Oppgaveskriving og metode i helse- og sosialfag (9788245035384)

lage en prosjektplan,

•

utforme problemstillinger,

•

velge og bruke egnede metoder – kvantitative, kvalitative og kombinasjoner,

•

sikre at prosjektet er i tråd med etiske retningslinjer,

•

organisere og styre skriveprosessen,

•

analysere, argumentere, diskutere, konkludere og perspektivere, og

•

bruke møtene med veileder godt, og gjennomføre prosjektet innenfor tidsrammen.

ISBN 978-82-450-3538-4

O P P GAV E S KR I VI NG O G M E TOD E I H E LS E - O G S OS I A L FAG

•

DIA NA ASTRU P NIE LSEN THE A QVIST HJ Ø RNHOLM PE TE R STRAY J Ø RG E N SEN

Skal du gjennomføre et bachelor- eller masterprosjekt i helse- og sosialfag? Denne boken veileder deg gjennom hele prosessen, med råd om hvordan du kan

OP P GAV E SKRIV ING OG ME TODE I HE LSE - OG SOSIA L FAG

Diana Astrup Nielsen og Thea Qvist Hjørnholm har begge lang erfaring med metodeundervisning og veiledning i helse- og sosialfag i høyere utdanning.

De to er henholdsvis ergoterapeut og sykepleier.

Peter Stray Jørgensen er spesialist på akademisk skriving og studieteknikk. Han har skrevet boken Den gode oppgaven, sammen med Lotte Rienecker.

Det sterke forfatterteamet viser på en lett tilgjengelig måte hvordan du håndterer alle sider ved det å gjennomføre et bachelor- og masterprosjekt.

D IANA ASTRUP NIELSEN THEA QVIST HJØRNHOLM PETER STRAY JØRGENSEN Med bidrag av Thomas Kristian Nygaard Hansen

OPPGAVESKRIVING OG METODE I HELSE- OG SOSIALFAG Diana Astrup Nielsen, Thea Qvist Hjørnholm og Peter Stray Jørgensen Med bidrag av Thomas Kristian Nygaard Hansen

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-3538-4 1. utgave / 1. opplag 2021 Originalens tittel: Det gode bachelorprojekt i sundhedsuddannelserne.

Håndbog i opgaveskriving og metode 1. utgave, 2019 Utgitt på norsk med tillatelse fra Samfundslitteratur Oversatt fra 1. utgave av Wenche Landaas Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design og sats: Hanne Sjøtrø Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boken er skrevet for å gi studenter i helse- og sosialfag konkret veiledning i hvordan de metodisk kan gjennomføre et bachelor- eller mastergradsprosjekt og skrive oppgaven.

Forfatterne gjennomgår på en grundig og lett tilgjengelig måte alle sider og faser ved prosessen, og gir leseren klare svar på 1) hvordan man gjennomfører undersøkelsen på en vitenskapelig måte, og 2) hvordan man dokumenterer undersøkelsen i form av den ferdige oppgaven, som vitenskapelig tekst.

Boken springer ut av forfatternes omfattende erfaring med undervisning og veiledning.

I tillegg trekker forfatterteamet veksler på råd fra en rekke andre fagpersoner som representerer et bredt spekter av helse- og sosialfag. Boken har også et rikt utvalg eksempler fra studentoppgaver.

Dette er en bruksbok, ikke en teoribok. Den har lite referanser – i hovedsak er disse begrenset til henvisninger til videre lesning. Og så er det selvfølgelig referanser i de tilfeller forfatterne står i gjeld til kildene.

Den norske utgaven er tilpasset norske forhold: studieplaner, lovverk og etiske retningslinjer.

Lykke til med bachelor- og masterprosjektene!

Innhold 1

Hva er et godt bachelor- og masterprosjekt i helse- og sosialfag? /11 Prosjektet skal leve opp til vitenskapelige prinsipper /13 Pentagonen: allmenne vitenskapelige prinsipper /14 Viktig: Du skal bruke teorier og metoder – ikke bare referere til dem /16 Helse- og sosialvitenskap og profesjonene: fokus på praksis /16 Hva gjør et prosjekt i helse- og sosialfag godt? /16 Forskjellige profesjoner innen helse- og sosialfag /17 Studieplan/semesterbeskrivelse og læringsmål/læringsutbytte /17 Etikken i prosjektet /17

2

Problemformulering /18 En problemformulering i helse- og sosialvitenskap er … /18 Problemformulering og arbeidsspørsmål /18 Et ekte helse- og sosialfaglig problem: profesjon og praksis i fokus /18 Problemformuleringen i oppgavens sammenheng /19 Vitenskapelighet /20 Andre problemord – begrepsavklaring /20 Ett spørsmål i problemformuleringen – men gjerne flere arbeidsspørsmål /21 Blooms taksonomi /23 Gode råd til problemformuleringer /25 Slik skriver du en god problemformulering i oppgaven og argumenterer for den /25 Problemstilling (problemfelt, problembakgrunn) /26

Den konkrete utformingen av problemformuleringen /27 Spør med hv-ord både i problemformulering og i arbeidsspørsmål /28

3

Skriveprosessen /31 Viktige styringsredskaper: innledning, pentagon, standardstruktur, konklusjon /32 Få skrevet noe /32 Tid og frister /33 Flere omskrivninger /33 Forskjellen mellom prosess- og produktskriving /33 Bruk datamaskinen systematisk /34 Bruk problemformuleringen – og glem problemformuleringen, og omvendt /34 Planlegging /34 Dokumentstyring /36 Ferdig tekst /36

4

Prosjektplan /37 Formålet med prosjektplanen /37 Prosjektplanseminar /38 Overordnede retningslinjer for prosjektplanen /38 Prosjektplanen kan gjenbrukes /44 Vurderinger i forbindelse med prosjektplanen: Gjør det enkelt /44

5

Tverrprofesjonelle prosjekter /45 Helse- og sosialvitenskapelig tilnærming /46 Gode grunner til tverrprofesjonelt samarbeid /47 Tverrprofesjonaliteten må avklares /47 Ta et møte med veilederen/ veilederne, og gjør det tidlig /48

8•

INNHOLD

Hvor mange bør dere være i en tverrprofesjonell gruppe? /49 Det skal utarbeides et tverrprofesjonelt design /50 Tverrfaglig problemformulering /50

6

Skriving i grupper /51 Arbeidsfordeling /51 Planlegging i fellesskap /52 Justering av forventninger og beslutninger /52 Gruppekontrakt /52 Tilbakemelding /55

7

Bruk veilederen /56 Undersøk hvilke veiledningsmuligheter du har /56 Tidlig veiledning – første veiledning /57 Forbered alltid veiledningen /57 Løpende veiledning og oppfølging /58 Gode tekststykker til veiledning – dine leveranser /58 Veiledning til gruppeskriving /58

8

Litteratur og kilder /60 Husk: Kilder skal brukes! /60 Litteratursøk /60 Informasjonssøk under oppgaveskrivingen – hva og hvor? /62 Hvordan søker jeg? Søkemetoder/ søketeknikker /63 Loggbok over søkeprosessen /72 Beskriv søkeprosessen din /74 Dokumentasjon av søkeprosessen – hvor skal de enkelte delene plasseres i prosjektet? /76 Vurdering av kilder /76 Les kildene med tanke på oppgaven /79 Skriv inn kildene i oppgaven – sitat og referat /81 Legitimering og kvalifisering av kilden /82 Forskjellige referansesystemer /82 Plagiat og avsmitting /83

9

Etikk /84 Etiske retningslinjer for forskning /84 Fritt informert samtykke /86 Hvem kan gi samtykke? /87 Hva er følgene hvis deltakeren trekker tilbake sitt samtykke? /90 Regler for behandling og oppbevaring av sensitive personopplysninger /91 Etiske retningslinjer og råd /92 Etiske vurderinger og dilemmaer /92 Prinsipper for vitenskapelig redelighet /93

10

Teori /95 Vitenskapsteori – et lite overblikk /96 Positivisme /100 Fenomenologi /108 Hermeneutikk /115

11

Kvalitative design /124 Valg av forskningsdesign /124 Å skape et design /128 Sammenheng mellom forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og analysemetoder /130

12

Kvalitative datainnsamlingsmetoder /131 Kvalitativt intervju /131 Dybdeintervju/enkeltpersonintervju /134 Gruppe- og fokusgruppeintervju /147 Det kvalitative barneintervjuet /158 Obser-vju /167 Deltakerobservasjon /169

INNHOLD

13

18

Analyse- og tolkeprosess /179 Analyse: tidlig fase som fører fram til temaer eller kategorier /180 Tolking: senere fase som fører fram til resultater/funn /192

Fordeling av data /250 Figurer /251

Analyse og tolking i kvalitative prosjekter /179

14

Formidling av resultater/funn i kvalitative prosjekter /195 Skriftlig framstilling i resultatdelen /195 Gode råd til oppbygging av resultatdelen /200

15

Kvantitative design /202 To overordnede typer design /202 Tidsaspektet i de forskjellige designene /203 Valg av design /203 Eksperimentelle studier /205 Observasjonsstudier /206 Evidenshierarkiet /209

16

Kvantitative datainnsamlingsmetoder /211 Metode med spørreundersøkelse (survey) /213 Eksperiment /220 Audit-metoden (kvalitetsprosjekt) /222

17

Analyse i kvantitative prosjekter /230 Sentrale begreper /231 Studiepopulasjon og stikkprøve /232 Forskjellige typer data /234 Fire målenivåer /234 Innsamling av data /238 Koding av data /238 Inntasting av data /241 Behandling av data /242

•9

Presentasjon av data i kvantitative prosjekter /249

19

Metodekombinasjon og metodetriangulering /255 Eksempler på metodekombinasjon i prosjekter /257 Fordeler og ulemper ved forskjellige metoder /257 Bruk av flytdiagram til å skaffe oversikt over analyseprosessen /259 Analyse i prosjekter med metodekombinasjon /259

20

Innovasjon i bachelor- og masterprosjekter /261 Hva er innovasjon? /261 Utfordringer for studenter /261 I prosjektet må du blant annet vise at du kan /261 Hvorfor arbeide med innovasjon i prosjektet? /262 Sammenhengen mellom forskning og innovasjon /262 Grader av innovasjon /263 Ulike typer innovasjon /264 Innovasjonsprosjektets tre trinn: nytt, nyttig og nyttiggjort /265 Forholdet mellom divergent og konvergent tenkning i prosjektets forskjellige faser /266 Forslag til hvordan du kan arbeide med divergente prosesser /266 Forslag til hvordan du kan arbeide med konvergente prosesser /267 Å styre andres divergente prosesser /267 Modeller for innovasjonsprosessen /269 Innovasjonsmetoder /271 Bruk av forretningsmodeller /272 Design for et innovasjonsprosjekt /274 Hvordan den skriftlige oppgaven bygges opp i innhold og form /276

10 •

INNHOLD

21

23

Diskusjonen i prosjektet er saklig og faglig /278 Deg selv i diskusjonen /278 Diskusjonselementer /279 To viktige typer diskusjon i oppgaven /279 Resultatdiskusjon og -vurdering /279 Metodediskusjon og -vurdering /281 Metodediskusjon og -vurdering i et kvalitativt prosjekt /281 Metodediskusjon og -vurdering i et kvantitativt prosjekt /284 Reliabilitet /286

Faglig og saklig argumentasjon /306 Argumentasjonsterminologi /307 Elementene i en argumentasjon /307 Hvor kan du hente argumenter? /309 Struktur og formuleringer i argumentasjonen /310 Oppgaven som et argument /311 Hvor i oppgaven står argumentasjonen? /312

22

Skriv vitenskapelig og akademisk /314 Språket skal være faglig /316 Språket skal være klart og presist /316 Språket skal være veiledende /319 Språket skal være riktig /320 Nåtid, fortid, framtid eller …? /322 Språkressurser /323 Avsmitting og plagiat er forbudt /323

Diskusjon /278

Struktur og disposisjon /289 Strukturen gjenspeiler vitenskapelig arbeidsmåte /289 Standardstruktur som utgangspunkt /289 Problemformuleringen styrer både innhold og struktur /291 Eksempler på innholdsfortegnelser /291 Strukturelementer: framstillingsformer /292 Argumentasjon og refleksjon /293 Avsnittene til analyse og metodediskusjon er viktige /295 Abstrakt/sammendrag /295 Innledende avsnitt /296 Begrepsdefinisjoner /300 Formål /301 Konklusjon og perspektivering /301 Perspektivering /303

Argumentasjon /306

24

Språk /314

25

Formidling /324 Gjør det annerledes enn i prosjektet /324 Skriv en faglig artikkel /325 Artikkelens anatomi /326 Hold et muntlig innlegg på en konferanse eller et seminar /328

Litteratur og nettressurser /331 Stikkordregister /336

1 Hva er et godt bachelor- og masterprosjekt i helse- og sosialfag?

I dette kapittelet tegner vi opp de rammene som bachelor- og masterprosjektet i helseog sosialfag skrives innenfor, og de kravene og kriteriene som er rettesnorer for et godt prosjekt. Det er her du henter overordnede argumenter for din framstilling.

Bachelor- og masterprosjektet i helse- og sosialfag er avslutningen på en utdanning.

Her skal du ikke bare vise at du har kunnskaper, men også at du har ferdigheter i å undersøke og dokumentere undersøkelse av yrkesmessige forhold og problemer på et vitenskapelig grunnlag, og du skal kunne perspektivere dem til yrkespraksis. Gjør deg kjent med emneplanene for din utdanning. Her skal vi først se på tre eksempler fra bacheloroppgaver i sykepleie: ⸺ (Emneplan SYKP3900, OsloMet 2021).

Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven får du erfaring med fordypning innenfor et avgrenset område og mulighet for å utvikle din evne til faglig selvstendighet. Tema skal knyttes til kunnskap om sykepleieprofesjonen, pasienter og/eller pårørende. I bacheloroppgaven skal du gjøre systematiske litteratursøk for å anvende resultater fra nyere forskning relatert til den valgte problemstillingen. Bacheloroppgaven stiller krav til systematisk og klar fremstilling.

Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for sykepleiers rolle og ansvar innenfor et avgrenset fordypningsområde • kan oppsummere relevant forskning og fagutvikling innenfor valgte fordypningsområde Ferdigheter Studenten • kan utarbeide en prosjektbeskrivelse som konkretiserer tidsplan og hvordan bacheloroppgaven skal gjennomføres med tilgjengelige ressurser • kan formulere en tydelig sykepleiefaglig problemstilling som er mulig å besvare innenfor oppgavens ramme • kan gjennomføre en avgrenset systematisk litteraturstudie i tråd med gjeldende vitenskapelige normer • kan avklare begreper, analysere og vurdere ulike kunnskapskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnementer • kan presentere fagstoff på en selvstendig, logisk, kritisk og systematisk måte

nytt n-

te

12 •

KAPITTEL 1

Generell kompetanse Studenten • kan formidle og argumentere for styrker og svakheter ved egen studie, substansielt og metodisk • kan reflektere over forskningsetiske problemstillinger ⸺ (SYKB390 Bacheloroppgave HVL, 2020–2021)

Innhald og oppbygging I emnet skal studenten fordjupe seg i ei sjukepleiefagleg problemstilling og klargjere denne ved hjelp av teori, forsking og erfaringsbasert kunnskap. Emnet tek sikte på å skape grunnlag for kunnskap og bevisstheit om sjukepleie som fag, profesjon og vitskap.

I emnet gjennomførast det eit systematisk akademisk arbeid, kor målet er å belyse ny kunnskap, bidra til kvalitetsutvikling og innovasjon i sjukepleie.

Oppgåva kan ha følgande form: 1. Litteraturstudium, to alternativ • Alternativ A: Knytt opp mot avgrensa problemstilling • Alternativ B: Systematisk oversikt av litteratur knytt til fagkunnskap innan eit felt 2. Essay basert på erfaringskunnskap og som drøftast ved hjelp av relevant fagkunnskap og forsking.

3. Empirisk oppgåve, to alternativ: • Alternativ A: Basert på eigen innsamling av data • Alternativ B: Basert på deltaking i eit pågåande forskings- eller fagutviklingsprosjekt Val av form på oppgåve gjerast i samråd med rettleiar.

Studentane kan skrive ei individuell oppgåve eller i par.

Studenten skal følge HVL sine retningslinjer for bacheloroppgåve. ⸺ (SYT2900 – Bacheloroppgave i sykepleie, NTNU 2020‒2021)

Faglig innhold Gjennom arbeid med emnet skal studenten vise innsikt i sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag og utvikle sin fagkompetanse i tråd med kunnskapsbasert praksis. Studenten skal få innsikt i fagkritiske valg og vurdering av forskning gjennom litteratursøk og kritisk gjennomgang av forskningsartikler eller andre datakilder. Det vil også legges vekt på forskningsetikk. Studenten vil gjennom arbeid med bacheloroppgaven kunne arbeide med kvalitets- og forbedringsarbeid, samt vise evne til å delta i komplekse vurderings- og beslutningsprosesser i sykepleie. Har dybdekunnskap om et valgfritt område i sykepleiefaget. Benytter kunnskap om tema, teorier og metode relevante for oppgavens problemstilling.

Læringsutbytte Kunnskaper Studenten – drøfter kunnskap om sammensatte og komplekse helse-, sykdom og livsutfordringer – drøfter faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

– har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode.

– har kunnskap om systematisk litteratursøk og kritisk vurdering av forskningslitteratur.

– har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.

– forklarer forskningsetiske overveielser og problemstillinger i sykepleiefaget

HVA ER ET GODT BAcHELOR- OG MASTERPROSJEKT I HELSE- OG SOSIALFAG?

Ferdigheter Studenten: – redegjør for komplekse vurderings- og beslutningsprosesser i sykepleie – viser en strukturert, kritisk og åpen framgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere forskningsstudier – innhenter, systematiserer og kritisk vurdere relevant faglitteratur knyttet til en sykepleiefaglig problemstilling.

– anvender faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og treffer begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Generell kompetanse Studenten: – behersker relevante faglige og akademiske uttrykksformer og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.

– viser evne til en kritisk-analytisk vurdering av fag- og forskningsbasert kunnskap.

– deltar i en konstruktiv faglig dialog med andre innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

– forstår betydningen av kunnskapsbasert praksis – vurderer og integrerer forskningsresultater i sykepleie.

– kjenner til utvikling og innovasjonsprosesser i sykepleiefaget.

– planlegger og gjennomfører prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og gitte retningslinjer.

Som du ser har de tre emneplanene store likhetstrekk. De generelle kravene til et bachelorprosjekt er nesten likt beskrevet i alle studieplaner for helse- og sosialfag.

Studieplaner/semesterbeskrivelser og prøvebeskrivelser vil for flere utdanninger utdype kravene. Undersøk hva som står i studieplanen/semesterbeskrivelsen og prøvekriteriene for din egen utdanning.

Prosjektet skal leve opp til vitenskapelige prinsipper Det vitenskapelige prosjektet i helse- og sosialfag tilhører en bestemt sjanger: vitenskapelig undersøkende avhandling. På engelsk tilsvarer det et research paper. Prosjektet er altså ikke en skoleoppgave, en rapport eller en kronikk – og det er ikke nok bare å gjengi det som står i bøkene om et emne. Du skal undersøke et faglig problem ved hjelp av metoder og teorier på samme måte som forskerne gjør. Og det behøver egentlig ikke være altfor vanskelig å skrive prosjektet, for det er en sjanger med faste elementer og kapitler, det vil si retningslinjer du kan følge. Det er det vi gir råd og veiledning om i denne boken.

Utfordringen er om du som student har gjennomført undersøkelsen din på riktig måte slik at du faktisk har noe å fylle ut i sjangerens formater og kan dokumentere undersøkelsen presist og sammenhengende.

• 13

14 •

KAPITTEL 1

Pentagonen: allmenne vitenskapelige prinsipper De vitenskapelige kravene tilgodeses i og med at bachelor- og masteroppgaven innen helse- og sosialfag skal følge de samme retningslinjene som egentlige vitenskapelige, undersøkende tekster.

Det skal være

■ fokus (problemformulering) og formål (perspektiv) ■ teoretisk og metodisk systematikk i undersøkelsen av data (empiri) ■ et resonnement som skal følges og det i en

■ klart argumenterende framstilling med belegg og dokumentasjon for alle valg ■ og i et presist og entydig språk med klare begrepsdefinisjoner Dette vitenskapelige grunnlaget må være i orden, og det vil være disse elementene som pentagonen nedenfor representerer:

Bearbeidet etter Rienecker og Stray Jørgensen (2017)

HVA ER ET GODT BAcHELOR- OG MASTERPROSJEKT I HELSE- OG SOSIALFAG?

De fem hjørnene i pentagonen kan utvides med en rekke arbeidsspørsmål:

Bearbeidet etter Rienecker og Stray Jørgensen (2017)

Når du skal argumentere for at det faglige og systematiske grunnlaget for prosjektet ditt er i orden, skal du kunne skrive noe i alle hjørner. Prosjektet skal

■ ■ ■ ■ ■

være problemfokusert (hjørne 1) det skal være et profesjonsrettet bidrag (hjørne 2) du skal ha materiale (empiri) som du undersøker (hjørne 3) du skal undersøke empirien med faglig relevante redskaper, teorier og metoder (hjørne 4) du skal velge en undersøkelsesdesign som dokumenterer din framgangsmåte slik at andre kan følge din argumentasjon og ditt resonnement (hjørne 5)

• 15

Figu

16 •

KAPITTEL 1

Pentagonen er en rettesnor som skal revideres fortløpende.

AKTIVITET 1. Fyll ut en pentagon for prosjektet ditt, og gjør det fortløpende. I begynnelsen er det sikkert vanskelig å være presis, og det kan være at det er tomme hjørner.

Men det er nettopp et tegn på at det mangler noe her.

2. Revider jevnlig pentagonen din så den blir stadig mer konkret og presis som styringsredskap. Hvis det er tomme hjørner, så vet du hva du mangler.

Det kan være lurt å vise veilederen en utfylt pentagon så han eller hun kan se at det vitenskapelige grunnlaget er i orden.

Viktig: Du skal bruke teorier og metoder – ikke bare referere til dem Det skal som et minimum i prosjektet være en analyse der du bruker redskapene i faget ditt (teorier og metoder) på empirien din. Referat av det som står i bøkene, eller bare beskrivelse av hva du har sett eller lest, gir ikke mange poeng. Les om hvordan du bruker teorier og metoder i kapitlene 10–13, 15–17 samt 19–20.

Helse- og sosialvitenskap og profesjonene: fokus på praksis Helse- og sosialvitenskap er et selvstendig vitenskapsfelt som handler om menneskets sykdommer og helse i vid forstand. Noen kaller helse- og sosialvitenskap det fjerde hovedområdet (ved siden av humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap).

Det gjelder for bachelor- og masteroppgavene på alle profesjonsutdanninger at de alltid er rettet mot yrkets praksis. Det vil si at det problemet du undersøker, skal ta utgangspunkt i profesjonen, og at undersøkelsen og resultatene av denne skal perspektiveres til yrkespraksis. Målgruppen er praktikere i faget.

Hva gjør et prosjekt i helse- og sosialfag godt?

Kvalitet i prosjektet i helse- og sosialfag er, utover de generelle kravene til en vitenskapelig sjanger, at studenten viser at han eller hun kan

■ ■ ■ ■ ■

identifisere relevante problemer i helse- og sosialfaglig praksis sammentenke helse- og sosialfaglige og praksisrelaterte problemstillinger velge relevant teori og metode analysere helse- og sosialfaglige problemer peke på relevante perspektiver og handlingsanvisninger innenfor det helse- og sosialfaglige feltet

HVA ER ET GODT BAcHELOR- OG MASTERPROSJEKT I HELSE- OG SOSIALFAG?

Forskjellige profesjoner innen helse- og sosialfag Det er forskjell på de forskjellige profesjonene på helse- og sosialfeltet. Noen har i sin natur en overveiende naturvitenskapelig tilnærming (f.eks. radiograf, bioanalytiker), mens andre har en humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig tilnærming – og ofte i kombinasjoner.

Utover de kravene og kriteriene som er allment helse- og sosialvitenskapelige, stiller hvert utdanningsområde egne krav til prosjektet.

Utfordringen er å skrive med fokus på profesjonen og ikke med fokus på emnet. Et godt prosjekt i helse- og sosialfag kommer alltid fram til en perspektivering for profesjonens praksis, og peker også på handlingsmuligheter. Alle andre elementer i prosjektet, for eksempel analyser, teorigjennomgang, databeskrivelse, er forutsetninger for å nå dit, og ikke mål i seg selv. Det samme gjelder naturligvis for tverrprofesjonelle oppgaver, der prosjektet både skal kunne relatere til egen profesjons kunnskapsgrunnlag og metoder samt relatere dette til øvrige involverte profesjoner.

Studieplan/semesterbeskrivelse og læringsmål/læringsutbytte Når du skal skrive et bachelor- eller masterprosjekt, skal du derfor forholde deg til din utdannings særlige område, læringsmål/læringsutbytte og vitenskapsteoretiske bakgrunn.

(Se kapittel 10 om bruk av vitenskapsteori i prosjektet.) Vi foreslår at du sjekker kravene i din egen studie- og emneplan, både med hensyn til læringsmål/læringsutbytte og eventuelle særlige krav til oppgaven.

AKTIVITET 1. Se på læringsmål/læringsutbytte i beskrivelsen av studieplan/semester for din utdanning.

2. Tenk over hvordan du kan vise alle (de fleste av?) disse læringsmålene / dette læringsutbyttet i prosjektet. Kryss av!

3. Hvis du er i tvil, spør veilederen.

Etikken i prosjektet Det er alltid mennesker i fokus i helse- og sosialprofesjonene. Etiske vurderinger er et vilkår som særlig knytter seg til det helse- og sosialfaglige området og dermed bachelor- og masterprosjektet. Det gjelder selvfølgelig også på alle andre områder der det er mennesker involvert, men det er særlig uttalt på det helse- og sosialfaglige området. Se kapittel 9 om etikk.

I dette første kapittelet har vi så å si krittet opp banen, det vil si kort beskrevet det feltet og de vilkårene du undersøker og skriver innenfor. Nøkkelordene er vitenskapelig sjanger og praksis for helse- og sosialprofesjonene.

• 17

2 Problemformulering En problemformulering i helse- og sosialvitenskap er …

En helse- og sosialfaglig problemformulering er det spørsmålet som hele prosjektet skal svare på. En helse- og sosialfaglig problemformulering skal ha relevans for profesjonen, det vil si at den i en eller annen forstand sikter mot å forbedre praksis, om det så er innenfor sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, radiografi eller annet.

Problemformulering og arbeidsspørsmål Arbeidsspørsmål er spørsmål til de undersøkelsene som er forutsetningen for å svare på problemformuleringen. Det er spørsmål som har til formål å skaffe data, empiri, til å analysere for å få resultater som kan tolkes, kategoriseres, vurderes mv. og brukes som støtte for konklusjonen.

Arbeidsspørsmål kan rette seg mot både kvalitative og kvantitative undersøkelser.

■ Kvalitative arbeidsspørsmål vil vanligvis sikte mot å få svar på kvaliteter, opplevelser ■

og egenskaper ved de oftest relativt få elementene man studerer. Resultatene gjelder kun de undersøkte elementene og kan ikke statistisk generaliseres.

Kvantitative arbeidsspørsmål vil vanligvis sikte mot å få «tellbare» og – hvis man har elementer nok – generaliserbare resultater.

Mange problemformuleringer er tredelte: Først spørres med hva, så med hvorfor, og til slutt med hvordan. Ofte er hva- og hvorfor-spørsmålene arbeidsspørsmål, og hvordanspørsmålet den egentlige problemformuleringen. Vi foreslår at du gjør det tydelig – også typografisk – hva som er den egentlige problemformuleringen, og skriver arbeidsspørsmålene etterpå.

Et ekte helse- og sosialfaglig problem: profesjon og praksis i fokus Et ekte helse- og sosialfaglig problem er kort sagt et problem som profesjonen ikke har svar på. Det er ikke nok at du ikke kjenner svaret. Legg merke til at et problem i vitenskapelig og faglig forstand ikke behøver være negativt problematisk. Det kan faktisk være noe som fungerer bra, og undersøkelsen av «problemet» går da ut på å analysere og finne grunnene til at det fungerer bra.

PROBLEMFORMULERING

Hvordan ser du et problem? Ta utgangspunkt i en observasjon som undrer deg!

Grunnlaget for en god problemformulering er ofte en observasjon som du undrer deg over og som du synes krever en forklaring. Ofte vil en «god undring» nettopp ta utgangspunkt i en observasjon som du har gjort i praksis, og som kan bidra med empiri og analyseres med faglige teorier og metoder. Observasjoner av problemer i praksis kan være

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

en situasjon fra en klinikkperiode/praksisperiode prosedyrer – (utvikling, endring, vurdering) relasjoner mellom henholdsvis pasienter og helsepersonell, eller blant helsepersonell pasientatferd pårørendes atferd og problemer praksis på et klinikksted/praksissted utførelsen av en spesifikk handling (intervensjon) evaluering av pasientforløp kommunikasjon (med pasienter, med kolleger, med andre) samarbeid (med pasienter, med kolleger, med andre)

Legg merke til at du på noen utdanninger må fokusere på en klinisk problemstilling.

Undersøk om det er begrensninger i hva du må fokusere på i din utdanning. Observasjoner av problemer i profesjonen kan være

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

profesjonens aktuelle utforming diskusjoner om endringer eller fornyelser i profesjonen profesjonens mål, standardprosedyrer, veiledninger m.m. undervisningsmateriale forskrifter, retningslinjer et fagteams arbeid særlige temaer i profesjonen, f.eks. fysiologi, kommunikasjon, etikk utdanningen prøver

Legg merke til at på noen utdanninger skal fokus være på emner som er relevante for pasienter.

Problemformuleringen i oppgavens sammenheng Problemformuleringen er ofte omgitt av andre avsnitt og informasjon i innledningen, for eksempel slik:

■ ■ ■ ■ ■

identifikasjon av et problem, en undring problemkontekst, bakgrunn problemstilling avgrensing problemformulering

• 19

20 •

KAPITTEL 2

■ faglig relevans ■ metode (ofte i eget kapittel) Det er viktig at de opplysningene som er nødvendige for å kunne forstå selve problemformuleringen, er til stede i avsnittene før og etter problemformuleringen, hvis de ikke er med i selve problemformuleringens spørsmål.

Vitenskapelighet Problemformuleringen er sentral for fagligheten og vitenskapeligheten i oppgaven. Vitenskapelighet vil i helse- og sosialfaglige prosjekter si at man undersøker et helse- og sosialfaglig fenomen med profesjonens teorier og metoder. Det er problemformuleringen som skal ligge til grunn for hva som skal stå i pentagonens øvrige fire hjørner, både for å sikre en vitenskapelig basis (se s. 14) og prosessen i undersøkelsen og skrivingen:

Vitenskapelighet betyr ikke at det skal være et stort prosjekt. Det er i oppgavesammenheng oftest et lite, men faglig relevant problem som undersøkes. Og det er oftest bedre å gå i dybden med et lite felt enn å dekke et større område overfladisk.

Andre problemord – begrepsavklaring Noen utdanninger bruker andre ord og begreper for problemformuleringen enn dem vi bruker her i boken. Det er av mindre betydning. Likevel er det vesentlig om formuleringen kan brukes som redskap. Nedenfor finner du noen kommentarer og forslag.

PROBLEMFORMULERING

• 21

Problemformulering og relaterte begreper Emne Et emne er et avgrenset stoffområde. En emnebeskrivelse er ikke en problemformulering.

Problemstilling, problemfelt, problembakgrunn Problemstillingen, problemfeltet eller problembakgrunnen er den konteksten eller sammenhengen som problemformuleringen er en del av. Det kan være mange problemformuleringer innenfor en problemstilling.

Formål Problemformuleringen er ikke formålet. Formålet er grunnen til at du ønsker svar på problemformuleringens spørsmål, hva svaret kan brukes til, og av hvem.

Arbeidsspørsmål, undersøkelsesspørsmål Vi bruker her arbeidsspørsmål eller undersøkelsesspørsmål om spørsmål som har som mål å skaffe data, dvs. materiale som skal analyseres. På noen utdanninger brukes de synonymt med problemformulering, men i denne boken skiller vi av praktiske grunner.

Hypotese En problemformulering kan også være formulert som en hypotese som skal tilbakevises eller bekreftes. En hypotese er en slags omvendt problemformulering. Den gir det antatte svaret på problemformuleringens spørsmål. Det kan ofte også være en fordel å omformulere en hypotese til et spørsmål fordi spørsmål i seg selv ber om et svar.

Problemformulering eller hypotese?

Du kan utarbeide en hypotese hvis du har en idé om hvilket resultat du vil komme fram til. Din problemformulering er et spørsmål, og din hypotese er en gjetting av svaret.

Hypotesen kan erstatte problemformuleringen, men du kan også velge å skrive begge deler i forlengelse av hverandre.

Ett spørsmål i problemformuleringen – men gjerne flere arbeidsspørsmål Det er mange spørsmål du skal svare på i prosjektet. Men vi foreslår at du har ett og bare ett spørsmål som er den egentlige problemformuleringen, og at de andre spørsmålene er nødvendige arbeidsspørsmål. Vi anbefaler at du skriver de viktigste arbeidsspørsmålene rett etter problemformuleringen. Det viktigste er å få problemformuleringens ene spørsmål så presist og konkret at det kan styre undersøkelsen, skriveprosessen og framstillingen av det endelige prosjektet.

Problemformuler snevert Jo mer snever og presis en problemformulering er, desto bedre er problemformuleringen som prosessredskap. Dessuten er den et signal til leseren om akkurat hva det er som undersøkes, og hva fokus er, og hva han eller hun kan forvente å få svar på. Og med



22 •

KAPITTEL 2

hensyn til den konkrete skriveprosessen vil en snever problemformulering også hjelpe deg med å avgrense ditt empiriske materiale og de tekstene du vil benytte for å analysere dette og fokusere stoffet. Det er omfangsbegrensning på prosjekter (akkurat som i den ytre verdens faglige tidsskrifter), og derfor vil en snever problemformulering også hjelpe til med å begrense omfanget av prosjektet uten at det går ut over dybde og kvalitet.

Sentrale spørsmål til problemformuleringens innhold Læringsmål • Lever problemformuleringen opp til studieplanens læringsmål?

Relevans • Er dette et problem som er relevant i profesjonen?

• Er problemet og svaret faglig relevant for andre enn deg selv?

Vitenskapelighet og profesjonspraksis • Gir problemformuleringen mulighet for forslag (perspektivering) til en helse- og sosialfaglig praksis?

• Gir problemformuleringen mulighet til å skrive noe i alle pentagonens hjørner, slik at det vitenskapelige grunnlaget er i orden?

• Legger problemformuleringen opp til å bruke profesjonens teori(er) og metode(r)?

Taksonomisk nivå • Hvor høyt på Blooms taksonomi eller SOLO-taksonomien ligger hovedinnholdet?

(Les mer om begge taksonomiene nedenfor.)

• Legger problemformuleringen din opp til mer enn bare en beskrivelse?

Argumentasjon • Legger du opp til oppgaven som et argument, slik at hele undersøkelsen din er dokumentasjon for konklusjonen? (Se kapittel 23 om argumentasjon, s. 311.)

• Er formuleringen snever og presis nok til at du kan skrive prosjektet innenfor det gitte sidetallet?

Kontrollspørsmål til problemformuleringens form • Hvis du har flere spørsmål: Er det et tydelig hovedspørsmål?

• Er spørsmål formulert åpent, dvs. kan du svare med annet enn enten/eller, ja/nei?

• Inneholder problemformuleringen de faglige begrepene som er sentrale i undersøkelsen din?

• Er alle begreper i problemformuleringen definert og avgrenset?

• Er problemformuleringen – nøyaktig formulert?

– tydelig markert i teksten – så leseren ikke må gjette hva som er den faktiske problemformuleringen, og hva som er ev. arbeidsspørsmål?

– forståelig for andre enn veileder og deg selv?

PROBLEMFORMULERING

Blooms taksonomi Blooms taksonomi er en oversikt over nivåer i læremål: hvor komplekse de er, og dermed også de ferdighetene de krever av elever og studenter. Oppgaveforfatteren kan også bruke Blooms taksonomi til å peile seg inn på den typen bidrag oppgaven sikter mot, og også bruke nivåene i taksonomien i sin problemformulering. Vil du analysere, vurdere eller kanskje også framsette forslag til for eksempel endret praksis i profesjonen? Nivåene tegner en progresjon i kompleksiteten. I modellen nedenfor er de laveste nivåene de enkleste, mens de høyere nivåene stiller større krav, blant annet fordi de forutsetter ferdigheter på lavere nivåer; for eksempel vil en handlingsanvisning til en praksis forutsette beskrivelser, analyser og vurdering av tidligere praksis. De forutsatte nivåene vil da ofte kunne utgjøre de arbeidsspørsmålene som er nødvendige å besvare. Nivåene gjenspeiler også selvstendigheten i ferdighetene; det krever en høyere grad av selvstendig stillingtaken å vurdere, enn bare å referere det som står i bøkene.

Blooms taksonomi over læremål Handling • Sette opp normer/handlingsanvisninger • Perspektivere 

Vurdering • Bedømme ut fra forskjellige kriterier 

Syntese • Kombinere deler til en helhet • Tolke 

Analyse • Se system/struktur • Bryte ned i deler, skille 

Anvendelse • Prøve ut, bruke 

Forståelse • Forklare med egne ord 

Kunnskap • Referere, parafrasere, gjenkjenne Oppstillingen er en bearbeidet utgave av Blooms taksonomi; bl.a. er «handling» blitt tilføyd som det syvende og høyeste nivået. Rienecker og Stray Jørgensen (2017)

• 23

24 •

KAPITTEL 2

Problemformuler høyt på Blooms taksonomi Vi foreslår derfor at du problemformulerer så høyt på Blooms taksonomi som mulig for det aktuelle problemfeltet og stoffet.

Når det gjelder Blooms opprinnelige taksonomi, er det føyd til et nytt nivå som det øverste: handling. Det er særlig relevant for utdanning i helse- og sosialfag (og andre profesjonsutdanninger) som nettopp sikter mot praksis som et krav til prosjektene.

En annen taksonomi for læremål er SOLO-taksonomien (Biggs og Tang 2011) som ligger til grunn for noen utdanningers progresjon i læringsutbytter. Her er modellen avbildet i studieplan for den danske ergoterapeututdanningen på VIA (september 2017):

Også her gjelder det – som for Bloom-taksonomien – at det mangler den handlingsanvisende dimensjonen, som nok er det viktigste kompetansemålet for prosjektene. Tar du utgangspunkt i SOLO-taksonomien, gjelder det å problemformulere så langt til høyre som mulig, og også i en ekstra søyle med formuleringer som «handlingsanvise», «framsette forslag om», «regulere», «omtolke», «perspektivere for praksis» mv.

PROBLEMFORMULERING

Gode råd til problemformuleringer Her er våre generelle råd til arbeidet med problemformuleringen:

■ Nevn hvem eller hva i profesjonen problemet gjelder (f.eks. personale, pasienter, institusjon).

■ Nevn de sentrale faglige begrepene du bruker i undersøkelsen.

■ Forestill deg hvordan du kan svare på problemformuleringens spørsmål. Skriv på ■ ■ ■

■

konklusjonen slik den ser ut per dags dato, eller som du tror den kommer til å se ut.

Husk at den skal revideres hele tiden.

Få veilederen til å godkjenne problemformuleringen (noe som ikke betyr at resten av oppgaven er godkjent!).

Problemformuler så høyt som mulig på Blooms taksonomi eller SOLO-taksonomien (se foregående sider).

Kontroller problemformuleringen ofte (f.eks. én gang i uken): Finnes det noe i ukens skriving som gjør at problemformuleringen skal revideres, strammes inn og omformuleres? Et forslag: Skriv problemformuleringen på et lite stykke papir, og fest det på kanten av skjermen din. På den måten kan du løpende holde øye med om alt det du skriver, er styrt av problemformuleringen.

Fortsett med å snevre inn og konkretisere problemformuleringen helt til du kan skrive prosjektet innenfor det sidetallet som studieplanen foreskriver.

Slik skriver du en god problemformulering i oppgaven og argumenterer for den I dette avsnittet gir vi noen forslag og redskaper til å skrive en problemformulering som kan brukes til å styre undersøkelsen og oppgaveskrivingen. Begynn med å få overblikk over forutsetningene:

■ ■ ■ ■ ■ ■

Skriv den observasjonen du har gjort, og skriv hva som undrer deg.

Identifiser det som et profesjonsrettet problem, og skriv hvordan det er relevant.

Beskriv problemstillingen, dvs. den sammenhengen som problemet opptrer i.

Vurder hvordan du kan bruke din profesjons kunnskapsgrunnlag (teorier, metoder, erfaringer, praksis) til å undersøke problemet.

Avgrens og presiser nettopp ditt problem fra andre mulige problemer, andre temaer og vinkler.

Problemformuler ved å skrive det spørsmålet som hele prosjektet skal svare på.

Bruk deretter dette skjemaet til å konkretisere og presisere problemformuleringen:

• 25

26 •

KAPITTEL 2

AKTIVITET: fra emne til problemformulering – trinn på veien Skriv og begrunn  Tema

• Hva er emnet eller faget ditt? Det vil si hva er den faglige rammen for oppgaven?

Observasjon (undring)

• Hva har du konkret sett? (Noe merkelig, hittil uforklart eller uargumentert, utilstrekkelig dokumentert.)

Problemidentifikasjon

• Hvilken problemtype er det snakk om; hvilken «mangel» vil din oppgave avhjelpe?

• I hvilke yrkesmessige situasjoner opptrer proble­ met, og når? (Gi et par eksempler.)

• For hvem er det et problem?

Problemstilling

• Hvilken faglig kontekst, hvilke faglige forutset­ ninger og profesjonelle sammenhenger inngår problemet i?

• Hvorfor er problemet faglig problematisk?

Faglige redskaper

• Hvilke teorier, metoder og begreper kan du forestille deg er relevante for undersøkelsen din?

• Har du umiddelbart idéer til hva som kunne løse problemet?

Avgrensing

• Hvordan kan du avgrense undersøkelsen din?

– Kan du f.eks. klare deg med færre observasjo­ ner, færre intervjuer, mindre teori, en enklere metode?

Problemformulering

• Hvilket konkret spørsmål innenfor problem­ stillingen skal oppgaven svare på?

Etter: Rienecker og Stray Jørgensen (2017)

Du begrunner problemformuleringen ut fra faglig relevans. Hvem i profesjonen berøres av problemet? Hvem kan bruke resultatene dine, og til hva? Hva vil du endre, og for hvem?

Vi forklarer begrepene «problemstilling» og «avgrensing» nedenfor.

Problemstilling (problemfelt, problembakgrunn) Din observasjon av et problem hører til i en større sammenheng av helse- og sosialfaglig art: Det er den konteksten som problemet inngår i, og som er bakgrunn for problemformuleringen. Det kan utarbeides mange problemformuleringer innenfor én problemstilling. Problemstillingen gir også mulighet for å utpeke nettopp ditt problem og avgrense det fra andre problemer på området. Du skal som regel redegjøre for problemstillingen slik at leseren kan se bakgrunn og sammenheng for problemformuleringen. En gjennomgang av problemstillingen vil normalt alltid komme rett før selve

PROBLEMFORMULERING

problemformuleringen. Problemstillingen vil også være en dokumentasjon og argumentasjon for at det dreier seg om et problem for helsepersonell.

Problemstillingen skal avgrenses og presiseres Avgrensingen av problemstillingen fører fram til problemformuleringen. Avgrensing kan dreie seg om

■ ■ ■ ■

temaer i problemstillingen, f.eks. medisinering, samarbeid, målinger, typer pasienter hvilken kontekst eller sammenheng problemet undersøkes i omfanget av data (tid, rom, antall personer, fenomener, kasus osv.) vinkler og perspektiv, f.eks. profesjons- eller pasientperspektiv

Avgrensing kan også dreie seg om valg av teorier og metoder, det vil si faglig tilnærming.

Mange problemer kan undersøkes både med kvalitative og kvantitative metoder. Du kan bevisst velge blant egnede metoder og teorier, men du må gjøre oppmerksom på bortvalg og senere drøfte bortvalgenes betydning for resultatene av undersøkelsen.

Råd Du må begrunne samtlige avgrensninger, valg og bortvalg du foretar i oppgaven.

Se også kapittel 23 om argumentasjon.

Den konkrete utformingen av problemformuleringen Som hovedregel vil vi foreslå at du nevner

■ ■ ■ ■

hva som er problemet hvem det angår hva du vil undersøke og med hvilke overordnede metoder

Her er forslag til retningslinjer for hva du skal gjøre når du skriver problemformuleringen:

■ Bruk ord fra profesjonens terminologi, ikke bare hverdagsord.

■ Nevn de viktigste fagordene og begrepene fra teorier og metoder du bruker.

■ Bruk særlig hvorfor og hvordan i problemformuleringens spørsmål. Hva og hvilke

■ ■

legger som regel kun opp til beskrivelse, men hvorfor og hvordan legger opp til argumentasjon, vurdering og handlingsanvisning, altså høyt på Blooms taksonomi eller SOLO-taksonomien (se s. 24).

Nevn gjerne sentrale aktører, det vil si personer som er vesentlige i og for undersøkelsen.

Presiser hvor, når, hvordan, hvor lenge noe foregår.

• 27

lage en prosjektplan,

•

utforme problemstillinger,

•

velge og bruke egnede metoder – kvantitative, kvalitative og kombinasjoner,

•

sikre at prosjektet er i tråd med etiske retningslinjer,

•

organisere og styre skriveprosessen,

•

analysere, argumentere, diskutere, konkludere og perspektivere, og

•

bruke møtene med veileder godt, og gjennomføre prosjektet innenfor tidsrammen.

ISBN 978-82-450-3538-4

O P P GAV E S KR IV I NG O G M E TOD E I H E LS E - O G SO S I A L FAG

•

DIA NA ASTRU P NIE LSEN THE A QVIST HJ Ø RNHOLM PE TE R STRAY J Ø RG E N SEN

Skal du gjennomføre et bachelor- eller masterprosjekt i helse- og sosialfag? Denne boken veileder deg gjennom hele prosessen, med råd om hvordan du kan

OP P GAV E SKRIV ING OG ME TODE I HE LSE - OG SOSIA L FAG

Diana Astrup Nielsen og Thea Qvist Hjørnholm har begge lang erfaring med metodeundervisning og veiledning i helse- og sosialfag i høyere utdanning.

De to er henholdsvis ergoterapeut og sykepleier.

Peter Stray Jørgensen er spesialist på akademisk skriving og studieteknikk. Han har skrevet boken Den gode oppgaven, sammen med Lotte Rienecker.

Det sterke forfatterteamet viser på en lett tilgjengelig måte hvordan du håndterer alle sider ved det å gjennomføre et bachelor- og masterprosjekt.

D IANA ASTRUP NIELSEN THEA QVIST HJØRNHOLM PETER STRAY JØRGENSEN Med bidrag av Thomas Kristian Nygaard Hansen