Puls Yrkesliv i helseservicefag BM (9788211044211) by Fagbokforlaget

vg2 Siri LindaHanneAbelErnstsenVinje BOKMÅL PulsYrkeslivi helseservicefagHelseservicefag

Siri Abel, Hanne Ernstsen og Linda Vinje YrkeslivPulsi helseservicefag vg2 bokmålhelseservicefag

Innhold Innledning ............................................. 5 Kapittel Bærekraftig1 utvikling og miljøbevisst forbruk .................................................. 9 Bærekraft i helsetjenester............................... 10 FNs bærekraftsmål ......................................... 12 Bærekraft i miljø, økonomi og sosiale forhold 13 Klima og miljø ............................................ 14 Sosiale forhold ........................................... 14 Økonomi .................................................... 14 Bærekraft i helseservice ................................. 16 Redusere energiforbruk ............................. 17 Redusere avfallsmengde ........................... 17 Redusere luftforurensning ......................... 18 Miljøfyrtårn ................................................. 19 Avfallshåndtering i helseservice ..................... 20 Vanlig avfall ................................................ 20 Farlig avfall ................................................ 21 Læringsutbytte ............................................... 25 Læringsaktiviteter ........................................... 26 Snakk sammen .......................................... 27 Kapittel Helseserviceyrkene2 i arbeidslivet ...... 29 Utdanningsvalg .............................................. 30 Yrkesidentitet ................................................. 31 Helseserviceyrkene ........................................ 32 Helsesekretær ................................................ 33 Utdanning .................................................. 34 Arbeidsoppgaver ....................................... 35 Tannhelsesekretær ......................................... 39 Utdanning .................................................. 41 Arbeidsoppgaver ....................................... 42 Apotektekniker ............................................... 45 Utdanning .................................................. 46 Arbeidsoppgaver ....................................... 46 Portør.............................................................. 51 Arbeidsoppgaver ....................................... 51 Utdanning .................................................. 52 Samarbeidspartnere og høyere utdanning ..... 53 Karriereveiledning ........................................... 57 Arbeidslivets krav og forventninger ................ 57 Rettigheter og plikter i arbeidslivet ................. 61 Arbeidsavtale ............................................. 62 Arbeidstakers plikt til medvirkning ............ 63 Partene i arbeidslivet – trepartssamarbeidet .. 65 Fagforeninger og tillitsvalgte ..................... 68 Læringsutbytte ............................................... 70 Læringsaktiviteter ........................................... 72 Snakk sammen .......................................... 73 Kapittel Smittevern3 ............................................ 75 Hva er smittevern? ......................................... 76 Basale smittevernrutiner ................................ 78 Renhold, desinfeksjon og sterilisering............ 79 Renhold ..................................................... 80 Å skille rent og urent .................................. 81 Desinfeksjon .............................................. 84 Sterilisering ................................................ 86 Håndhygiene .................................................. 89 Hånddesinfeksjon ...................................... 92 Håndvask ................................................... 94 Hostehygiene ................................................. 96 Personlig beskyttelsesutstyr .......................... 96 Munnbind .................................................. 97 Engangshansker ........................................ 98 Øyebeskyttelse .......................................... 101 Beskyttelsesfrakk ...................................... 102 Beskyttelse mot stikkskader .......................... 102 Personlig hygiene ........................................... 103 Munn- og tannhygiene .............................. 104 Hud ............................................................ 104 2

Hår ............................................................. 105 Negler ........................................................ 105 Smykker ..................................................... 105 Arbeidsklær .................................................... 105 Læringsutbytte ............................................... 107 Læringsaktiviteter ........................................... 108 Snakk sammen .......................................... 109 Kapittel Regelverk4 og yrkesetikk ..................... 111 Sentralt regelverk for helsepersonell .............. 112 Lover og forskrifter .................................... 112 Lov om helsepersonell............................... 113 Personvern ................................................ 118 Informasjonssikkerhet ............................... 125 Lov om pasient- og brukerrettigheter ........ 127 Lov om apotek ........................................... 130 Lov om tannhelsetjenesten ....................... 132 Lov om spesialisthelsetjenesten ................ 133 Etikk i helseservicefag .................................... 134 Etikk og moral ............................................ 134 Menneskesyn ............................................ 134 Yrkesetikk .................................................. 136 Etiske dilemmaer i helseserviceyrkene ...... 139 Etiske prinsipper ........................................ 141 Etiske verdier ............................................. 146 Etisk refleksjon .......................................... 146 Læringsutbytte ............................................... 149 Læringsaktiviteter ........................................... 150 Snakk sammen .......................................... 151 Kapittel Administrasjon5 ..................................... 153 Administrative oppgaver ................................ 154 Ekspedisjonsarbeid ................................... 155 Nødnett ...................................................... 158 E-post ........................................................ 158 Timebestilling............................................. 158 Ankomstregistrering .................................. 160 Bestille transport ....................................... 162 Bestille tolk ................................................ 164 Logistikk .................................................... 165 Kontorteknisk utstyr ....................................... 166 Kopimaskin ................................................ 166 Skriver........................................................ 167 Skanner ..................................................... 168 Makuleringsmaskin .................................... 168 Medisinskteknisk utstyr .................................. 168 Hjertestarter ............................................... 169 Termometer ............................................... 170 Blodtrykksmåler ......................................... 171 EKG ........................................................... 172 Blodsukkerapparat .................................... 173 Betaling og oppgjør ........................................ 174 Betalingssystemer ..................................... 175 Betaling for helsetjenester ......................... 177 Dokumentasjon .............................................. 178 Pasientjournal ............................................ 179 Kjernejournal ............................................. 181 Brev ........................................................... 181 Møtereferat ................................................ 183 Touchmetoden ........................................... 184 Læringsutbytte ............................................... 185 Læringsaktiviteter ........................................... 186 Snakk sammen .......................................... 187 Kapittel 6 Digitale helsetjenester ........................ 189 E-helse og elektroniske tjenester for helsehjelp .................................................. 190 Helsenorge.no ........................................... 192 Digital dokumentasjon ............................... 192 Fastlegeordningen ..................................... 196 Helseregister .............................................. 199 E-resepter .................................................. 200 Sikkerhet og personvern i e-helse ............. 201 Europeiske helsetrygdekort ....................... 204 Donorkort................................................... 204 Pasientreiser .............................................. 204 Digital helsekompetanse ................................ 205 Digital dialog .............................................. 208 Digitale ressurser i informasjon og veiledning ............................................. 210 Kilder til digital helseinformasjon ............... 211 Mobil helseteknologi i veiledning og instruksjon ............................................ 213 Læringsutbytte ............................................... 215 Læringsaktiviteter ........................................... 216 Snakk sammen .......................................... 2173 Innhold

Kapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming .............................................. 219 Helse, miljø og sikkerhet ................................ 220 Helse .......................................................... 221 Miljø ........................................................... 222 Sikkerhet .................................................... 223 Internkontroll .................................................. 225 Risikovurdering .......................................... 226 Verneombud .............................................. 229 Arbeidsmiljøutvalget .................................. 232 Bedriftshelsetjenesten ............................... 232 Ergonomi og helse .......................................... 234 Risikofaktorer for belastningsskader ......... 236 Arbeid og bevegelse .................................. 239 Muskel- og skjelettplager .......................... 245 Universell utforming ....................................... 251 Plikt til universell utforming........................ 252 Universell utforming av digitale helsetjenester ............................................ 256 Omgivelser, service og velvære ...................... 258 Utforming av lokaler og velvære ................ 259 Service og velvære .................................... 261 Læringsutbytte ............................................... 264 Læringsaktiviteter ........................................... 267 Snakk sammen .......................................... 269 Kapittel Førstehjelp8 ........................................... 271 Hva er førstehjelp? ......................................... 272 Førstehjelp i yrkesutøvelsen ...................... 273 Egen sikkerhet i akutte situasjoner ............ 274 Medisinsk nødmeldetjeneste.......................... 276 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral) ............................................. 276 Legevakt .................................................... 278 Legevaktsentral ......................................... 278 Primærundersøkelsen .................................... 279 Airways – frie luftveier ................................ 280 Breathing – respirasjon .............................. 281 Circulation – sirkulasjon ............................. 281 Disability – bevissthet og nevrologi ........... 283 Expose/environment – eksponering og miljø ...................................................... 284 Primærundersøkelsen – et bilde av pasientens tilstand ................................ 284 Sekundærundersøkelsen ............................... 285 Sideleie ...................................................... 286 Hjerte- og lungeredning.................................. 287 Hjerte- og lungeredning av voksne............ 287 Hjerte- og lungeredning av barn ................ 289 Hjertestarter ............................................... 290 Tilstander som krever førstehjelp ................... 291 Blokkerte luftveier ...................................... 291 Sirkulasjonssvikt ........................................ 294 Blødninger ................................................. 297 Anafylaktisk sjokk ...................................... 298 Hypertermi ................................................. 299 Hypotermi .................................................. 299 Brannskader .............................................. 300 Besvimelser ............................................... 303 Brudd ......................................................... 304 Psykisk førstehjelp ......................................... 305 Akutt traumatisk hendelse eller krise......... 306 Akutte reaksjoner ....................................... 307 Hvordan gir vi psykisk førstehjelp? ........... 310 Beredskap og førstehjelpsutstyr .................... 314 Førstehjelpsutstyr på arbeidsplassen........ 315 Førstehjelpsenhet i private hjem................ 317 Læringsutbytte ............................................... 319 Læringsaktiviteter ........................................... 321 Snakk sammen .......................................... 323 Begreper ............................................... 324 Stikkord ................................................ 336 Kilder .................................................... 339 Bildeliste ............................................... 341Puls4 Yrkesliv i helseservicefag

IsluttkompetanseLæreverketInnledningsomtydeliggjørelevenesogyrkesidentitet

En visuell kapittelåpner Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapittelet dekker.

Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: à Yrkesliv i helseservicefag à Kommunikasjon og samhandling à Helse og sykdom Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fem moduler: à Begreper: en søkbar database med sentrale fagbegreper à Aktiviteter: yrkesoppgaver for tverrfaglighet og læring gjennom aktivitet à Multimedia: utforskende læring med multimedia à Hvordan har du det? et følelseskartotek for bedre livsmestring og læringsutbytte à Dokumentasjonsverktøy: et verktøy for å lære elevene dokumentasjon I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen. Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

Puls vg2 helseservicefag møter elevene et lettlest, ryddig og yrkesrettet læreverk. Verket gjør aktiv bruk av casebasert storyline-pedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring.

Alle kapitlene følger et oversiktlig oppsett: à Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet, der vi følger karakterer vi blir godt kjent med, eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og Kristianhuske.rydder vekk engangsutstyr etter en tannbehandling.

Hvorfor trenger vi et fagspråk? Er det greit å bruke fagspråket foran kunder og pasienter? à Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.

Puls6

omsorgssektoren.sikkerheteffektivitet,(IKT)kommunikasjonsteknologiinformasjons-avogforåforbedrekvalitetogihelse-og

Hvert kapittel avrundes på samme måte: à Læringsutbytte: et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet à Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring à Snakk sammen: spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap ? E-helse er bruk

Kapittelets avrunding

Yrkesliv i helseservicefag

Gjennom kapittelet

Hjemme er han vant til å kildesortere, men på behandlingsrommet finner han kun én avfallsdunk for restavfall og én gul boks for smittefarlig avfall. «Hvor skal jeg kaste plastkoppen» spør Kristian. «I restavfallet» svarer Tanja. «Men det er jo ikke miljøvennlig!» utbryter Kristian. «Det har du helt rett i, Kristian, og det bør vi gjøre noe med» svarer Tanja. à Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring.

YH3utarbeide

YH13vurdere hvordan man kan bruke utstyr og produkter miljøbevisst og forsvarlig Kapittel 1 Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

YH10følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i yrkesutøvingen Kapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

YH11forklare og vise sammenhenger mellom ergonomi og helseKapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

YH14gjøre rede for yrkene innenfor helseservicefagene og hvilke krav og forventninger arbeidslivet stiller til arbeidstakere Kapittel 2 Helseserviceyrkene i arbeidslivet

YH4utføre praktisk smittevern og reﬂektere over hvor viktig det er for den enkelte og for samfunnet Kapittel 3 Smittevern

Lykke til med læring og undervisning! 7 Innledning

Læreplanen og bokas oppbygning nye læreplanen for programfaget Yrkesliv i helseservicefag består av 15 kompetansemål. Oversikten under viser hvordan læreboka er bygget opp og hvordan kompetansemålene dekkes. Målene for opplæringen er at elevene skal kunne:Kapittel i boka: temaTverrfaglig Bærekraftig utviklingKapittel Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

YH1utføre administrative oppgaver som er felles for helseservicefagene og bruke kontorutstyr og medisinskteknisk utstyr Kapittel Administrasjon kostnader og håndtere betaling og oppgjør for pasientbehandling Kapittel 5 Administrasjon dokumentasjon og bruke faguttrykk i arbeidetKapittel Administrasjon

YH15følge opp egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører samfunnsrollen sin i den norske modellen Kapittel 2 Helseserviceyrkene i arbeidslivet

denne

YH8gjøre rede for det sentrale regelverket for helsepersonell og reﬂektere over eget ansvar og etiske dilemmaer Kapittel 4 Regelverk og yrkesetikk YH9gjøre rede for hva taushetsplikt og personvern innebærer i helseserviceyrkene Kapittel 4 Regelverk og yrkesetikk

YH6bruke digitale ressurser til informasjon, veiledning og instruksjon og dokumentere eget arbeid Kapittel 6 Digitale helsetjenester

YH12gjøre rede for prinsipper for universell utforming og diskutere hvordan lokaler og service kan påvirke folks velvære Kapittel 7 HMS, ergonomi og universell utforming

YH7bruke offentlige elektroniske tjenester for helsehjelp og pasientrettigheter Kapittel 6 Digitale helsetjenester

YH2beregne

YH5utføre psykisk og fysisk førstehjelp og vedlikeholde førstehjelpsutstyrKapittel 8 Førstehjelp

Den

Kapittel miljøbevisstutviklingBærekraftig1og forbruk Hanne Ernstsen Tverrfaglig tema: → bærekraftig utvikling Kjerneelement: → helse og legemidler → administrasjon, etikk og relasjoner Kompetansemål: Eleven skal vurderekunnehvordan man kan bruke utstyr og produkter miljøbevisst og forsvarlig I dette kapitlet skal du lære om → bærekraft i helsetjenester → FNs bærekraftsmål → bærekraftig utvikling av klima og miljø, økonomi og sosiale forhold → sirkulær økonomi → bærekraft innen helseservice → avfallshåndtering innen helseservice YH13 9

Bærekraftig utvikling er ett av tre faste, tverrfaglige temaer som inngår i alle programfagene på vg2 helseservicefag.

Det innebærer blant annet å kildesortere og redusere bruk av engangsutstyr og å vurdere hvordan bruk av ulike ressurser i yrkesutøvingen kan påvirke miljøet.

Puls Yrkesliv i helseservicefag Bærekraft i helsetjenester

Kilde: Udir.no

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for dagens mennesker uten å ødelegge naturressursene og miljøet for fremtidige generasjoner. 10

I vg2 helseservicefag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å ta miljøbevisste valg i yrkesutøvingen.

Kilde: Fn.no Dette betyr at vi skal ta vare på de ressursene som finnes på jordkloden i dag, og sørge for at vi ikke forbruker eller ødelegger for tilgangen på de samme naturressursene for våre etterkommere. Naturen har en begrensning på hva den tåler av utnyttelse, og derfor må vi alle bidra til å beskytte og balansere belastningen på planeten vår.

Klimagassutslipp er utslipp til lufta av klimagasser, gasser som påvirker evnen atmosfæren har til å holde på varmen, f.eks. CO2/ karbondioksid. 11

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk I helsetjenesten forbruker vi store mengder plast og engangsutstyr som gir mye avfall. Vi bruker engangsutstyr i smittevernarbeid og hygiene, noe som er positivt for en trygg, effektiv og økonomisk arbeidsutøvelse, men som er negativt for miljøet. Mye av avfallet er emballasje som ikke kan resirkuleres, fordi det består av plast med limrester og papir, og dette skal kastes i restavfallet. Å kildesortere tar dessuten tid, noe vi kanskje ikke alltid prioriterer når vi skal ivareta pasienter som trenger hjelp. Helsetjenestene kan derfor regnes som en «miljøversting». Kristian rydder vekk engangsutstyr etter en tannbehandling. Hjemme er han vant til å kildesortere, men på behandlingsrommet finner han kun én avfallsdunk for restavfall og én gul boks for smittefarlig avfall. «Hvor skal jeg kaste plastkoppen?» spør Kristian. «I restavfallet», svarer Tanja. «Men det er jo ikke miljøvennlig!» utbryter Kristian. «Det har du helt rett i, Kristian, og det bør vi gjøre noe med», svarer Tanja. Hva kan tannklinikken gjøre for å ivareta miljøet? Hva betyr det å ta vare på miljøet for deg? Måten vi bruker naturressursene på, kan gi store konsekvenser for naturen, dyr og mennesker. Som helsepersonell har vi et etisk ansvar for å utøve arbeidet vårt uten å gjøre skade. Dersom yrkesutøvelsen bidrar til å skade miljøet, vil det indirekte føre til skade på mennesker også. Som utdannet helsepersonell skal du derfor etter beste evne ta miljøbevisste valg i yrkesutøvingen.Nårviser hvordan bærekraft ivaretas andre steder i verden, kan vi kanskje bli motløse og tenke at vårt bidrag ikke er så viktig i den store sammenhengen, spesielt når andre land, med langt flere innbyggere, ikke tar mye hensyn til bærekraft. Vi må huske på at bærekraft også har betydning for folkehelse og livskvalitet i nærmiljøet vårt, og at hver og en av oss kan være gode rollemodeller og forkjempere for en bedre verden. Bærekraftig utvikling gjelder oss alle, og vi må alle bidra for å løse klimakrisen. Reduserer vi klimagassutslippene, ved blant annet å minske CO2-utslippene, bidrar vi til et tryggere og renere miljø og bedre helse for befolkningen nå og i kommende generasjoner.

Kildesortering betyr å sortere avfall i ulike kategorier som plast, papir og restavfall før man kaster det. ?

Kapittel 1

Klimakrise er kritiske endringer i klima forårsaket av global oppvarming. Ved for store klimagassutslipp og for mye skoghogst stiger temperaturen på jorda og fører til tørke, ekstremvær og smelting av isen på polene.

Puls Yrkesliv i helseservicefag FNs bærekraftsmål FN har utviklet 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er en felles plan for hele verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De 17 bærekraftsmålene er å 1 utrydde alle former for fattigdom i hele verden 2 utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk 3 sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder 4 sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle 5 oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling 6 sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle 7 sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris 8 fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle 9 bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon 10 redusere ulikhet i og mellom land 11 gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige 12 sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre 13 handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem 14 bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling 15 beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold 16 fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer 17 styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Kilde: Fn.no 12

ønsker å jobbe på en mest mulig bærekraftig måte. Hun synes det er vanskelig fordi det er så mange hensyn å ta. For å ivareta smittevern på en trygg, effektiv og økonomisk måte må hun bruke engangsutstyr som hansker og munnbind. Bruk av engangsutstyr bidrar til stort forbruk og mye avfall. Skal hun bare tenke på miljøet, kan de for eksempel bruke mindre strøm ved å senke temperaturen på legekontoret og la være å bruke smittevernutstyr. Men med lavere temperatur vil både hun, kollegaene og pasientene fryse, og uten smittevernutstyr kan de risikere å bli smittet og smitte hverandre. Hvordan kan vi ﬁnne en god balanse mellom hensynet til smittevern, et sunt fysisk arbeidsmiljø og det å bidra til et bærekraftig samfunn? I tillegg til å ta vare på miljøet skal vi ta hensyn til økonomi og sosiale forhold. De tre områdene miljø, økonomi og sosiale forhold skal balanseres i forhold til hverandre slik at vi både tar hensyn til miljø og klima, menneskers levekår og en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Målet er en rettferdig og levedyktig utvikling som ikke ødelegger eller bruker opp ressursene for framtidige generasjoner.

Kilde: Gi Barna Håp ? Levedyktig vil si noe som er i stand til å leve opp og vare over tid. Rettferdig Levedyktig Utholdeli g ØKONOMISK SOSIALT MILJØMES S I Bære-G kraftig

Kapittel 1

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

Bærekraft i miljø, økonomi og sosiale forholdHannehelsesekretær

Puls Yrkesliv i helseservicefag Klima og miljø Vi må verne om naturressurser og redusere klimagassutslipp for å stoppe klimaendringene og bidra til en bærekraftig utvikling for miljøet. De største kildene til klimagassutslipp i Norge er i olje- og gassutvinning, industri, oppvarming, veitrafikk og annen transport, som luftfart og sjøfart. Hvis vi forbruker mindre varer, blir det mindre behov for produksjon og transport av varer. Dette, sammen med lavere forbruk av energi og kildesortering i yrkesutøvelsen, kan være med på å redusere klimagassutslippene. Sosiale forhold Å bekjempe urettferdighet, ulikhet og fattigdom, sikre menneskerettigheter og et anstendig liv for alle gjennom blant annet helsetilbud, utdanning, arbeid og likestilling bidrar også til en bærekraftig utvikling. Helseservicearbeidere kan gi et viktig bidrag ved å ivareta smittevern, gi god informasjon og veiledning til kunder og pasienter og på den måten fremme god folkehelse. Økonomi Å sikre økonomisk trygghet for befolkningen i verden, sørge for en mer rettferdig fordeling av ressurser og redusere gapet mellom fattige og rike kan gi økonomisk bærekraft. Økonomisk vekst skal ikke skje på bekostning av bærekraftig utvikling og et grønt skifte. Vi kan bidra til økonomisk bærekraft i yrkesutøvelsen vår ved å arbeide effektivt, være profesjonelle og ha høy kompetanse.

Naturressurser er forekomster av energi eller råstoffer i naturen som kan omdannes til varer eller tjenester, f.eks. luft, vann, fisk, kull og petroleum. Klimagassutslipp er utslipp til lufta av klimagasser, gasser som påvirker evnen atmosfæren har til å holde på varmen, f.eks. CO2/ karbondioksid. Smittevern er beskyttelse mot smitte. Innebærer alle tiltak som er med på å forebygge og hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning. Grønt skifte eller grønn omstilling betyr en forandring i mer miljøvennlig retning slik det går fram av FNs bærekraftsmål. 14

Sirkulær økonomi I samfunnet vårt i dag ser vi mange eksempler på at vi bruker av naturen uten å sørge for å etterfylle. Enkelte produkter er så dårlig laget at de kun tåler én eller noen få gangers bruk. Deretter kastes de. I helsetjenester bruker vi i tillegg mange produkter som bare er ment for å brukes én gang. Ett eksempel er latekshansker som produseres med råvarer fra gummitrær på en lite bærekraftig måte.

En sirkulær økonomi er et prinsipp om at ressursene vi forbruker, skal vare lengst mulig. Vi kan oppnå bedre sirkulær økonomi ved å reparere, oppgradere og i større grad bruke produkter om igjen, som klinikklær, teknisk og digitalt utstyr, møbler og instrumenter. I sirkulær økonomi produseres råvarene på en slik måte at kvaliteten er så god at produktene tåler bruk og gjenbruk. Vi er i gang med å omstille oss til en mer sirkulær økonomi, også i helsevesenet, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Sirkulær økonomi er et prinsipp om at produktene og ressursene vi forbruker, skal kunne lengeogoppgraderesrepareres,oggjenbrukespådennemåtenvaresåsommulig.

Tjenester vi yter til befolkningen innen helseservice i dag, bidrar foreløpig til en negativ utvikling når det gjelder bærekraft. Vi må ta et felles ansvar for å snu denne utviklingen ved at alle, både myndigheter, ledere og ansatte, tar miljøet på alvor. Klimaavtrykket fra en virksomhet kan bare reduseres dersom alle de ansatte har et bevisst forhold til det å beskytte miljøet og bidra til en bærekraftig utvikling.

Puls Yrkesliv i helseservicefag

Hvordan kan du bidra til å redusere klimaavtrykket på din arbeidsplass?

Kildesortering betyr å sortere avfall i ulike kategorier som plast, papir og restavfall før man kaster det. Steriliserbar betyr at utstyr kan steriliseres, det vil si gjennomgå en renseprosess som dreper alle mikroorganismer, også de mest bakteriene.motstandsdyktige 16

Tiltak for bærekraft i helseserviceyrkene er å à knyte avfallsposer slik at ingenting ramler ut i transport og forsvinner ut i naturen à legge til rette for kildesortering på arbeidsplassen, for eksempel EE-avfall, plast og papiravfall (husk at konfidensielle papirer, som journaler eller pasientnotater, må makuleres) à bytte ut engangsutstyr til utstyr som kan steriliseres, som å bytte ut plastkopper til steriliserbare stålkrus à kjøpe arbeidstøy av god kvalitet som varer lenge à informere om innlevering av ubrukte eller utgåtte legemidler til apotek à undersøke om produsenter har nedbrytbare engangsartikler eller bærekraftige produkter som kan erstatte produkter av plast eller med dårlig holdbarhet à undersøke om utstyr kan repareres eller gjenbrukes før det kastes

«Hva gjør du som apotektekniker for å bidra til bærekraftig utvikling?» spør Kristian Amina en dag. Amina apotektekniker tenker seg om en stund før hun svarer: «Vel, ved å veilede kunder om helse bidrar jeg jo til at de unngår sykdom og plager, og da trenger de ikke behandling. På den måten blir det mindre behov for transport, både av pasienter og varer, og det blir mindre forbruk av medisiner og utstyr.»

Klimaavtrykk er den mengden klimagasser som blir sluppet ut på grunn av menneskelige aktiviteter, f.eks. fra en husholdning, bil eller fabrikk. ?

Bærekraft i helseservice

For å redusere energiforbruket på arbeidsplassen kan vi à holde dører lukket til rom som ikke benyttes mye og derfor ikke behøver oppvarming, for eksempel et lager à holde ytterdører og vinduer lukket i måneder med lave temperaturer à senke temperaturen i helger, ferier og andre perioder hvor virksomheten holdes stengt à redusere bruk av klimaanlegg ved bruk av persienner eller solblending à bruke LED-lys, sparepærer, romtermostat og dimmere à slå av utstyr som trekker strøm når de ikke benyttes, som pc, ladere, lys og radio à planlegge arbeidet slik at vi sparer strøm, for eksempel ved å sette på oppvaskmaskinen først når den er helt full Redusere avfallsmengde Kristian har lagt fram alt utstyret han trenger for å ta en blodprøve i fingeren på en pasient. Etter å ha gjort håndhygiene og tatt på engangshansker kommer han på at han likevel har glemt noe. Han må derfor ta av hanskene, kaste dem, utføre håndhygiene, hente det han har glemt, utføre håndhygiene på nytt og ta på nye engangshansker. «Phu, dårlig planlegging er ikke særlig bærekraftig!» tenker Kristian.

! 17

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk à være bevisst på bærekraftig utvikling i hverdagen à benytte miljøvennlige produkter i smittevern og sterilisering, for eksempel produkter som er svanemerket, eller parfymefrie produkter à ta godt vare på produkter og utstyr slik at de varer lenge Redusere energiforbruk

Kapittel 1

Det brukes mye energi, både til oppvarming og til elektriske apparater som kjøleskap, behandlingslys og maskiner i apotek, tannklinikker, legekontor og sykehus.

Puls Yrkesliv i helseservicefag I helseserviceyrkene produserer vi mye avfall, blant annet av papir, plast og glass. Et viktig tiltak er å resirkulere de produktene som er hensiktsmessig å resirkulere, men vi må huske på at også kildesortering er kostbart for bedriften.

Redusere luftforurensning

Eksempler på hva vi som jobber i helseserviceyrkene, kan gjøre for å bidra til mindre luftforurensning, er å à sette opp timeavtale med flere i samme familie rett etter hverandre, slik at de kan reise sammen; à sette opp e-konsultasjon når det er hensiktsmessig; à arbeide forebyggende slik at behovet for helsetjenester, og dermed også for reiser, blir mindre;

Lagerrotasjon er hvor hurtig varer på et lager «roterer», hvor lang tid det tar fra de kommer inn til de blir solgt.

En stor utfordring for miljøet er utslipp av karbon og annen luftforurensning, særlig fra fossilt brensel. For å redusere luftforurensning kan helsevesenet ha søkelys på å begrense unødig transport og reiser, for pasienter, pårørende, kunder, ansatte, leverandører og samarbeidspartnere.

For å redusere avfallsmengden kan vi à unngå å kjøpe for store mengder av varer som går ut på dato før vi får brukt dem à ha en god lagerrotasjon for å sikre at vi bruker produktene med den nærmeste utløpsdatoen først og sparer nyere varer til senere à be produsenter og leverandører produsere mindre avfall, for eksempel ved å unngå å pakke varer inn i unødig mye emballasje à redusere bruk av papir ved å benytte digital kommunikasjon: sms, e-konsultasjon og e-resept à vurdere gjenbruk og mulighet for å resirkulere før innkjøp av nye produkter à kjøpe utstyr og varer av god kvalitet, som holder lenge, og som kanskje kan redusere strøm- og vannforbruket i tillegg à planlegge arbeidsprosedyrer slik at vi bruker minst mulig engangsutstyr, for eksempel er det ikke alltid nødvendig å sette en plastkopp tilgjengelig til pasienten à benytte digitale informasjonssider og videoer for å erstatte brosjyrer og papirbasert informasjonsskriv

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

à planlegge besøk og konsultasjoner godt for å unngå at pasienter og kunder må komme tilbake for å fullføre helsetjenesten; à oppfordre kunder og pasienter til å gå, sykle, kjøre sammen eller reise kollektivt, gjerne ved bruk av elektriske transportmidler. Vi kan be arbeidsgiver om å legge til rette for sykkelparkering, og vi kan informere kunder og pasienter om hvordan de kan komme til virksomheten med offentlig transport; à unngå småkjøp fra flere ulike leverandører for å unngå mange leveranser, men heller få tilsendt færre og større leveranser. à bruke lokale leverandører når det er mulig, for å unngå lang transport av varer og tjenester.

Kapittel 1

Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et styringsverktøy for bedrifter og arbeidsplasser som ønsker å ta ansvar for miljøet og klimaet. Verktøyet driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Styringsverktøyet skal hjelpe virksomheter med å redusere deres belastning på miljøet og bidra til en «grønn omstilling» ved å à foreslå konkrete handlinger som gir reell miljøeffekt à forbedre seg kontinuerlig, for eksempel ved å forbedre rutiner og prosedyrer for å forhindre sløsing og utslipp à utvikle mer miljøvennlige produkter og tjenester Styringsverktøy er ulike verktøy, hjelpemidler og systemer som kan brukes til å styre en virksomhet, f.eks. budsjetter eller lagersystemer.

i helseservice

Det er mange instanser som etterspør eller krever en omstilling mot en mer bærekraftig og etisk drift av virksomheter, for eksempel à myndigheter i Norge og EU, gjennom reguleringer à investorer og långivere som stiller krav til bærekraft for å låne ut eller investere penger à markedet og samfunnet generelt

En del av det avfallet som helsetjenester produserer, kan gi helseskader. Avfallet kan for eksempel ha kjemiske egenskaper som kan gi allergier eller forgiftninger, eller det kan være kontaminert med smittestoffer som kan gi infeksjoner. Du har et ansvar i arbeidet ditt for å verne deg selv og hindre at andre tar skade av avfall som arbeidsplassen din produserer. Vi sorterer avfall i to hovedgrupper: à vanlig ufarlig avfall, som vi også kaller husholdningsavfall à farlig avfall Vanlig avfall Vanlig avfall er avfall som à glass og metall à mat og organisk materiale à plast à papp og kartong à papir à restavfall HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Alle virksomheter skal ha et HMS-regelverk.

Puls Yrkesliv i helseservicefag

Med en sertifisering fra Miljøfyrtårn kan bedrifter reklamere for sitt miljøengasjement for å få flere kunder og redusere sykefravær gjennom gode rutiner for HMS. De kan også spare penger på gode miljøtiltak, som å bruke mindre energi og kutte mengden Avfallshåndteringavfall.

Farlig avfall Farlig avfall er avfall som kan føre til alvorlig forurensning eller skade på mennesker eller dyr.

Tanja tannhelsesekretær husker tiden som nyutdannet tannhelsesekretær for mange år tilbake. På den tiden benyttet tannklinikken helse- og miljøskadelige kjemikalier ved framkalling av røntgenbilder, og de brukte fyllingsmaterialet amalgam i tannbehandling. Amalgam inneholder kvikksølv som kan gi kvikksølvforgiftning. Avfall fra disse produktene ble enten kastet i vanlig avfall eller skylt ut gjennom avløpet. «Heldigvis er det annerledes nå», tenker Tanja mens hun ringer et firma som er spesialister på å håndtere både vanlig og farlig avfall.

Puls Yrkesliv i helseservicefag

Farlig avfall er avfall som ikke skal håndteres sammen med annet avfall, fordi det kan forurense miljøet og/eller skade mennesker eller dyr. Alt farlig avfall som en virksomhet produserer, skal leveres til et godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall EE-avfall er elektrisk og elektronisk avfall som inneholder farlige deler, komponenter eller stoffer, for eksempel lysrør, sparepærer, mobiltelefoner eller dataskjermer. Medisinsk utstyr som går på strøm eller batteri, skal også leveres som elektrisk avfall.

Kjemikalier Kjemikalier som desinfeksjonsvæsker, løsemiddel, oljebaserte produkter, lim og lakk er gjerne merket med faresymbol og en advarsel. Du bør sette deg godt inn i hvordan du håndterer kjemikalier, før du bruker dem. Hvert kjemisk produkt har ulike egenskaper. Et sikkerhetsdatablad, eller produktdatablad, er et følgeskriv som inneholder viktig informasjon om produktets egenskaper, anbefalte vernetiltak ved bruk av produktet og aktuell førstehjelp dersom midlet kommer i kontakt med hud eller slimhinner. Risikoavfall Risikoavfall utgjør fare for smitte eller forurensning av omgivelsene.Risikoavfall deles inn i to hovedgrupper: à medisinsk avfall som kasserte legemidler og medisiner à smittefarlig avfall Amalgam er en blanding av kvikksølv og andre metaller og ble tidligere brukt i tannfyllinger. EE-avfall er elektriske og elektroniske produkter som er kastet, f.eks. lysrør, dataskjermer eller kjøleskap.

Sikkerhetsdatablad er et dokument med informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Risikoavfall består av smittefarlig avfall og medisinsk avfall som sprøyter og kasserte legemidler, og utgjør fare for smitte eller forurensning av omgivelsene. Kassere betyr å kaste noe fordi det er ubrukelig.

Smittefarlig avfall er avfall som inneholder menneskerforårsakemikroorganismerlevedyktigesomkansykdomhosellerdyr. Biologisk materiale er alle typer stoffer som kommer fra en levende organisme, f.eks. blod, urin, celler eller organer.

Man skal aldri kaste medisinsk avfall i restavfall, og de skal heller aldri helles ut i vasken eller toalettet. Legemidler fra privatpersoner leveres til apoteket. Smittefarlig avfall Kristian hjelper Tanja tannhelsesekretær med klargjøring av et behandlingsrom etter en tanntrekking. «Hva skal jeg kaste hvor?» spør Kristian og peker på en blodig tann, brukte papirhåndklær og engangshansker. Hvordan behandler vi biologisk materiale, og hva regnes som smittefarlig avfall? Smittefarlig avfall er avfall som er kontaminert av levedyktige mikroorganismer eller deres giftstoffer (toksiner), og som kan gi sykdom. Dette gjelder avfall som har vært i kontakt med biologisk materiale fra en kunde eller pasient med kjent smitte eller infeksjon, som vev, vevsbiter eller vevsvæsker, blod, sekret eller puss. Beholdere som inneholder biologisk materiale, regnes også som smittefarlig avfall.

Avfall som er benyttet i behandling av friske pasienter, vil kun bli definert som smittefarlig dersom det er forurenset med vevsbiter og blodprodukter. Det avfallet som ikke regnes som «direkte forurenset», kan derfor kastes i restavfall som forbrennes.

Direkte forurensede produkter skal kastes i gule avfallsdunker. Med «direkte forurenset» mener vi at produktet er så fuktig av smitteførende materiale at bandasjer, papir eller lignende ikke klarer å holde på væsken, og at det drypper av det. Når vi behandler smittefarlig avfall, må vi behandle det slik at vi hindrer smitteoverføring, både til oss selv og til andre som skal transportere eller behandle avfallet videre, eller som kan komme i kontakt med det senere. Avfallet må ligge i emballasje som er støtsikker, fukttett og lukket slik at ingenting renner ut under transporten. Smittefarlig avfall skal også merkes godt slik at det kommer godt fram at innholdet er smittefarlig.

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk Medisinsk avfall Medisiner og rester av medisiner regnes som miljøfarlig avfall.

Kapittel 1

Stikkende og skjærende avfall Stikkende og skjærende avfall regnes som smittefarlig avfall. Stikkende og skjærende avfall er skarpe eller spisse gjenstander, for eksempel sprøytespisser, kanyler, engangssprøyter, kniver eller skalpeller, ampuller, hetteglass og lignende, som har vært i kontakt med blod i forbindelse med en undersøkelse eller behandling, og som man kan stikke seg på. Stikkende og skjærende avfall kastes i egne gule beholdere, kanylebokser. Husk at boksen ikke skal fylles mer enn to tredjedels full. Stikker sprøytespisser eller annet opp fra boksen, kan det gi risiko for at noen stikker seg når de skal legge nytt avfall i boksen. Husk at det er kun stikkende og skjærende avfall som skal kastes i kanyleboksen. Det er kostbart for virksomheter å kvitte seg med smittefarlig avfall, derfor bør vi ikke fylle beholderen med avfall som kan håndteres på annen rimeligere måte.

Puls Yrkesliv i helseservicefag

Stikkende og skjærende avfall er skarpe eller spisse gjenstander som er kastet og kan stikke eller kutte gjennom hud, f.eks. sprøytespisser, kniver eller skalpeller. Kanyleboks er en spesiell beholder der man skal kaste stikkende og skjærende avfall som kanyler og sprøyter.

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk

à Vi sorterer avfall i to hovedgrupper: vanlig ufarlig avfall, som vi også kaller husholdningsavfall, og farlig avfall. à Smittefarlig avfall er avfall som er forurenset av levedyktige mikroorganismer eller deres giftstoffer (toksiner), og som kan gi sykdom. à Stikkende og skjærende avfall regnes som smittefarlig avfall. Stikkende og skjærende avfall kastes i egne gule kanylebokser.

à En sirkulær økonomi er et prinsipp om at ressursene vi forbruker, skal vare lengst mulig.

à Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. à FN har utviklet 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er en felles plan for hele verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. à Bærekraftig utvikling for miljøet innebærer å verne om naturressurser og å redusere klimagassutslipp for å stoppe klimaendringer.

Læringsutbytte

à Miljøfyrtårn er et styringsverktøy for virksomheter som vil ta klima- og miljøansvar ved å redusere virksomhetens miljøbelastning og bidra til grønn omstilling.

à Bærekraftig utvikling av sosiale forhold innebærer å bekjempe ulikhet, hindre fattigdom og sikre menneskerettigheter og et anstendig liv for alle gjennom blant annet helsetilbud, utdanning, arbeid og likestilling.

Kapittel 1

à Økonomisk bærekraft innebærer å sikre økonomisk trygghet for befolkningen i verden, sørge for en mer rettferdig fordeling av ressurser og redusere gapet mellom fattige og rike.

1LæringsaktiviteterVelgettavde17bærekraftsmålene

som FN har utviklet, som du synes er relevant for helseserviceyrkene. Forklar og gi eksempler på hvordan dette målet kan bli ivaretatt.

7 Gjør en avtale med et godkjent mottak for vanlig og farlig avfall. Besøk gjerne bedriften dersom det lar seg gjøre. Undersøk hvordan de håndterer avfallet som leveres til dem.

3 Gå sammen i små grupper. Apoteket ved Helseservicehuset benytter et køsystem hvor kundene trekker en kølapp. Dette krever papir og papiravfall. Diskuter og foreslå en løsning som kan være mer bærekraftig, men som også tar hensyn til personvern, brukervennlighet, økonomi og effektivitet. Presenter forslaget for klassen.

4 Hva kan du som helsepersonell gjøre for å redusere ditt miljøavtrykk? Velg tre områder, forklar og begrunn hvordan dette bidrar til bærekraftig utvikling.

Puls Yrkesliv i helseservicefag

2 Forklar hvordan du som privatperson og som helsepersonell kan bidra til en bedre sirkulær økonomi.

5 Gå sammen i små grupper og lag en film, podkast eller presentasjon om hvordan skolen bidrar til bærekraftig utvikling i dag. Foreslå områder hvor skolen kan bli bedre, og hvordan det kan gjøres.

6 Undersøk med en praksisbedrift, skoleklinikk eller hjemme om produktene som brukes der, er svanemerket. Dersom de ikke er det, undersøk om de kan erstattes med svanemerkede produkter. Jobb gjerne sammen to og to eller i gruppe og bruk nettsiden Svanemerket.no.

8 Forklar hva risikoavfall er, og hvordan det bør håndteres. Lag en skriftlig eller muntlig presentasjon.

Kapittel 1

Diskuter hva holdninger til miljø kan bety for miljøbevisste valg og handlinger.

Diskuter om plast bør bli forbudt. Finn argumenter for og imot. Ta med i betraktningen hva vi bruker plast til i dag i yrkesutøvelsen, hvorfor plast er problematisk, om vi kan klare oss uten, om det finnes gode nok alternativer til plast, eller om det finnes andre løsninger.

5 Hva betyr kunnskap, ansvar og engasjement for en bærekraftig verden?

Diskuter utfordringer med å ta miljøbevisste valg i helseserviceyrkene. Hva kan dere gjøre for at et apotek, legekontor eller tannklinikk skal bli mer miljøvennlig?

3 Hva tror dere menes med utsagnet: Vi spiller bingo med livsgrunnlaget vårt. Kilde: Norad.no

Diskuter hva dere er villige til å avstå fra for å bidra til et bærekraftig samfunn. Er det noe dere ikke er villige til å avstå fra eller gjøre for en mer bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling og miljøbevisst forbruk Snakk sammen

→

i helseservicefag

Puls Yrkesliv i helseservicefag lar elevene bli godt kjent med helseserviceyrkene, sentralt regelverk for helsepersonell, yrkesetikk og arbeidslivets krav og forventninger. Administrative oppgaver og bruk av digitale ressurser og helsetjenester er viet stor oppmerksomhet. Læreboka gir også viktig kompetanse i praktisk smittevern, miljøbevisst forbruk og fysisk og psykisk Lærebokaførstehjelp.har ordforklaringer, begrepsregister, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for vg2 helseservicefag etter fagfornyelsen. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og tre lærebøker som følger programfagene: Yrkesliv i helseservicefag Helse og sykdom Kommunikasjon og samhandling I bøkene møter elevene et ryddig og lettlest læreverk. Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet tydeliggjør deres sluttkompetanse og yrkesidentitet.

ISBN 978-82-11-04421-1

→

Puls Yrkesliv