NORSKBOKA ESSENS
BOKMÅL
Camilla Bruu Næsmo Lars Alvsåker Kolaas Sonja Arnesen
VG2 YRKESFAG Tilrettelagt av Marianne Kirkhorn
Copyright
© 2023 by
Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-11-04697-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Illustratør: Johanna Warberg
Prinsippdesign og omslagsdesign: Melkeveien Designkontor
Omslagsillustrasjon: Johanna Warberg
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Til deg som skal skal ta i bruk Norskboka!
Norskboka essens er ei lærebok i norsk for yrkesfag, som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge Norskboka essens har samme struktur og type innhold som Norskboka, som følger ordinær læreplan i norsk, men fagstoffet er nøye utvalgt og språklig tilrettelagt.
Norskboka essens egner seg også for elever som følger ordinær læreplan, men som har behov for ekstra støtte i faget. Områdene i ordinær læreplan som ikke dekkes av kort botid-læreplanen, ivaretas på egne «pluss-sider».
Boka er delt inn i seks deler:
Del 1, Del 2 og Del 3 handler om Informerende tekster, argumenterende tekster og fiksjonsdekster. Hver del starter med et introkapittel som du bør sette deg godt inn i, før du går videre til de ulike sjangerkapitlene. Disse kapitlene gir deg nødvendig informasjon om den aktuelle sjangeren, og viser deg trinn for trinn hvordan du kan jobbe med en oppgave i denne sjangeren. Kapittelet avsluttes med et oppdrag, hvor du får testet denne kunnskapen i relevante situasjoner.
Del 4 handler om språk og kultur, med fokus på norsk, samisk og flerspråklig og flerkulturell kompetanse. Denne delen innledes også med et introkapittel, og hvert kapittel avsluttes med et oppdrag.
Del 5 er ei verktøykasse med generelle tips og regler. Her finner du informasjon om blant annet kildebruk, lesestrategier og skrivetips, som du kan bruke i alt arbeidet med norskfaget, når du trenger det.
Del 6 er tekstsamlingen, med et utvalg av tekster fra Norskboka Tekstene har varierte oppgaver på flere nivåer og inviterer til arbeid med yrkesrelevans og andre former for dybdelæring.
Boka har en egen nettressurs med blant annet undervisningsstøtte, årsplaner, nedlastbare skriverammer, oppgaver og grammatikkøvinger.
Lykke til med norskfaget!
1A: Instruksjon Før du begynner Viktige fagbegreper 15 Å følge instruksjoner 16 Eksempeltekst 17 Å skrive instruksjon 18 Eksempeltekst 21 Å gi en muntlig instruksjon 22 Oppdrag 24 1B: Dokumentasjon Før du begynner 25 Viktige fagbegreper 25 Logg Å skrive logg 26 Eksempeltekst 29 Refleksjonsnotat Å skrive refleksjonsnotat 30 Eksempeltekst 33 Rapport Å skrive rapport 34 Eksempeltekst 37 Oppdrag 38 Hva er argumenterende tekster? 52 Hva sier læreplanen? 54 Retorikk 54 Fagbegreper 56 2A: Debattinnlegg Før du begynner 60 Viktige fagbegreper 60 Å gjenkjenne retoriske appellformer i et debattinnlegg 61 Eksempeltekst 68 PLUSS-SIDER Hva sier læreplanen? 69 Å analysere et debattinnlegg 69 Eksempeltekst 74 Å skrive debattinnlegg 75 Eksempeltekst 80 PLUSS-SIDER Hva sier læreplanen? 81 Å skrive debattinnlegg 81 Eksempeltekst 87 Oppdrag 89
Innhold
2B: Muntlig argumentasjon:
og debatt
diskusjon
Før du begynner Viktige fagbegreper Å delta i en debatt Oppdrag
Reklame Før du begynner Viktige fagbegreper Å analysere reklame Eksempeltekst Oppdrag 2D: Formelt brev Før du begynner 108 Viktige fagbegreper 108 Å skrive formelt brev 109 Eksempeltekst 113 Oppdrag 114 2E: Å søke jobb Før du begynner 115 Viktige fagbegreper 115 Framgangsmåte for å søke jobb 116 Eksempeltekst: CV 119 Eksempeltekst: Søknad 124 Oppdrag 126 Før du begynner 137 Viktige fagbegreper 137 Å lese og snakke om fortellende tekster 138 Eksempeltekst 143 PLUSS-SIDER Hva sier læreplanen? 145 Viktige fagbegreper 145 Å analysere og tolke fortellende tekster 147 Eksempeltekst 151 Oppdrag 153 3B: Lyrikk Før du begynner 154 Viktige fagbegreper 154 Å lese og snakke om lyrikk 155 Eksempeltekst 159 PLUSS-SIDER Hva sier læreplanen? 161 Viktige fagbegreper 161 Å analysere og tolke lyrikk 162 Eksempeltekst 165 Oppdrag 166
2C:
4A: Norsk språk Før du begynner 175 Viktige fagbegreper 175 Hva er norsk språk? 175 Er det norske språket i endring? 178 Mangfoldig talespråk 178 Oppdrag 180 4B: Samisk språk og kultur Før du begynner 182 Viktige fagbegreper 182 Hvem er samene? 182 Hvordan har den norske stat behandlet samene? 183 Samiske språk 183 Oppdrag 185 4C: Kulturmøter Før du begynner 186 Viktige fagbegreper 186 Hva er et kulturmøte? 186 Hva er positivt med kulturmøter? 187 Hva er egentlig norsk kultur? 187 Hvordan framstilles kulturer og kulturmøter i tekster? 188 Oppdrag 189 Hvorfor bruker vi kilder? 192 Hva er en kildekritikk? ....................... 192 Hvordan bruker vi kilder i en tekst? 193 Kildeliste 194 Muntlig kommunikasjon i norskfaget Hvorfor er det viktig å kunne uttrykke seg muntlig? 196 Presentasjon 196 Fagsamtale 197 Lesetips Hvordan leser vi for å lære? 198 Hvordan leser vi bilder? 201 Skrivetips Kortsvar 203 Femavsnittstekst 205 Skriv tekster med flyt og sammenheng 206 Bruk stavekontrollen 207 Bearbeid teksten din – generelle tips 209 Skriveregler 210
Ingeborg Arvola etter 22. juli 228 Frode Grytten Uten tittel 230 Nils-Aslak Valkeapää Ode til 232 Trygve Skaug Kjære blandingsbarnet mitt 234 Sandeep Singh Vi kan’ke være venner 237 Stig Joar Haugen Noveller og andre fortellende tekster Alt jeg skylder deg er juling 241 Arne Svingen Hør her’ a! 245 Gulraiz Sharif Bergen 249 Bjarte Daviknes Klakegg Hva vil folk si 252 Hilde Hagerup og Iram Haq ikke er noe man skryter av 277 Katharina Mortensen Seks tips for den første tiden i bedriften 280 Espen Lynghaug Fem gode grunner til å velge yrkesfag 282 Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen Min beste venn er også min mest giftige venn 285 Jon-Olav Sandal Respons 22/7 289 Elyas Poorgholam Sammensatte tekster Du kommer til å være misfornøyd med kroppen din 294 Hanne Monge Sigbjørnsen og Jostein Larsen The Land of Chlamydia 300 7-Eleven / Morgenstern reklamebyrå Stikkordregister 302 Bildeliste 303 Litteraturliste 304 Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling
8
9 Informerende tekster Introkapittel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 1A Instruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1B Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1C Informerende fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 DEL 1
Beskjeder Skilt
Fagartikler
Informasjonsplakater Pressemeldinger
Informasjon
INFORMERENDE TEKSTER
Dokumentasjon
Refleksjonsnotat Rapporter
Logg
In ruksjon
In ruksjoner
Bruksanvisninger
Kort fortalt
Informerende tek er forklarer, informerer, in ruerer eller opplyser om noe i et saklig og objektivt språk. Dette er tek typer som o e brukes i skolen og yrkeslivet i form av logg, refleksjonsnotat, rapport og ulike former for dokumentasjon.
Læreplanmål
• kommunisere muntlig og skri lig i yrkesrelevante sjangre
•bruke relevant fagspråk til å presentere, gjøre rede for og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget yrkesfaglig område
• orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglig område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon
Nyhetsartikler
10
FØRLESINGSOPPGAVER
•Finntreinformerendetek eri rommet/byggetduerinå.
•Når mottokellergadu selv enin ruksjon?
•Beskrivengodbruksanvisning.
Gode grunner til å lære om informerende tek er
Fagkunnskap: Du kan lære fagkunnskap gjennom å lese og skrive informerende tek er.
Kunnskapsdeling: Du både mottar og gir fagkunn skap gjennom lesing og skriving av informerende tek er.
Språkbevis het: Gjennom å lese og skrive informerende tek er lærer du både korrekt fagspråk og å uttrykke deg kort og presi .
Viktige fagbegreper:
presentere gjøre rede for dokumentere vurdere objektive og subjektive tek er
11
Introkapittel
Hva er informerende tekster?
Informerende tekster forklarer eller gir opplysninger om noe. Dette kan være korte tekster, som plakater i offentlige bygg eller butikker. Det kan også være lengre tekster, som fagbøker og fagartikler. Informerende tekster er de vanligste tekstene både på skolen og i yrkeslivet. Eksempler er instruksjoner, bruksanvisninger og rapporter. Informerende tekster kan deles inn i tre hovedgrupper: informasjon, instruksjon og dokumentasjon
Informasjon
Informasjon kan deles inn i korte og lange tekster. Eksempler på korte tekster er informasjonsplakater, skilt og beskjeder. Formålet med de korte tekstene er å informere om noe. De kan for eksempel varsle om at noe er farlig, eller hvor du skal gå dersom brannalarmen går. Vi kan finne slike tekster på skoler, arbeidsplasser og ute i trafikken. Eksempler på lange tekster er tekster i lærebøker og informerende fagartikler Formålet er ofte å gi leseren innsikt i et faglig emne på en objektiv og saklig måte.
Instruksjon
Instruksjoner er tekster som forteller oss hvordan noe skal gjøres, og i hvilken rekkefølge det skal gjøres. Eksempler på instruksjoner er matoppskrifter, bruksanvisninger og framgangsmåter innen for eksempel helsefag. De kan være skriftlige eller muntlige, med eller uten bilder. En fordel med muntlig instruksjon er at du kan bruke tonefall og kan snakke raskt eller sakte. Du kan også vise hvordan noe skal gjøres, og det er mulig å svare på spørsmål og oppklare misforståelser. Fordelen med en skriftlig instruksjon er at leseren kan gå tilbake til den og lese flere ganger om nødvendig. Utfordringen er at leseren ikke får spurt deg om noe er uklart. Derfor må instruksjonen skrives så tydelig som mulig, slik at den er lett å forstå.
Dokumentasjon
Dokumentasjon er tekster som skal vise andre hvilket arbeid som er utført, eller hvilke mål som er nådd. Logg og refleksjonsnotat er eksempler på dokumentasjon. Disse tekstene brukes i undervisning både som grunnlag for vurdering og for egen læring. I yrkeslivet bruker vi rapporter for å dokumentere en hendelse eller et arbeid.
NORSKBOKA ESSENS DEL 1 Informerende tekster: Introkapittel 12
Hva sier læreplanen?
Læreplanen sier at du skal kunne presentere, gjøre rede for og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram. I tillegg skal du kunne vurdere. Å presentere er å vise, forklare og legge fram et faglig emne eller et produkt. Det kan gjøres både muntlig og skriftlig. Å gjøre rede for er å begrunne eller forklare noe du har beskrevet. Å dokumentere er å vise hva du har gjort. Ofte skal du også si noe om hvorfor og hvordan du har gjort det. Det kan være en logg, et refleksjonsnotat, en rapport eller ulike former for dokumentasjon. Å vurdere er å se på ulike sider ved en sak og veie for eller imot. Når du vurderer, skal du si noe om dine tanker, opplevelser og meninger.
Fagbegreper
Objektiv og saklig
Informerende tekster er alltid objektive og saklige. Det at teksten er objektiv, betyr at den er basert på fakta. En objektiv presentasjon av en appelsin er: Appelsin er frukten til appelsintreet, som er en art i rutefamilien. Appelsin er en sitrusfrukt, rik på Cvitaminer (SNL). At teksten er saklig, betyr at den bare handler om saken. Den blander ikke inn noe som ikke har med saken å gjøre.
Det motsatte er en subjektiv tekst. Det er en tekst som er basert på egne meninger, følelser, interesser og oppfatninger. Teksten blir derfor personlig og ikke noe som alle vil ha samme mening om. Noen som vil selge appelsiner, kunne for eksempel si: Appelsiner smaker herlig på skitur. Dette er en mening som ikke alle kan være enige i.
Når du skal vurdere, er du subjektiv fordi du skriver om dine egne synspunkter. Du må alltid begrunne synspunktene dine, og begrunnelsene må være faglig basert. Det vi si at begrunnelsene må være saklige.
Fagspråk
Fagspråk er språk som blir brukt innenfor et fag eller av ei yrkesgruppe. Når du bruker fagspråk, bruker du fagbegreper og faguttrykk som et arbeidsredskap. Det hjelper deg til å snakke og skrive på en tydelig og presis måte. Derfor er det viktig at du får oversikt over og lærer deg å bruke fagbegrepene som brukes i ditt fag.
Vi må alltid tilpasse fagspråket til den som skal lese teksten. En kokk som skal skrive en matoppskrift som skal publiseres i ei avis, må tenke gjennom hvilke ord som brukes. Det vil gå helt fint å bruke ord som å koke eller å steke, men kanskje ikke fagbegreper som bresere og sautere. I en oppskrift i et fagblad for restaurant- og matfaget vil det være naturlig å bruke fagbegrepene.
bresere: steke ved svak og fuktig varme
sautere: brune raskt i panne over sterk varme
13 Informerende tekster: Introkapittel DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Introkapittel
Informerende tekster: Introkapittel 14
Instruksjon
Før du begynner
Viktige fagbegreper
• presentere, side 13
• gjøre rede for, side 13
• objektiv og subjektiv, side 13
I dette kapittelet skal du lære
• å følge instruksjoner
• å skrive instruksjon
• å gi en muntlig instruksjon
Hva er en instruksjon?
En instruksjon skal lære andre hvordan noe skal gjøres eller brukes. Det kan for eksempel være instruksjonsvideoer på nettet, matoppskrifter og bruksanvisninger. Ulike yrker kan ha forskjellige navn på instruksjonene sine.
I en instruksjon er det viktig å liste opp hvilket utstyr som skal brukes, og hva som er riktig rekkefølge å gjøre noe i. Videre bør du skrive korte setninger og bruke et objektivt språk, gjerne punkt for punkt. Bruk imperativer eller s-passiv: «Skru på ovnen» eller «Ovnen skrus på». I tillegg er det viktig å bruke presist fagspråk. Du bør også tenke gjennom hvem mottakeren er. Noen ganger skal instruksjonen forstås av alle. Da er det viktig å gå gi en grundig trinn-for-trinn-instruksjon som forklarer alt. Men dersom en kokk skal gi instruksjon til en lærling, er det kanskje ikke nødvendig å si hva utstyret heter. Det er kjent kunnskap for lærlingen.
Fag Instruksjon Eksempler
helsefag prosedyre utstyr og framgangsmåte ved måling av blodtrykk
matfag oppskrift ingredienser og framgangsmåter ved kakebaking
håndverksfag arbeidsbeskrivelse beskrivelse av hvordan et vindu monteres
tekniske fag brukermanual beskrivelse av hvordan et multimeter fungerer og brukes
15 Informerende tekster: 1A Instruksjon DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Kapittel 3B Kapittel 1A
Hvorfor bør du kunne følge og gi instruksjoner?
• Når du kan gi presise instruksjoner, kan arbeidet bli gjort akkurat slik du vil.
• Når du kan ta imot en instruksjon, kan du gjøre arbeidet slik det skal gjøres.
• Når du kan skrive en instruksjon, blir du også bedre til å følge en instruksjon.
Å følge instruksjoner
Å følge instruksjoner består av tre trinn:
1 Les og forstå instruksjonen.
2 Planlegg gjennomføringen.
3 Gjennomfør instruksjonen steg for steg.
Les og forstå instruksjonen
For å forstå en instruksjon kan det være nødvendig å lese den flere ganger. Du bør streke under fagbegrepene og passe på at du forstår dem. Studer bildene eller illustrasjonene, og sjekk at du skjønner hva de ulike bildene viser. Det er også lurt å stille spørsmål til teksten mens du leser. På den måten får du med deg det viktigste. Prøv å se for deg hele prosessen før du starter planleggingen. Spørsmål du kan stille, er:
• Hva er det viktigste formålet med instruksjonen?
• Hvilke fagbegreper må jeg sjekke?
• Hvilket utstyr trenger jeg?
• Hvordan skal utstyret brukes?
• I hvilken rekkefølge skal ting skje?
Planlegg gjennomføringen
• Finn fram utstyret du skal bruke.
• Sjekk at du vet hva de enkelte tingene er, og hvordan de brukes.
• Øv deg på å utføre de vanskeligste operasjonene.
Gjennomfør instruksjonen steg for steg
Følg instruksjonen nøye. Dersom det ikke gikk slik du forventet, gå tilbake til starten, og finn ut hvor feilen ligger. Her ser du et eksempel på en instruksjon med forklaringer som viser hvordan vi tolker instruksjoner.
16 NORSKBOKA ESSENS DEL 1 Informerende tekster: 1A Instruksjon
tolker: oppfatter, forstår
Du trenger
• hjulkryss
• jekk
• momentnøkkel (valgfri)
Framgangsmåte
Pass på at bilen står i gir, og at håndbrekket er på. Løsne mutterne på hjulet du skal skifte, ved hjelp av hjulkrysset. Viktig: Ikke skru mutterne helt ut.
Plasser jekken under bilen på angitt sted. Sjekk brukerhåndboka til bilen din dersom du er i tvil. Heis opp bilen til den står høyt nok til at du kan ta av og på hjulet. Skru mutterne helt ut, og skift hjulet.
Skru inn mutterne i et kryssmønster som i figuren til høyre.
5 2
Senk bilen. Etterstram mutterne i kryssmønster. Bruk gjerne momentnøkkel for å sørge for at du strammer med riktig moment. Moment skal være oppgitt i newtonmeter (Nm) i bilens brukerhåndbok.
Instruksjon
I begynnelsen av en instruksjon er det ofte en oversikt over nødvendig utstyr. I noen tilfeller er dette fagbegreper som man må lære seg for å forstå resten av instruksjonen. Det er viktig at du finner fram alt nødvendig utstyr før du setter i gang.
Instruksjoner deles ofte inn i avsnitt for at de skal være lettere å lese. Setningene står i den rekkefølgen leseren skal utføre arbeidet.
Informasjon som ivaretar sikkerheten til leseren, er ofte markert.
Instruksjoner har ofte mange verb i imperativ (senk, skru, heis) for at de skal være tydelige.
momentnøkkel: verktøy som brukes til å trekke til skruer og muttere med riktig moment moment: her: dreiekraft
17 DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Informerende tekster: 1A Instruksjon
1 34
nøkkelord: viktige ord for å forstå teksten
Å skrive instruksjon
Å skrive en instruksjon består av fire trinn:
1 Forstå oppgaveteksten.
2 Planlegg teksten din.
3 Skriv et førsteutkast.
4 Bearbeid teksten din.
Forstå oppgaveteksten
Når du skal lage en instruksjon, bør du vite hva som er vanlig innenfor ditt fagområde. Det er lurt å lese eksempler på instruksjoner. Skriv ned hva de inneholder, og hvordan de er bygd opp. Les så oppgaveteksten nøye, og strek under nøkkelord som verb og fagbegreper.
Planlegg teksten din
prosedyrebeskrivelse: beskrivelse av en framgangsmåte, ofte brukt som begrep innenfor helsefag
Det kan være lurt å bruke et disposisjonsskjema før du skriver instruksjonen. Da har du både fagspråket og innholdet klart når du begynner å skrive. På neste side kan du se en ferdig utfylt disposisjon. I dette eksempelet er det en prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie.
18
ESSENS Informerende tekster:
NORSKBOKA
Disposisjon til skriftlig instruksjon
Tekstdel Notater
Overskrift forklarer innholdet i instruksjonen
Liste over alt som må forberedes, og alt utstyr som leseren trenger
Flere avsnitt som forklarer gjennomføringen
Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie
• tannbørste
• tannkrem
• tannglass med vann
• tannpirker, tanntråd
Før man begynner
• presentere seg selv
• håndhygiene
Forbered tannpuss
• god sittestilling
• håndkle på brystet
Tannpussen
• Kopp
• Håndkle
• Engangshansker
• ta ut eventuelle proteser
• skyll først, NB lunket vann
• hold hodet til siden
• alle overflater
Etter tannpussen
• skyll godt
• tanntråd
• stell eventuell protese
• tørk rundt munnen
• leppepomade
Avslutning God håndhygiene
Rydd bort utstyr
Dokumentasjon
Skriv et førsteutkast
Bygg ut notatene i disposisjonstemaet til hele avsnitt. Du kan bruke punktene under til hjelp.
Overskrift
Overskriften forteller vanligvis hvilken type instruksjon teksten er, og hva du skal instruere i.
• Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie
Forberedelse
Her presenterer du det du trenger for å gjennomføre instruksjonen. I tillegg sier du noe om hva som må planlegges før selve handlingen starter. Utstyret settes opp i ei liste for at det skal bli mer oversiktlig. Lista kan innledes ved å skrive:
• Finn fram følgende utstyr/ingredienser:
19 DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Informerende tekster: 1A Instruksjon
proteser: her: kunstige tenner
Gjennomføring
Her gjør du rede for det du skal gjøre. Skriv ned punktene trinn for trinn og i korrekt rekkefølge. Bruk gjerne illustrasjoner eller bilder for å gjøre instruksjonen forståelig. Trinnene kan ha nummerert rekkefølge eller bare være delt inn i avsnitt.
Første avsnitt
Her gjør du rede for hva som må gjøres først, og hvorfor. Dersom du skriver i hele avsnitt, er det viktig å skrive fulle setninger og binde dem sammen. Du begynner på nytt avsnitt når du begynner med et nytt trinn i prosedyren.
• Før du begynner med munn- og tannpleie, er det viktig …
Du kan også nummerere hvert trinn:
1 Smelt smør og hell i melken.
2 Rør gjæren ut i lunken væske.
3 Bland i det tørre.
Videre avsnitt
Skriv ned de neste trinnene. Dette kan gjøres ved hjelp av selvstendige avsnitt:
• Deretter …
• Til slutt …
Hvis du har begynt å nummerere, fortsetter du med det.
Avslutning
Til slutt gjør du rede for hvordan prosedyren skal avsluttes. Husk også å minne leseren på dokumentasjon, dersom det er krav om dette.
• Avslutt … med …
• Husk å …
Bearbeid teksten din
Når du er ferdig med førsteutkastet, er det viktig at du går gjennom teksten din. På side 209 i verktøykassa er det en oversikt over hva du kan se etter. I instruksjoner må du i tillegg huske å sjekke om
• fagspråket er korrekt
• teksten er tilpasset den som skal lese den
20 NORSKBOKA ESSENS DEL 1 Informerende
Instruksjon
tekster: 1A
Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie
Forberedelser
Finn fram følgende utstyr:
• en liten tannbørste med myk bust
• fluortannkrem
• tannglass med vann
• tannpirker, tanntråd
• kopp til eventuelle proteser eller delproteser
• håndkle
• engangshansker
Gjennomføring
Før du begynner med munn- og tannpleie, er det viktig å huske å presentere seg for brukeren dersom dere ikke er kjent med hverandre fra før. Forklar hva du skal gjøre.
Det er viktig å huske på god håndhygiene før du begynner. Pass også på at brukeren har en god sittestilling, enten ved vasken eller i senga. Dersom brukeren ikke kan sitte, bør han/hun ligge godt over på siden. Når brukeren har en god sittestilling, legger du håndkleet på brystet til brukeren. Hvis pasienten har proteser, skal disse tas ut. La brukeren skylle munnen med lunkent vann før du gjennomfører resten av prosedyren.
Puss tennene til brukeren mens du holder kinnet til brukeren til siden med den andre hånda. Vær nøye, og sørg for at du pusser overflaten på alle tennene. La brukeren skylle munnen underveis dersom hun/ han har behov for det, også når du er ferdig med tannpussen. Bruk tannpirkere eller tanntråd ved behov, eller hvis pasienten ønsker det.
Stell del- eller helproteser, og sett dem inn i munnen til brukeren. La deretter brukeren tørke seg rundt munnen. Smør leppene med leppepomade.
Avslutning
Avslutt prosedyren med god håndhygiene. Husk å rengjøre og rydde bort utstyr underveis. Dersom det er påkrevd, skal du dokumentere og rapportere det som er gjort.
eventuelle: her: dersom pasienten har dette
21 DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Informerende tekster: 1A Instruksjon
Skriftlig instruksjon
NORSKBOKA ESSENS DEL 1
Disposisjon til muntlig instruksjon
Punkter som må forberedes Notater
Disposisjon til muntlig instruksjon av:
Utstyr, maskiner, verktøy og skisser som trengs
Fagbegreper som skal være med i instruksjonen
Selve instruksjonen i den rekkefølgen du skal vise den fram
manuell boksåpner
boksåpneren og en hermetikkboks
boksåpner, kjøkkenredskap, håndtak, vrider, knivhjul og hermetikkboks
1 Boksåpner er et kjøkkenredskap som brukes til å åpne hermetikkbokser.
2 Denne boksåpneren består av to håndtak, en svart vrider på oversiden og et knivhjul på undersiden (vis utstyret).
3 Plasser først boksåpneren med knivhjulet på innsiden av metallkanten på lokket som skal åpnes (vis hva som gjøres).
4 Trykk deretter ned knivhjulet, og skru så på vrideren. Etter hvert som vrideren skrus, skjærer knivhjulet løs lokket (vis hva som skjer).
Viktige punkter i oppsummeringen av instruksjonen
Understrek at det viktigste er å sørge for at knivhjulet er godt nede i lokket før vrideren vris rundt. Informer om at det er viktig å være forsiktig med kantene på boksen når den er åpnet. De kan være skarpe. Hør om det er noen spørsmål, og repeter eventuelt instruksjonen.
Når disposisjonen er ferdig utfylt, må du øve på å framføre instruksjonen. Når du er sikker på at instruksjonen sitter, kan du framføre den for et par av de andre elevene. Da kan du få tilbakemeldinger om det er noe som ikke fungerer.
Framfør instruksjonen
Når du skal framføre instruksjonen, er det viktig å snakke direkte til dem som hører på. Du må se på dem og prøve å få kontakt med dem. Da blir det lettere for deg å se om de skjønner hva du snakker om. I tillegg er det lettere for dem å spørre om det er noe de ikke forstår.
Du kan bruke manus som du kan støtte deg til om du blir usikker underveis. Ikke bruk manus på datamaskinen eller telefonen.
Du må snakke høyt, tydelig og ikke for fort. Studer nyhetsoppleserne på tv. Lytt spesielt etter hvordan de er tydelige på konsonantene og har veldig små pauser mellom orddeler og ord.
23 DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Informerende tekster: 1A Instruksjon
Hjelp en nyansatt kollega
Du har fått en nyansatt på jobben din. Personen vet ikke hvordan en av arbeidsprosessene skal gjøres. Siden det vanligvis er du som gjør dette arbeidet, skal du lære henne denne prosessen. Du velger selv hvilken arbeidsprosess dette skal være. Lag en instruksjon som viser hvordan dette arbeidet utføres. Det er viktig at instruksjonen er nøyaktig, for at ikke arbeidet skal bli gjort på feil måte. Du kan selv velge om instruksjonen skal være skriftlig eller muntlig.
For å løse dette oppdraget må du først gjøre følgende:
1. Gå sammen i grupper på 2–3 personer og bestem hva dere vil instruere i, og hvordan.
Finn ut hvilken prosess dere ønsker å instruere i, og bestem dere for om det skal gjøres muntlig eller skriftlig.
2. Studer og diskuter eksempeltekster.
Se tre instruksjonsvideoer dere finner på nettet. Diskuter hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, og bli enige om hva dere kan ta med videre til deres eget arbeid med å lage en instruksjon.
Sluttprodukt – instruksjon
Med utgangspunkt i forarbeidet skal dere nå lage en ferdig instruksjon. Bruk framgangsmåten for skriftlig instruksjon på side 18 eller muntlig instruksjon på side 22. Gå sammen med andre grupper. Vis hverandre instruksjonene, og diskuter hva som er bra, og hva som kan forbedres.
Kjennetegn på en god instruksjon:
• Instruksjonen er tilpasset den som skal instrueres.
• Rekkefølgen i instruksjonen er logisk og følger prosessen.
• Det brukes korrekt fagspråk, og fagspråket forklares for mottakeren dersom nødvendig.
• Språket er objektivt og presist, og tekstbindingene er varierte.
24 Informerende tekster: 1A Instruksjon NORSKBOKA ESSENS DEL 1
Oppdrag
logisk: som gir mening
Les om tekstbindere s. 206.
Dokumentasjon
Før du begynner
Viktige fagbegreper
• gjøre rede for, side 13
• dokumentere og vurdere, side 13
• objektiv og subjektiv, side 13
I dette kapittelet skal du lære
• å skrive logg
• å skrive refleksjonsnotat
• å skrive rapport
Hva er dokumentasjon?
I yrkesfaglig sammenheng betyr å dokumentere å presentere, gjøre rede for og vurdere eget arbeid. Dette kan skje gjennom teksttyper som logg, refleksjonsnotat og rapporter
Hvorfor bør du kunne dokumentere det du gjør?
• Når du dokumenterer i opplæringen, gir det deg bedre innsikt i fagstoffet. Det styrker din yrkeskompetanse.
• Dokumentasjon i opplæringen viser både deg selv og læreren hvilke mål du har nådd, og hva du må arbeide videre med.
• I en rekke yrker er dokumentasjon helt nødvendig, og i noen er det også lovpålagt.
DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Kapittel 1B
uvedkommende: personer som ikke har lov eller rett til opplysningene
ivaretas: tas vare på
Logg
En logg er en kort beskrivelse av noe man har sett eller gjort. Ofte er det også med en kort vurdering. Et eksempel kan være praksislogg ved utplassering i bedrift.
En logg skrives alltid kronologisk, i den rekkefølgen ting har skjedd eller blitt gjort. Den er inndelt i to deler. I første del beskriver du og gjør rede for hva som har hendt, og hva som har blitt gjort. I andre del vurderer du arbeidet som har blitt gjort, og hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Språket skal være objektivt, selv om du skriver i jegform. Når du vurderer, blir språket mer subjektivt
Dersom loggen har opplysninger om andre mennesker, må du ivareta taushetsplikten. Det vil si at du må sørge for at personlige opplysninger om andre ikke kan leses av uvedkommende. Det er derfor viktig at personene du skriver om, ikke blir gjenkjent. Du kan bruke en kode i stedet for navnet, eller du kan bruke ord som «kunden», «barnet» eller «pasienten». I arbeidslivet finnes det regler for hvordan personvernet skal ivaretas.
Å skrive logg
Å skrive logg består av fire trinn:
1 Forstå oppgaveteksten.
2 Ta notater underveis, og planlegg teksten din.
3 Skriv et førsteutkast.
4 Bearbeid teksten din.
Forstå oppgaveteksten
Det første du må gjøre, er å få oversikt over hva du skal skrive logg om. Du må finne ut om den skal dekke en lengre eller kortere periode, og om det er noe spesielt du skal legge vekt på. En oppgave i forbindelse med praksis i bedrift for frisørfaget kan for eksempel se slik ut:
Markeringene viser de mest sentrale punktene i oppgava.
Skriv en logg fra praksis i salong. Loggen skal både gjøre rede for det daglige arbeidet og inneholde et valgfritt frisørarbeid på modell. Teksten skal inneholde planlegging, gjennomføring og vurdering
Ta notater underveis, og planlegg teksten din
Det er viktig å notere underveis i situasjoner du skal skrive logg fra. Det kan i ettertid være vanskelig å huske nøyaktig hva som skjedde, og hva du spesielt la merke til. Noter derfor hva som skjer, hva du gjør, dato, klokkeslett og tanker du gjør deg underveis.
26 NORSKBOKA ESSENS DEL 1 Informerende tekster: 1B Dokumentasjon
Skriv et førsteutkast
Bruk notatene dine når du skriver et førsteutkast. Førsteutkastet kan bygges opp på følgende måte:
• overskrift som gjør rede for fagområdet
• innledning med presentasjon
• hoveddel med arbeid, valg og vurderinger
• avslutning med vurdering
Overskrift
Overskriften opplyser vanligvis om fagområde og hvilket arbeid som utføres. Et eksempel kan være:
• Frisørfaget – praksis i bedrift
Du kan også velge å bare bruke ukenummer eller dato:
• Uke 32
Innledning
• Mandag 14. september
I innledningen presenterer du arbeidsplassen, rollen din og målet for arbeidet. Du kan for eksempel bruke disse hjelpesetningene:
• Jeg har hatt arbeidspraksis i …
• Bedriften har … ansatte, og …
Hoveddel
• Mine arbeidsoppgaver …
• Min plan for …
I hoveddelen skal du gjøre rede for hva du har gjort, hva som har skjedd, og valgene du tok underveis. Du kan også ha med resultater, tegninger eller bilder. Aktuelle hjelpesetninger kan være:
• Jeg starter med …
• Deretter …
Avslutning
• Etter det …
• Resultatet ble …
I avslutningen skal du vurdere arbeidsprosessen, de valgene du tar, og resultatet av arbeidet. Når du vurderer, kan du også bruke det du har lært teoretisk.
• Jeg synes …
• Jeg har lært …
• Jeg har erfart …
• Skulle jeg gjort …
• Samtidig vil jeg si …
• På en annen side kan det være at …
• Allikevel er det tydelig for meg at …
27 DEL 1 NORSKBOKA ESSENS Informerende tekster: 1B Dokumentasjon
Norskboka essens er ei lærebok i norsk for yrkesfag, for elever som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge Boka egner seg også for elever som følger ordinær læreplan, men som har behov for ekstra støtte i faget.
Norskboka essens har en tilhørende nettressurs med blant annet undervisningsstøtte, årsplaner, nedlastbare skriverammer, oppgaver og grammatikkøvinger.
Norskboka essens er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok.
Alle komponentene finnes i både bokmåls- og nynorskversjoner.
ISBN 978-82-11-04697-0