Tanken bak denne boka

kom med et overstrømmende skussmål. Helge mente bestemt at denne boka måtte ut, snarest. Tusen takk, Helge!

De fantastiske tegningene først i hvert kapittel er det Andre Midtskogseter Reite som står for. Han er lingvist, profesjonell tegner og lurifaks, og han mønst ret på dette prosjektet med stor begeistring. Ta deg tid til å studere disse tegning ene grundig! I tillegg har jeg tegnet utkast til noen tegninger selv, og dessuten hentet massevis av illustrasjoner på nett. Takk til Fagbokforlaget for maratonjobben med å innhente tillatelser for bruken av disse!

Einar Eide skal ha hjertelig takk for at han som liten tegnet den fi ne tegningen av romvesenene på besøk på jorda, og for at han som voksen ga meg lov til å gjengi den i denne boka. Den som studerer denne tegningen grundig, vil se at den gjengir grunntanken i teorien om «språket som modell», og at de eksotiske besøkende kommuniserer med tankebobler fylt av avbildninger av det de ser omkring seg. Ganske avansert lingvistisk teori, faktisk.

Tusen takk også til Fagbokforlagets grafi kere. Jeg vet at dette har vært et utfordrende prosjekt, med et førtitalls dinosaurer som skulle fi ntegnes i alle mulige varianter. En særlig takk går til grafi ker Paulina Mingiacchi, som tegnet den helt fantastiske framsiden! Jeg hadde en skisse med en vill idé, og det var både modig og generøst av forlaget å følge opp den sprelske skissen og la denne framsiden bli en realitet. Paulina kom opp med et resultat som overgikk alle mine fantasier, og ifølge mine kolleger er dette den aller kuleste framsiden på ei språkvitenskapelig bok noensinne. Det tror jeg også. Det skulle ikke forundre meg om fl ere kjøper boka bare på grunn av det überkule omslaget.

I riktig gamle dager var latin den eneste veien til utdanning. Den som ikke kunne lese latin, fi kk ikke tilgang til vitenskapelige innsikter eller akademiske tekster. For den som ikke klarte å lære seg latin, var veien til opplysning stengt.

På mange felt innenfor vitenskapen fi nnes det en tilsvarende innstilling også i dag. Teoretiske modeller og spesialisert terminologi er våre dagers latin, og mange mener at det er en forutsetning å lære seg disse for å få tilgang på innsiktene de uttrykker.

Dette er det bildet jeg har i hodet: Innsikt og kunnskap fi nnes inne i den hemmelige hagen, men først må du klatre over en høy, ugjennomtrengelig mur.

Det er en klatretur med slyngete eføy, torner, skarpe steiner og dårlig feste. På toppen er det piggtråd og glassbiter.

Men det er verdt det når en kan hoppe ned på innsiden og fi nne alt en har bruk for i den frodige hagen. Og da får en også del i fellesskapet av dem som i likhet med deg selv har klart å forsere muren. For det er svenneprøven.

«Du fortjener ikke disse innsiktene om du ikke klarer å klatre over denne muren», mener noen.

Veldig oft e er det slik i sånne hemmelige hager at porten bare kan åpnes innenfra. For meg kjennes min egen strabasiøse klatretur som mye mer meningsfull når den samtidig gjør at jeg kan klare å åpne porten for andre. Når jeg kan slippe inn mange, uten at de skal være nødt til å gjøre den samme slitsomme klatreturen.

Det vil alltid være noen som regner det som unødvendig, overforenklende, fordummende og regelrett juks å slippe folk inn gjennom porten, når vi andre måtte klatre, men det synes ikke jeg. Det er fremdeles så enormt mye vi ikke vet, og vi trenger alle som er interessert for å fi nne ut det vi må. Og det er mye kunnskap her som nesten alle har bruk for, enten de jobber med språk selv, er interessert i språk, eller bare har et språk.