Bruksanvisning for denne boka

Mange kommer til å gi opp hele prosjektet om de må klatre over den høye muren først. Da må det jo være bedre å åpne porten og slippe dem inn gjennom den? Så kan de bruke tiden sin på å lete etter innsikter inne i hagen, i stedet for å bli hengende fast i eføy og piggtråd?

Denne boka er et forsøk på å åpne porten innenfra.

Hvert kapittel i boka er delt i tre ulike deler, fargekodet med grønt, gult og rødt. Den grønne delen er ment for unge elever, for den som er ny i det norske språket, og for alle som ikke har veldig mye øvelse i å lese tekster på norsk.1 I disse delene er det større linjeavstand, det er et enklere ordforråd, og det er mange illustrasjoner, men alt innholdet i boka bygger på kunnskap fra ny forskning og fagfeltets forskningsfront.

Tanken er at de grønne delene kan inngå ganske direkte i undervisningsopplegg på elementære nivå, uten at det behøves så mye bearbeidelse eller oversettelse av modeller og terminologi. Dermed kan de også brukes av lærere i grunnskolen som skal forklare de yngste elevene om språk. I de grønne delene har jeg forsøkt å gjøre innsiktene så tilgjengelig og lettlest som overhodet mulig. De utgjør en første tilnærming eller inngang til kapitlets tema.

Den gule delen i hvert kapittel krever litt mer av leseren. Nivået passer for lesere på et litt mer avansert nivå, både språklig og akademisk. Her vil det være mye å hente for den som er interessert i språk generelt og i norsk spesielt, og også for den som arbeider med språk, men som ikke har fått anledning til å jobbe systematisk med språk og grammatikk.

I de gule delene er det mange fakta som forhåpentligvis er egnet til å vekke fascinasjon og interesse for språk som fenomen. Her fi nner vi mange generaliseringer på overordnet nivå, og også en hel del spekulasjoner og fabuleringer. De gule delene omhandler en rekke temaer som egner seg godt som utgangspunkt for undervisningsopplegg på litt mer viderekomment nivå. De bygger videre på fundamentet som er lagt i den grønne delen i hvert kapittel.

1 Relativt til Europarådets nivåskala for språk, det felles europeiske rammeverket (CEFR ), ligger disse delene på et nivå omkring A2–B1.

De røde delene presenterer mer av de teoriene som ligger til grunn for innsiktene i boka. De er beregnet på studenter og lærere som vil gå mer i dybden. Jeg har prøvd å gjøre også disse delene så tilgjengelige som mulig, men her ligger tyngdepunktet på teorimodeller, analyseapparat og studier, og dermed blir både stil, ordforråd og innhold mer akademisk enn i de grønne og gule delene.

Lesere vil med sine ulike bakgrunner kunne bruke boka på forskjellige måter. I all hovedsak fungerer den slik at de grønne delene presenterer de grunnleggende konseptene; her ligger fundamentet som de gule delene bygger på. Den røde delen bygger på både den grønne og den gule delen. Slik henger alle bitene sammen. Man kan stoppe etter grønn del, eller etter den gule, eller en kan velge å lese alt.

Etter å ha arbeidet som underviser i høyere utdanning i en mannsalder, vet jeg at studentenes forkunnskaper kan være fullstendig uforutsigbare. Det er oft e ganske tilfeldig hva de har lært av grammatikk, hvor mye de har lært og hvilke tema de har berørt. Det kommer mye an på hvilke språkfag de har studert, og ikke minst hvem de slumpet til å få som lærer.

Denne boka åpner for at man kan gå så langt og så dypt inn i stoff et som en selv har forutsetninger for å forstå. For lærere er det en fordel å ha tilgang på modellene og begrepsapparatet som fi nnes i de røde delene, men det kan være nyttig å gå fra det enkle til det mer komplekse, også for å vurdere hva man kan bruke som undervisningsopplegg i egen klasse. Man kan bruke grønn (og kanskje gul) del i undervisningen, mens en selv har den dybden som de røde delene gir. Da vil læreren ha et stødigere og dypere grunnlag for å undervise om de ulike temaene.

Hvorfor ikke publisere ei grønn bok, ei gul bok og ei rød bok, spør noen. Men jeg var helt fra begynnelsen av bestemt på at alt skulle være i ei og samme bok. Når du har lest de grønne delene, får du kanskje lyst til prøve litt på den gule delen. Det er ikke sikkert at du klarer å lese alt, men kanskje du skjønner noe. Og når du har lest den gule delen, er du kanskje motivert til å lese litt i den røde delen.

Først og fremst er alt samlet i ei bok fordi jeg vil at både elever og lærere skal ha tilgang til det samme universet. Mange av studentene mine har lest deler av boka i manusform og funnet den nyttig. For dem som skal undervise i norsk, enten det er for nordmenn eller voksne innlærere av norsk, er det kjekt å ha ei bok å gå til når man vil forstå hvordan det norske språksystemet virker. Marit, som er lærer for voksne innlærere av norsk, omtaler boka som «ei etterlengta

bru over den djupe, skumle avgrunnen mellom norskboka i skulen og akademisk språkforsking». Jeg håper fl ere vil oppfatte den slik. I dagens norske skole er det defi nitivt bruk for ei bok som gir større plass til språkets struktur og oppbygning.

Men hvorfor trenger vi i det hele tatt å lære om språkets struktur og oppbygning? Vi klarer jo fi nt å snakke og skrive likevel?

Vi kan gjøre et lite tankeeksperiment. Hva om vi ba alle naturfagslærere om å undervise i biologi uten å nevne ordet celle? Hva om vi forbød lærere i fysikk å nevne ordet atom? Eller sa til kjemilærerne at heretter skulle all henvisning til grunnstoff er og det periodiske system være bannlyst fra all kjemiundervisning?

Der har du språkundervisningen i mange skoler i dag. På begynnelsen av 1970-tallet bredte det seg en oppfatning i skolesystemet om at grammatikkundervisning var både unødvendig og til dels hemmende for elevenes skriveutvikling. Mange har lest Alexander Kiellands roman Gift, der lille Marius blir off er for en nådeløs puggeskole som krever en endeløs oppramsing av latinske kasus og verbformer. I en tragisk scene dør lille Marius mens han mumler latinske bøyingsskjema.

Skrekken for puggeskolen tvang fram en skole der grammatikk var bannlyst, og Norge var et av de landene som gikk lengst i å feie grammatikkundervisningen ut av alle kroker i skolen. Resultatet ser vi i dag: Generasjoner av lærere mangler et metaspråk for å snakke om språk, og lærerstudenter kan ytterst lite grammatikk når de påbegynner sitt studium. På den annen side blir læreren nå pålagt av fagfornyelsen og kjerneelementene i norskfaget å bedrive sammenligning av språk og å pedagogisk utnytte fl erspråklighet i klasserommet. For de aller fl este vil dette være en nærmest umulig oppgave.

Etter å ha lest denne boka vil du vite hva grammatikk er, hvor uendelig mye grammatikk du kan, og hvordan og hvorfor språkevnen er et fantastisk apparat. Her får du lære om genus, tempus, talehandlinger, setningstyper, modalitet og ordstilling, og hva vi bruker språket til. Språket kan brukes til å male bilder av det vi sanser og opplever, men det kan også brukes mer uavhengig av sansene våre og bygge modeller av virkelige og uvirkelige verdener. Gjennom et felles språk kan vi skape tanker og forestillinger i andre menneskers hoder.

Alt dette er viktige sider av språket som gjør det til menneskets superkraft .

Primært prøver jeg gjennom denne boka å vise hvordan en lærer kan formidle kunnskap om språk og grammatikk på en medrivende måte. Vi starter med det fantastiske som skjer når vi lærer et språk, som barn eller som voksen.

Mange lærere og lærerstudenter savner begreper og modeller som kan forklare elevene om språk og grammatikk på forståelig og lystbetont vis. Denne boka gir en lett tilgjengelig innføring som vil være til stor hjelp for den som skal undervise i språklige emner på alle nivå. Solid fundert i ny forskning viser boka hvordan språket er et unikt og fantastisk apparat som lar oss flytte tanker fra en hjerne til en annen. Boka er rikt illustrert, den viser hvor mye grammatikk du allerede kan, og hvordan lærere kan formidle om denne kunnskapen på en pedagogisk medrivende måte.

KRISTIN MELUM EIDE er professor i nordisk språk- vitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.

ISBN 978-82-450-3825-5