Minigrammatikk Disse formene i NOMINATIV og AKKUSATIV er like for alle eiendomsord unntatt: 2. pers. pl. euer. Dette eiendomsordet blir noen ganger trukket sammen fra euer til eure på grunn av uttalen.
Subjekt (nominativ)
EUEr
Direkte objekt (akussativ)
Euer Computer (m) ist neu. Datamaskinen deres er ny. Eure tasche (f) ist schön. Veska deres er pen. Euer Haus (n) ist alt. Huset deres er gammelt. Eure Skier (pl) sind lang. Skiene deres er lange. Ich sehe euren Computer (m). Jeg ser datamaskinen deres. Wir finden eure tasche (f) schön. Vi synes veska deres er pen. Herr Müller liebt euer Haus (n). Herr Müller elsker huset deres. Ihr habt eure Skier (pl). Dere har skiene deres.
4 Spørreord Dette er de viktigste spørreordene på tysk: Wann? Warum? Was? Wer? Wie? Wie viel? Wo?
156
Når? Hvorfor? Hva? Hvem? Hvordan? Hva? Hvor mye? Hvor?
hundertsechsundfünfzig
Woher? Wohin? Welcher Welche Welches
Hvorfra? Hvortil? Hvilken/hvilket? Hvilken/hvilket? Hvilken/hvilket
5 Verb Verb er ord som sier noe om hva noe eller noen gjør. Eksempel på verb er snakke, være, ha, leke, sove, sitte. Foran et verb kan man på norsk sette infinitivsmerket å, på tysk heter infinitivsmerket zu. Ved hjelp av verbets ulike tidsformer kan vi uttrykke om noe hender nå, hendte i går eller skal hende. Tidsformene kalles ulike tempus.
5.1 Infinitiv
Infinitivsformen er den ubøyde formen et verb står i. Eksempel: zu tanzen = å danse. Zu (= å) kalles infinitivsmerke.
5.2 Verbbøyning i presens (nåtid)
Nåtid kalles også presens og er den verbformen du bruker når du forteller at du gjør noe nå, f.eks. skriver, snakker, leser, spiser osv. Når du bruker denne formen på tysk, må du huske å legge til personending. I utgangspunktet tar man både på norsk og på tysk infinitiven og henger på en personending. På tysk stryker du først infinitivsendingen: