Svært mye av hele dette området blir i dag regnet som villmark og er i stor grad upåvirket av vanlig sivilisasjonsinngrep. Derfor er også mange områder blitt nasjonalparker, både på norsk og svensk side av grensa.
ISEN FORLATER MIDT-SKANDINAVIA Istida satte tydelige spor etter seg på flere måter i landskapet i Midt-Skandinavia� Her lå også isen lengst� Menneskene tok landet raskt i bruk straks isen var borte� Den store Glåmsjøen kom imidlertid til å stoppe dem for en periode� Men sporene er tydelige den dag i dag helt ned til daværende strandsone� I Midt-Skandinavia lå isen lenger enn i resten av Skandinavia. For om lag 25 000 år siden var isen på det tykkeste. Noen steder stakk det fjelltopper opp av isen. Den siste istida var ingen homogen periode. Nedsmeltinga var ujevn, med tilbakeslag i flere perioder, blant anna raperioden, for 11 000–10 000 år før nåtid.6 Isen var altså tykkest og lå lengst i det området som etter hvert ble de sørsamiske bostedsområdene. Vi skal derfor se litt nærmere på hvordan isen oppførte seg og hvordan issmeltinga foregikk. Den delen av innlandsisen som lå høyest, kalles isskillet. Fra dette området skled isen utover i flere retninger fordi trykket mot bunnen av isen gjorde den til en plastisk masse. Skliinga og tidligere istider var med på å forme landska-
Hoggtjønna i sørøstre delen av Jutulhogget. Foto: Per Arnfinn Bergebakken
Steinalderboplass. På stedet der bildet er tatt fra, er det funnet flere flintbiter. Funnstedet lå om lag 10 meter fra vannkanten da menneskene oppholdt seg her. Dalen og elveleiet (Folla) vi ser på bildet, var på den tiden innsjø. Det er minst 8500 år før vår tid. Foto: Leif Braseth
Kapittel 1 et
fangstfolK utviKler sin identitet
–
17