typer klosser enn i andre grammatik kbøker. Begrepsapparatet vil du nok kjenne igjen, men bildene og byggeklossene er ganske unike for denne boka. Disse byggeklossene bygger mye på min egen forskning og undervisning, bøker og artikler jeg har vært med på å skrive, og annen forskning jeg kjenner godt til.

Det er likevel ikke slik at boka ikke kommuniserer med resten av fagfeltet – det bør ikke være noe problem å gå videre til andre grammatikkbøker og annen grammatikklitteratur etter å ha lest denne boka, selv om den har et noe større innslag av dinosaurer enn de fl este andre grammatikkbøker.

Det fi nnes mange gode grammatikkbøker der utvalget av tema er et helt annet. De utfyller denne boka. Det er dermed ikke slik at du aldri vil trenge andre grammatikkbøker enn denne. Derimot kan boka du nå holder i handa, gi deg et godt utgangspunkt for å komme inn i språkvitenskapelig tenkning og gjøre deg bedre i stand til å lese og forstå andre grammatikkbøker.

Jeg har brukt mitt beste faglige skjønn når jeg har valgt ut temaer til boka, slik at det skal være en viss dekningsgrad med tanke på de ulike grammatiske fenomenene som er viktige i og for norsk. Likevel har det vært viktigere for meg å ta med temaer som er spennende å forske på og formidle om, enn at dekningsgraden skal være styrende. Det primære målet mitt med denne boka er først og fremst å prøve å gi leseren et lite innblikk i det fantastiske apparatet som menneskespråket er.

Jeg har veiledet ganske mange masterstudenter gjennom årene. Mange av dem har fått jobb som norsklærere etter endt studium, og en hel del av dem har på et tidspunkt undervist voksne innlærere av norsk. Selv om disse voksne innlærerne kan ha enhver tenkelig bakgrunn, er det mange som etterspør gode forklaringer og regler for norsk grammatikk.

Veldig oft e må de stakkars nyslåtte norsklektorene melde pass. De kan den abstrakte, teoretiske grammatikken de har lært om et utvalg norske setninger og frasetyper. Men denne kunnskapen kan være vanskelig å omsette til et nivå som er riktig i det spesifi kke klasserommet.

Og så står man der som norsklektor, med master i grammatikk, og kjenner at man kommer til kort. Da kan man for eksempel kontakte sin tidligere veileder og spørre om råd, men man kan jo ikke spørre om hver lille ting. Man burde ha ei bok der den avanserte forskningen var gjort mer tilgjengelig. Ei bok som gjorde det lettere å omsette den avanserte, abstrakte grammatikkteorien i egen undervisning.

Jeg har to gode venninner som jobber som språklærere. Marit er lærer i norsk som andrespråk for voksne innlærere, og Anne Kristine er lærer i fremmedspråk i videregående skole. Ettersom jeg er professor i nordisk språkvitenskap, hender det ikke så sjelden at de spør meg om grammatikkspørsmål, for eksempel om forskjellen på enkel fortid (så) og sammensatt fortid (harsett) i norsk, og hvordan man kan forklare denne forskjellen for en som lærer seg norsk.

(7)

a. Så du Jon i dag? b. Har du sett Jon i dag?

Dessuten, hva kommer det av at man ikke kan si Jeg har sett ham i går på norsk, mens man fi nt kan si Ich habe ihn gestern gesehen på tysk? Jeg forklarer etter beste evne, og så kommer et naturlig oppfølgingsspørsmål: Hvor kan vi lese om dette på egen hånd?

En hel del av det de spør om, har vi ikke svar på. Det er hvite fl ekker på forskningskartet. Mye av det som jeg kan svare på, er så rykende ferskt fra forskningsfronten at det stort sett bare eksisterer i form av høyakademiske, formelspekkede artikler på engelsk, selv om det handler om norsk. Slike artikler er beregnet på forskere med en spesialkompetanse i språkvitenskap.

Et neste naturlig oppfølgingsspørsmål er hvorfor disse tingene ikke står i de lærebøkene og grammatikkbøkene som brukes i språkopplæringen. Et svar på det er at feltet språkvitenskap er veldig spesialisert, oft e med for liten kontakt mellom de som forsker og de som formidler denne forskningen. Noen få har en fot i hver leir, men disse tilhører unntakene.

Derfor er forskningsfronten ganske vanskelig tilgjengelig for dem som skriver lærebøker og grammatikkbøker for undervisning, og siden forskere ved norske universiteter ikke får uttelling for å skrive slike lærebøker, betyr det at de må

skrive slike bøker på fritiden. Og den fritiden er som regel allerede fylt opp av den forskningen de ikke rekker å gjøre i arbeidstiden.

Altså fi nnes det svært få bøker som formidler ny grammatikkforskning på en lett tilgjengelig måte (selv om det er et par gode satsninger de siste par årene; se appendiks).

Førsteutkastet til denne boka skrev jeg på 21 dager, i påska 2021. Grunnen til at det gikk så fort, var nok at denne boka egentlig har ligget ferdig i hodet mitt i mange år. Så når alle grammatikkspørsmålene fra mine venninner slo hull på den pinataen, ramlet boka bare plutselig ut.

Marit og Anne Kristine har vært en stor støtte og oppmuntring for prosjektet hele veien. De har lest utkast og kommet med gjennomtenkte tilbakemeldinger. Marit har prøvd ut deler av manuset i fi re av sine norsklasser og kommet med mange nyttige og svært konstruktive og konkrete forslag. Lista med forklarende tillegg ble for eksempel lagt til etter et forslag fra Marit. Derfor: Tusen hjertelig takk, Marit Kalland Heyler og Anne Kristine Skaug.

Senere er det en lang strøm av entusiastiske og støttende lesere som har lest hele eller deler av manuset og kommet med konstruktive innspill. Her vil jeg spesielt nevne:

Maia Andreasson, Ivar Berg, Marie Berg, Miriam Tryti Berg, Marte BlikstadBalas, Kasper Boye, Leonie Cornips, Anne Dahl, Bruce Morén-Doullja, Einar Eide, Hans Eide, Rebecca Marie Eide, Elisabet Engdahl, Trine Gran, Kristin Føsker Hagemann, Inghild Flaate Høyem, Fufen Jin, Ragnhild Sofi e Johansen, Tonje Lindås, Terje Lohndal, Solveig Mikkelsen, Anna Mogen, Brit Kirsten Mæhlum, Andreas Frøysa Norli, Henrik Rosenkvist, Johannes Rønning, Jeanette Vik Selven, Toril Kristin Sjo, Kaori Takamine, Ananya Th ongmalai, Kathrine Tranøy, Ljiljana Weisser, Knut Ørke, Åsta Øvregaard og Tor Anders Åfarli. I tillegg har jeg fått gode, nyttige og entusiastiske tilbake meldinger fra bokredaksjonen til LNU (Landslaget for norskundervisning). May Helene Solberg i Fagbokforlaget har et meget kompetent og våkent øye for alt som kan forbedres i manuset, klarer alltid å være på både leserens og forfatterens parti, og har som vanlig vært en drøm å samarbeide med også på dette prosjektet.

Jeg er oppriktig takknemlig for den interessen og entusiasmen jeg har blitt møtt med i arbeidet med denne boka. Ikke minst var det en viktig dytt da Helge Dyvik sa seg villig til å stuntlese deler av manus midt i påskeferien, og deretter