Profesjonsetikk for barnehagelærere (9788245037067)

Boken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen.

Kristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst­Norge.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3706-7

PROFESJONSETIKK FOR BARNEHAGELÆRERE

Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehage­ lovens verdigrunnlag. Boken løfter fram ulike sider ved profesjons­ etikk og belyser aktuelle faglige og etiske problemstillinger som barnehagelærere kan møte i sin utøvelse. Det er lagt vekt på rele­ vante metoder og strategier som kan bevisstgjøre og styrke det profesjonsetiske arbeidet. Denne 2. utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter.

Kristin Rydjord Tholin

Barnehagelærerne har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for at barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt i barnehagen, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Ansvaret og arbeidet krever kontinuerlige faglige og etiske overveielser og avgjørelser. Tett samvær med barn og personale er et annet særpreg som berører etiske valg og verdier.

2. utgave

PROFESJONSETIKK FOR BARNEHAGELÆRERE Kristin Rydjord Tholin

Kristin Rydjord Tholin

Profesjonsetikk for barnehagelærere 2. UTGAVE

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved 1. utgave 2015 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3706-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbildet: Samtalen © Maud Gjeruldsen Bugge Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med alle rettighetshavere. Skulle noen mene å ha krav utestående, vennligst ta kontakt med Fagbokforlaget.

Spørsmål om denne boken skal rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Til daglig møter barnehagelærere i barnehager og studenter i barnehagelærerutdanningen faglige og etiske utfordringer knyttet til arbeid med barn, personale og foreldre, og til ledelse av innholdet i barnehagen. Målet med denne boken er å bidra med støtte, oppmuntring og faglig inspirasjon i arbeidet og å medvirke til at barnehagelærerstudenter og barnehagelærere får økt kunnskap om etikkens mangfoldige og betydningsfulle landskap. Forskning dokumenterer at barnehagelærere synes at profesjonsetikk er særdeles viktig, men også vagt og uklart (Afdal et al., 2015). Med denne boken søker jeg å tilføre kunnskap om barnehagelærernes særegne profesjonsetiske utfordringer og dilemmaer og om mulighetsrommet for deres pedagogiske arbeid.

Denne 2. utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter. Åsgårdstrand, 2021 Kristin Rydjord Tholin

Innhold

Innledning ................................................................................................

Barnehagen i samfunnet ..............................................................................

Barnehagelæreryrket....................................................................................

Profesjonsetikk i barnehagelæreryrket og barnehagelærerutdanningen ........

Leserveiledning ............................................................................................

Bokens innhold og oppbygning ....................................................................

11 11 11 12 13 13

Kapittel 1

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren ............................................................................

Positiv innstilt til forandring? .......................................................................

Samfunnsutvikling og konsekvenser for barnehagen.....................................

Mangfoldige barnehager ..............................................................................

Etiske utfordringer for barnehagelærerprofesjonen ......................................

15 15 17 18 26

Kapittel 2

Barnehagelærerprofesjonen og barnehagelærernes oppdrag i det norske samfunnet ..........................................................................

29

Lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Barnehagelærerprofesjonen ......................................................................... Å være bevisst på det profesjonsetiske ved samfunnsmandatet ....................

Barnehagens samfunnsmandat ....................................................................

Lov om barnehager ......................................................................................

Barnehageloven § 1. Formål ..........................................................................

Barnehageloven § 2. Barnehagens innhold ...................................................

Barnehageloven § 3. Barns rett til medvirkning .............................................

30 33 34 34 36 42 46

8

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 3

Hva er profesjonsetisk kompetanse for barnehagelærere? ............

Verdier og holdninger blir synlige i praksis ...................................................

Profesjonsetikk ............................................................................................

Hva kan profesjonsetisk kompetanse handle om? .........................................

Taushetsplikt og opplysningsplikt .................................................................

55 57 62 64 67

Kapittel 4

Barnehagelærerens møte med barn og andre samarbeidsrelasjoner – etikk i praksis ...............................................

73 Hva er et barn? ............................................................................................ 74 Barnet som subjekt ...................................................................................... 77 Å se barnet .................................................................................................. 81 De gode møtene – «møtets etikk» ................................................................ 84 Lyttende pedagogikk – etiske utfordringer .................................................... 88 Makt og definisjonsmakt i asymmetriske relasjoner ...................................... 90 Barnehagelæreren som forbilde ................................................................... 94 Barnehagelæreren – barnas forsvarsadvokat ................................................ 95 Barnehagelæreren og samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnere..................................................................................... 100

Kapittel 5

Å tenke etisk – hva vil det si? Ulike perspektiver på etikk ............... 105 Hva er forskjellen på moral og etikk? ............................................................ Å leve etisk betyr at man må velge selv.........................................................

Etikkens kritiske funksjon .............................................................................

Et mangfold av etiske perspektiver ...............................................................

Presentasjon av forskjellige etiske modeller og perspektiver .........................

Normative perspektiver eller modeller..........................................................

En alternativ tilnærming til etiske utfordringer: nærhetsetikk ........................

Etiske overveielser .......................................................................................

106 107 107 109 109 112 119 125

Kapittel 6

Noen relevante metoder og strategier for å bevisstgjøre, videreutvikle og styrke arbeidet som barnehagelærer .................... 127 Noen ganger er det ikke ålreit. Hva gjør vi da? .............................................. 127 Refleksjon for læring og bevisstgjøring ......................................................... 131 Pedagogisk dokumentasjon .......................................................................... 134

Innhold

Praksisfortelling ...........................................................................................

Relasjonsskjema ..........................................................................................

En etisk refleksjonsmodell............................................................................

Veiledning ....................................................................................................

137 140 142 143

Litteratur................................................................................................... 147 Stikkord ..................................................................................................... 155

9

Innledning

Barnehagen i samfunnet Det norske samfunnet er stadig i forandring, og det får følger for barnehagen som institusjon. Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste ti årene.

En av milepælene var året 2006, da ansvaret for barnehagene ble flyttet over til Kunnskapsdepartementet og det ble vedtatt ny lov om barnehager og revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Etter den tid er både barnehageloven og rammeplanen ytterligere revidert og nye føringer er lagt til.

Den brede politiske enigheten om utbygging av barnehager førte frem, og i dag går over 90 % av alle barn i barnehage. Et økt antall barnehager er et tydelig trekk ved samfunnsutviklingen, og inne i barnehagene myldrer det av ett- og toåringer, som for få år siden var en liten minoritet i barnehagen. I barnegruppene er det barn fra mange land med ulike språk og ulik kulturell og religiøs bakgrunn.

Dette er betydelige endringer som har gitt yrkesgruppen større profesjonsetiske utfordringer. Dette skal vi se nærmere på i denne boken.

Barnehagelæreryrket Det at et samfunn ikke er statisk, får konsekvenser for barnehagelærerne som profesjon. Barnehageloven, med tydeligere føringer for innholdet og barns rett til innflytelse, medfører mange etiske avveininger. Man må blant annet balansere det enkelte barns innspill og opplevelser opp mot fellesskapets. Videre møter profesjonen mange etiske utfordringer når likeverd og mangfold skal prege innholdet i barnehagen. Rammeplanen stiller krav om åpenhet i møtet med nye og annerledes vaner og tradisjoner, og om at man skal «markere merkedager,

12

Profesjonsetikk for barnehagelærere

høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 55).

Barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag er heller ikke statisk. Det er mange innen barnehagefeltet som hevder at det er nødvendig at profesjonen selv setter ord på kunnskapen sin og gir faglige begrunnelser for handlinger i praksis. «Kunnskapen må vises fram, og den må diskuteres og deles i profesjonsfellesskap. Kunnskapen må også kunne kritiseres – og det er helt umulig dersom den ikke blir synliggjort» (Bjerkestrand & Pålerud, 2013, s. 167).

Profesjonsetikk i barnehagelæreryrket og barnehagelærerutdanningen Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, lov om barnehager og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er sentrale grunnlagsdokumenter for innholdet i denne boken. Samfunnsmandatene gir klare retningslinjer og krav om verdigrunnlag for barnehagelærerne, som yrkesgruppen har et spesielt ansvar for å oppfylle – et ansvar som retter seg mot profesjonsutøveren, både faglig og personlig.

Et karakteristisk trekk ved barnehagelæreryrket er tett samvær og samhandling med barn og andre voksne. All menneskelig samhandling berører etiske verdier og valg, og barnehagelærere trenger kunnskaper om dette feltet. Det er dessuten vesentlig at man bevisstgjøres og øker sin kompetanse innenfor det profesjonsetiske området. Det dreier seg om ansvar og plikter, rettigheter og fordringer som vi har til hverandre som medmennesker.

Først og fremst handler profesjonsetikk om møter mellom mennesker, og i barnehagen hovedsakelig om møtet mellom barnet og personalet. Arbeidet er sjelden slik at man i konkrete situasjoner kan ta seg tid til å reflektere over ulike handlingsalternativer. Det må ofte handles raskt og intuitivt. Desto viktigere er det at man er bevisst på sitt etiske ståsted. I denne sammenhengen kan profesjonsetikken medvirke som en støtte i vurderingene. Når vi møter andre mennesker, vil vi alltid kommunisere holdninger og verdier gjennom væremåter og handlinger. Etikken kan bidra til at vi tenker etter en gang til, og hjelper oss til å reflektere før, underveis i og etter handlingen.

I 2012 vedtok Utdanningsforbundet, lærerkollegiets fagforening, lærerprofesjonens etiske plattform. Den tydeliggjør profesjonens grunnleggende verdier,

Innledning

etiske ansvar og forpliktelser, og kan være en rettesnor, en kilde til inspirasjon og et grunnlag for aktuell og levende debatt om etiske dilemmaer i tilknytning til arbeidet. Barnehagelærerens faglige ansvar forutsetter etisk bevissthet og solid dømmekraft i praksis. Lærerprofesjonens etiske plattform kan bidra i så måte.

Leserveiledning Boken er hovedsakelig skrevet for barnehagelærerstudenter og ferdig utdannede barnehagelærere. Intensjonen har vært å gjøre innholdet forskningsbasert og underbygge det med relevante faglige perspektiver. Underveis i kapitlene har intensjonen vært å få frem aktuelle situasjoner og problemstillinger som yrkesgruppen kan møte på. Kasus og praksisfortellinger er brukt i den hensikt, og i tillegg nyttes spørsmål som kan være utgangspunkt for refleksjon og drøfting, enten alene eller sammen med kollegaer og medstudenter. Håpet er at boken kan bidra til å anskueliggjøre noen av barnehagelæreryrkets oppgaver og utfordringer. Hovedsakelig er kasusene bidrag fra studenter i grunn- eller videreutdanninger. Det borger for at eksemplene er dagsaktuelle og relevante. Innimellom er det også vist til artikler og bøker som kan bidra til mer og grundig kunnskap om et mer avgrenset tema.

Bokens innhold og oppbygning Kapittel 1 handler om barnehagen som del av det norske samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren. Et samfunn er aldri statisk, det forandrer og utvikler seg, og dette får følger for barnehagen som institusjon og for barnehagelæreren som profesjon. Det handler om hvordan samfunnet betrakter barnehagens betydning, og konsekvenser for barnehagelærernes arbeid. I dette kapittelet belyses noen sider ved samfunnsutviklingen som har innvirkning på barnehagesektoren. Disse samfunnsmessige kjennetegnene vil bli relatert til aktuelle faglige og etiske virkninger for barnehagelærerne.

Det andre kapittelet retter oppmerksomheten mot barnehagelæreryrket og barnehagelærernes oppdrag i det norske samfunnet. Boken har barnehagelærerstudenter og barnehagelærere som målgruppe. Derfor omtales noen sider ved selve profesjonen, barnehagelærer. Resten av kapittelet fokuserer på samfunnsmandatet, lov om barnehager og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og løfter frem faglige og etiske utfordringer i lys av føringene.

13

14

Profesjonsetikk for barnehagelærere

«Hva er profesjonsetisk kompetanse for barnehagelærere?» Dette er tittelen på det tredje kapittelet. Statlige myndigheter har vedtatt formelle retningslinjer i form av nasjonale retningslinjer som legger føringer for og har som intensjon å påvirke innholdet i utdanningene. Med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning rettes oppmerksomheten mot barnehagelæreres profesjonsetikk og profesjonsetisk kompetanse.

Det fjerde kapittelet har følgende tittel: «Barnehagelærerens møte med barn og andre samarbeidsrelasjoner – etikk i praksis». I dette kapittelet er hovedvekten lagt på betydningen av et avklart og bevisst syn på barn, men også på andre samarbeidspartnere, som kollegaer og foreldre. Hvilket syn vi har på barn, kommer til uttrykk i det praktiske og konkrete samværet med dem. Samfunnsmandatet stiller profesjonen overfor utfordringer som fordrer ettertanke og faglige strategier.

Blant annet gir barnehageloven (2005) sterke og tydelige føringer for formålet (§ 1), innholdet i barnehagen (§ 2) og barns rett til medvirkning (§ 3). Kanskje kan det bety endringer i barnehagelærerrollen, en annen måte å være sammen med barn på? Uansett, møter og samvær med barn er en etisk krevende oppgave som fordrer reflekterte og bevisste barnehagelærere.

I kapittel 5 presenteres ulike perspektiver på etikk. All menneskelig samhandling berører etiske verdier og valg, og barnehagelærere trenger kunnskaper om dette feltet. Hva styrer handlingene våre? I hvilken grad kan perspektiver og teorier virke inn på atferden vår? Dette er vesentlige spørsmål som ikke kan besvares med enkle utsagn. Det er noen betingelser som påvirker, for eksempel menneskesyn, som er et fundament for alle handlinger. Det kommer til syne gjennom de valgene vi gjør, og gjennom hvordan vi agerer i konkrete situasjoner. Kapittelet søker å få frem noe av det mangfold av etiske betraktninger og overveielser barnehagelærerarbeidet medfører.

Det siste kapittelet, kapittel 6, presenterer noen relevante metoder og strategier for å bevisstgjøre, videreutvikle og styrke arbeidet som barnehagelærer. Å være barnehagelærer innebærer at man må tørre å ha fokus på egen væremåte i møter med barn, foreldre og kollegaer, og være villig til å søke å forbedre sin omgang med medmennesker. Hva kan personalet gjøre for å heve kvaliteten på arbeidet?

Hvordan kan barnehagelæreren legge føringer for en endringskultur? I dette kapittelet introduseres noen metoder eller strategier som kan anvendes for å utvikle personalets etiske omgang med barn og voksne i barnehagen.

Kapittel 1

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Et samfunn er aldri statisk – det forandrer og utvikler seg, og det får følger for barnehagen som institusjon og barnehagelæreryrket som profesjon. Det kan handle om hvordan samfunnet betrakter barnehagens betydning, og om konsekvenser for barnehagelærernes arbeid. De senere års samfunnsutvikling har også ført til flere forandringer i barnehagesektoren.

I det følgende belyses noen sider ved samfunnet vårt som har innvirkning på barnehagesektoren.

Positiv innstilt til forandring?

Det vi kan være sikre på, er at det norske samfunnet vil utvikle og endre seg, og at det vil medføre forandringer også for barnehagesektoren. Forandring er ikke et nytt fenomen, men noe profesjonen må forholde seg aktivt til. «En analyse av fremtiden er en diskusjon av nåtiden. Når det er usikkert hvor vi ender, blir det svært vesentlig å diskutere hvor vi vil» skriver Frønes og Brusdal (2000, s. 191). «Det nye» er ikke alltid entydig, og det er uansett et diskusjonsgrunnlag for hva og hvordan barn og barnehage skal være en del av forandringen. Etablerte verdier, normer og tradisjoner har ikke lenger samme gjennomslagskraft.

Hargreaves hevder at når «etablerte moralske sannheter faller, slås det sprekker i gamle oppgaver og mål, samtidig som få innlysende erstatninger står klar til å overta» (1996, s. 13). Oppheving av etablerte tradisjoner og verdier betyr ikke fravær av verdier, men at fellesskapet kanskje prioriterer noe annet enn det som tidligere var det «vanlige». For mange kan forandringene oppleves som kulturell

16

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

frisetting, men for andre er det truende når faste holdepunkter forsvinner eller mister sin etablerte posisjon.

Etter nærmere to hundre år med opplysnings- og industrisamfunn har nye fenomener blitt synlige ut fra et postmodernistisk tankesett. Det er mange karakteristiske trekk ved det postmoderne samfunnet som får innflytelse på barnehagen. Sentralt er oppfatningen om at vi må forstå verden som en sosial konstruksjon. Det betyr at mennesker er aktive bidragsytere – hvordan vi forstår omverdenen, er avhengig av den sosiale, historiske og kulturelle konteksten. «Fra et postmodernistisk perspektiv finnes det ingen absolutt sannhet, ingen absolutt virkelighet ‘der ute’ som venter på å bli oppdaget» (Dahlberg et al., 2002, s. 43). En kortfattet oppsummering av det postmoderne samfunnet er, ifølge Hargreaves, at det er hurtig og komprimert, komplekst og usikkert (1996). Barnehagen skal fungere innenfor den samfunnsmessige konteksten, og økende endringstakt bidrar til nye utfordringer for barnehagelæreren i barnehagen.

Når samfunnet endres, endres også konteksten for barnehagen. Barnehagelæreren må ta stilling til om konteksten er endret, og hva det medfører for det konkrete arbeidet. Det at arbeidet er mindre forutsigelig, fordrer barnehagelærere som stadig må gjøre valg og prioriteringer. Skal man velge bort arbeidsoppgaver som tidligere var en selvfølge for personalet? Man kan forholde seg på ulike måter til endringer og nye krav. Åberg og Taguchi har begeistret mange barnehagelærere ved å formidle kunsten å forholde seg konstruktivt til usikkerhet i forhold til pedagogisk praksis. «Anstrengelsen som endringsarbeidet har krevd (og fortsatt krever), er også det som har gitt spenning, liv, lyst og glød i arbeidet», hevder Åberg og Taguchi (2006, s. 18).

Forskjellige mennesker er representert i barnehagelærerprofesjonen, slik det er i alle yrker. Det som imidlertid kreves av denne profesjonen, er en bevisst og utstrakt positiv innstilling til forandring og utvikling. Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere for å lede endrings- og utviklingsarbeid og «bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage» (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, § 2).

Intensjonen med boken er at den skal problematisere kontekstuelle forhold – det vi kan kalle ytre betingelser, men også mer permanente sider ved yrket, som relasjonelle områder – det vi kan kalle indre betingelser.

Til tross for samfunnsmessige forandringer som får innflytelse på barnehagelæreres arbeid, står noen områder uforandret. Det uforanderlige er alle møtene

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

med barna og de etiske implikasjonene det innebærer. I enhver situasjon kommer synet på barn til uttrykk i hvordan barnehagelæreren er sammen med barnet. Det er ikke en tidsrelevant oppgave, men gjelder alltid, uansett situasjon og relasjon.

Selv om gode møter med andre mennesker er en permanent oppgave for barnehagelæreren, kan samfunnsutviklingen føre til nødvendig omlegging av arbeidet. Kanskje må innholdet i arbeidet forandres? Nye dimensjoner medfører behov for refleksjon og vurdering vedrørende for eksempel større barnegrupper og endret sammensetning av barnegruppene. I dette kapittelet rettes blikket mot noen samfunnsmessige forhold som påvirker barnehagen og barnehagelærerens arbeid. Andre kapitler i boken tar for seg de indre betingelsene, det som handler om møter, samspill og relasjoner.

Samfunnsutvikling og konsekvenser for barnehagen Det karakteristiske for den norske barnehagens historie er ambivalensen knyttet til barnehagens oppgave i samfunnet (Greve et al., 2014). Opprinnelig ble etablering av barnehager begrunnet ut fra behovet for å forebygge sosiale problemer og for å få kvinner ut i yrkeslivet. Derfor har barnehagen hovedsakelig vært knyttet til familie- og sosialpolitikk. Diskusjonene har vekslet mellom å vektlegge barnehagens verdi ut fra sosiale, utdannings-, familie- eller likestillingspolitiske hensyn.

I dag er situasjonen annerledes. Året 2006 ble en milepæl i den norske barnehagens historie. Da ble barnehagene flyttet over fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Videre ble den nye barnehageloven og den reviderte rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver vedtatt dette året.

Disse to dokumentene er senere blitt revidert, men er svært sentrale og vil bli tatt opp i et eget kapittel i boken, nemlig kapittel 2.

Det var bred politisk enighet om at staten skulle stimulere til utbygging av barnehager. Og nettopp økt antall barnehager er blitt et tydelig trekk ved samfunnsutviklingen de senere årene. Inne i barnehagene er også forandringene tydelige. Det myldrer av ett- og toåringer, som for få år siden var en liten minoritet i barnehagen. Det er barn fra mange forskjellige land i barnegruppene – ulike mennesker med ulike språk og ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Man kan også se andre måter å organisere barnegruppene på, og ikke minst er mangel på barnehagelærere tydelig i flere kommuner.

17

18

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

Ved utgangen av år 20131 er det ca. 287 000 barn i norske barnehager. Videre er det over 93 000 ansatte i barnehagene. Det er altså et stort antall personer – barn og voksne – som har barnehagen som sin arbeidsplass.

Mangfoldige barnehager Utbygging og etablering av barnehager har økt betraktelig de senere årene.

Med utvidelsen av antall barnehager er også omfang av ulike og mangfoldige organiseringsformer vokst frem (Moser & Tholin, 2013). Det kan være ulike ideologiske begrunnelser for å profilere barnehager som for eksempel idrettsbarnehage eller kulturbarnehage. Mangfold kan være berikende for foreldre som har særskilte ønsker for barnas opphold i barnehagen. Men det kan like gjerne være økonomiske begrunnelser for valg av organisering av barnehagen. Seland (2009) har forsket med utgangspunkt i en basebarnehage og i lys av New Public Management-inspirerte omorganiseringsprosesser i kommunene. I Trondheim kommune har såkalte fleksible barnehageløsninger materialisert seg i større basebarnehager som har ulike spesialrom og kan brukes fleksibelt avhengig av bemanningssituasjonen. «Slik møter kommunen de nye utfordringene i forhold til å skulle forene kravene til barnehagen som læringsarena, og kravet til økonomisk effektivitet og rasjonell drift» skriver Seland (ibid., s. 257). I dette brokete landskapet er det flere faktorer som påvirker og legger premisser for arbeidet, og som må vurderes og veies opp mot hverandre. I fortsettelsen skal vi se nærmere på kulturelt, religiøst og etnisk mangfold, og på hvilke etiske utfordringer barnehagelæreren kan møte i den sammenhengen.

Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Globalisering handler om at mennesker samhandler og påvirkes på tvers av folk og nasjoner. Det kan gjelde innenfor for eksempel kultur, politikk, økonomi og teknologi. Globaliseringsprosessen har medført at det norske samfunnet er blitt mer mangesidig, og at internasjonale impulser får innpass. Det vil blant annet si at personalet i barnehagen må forholde seg til barn som snakker forskjellige språk og representerer et mangfold i form av identiteter, kulturer og religioner.

1

http://www.udir.no/Barnehage/Statistikk-og-forskning/

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Ifølge Gjervan, Andersen og Bleka (2006) kan man tilnærme seg kulturelt mangfold på en ressursorientert måte. Det betyr at språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for barnehagen. Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering. Dette skal utdypes mer i neste kapittel i sammenheng med barnehagens samfunnsmandat og føringene for arbeidet.

Kulturelt, religiøst og etnisk mangfold Grete Brochmann (2003, s. 362) viser til at i år 2000 hadde de største byene i Norge innslag av nærmere 150 forskjellige nasjonaliteter. Det forteller oss at Norge er blitt et allsidig og sammensatt samfunn. Det er økende forskjeller mellom de største byene og mindre steder rundt om i landet. Å være barnehagelærer i den lille bygda Isfjorden i Romsdalen, der barnegruppen er svært homogen og nesten alle barna har felles kulturell og religiøs bakgrunn, er totalt forskjellig fra å være barnehagelærer på Grünerløkka i Oslo. I Oslo utgjør andre nasjonaliteter 23 % av befolkningen. Det betyr at mange barnehager, særlig på østkanten, har stort innslag av forskjellige nasjonaliteter. Økt tilstrømning av andre nasjonaliteter gir ikke bare et fargerikt fellesskap, men også større bredde når det gjelder kulturelt og etnisk mangfold. Det norske samfunnet har en mangesidig etnisk befolkning. Ifølge Statistisk sentralbyrå består innvandrerbefolkningen i Norge av personer med bakgrunn fra over 221 forskjellige land. La oss se på noen etiske og faglige implikasjoner for barnehagelæreren som skal lede arbeidet med mangefasetterte barne- og foreldregrupper.

Tradisjonelt definerer man kultur som overføring av verdier, regler, normer, koder og symboler fra én generasjon til en annen. Kultur er da knyttet til fortid og forstås som statisk, og medlemmer av kulturen forstås som passive mottakere.

Det er nødvendig med et mer dynamisk syn på kultur. Gradvis er kulturbegrepet blitt gjenstand for reforhandling. Utviklingen av den norske kulturen åpner for endringer i forståelsen av «det norske», og for en forståelse av at kultur ikke er isolert fra ytre påvirkninger. Mennesker kan være både kulturelt like og kulturelt forskjellige. Gjennom felles erfaringer i en gruppe kan kulturelle særtrekk utvikles.

19

20

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

Hvilke etiske utfordringer kan kulturelt, religiøst og etnisk mangfold representere for barnehagelæreren?

Hvordan påvirker utviklingen av et multireligiøst og flerkulturelt samfunn arbeidet i barnehagene? Hvilke konsekvenser må det få for barnehagepersonalets kompetanse? Et kompetent barnehagepersonell må først og fremst arbeide med egne holdninger, for på den måten «å gjøre det usynlige synlig», som Lindboe beskriver (2012, s. 19). Barnehagelærere må kanskje tilegne seg kunnskap om flere kulturer og religioner enn tidligere, men den største utfordringen er først og fremst knyttet til innstillinger og holdninger som vil komme til uttrykk som grunnlag for samarbeid.

REFLEKTER OG DRØFT: Hvordan forholder personalet seg til forandringer som for eksempel religiøst mangfold?

Opplever og omtaler personalet og studentmiljøet det som en berikelse eller en belastning? Hva kan du gjøre som ansvarlig barnehagelærer for å bevisstgjøre personale som har uakseptable holdninger?

Rammeplan for barnehagen omtaler mangfold med positivt fortegn. «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 9). Hva slags innstilling har barnehagelæreren til kulturelt mangfold? Det er flere måter å forholde seg til mangesidighet på. Det kan være en utfordring at det som er annerledes enn det vante, kan bli fremstilt som eksotisk og fremmedartet. På den måten kan man stå i fare for å bidra til segregering. Midt oppe i dette dilemmaet må barnehagelæreren forhindre marginalisering, det vil si handlinger som resulterer i at noen faller helt utenfor gruppen på grunn av andres taktløshet i møtet med fremmede kulturelle særtrekk. Ifølge Brochmann (2003) kan opplevelse av marginalisering føre til svakere deltakelse og mindre innflytelse på grunn av manglende tilhørighet til gruppen.

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Jeg har så vondt av Amina. I tillegg til henne, broren, moren og faren, bor også en onkel og morfar sammen med dem. Det må være svært vanskelig for Amina.

Moren hennes er vokst opp her i Norge, men faren kom hit for sju år siden. Det må være vanskelig for en femåring å leve i to så forskjellige kulturer – den eritreiske og den norske. Ingen av de andre barna i barnehagen lever i slike storfamilier.

Hun må jo føle seg så annerledes. (Gjevan et al., 2006, s. 140)

Praksisfortellingen røper barnehagelærerens holdning til barnet. «Det som kan være en positiv opplevelse og en ressurs for Amina – nemlig å ha flere voksne omsorgsgivere rundt seg i tillegg til mor og far – blir av barnehagelæreren oppfattet som et problem» (ibid., s. 140). Hun ser på Aminas situasjon med sine «briller», og da er idealet å leve slik de fleste norske familier innretter seg. Det multietniske samfunnet utfordrer personalet til å se verdien av ulike måter å leve livet på.

Det er naturlig nok svært mange individuelle og kulturelle forskjeller i verdier og holdninger i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Utfordringer og dilemmaer som oppstår som følge av forskjellige syn på for eksempel barn, barnehagens innhold og oppgaver, er mange og komplekse. Det skal vi se nærmere på i neste kapittel.

LESE MER? Gjervan, M., Andersen, C.E. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkul­ turelt arbeid i barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag.

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping. Morgen­ dagens barnehage. Kommuneforlaget.

Mangfoldige familiemønstre Over tid har familien forandret seg i Norge. «Moderne familieliv er kjennetegnet ved å være sammensatt», skriver Frønes (2011, s. 74). Han peker på variasjoner både i livsstil og samlivsformer. Det er for eksempel færre barn som lever sammen med gifte foreldre, mens antallet barn som lever sammen med samboende foreldre, har økt. De største endringene kommer som en konsekvens av brudd mellom foreldre, og av at barn må forholde seg til at mor og far ikke lenger bor sammen.

21

22

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

Delt omsorg betyr også at mange barn deler tiden sin mellom to bosteder.

I og med at flere foreldre etablerer seg med nye partnere som også har egne barn, oppstår det nye familiekonstellasjoner bestående av «mine» barn, «dine» barn og «våre» barn. I kjølvannet av nye familiekonstellasjoner har vi fått nye begreper, som stefamilie eller bonusfamilie. Begrepsbruken kan signalisere noe om holdninger til nye familiefenomener. Mange vil kanskje assosiere bonusfamilie med positivt fortegn, og stefamilie med det motsatte? Gjennom språklige ytringer kommer våre synspunkter, tanker og meninger til uttrykk. Språket er aldri «uskyldig eller nøytralt, det er bærer av diskurser som konstruerer verdier, holdninger, kunnskaper og erfaringer som får betydning for hvordan profesjonsutøvere kan analysere pedagogiske praksiser», skriver Otterstad og RheddingJones (2011, s. 20). Derfor er det ikke uvesentlig hvilke merkelapper vi setter på nye familieformer. Ikke minst berører det familier som består av homofile par med barn. Vi kan konstatere at familiebegrepet også er foranderlig.

«Skilsmisser handler med andre ord ikke bare om oppløsning. Det dreier seg om utvikling av nye sosiale relasjoner, nye foreldreroller og nye sosiale bånd mellom barn» (Frønes, 2011, s. 86). Utvidelse av familien gjennom nye familiesammensetninger kan også innebære at flere involverer seg tettere i barna. Det kan bety en berikelse, enda flere som bryr seg, viser omsorg, nærhet og deler av sin kunnskap og erfaring.

Lars har opplevd at foreldrene har skilt lag. Moren har etablert seg med ny mann som har egne barn. Etter noen år med sin nye storfamilie utbryter Lars: «Mamma, dess flere kjærester du får, dess større familie får vi!» Dette sa han etter at han hadde ramset opp alle i sin fars familie, morens samboers familie og hans egen familie (mor, besteforeldre, onkel og tante). Lars synes det er fantastisk å ha en stor familie.

Igjen er det betimelig å peke på det verdifulle i at vi leter etter positive konsekvenser av forandringer. En problemfokuserende innstilling kan hindre oss i å se at endringer kan gi sekundærgevinster som vi ikke har hatt tidligere. Praksisfortellingen viser at barn kan oppleve nye familieformer som en bonus. Det paradoksale er at Lars uttrykker sin begeistring for det som ble kritisert i praksisfortellingen om Amina.

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Ifølge Frønes er barndommen kanskje det «samfunnsområde hvor det er flest myter. Kontinuerlig forteller mediene om at barnas situasjon er forverret» (ibid., s. 176). Vi har for eksempel myter om at foreldre er mer opptatt av egen karriere, at barn går for «lut og kaldt vann», og at folk ikke er opptatt av verdier, skriver han. Mens det «faktiske forholdet, som beskrives av forskere i alle de nordiske land, er et helt annet» (ibid., s. 176).

Hvilke etiske utfordringer kan mangfoldige familiemønstre representere for barnehagelæreren?

Barn som lever i nye familier, får andre erfaringer enn barn i typiske kjernefamilier. De får kanskje erfare å ha biologiske søsken og få sosiale søsken når mor eller far får en ny partner. Dette kan være betydningsfulle relasjoner for barn, hevder Frønes (2011). For barnehagene og for barnehagelærerne handler det om innstillingen til utvidet samarbeid, og flere barn og voksne å forholde seg til. Familielandskapet er mer sammensatt og mer omfattende. Det krever at personalet er positivt innstilt til mangfold og mangeartede samarbeidspartnere.

Familien består oftest av yrkesaktive foreldre som deler ansvar og oppgaver i familien. Hvilke konsekvenser kan endrede familie- og samværsformer få for barnehagene og barnehagelærerne? Når familiene består av foreldre som lever hver for seg, må personalet forholde seg til et utvidet antall samarbeidspartnere. Det kan handle om avtaler og informasjon som medfører ekstra utstyr, og hentetider og så videre som må formidles dobbelt. Det kan også hende at man involveres i eventuelle samarbeidsvansker og praktiske utfordringer som en konsekvens av samlivsbrudd og av at barn bor to steder.

I dag ringte Egil, Lises far, igjen. Han ba om å få snakke med Lise. Moren hindrer han i å snakke med datteren sin i telefonen når han ringer hjem. Derfor forsøker han å kontakte Lise mens hun er i barnehagen.

Hvordan skal man som barnehagelærer forholde seg til denne situasjonen? Hvor skal lojaliteten være? Det kan kanskje virke som en ekstrem situasjon, men det er likevel mange barnehagelærere som opplever at konflikter mellom foreldre får innflytelse på arbeidet i barnehagen. Det finnes sjelden fasitsvar eller én

23

24

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

løsning på utfordringer knyttet til foreldresamarbeid. Da blir det sentralt å være barnets talsperson og vite hva som er best ut fra barnets perspektiv. Det er mange barnehagelærere som har opplevd å være i «skuddlinjen» midt mellom to uenige og frustrerte foreldre som er preget av høyt konfliktnivå og dårlig kommunikasjon. Barnehagen blir en slags nøytral arena som skal forholde seg til begge foreldreparter med en respektfull og upartisk tilnærming.

LESE MER? Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget.

Mangfoldig barndom?

Barnehagens posisjon i samfunnet er endret som en konsekvens av at så og si alle barn går i barnehage. Gjennom stortingsmeldinger og lover ønsker politikere å styre og legge premisser for barnehagens funksjon i samfunnet. Ikke minst er barnehagesektoren gjenstand for omorganiseringsprosesser i norske kommuner som er inspirert av New Public Management (Seland, 2009). Dette kan ses i lys av internasjonal politikk som får innvirkning på samfunnet, for eksempel i utdanningspolitikken. Det er blitt mer alminnelig å finne igjen ord og uttrykk fra næringslivet i offentlig sektor, også i barnehagen. Både barn og foreldre blir omtalt som brukere, og barnehagen skal være brukertilpasset. Dette er begreper vi gjenkjenner fra næringslivet, og som handler om kunder og kundetilfredshet.

Barnehager pålegges å gjennomføre brukerundersøkelser som skal måle kundetilfredsheten. Er det uproblematisk at slike uttrykk anvendes i offentlig sektor og om en læringsarena? Hvordan påvirker det vårt syn på barns og foreldres medvirkning? Å være deltaker (medvirke) kan stå i motsetning til å være bruker (kunde). Ut fra det ene perspektivet er man aktiv og deltaker, mens det andre utgangspunktet handler om å kjøpe noe, kanskje uten å involveres og bidra selv.

Det er mange som vil mye med barnehagene. Spørsmålet er hva slags barndom vi ønsker for barna. Har barndommen egenverdi, eller preges politikken og pedagogikk av tanker om barnehagen som «det livet som en gang skal komme», spør Steinsholt (2007, s. 37). Steinsholt var svært kritisk til rammeplanen for barnehagen som ble vedtatt i 2006, fordi den «introduserer en aggressiv fremtidsholdning i spørsmål om barn og barndom. Det er ingen tvil om at barndommens øyeblikksopplevelser skal ofres til fordel for et kommende voksenliv» (ibid.).

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Det eksisterer ingen konsensus om disse perspektivene, men Steinsholts argumenter bidrar til diskusjon og refleksjon. Det er betydningsfullt fordi barnehagelærere må fortolke rammeplanen og gjøre seg opp en mening om den som politisk tekst.

I stortingsmeldingen … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (St.Meld. nr. 16 (2006–2007)) argumenteres det for at barnehagen er viktig fordi den kan være en kompenserende faktor i retning av sosial utjevning. «Målet med regjeringens ønske om sosial utjevning var å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og annen marginalisering» (Bjerkestrand & Pålerud, 2013, s. 54). I nevnte stortingsmelding blir det pekt på følgende: Barnehagen er den viktigste forebyggende og sosialt utjevnende arenaen for barn i førskolealder som av ulike årsaker har behov for ekstra hjelp i utviklingen sin. Språkutviklingens betydning for sosial mestring og som grunnlag for senere læring er fremhevet. Dette er noen av tendensene man kan se på bakgrunn av samfunnsmandatet, men også ved å undersøke hvilke områder som for eksempel Norges forskningsråd kanaliserer forskningsmidlene mot. Gert Biesta (2006) har synliggjort hvordan læringsdiskursen i barnehagen er påvirket av politiske analyser, uttrykk og begreper som livslang læring og læringskultur.

Han problematiserer hvilken innflytelse læringsdiskurser kan ha på feltet siden læring får stadig større nedslagsfelt i politiske dokumenter. Barnehagelæreren vil i økende grad måtte ta stilling til problemstillinger og valg i arbeidet. Det kan være divergerende ønsker mellom politiske begrunnede pålegg til barnehagen og barnas ønske om å leke og være til stede i øyeblikket. Alle spørsmålene berører verdier og etiske valg, og de oppstår i skjæringspunktet mellom fag og politikk.

Hvilke etiske utfordringer kan mangfoldige syn på barndom representere for barnehagelæreren?

Kompleksiteten i barnehagelærernes arbeid blir stadig større. Ikke minst er de ikke lenger ensomme aktører hvis arbeid er uinteressant for omgivelsene. Først og fremst kan det være betimelig å løfte frem diskusjonen om hvilken rolle barnehagen skal ha i samfunnet. Politikerne er opptatt av den samfunnsøkonomiske investeringen for fremtiden som barn representerer. Slike vurderinger peker i retning av andre målsettinger for barnehagen enn å være et pedagogisk tilbud for barn her og nå. Et resultat av barnehagens endrede posisjon i samfunnet fører også til at flere involverer seg i diskusjonen om hva som skal være barnehagens

25

26

Profesjonsetikk for barnehagelærere

Kapittel 1

rolle og oppgave i samfunnet. Det er positivt med engasjement for barnehagen, men når mange har ulike agendaer, og kanskje til og med i diametralt motsatte retninger, kan det være nødvendig å skjerpe det kritiske blikket for hvilke begrunnelser som ligger bak engasjementet for barnehagens innhold og oppgaver. Er det barnehagen som egenverdi for barn, eller kan det være barn som investeringsobjekt for samfunnet? Det er forskjellige utgangspunkt, og i denne sammenhengen kan det være betimelig å oppfordre profesjonen til å delta og være fagpolitisk engasjert på barnas vegne.

Ut fra den ovennevnte redegjørelsen kan det se ut til at man ønsker seg flere resultater av investeringen i barnehager. Barnehagelæreren bør oppfordres til å ta barnas perspektiv – altså det at barnehagen skal være en meningsfull møteplass der de får venner, leker og lærer sammen med andre barn og voksne. Er det ikke av mer underordnet karakter at barnehageoppholdet også tilfører samfunnet langsiktige gevinster?

REFLEKTER OG DRØFT: Hvilke etiske dilemmaer kan man møte når man skal argumentere mot økt vekt på barnehage som sosial utjevning blant barna?

Hva tenker du om for eksempel kartleggingsverktøy som pålegger barnehagelærere å avdekke barns språklige mangler?

Hvordan kan man balansere mellom føringer i samfunnsmandatet som livslang læring og barnas liv her og nå?

Etiske utfordringer for barnehagelærerprofesjonen I de ovennevnte redegjørelsene og drøftingene ble noen trekk ved barnehagen i Norge trukket frem. Det er først og fremst ytre betingelser som påvirker arbeidet for personalet i barnehagen, og som bidrar til profesjonsetiske utfordringer for barnehagelærere. Kapittelet avsluttes med noen innledende betraktninger om etiske utfordringer for barnehagelæreren uansett kontekstuelle endringer, nemlig de relasjonelle sidene ved profesjonsutøvelsen.

Barnehagen i samfunnet – konsekvenser og etiske utfordringer for barnehagelæreren

Permanente indre betingelser – innledende betraktninger om bokens hovedanliggende Barn skal møtes som medmennesker, ikke ut fra et mangelperspektiv som fokuserer på hva de en gang skal bli. Over tid har synet på barn endret seg, noe som må bidra til endret pedagogisk praksis. Barn betraktes nå som grunnleggende aktive – de utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Schultz Jørgensen (2000) er opptatt av at det å behandle barn som subjekter ikke primært er et pedagogisk prosjekt, der voksne overfører kunnskap om eller oppdrar barn til denne posisjonen. Han understreker at det å bli møtt som et subjekt er en rettighet barn har som mennesker fra de er født.

Berit Bae (2005) presiserer at det å møte barn som subjekt handler om en profesjonsetisk holdning, som kommer til uttrykk i arbeidet på ulike måter. Hun skriver at det dreier seg om barns medvirkning, fysisk og psykisk omsorg, respekt for barns lekende væremåter og å skape et læringsmiljø der barn engasjeres i meningsfulle prosesser.

For barnehagelæreren er det en permanent oppgave å forholde seg til barn og voksne på en etisk måte i arbeidssammenheng. Alt samkvem med andre mennesker kan karakteriseres som moralsk aktivitet, hevder Vetlesen og Nortvedt (1996). Moralsk aktivitet kjennetegnes av tre sekvenser: persepsjon/iakttakelse, dømmekraft og handling. Iakttakelsen innebærer at vi oppfatter det som er av moralsk betydning i situasjonen. Dømmekraft refererer til vår evne til å tolke og forstå situasjonen og vite hvordan vi skal takle den. Den skal også være grunnlaget for vår respons i situasjonen, og føre til intenderte handlinger, hevder Vetlesen og Nortvedt (ibid., s. 63).

Barnehagehverdagen er hektisk. Det er sjelden tid til å trekke seg ut av situasjoner som krever etiske refleksjoner. Desto viktigere er det at barnehagelæreren har et godt faglig og etisk begrunnet ståsted, som kan danne et fundament for arbeidet med barna, personalet og foreldrene. Arbeidet som barnehagelærer har alltid handlet om møter med andre mennesker, og da først og fremst barna. Det er en indre betingelse ved yrket som er uforandret. Intensjonen med boken er å bidra til en styrket etisk handlingskompetanse.

27

Boken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen.

Kristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst­Norge.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3706-7

PROFESJONSETIKK FOR BARNEHAGELÆRERE

Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehage­ lovens verdigrunnlag. Boken løfter fram ulike sider ved profesjons­ etikk og belyser aktuelle faglige og etiske problemstillinger som barnehagelærere kan møte i sin utøvelse. Det er lagt vekt på rele­ vante metoder og strategier som kan bevisstgjøre og styrke det profesjonsetiske arbeidet. Denne 2. utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter.

Kristin Rydjord Tholin

Barnehagelærerne har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for at barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt i barnehagen, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Ansvaret og arbeidet krever kontinuerlige faglige og etiske overveielser og avgjørelser. Tett samvær med barn og personale er et annet særpreg som berører etiske valg og verdier.

2. utgave

PROFESJONSETIKK FOR BARNEHAGELÆRERE Kristin Rydjord Tholin