– som også hadde vært med under utgravningene på Rødsmoen – at det ble klarlagt hva det var. Terrassene i Alvdal ligger i et skogsområde vest i bygda. Etter stedsbeskrivelsene for terrassene på Rødsmoen er det samme type naturområde terrassene i Alvdal også ligger på. I Alvdal er feltene større, terrassene er lengre, og sjølve terrassekanten (nedre kant) er høyere og mer markant. Terrassene i Alvdal er foreløpig ikke undersøkt. De ligger i et område i utkanten av bygda, nær et område som blir kalt Finnbudalen.
SKRIFTLIGE KILDER OM SAMER Det er mange skriftlige kilder i tida etter Kristi fødsel� Ingen av kildene nevner sørsamene eksplisitt, men de viser at samer fra dette tidspunktet var en allmenn kjent folkegruppe, også langt utenfor Skandinavia�
Tacitus ca. 55–120 e.Kr. Foto: Wikimedia Commons
Paulus Diaconus ca. 720–799 e.Kr. Foto: Wikimedia Commons
50 – samer sør for midnattssola
I år 98 e.Kr. ga den romerske senatoren og historikeren Tacitus (ca. 55–ca. 120 e.Kr.) ut sitt verk De origine et situ Garmanorum (Germania). Det er en etnografisk beskrivelse av land og folkeslag utenfor Romerriket. Her forteller han også om samene, eller fenni som han kaller dem. Det er latinsk for finner. Han omtaler også svearne. Det er første gangen at det blir gjort. Det er de to nordligste folkegruppene han skildrer. Han har lite positivt å fortelle om samene. De er overraskende ville og vederstyggelig fattige. De har ikke våpen, de har heller ikke hester eller boliger. Maten deres er urter, de har klær av dyreskinn, og de sover på marka. I mangel på jern til pilspisser bruker de beinspisser i pilene. Kvinnene er med mennene på jakt, de følger mennene overalt og deler jaktutbyttet. For å redde seg unna ville dyr har spedbarn ikke noen annen beskyttelse enn kvister som er flettet sammen. Hit kommer også de yngre mennene etter jakten, og dette er også deres tilfluktssted.54 Omkring år 150 e.Kr. ga den greske astronomen, geografen og matematikeren Klaudios Ptolemaios (ca. 90–165 e.Kr.) ut verket Geografike hyfegesis (Geografia). Her forteller han at det bor sju folk på øya Skandinavia. Han nevner dem med navn og at Finnoi bodde i nordre del av øya. Den gotiske historieskriveren Jordanes fra Konstantinopel skrev De origine actibusque Getarum (Om goternes opprinnelse og bedrifter) omkring år 550. Det var et sammendrag av Cassiodorus sitt store verk om goternes historie, men dette verket er gått tapt. Muligens var Jordanes biskop. Han forteller om en rekke forskjellige folkegrupper som bor på øya Scandia eller Scaandza. Han nevner blant anna refennae (skridfinner) og finni mitissimi (de kortvokste). Han forteller videre at disse var leverandører av svartrevskinn [troligvis] som svearne var mellommenn for. Dette var trolig Småland55. Omkring år 550 skriver den østromerske/bysantinske historieskriveren Prokopios fra Caesarea, som også bodde i Konstantinopel, i sin De Bella ll.1, at Thule er en utrolig stor øy, hele ti ganger større enn Britannia. Av alle som