4 Spørreord
5 Verb
Dette er de viktigste spørreordene på tysk:
Verb er ord som sier noe om hva noe eller noen gjør. Eksempel på verb er snakke, være, ha, leke, sove, sitte. Foran et verb kan man på norsk sette infinitivs merket å. På tysk heter infinitivsmerket zu.
Wann? Warum? Was? Wer? Wie? Wie viel? Wo? Woher? Wohin? Welcher? Welche? Welches?
Når? Hvorfor? Hva? Hvem? Hvordan? Hva? Hvor mye? Hvor? Hvorfra? Hvor hen? Hvilken/hvilket? Hvilken/hvilket? Hvilken/hvilket?
Ved hjelp av verbets ulike tidsformer kan vi uttrykke om noe hender nå, hendte i går eller skal hende. Tids formene kalles ulike tempus.
5.1 Infinitiv Infinitivsformen er den ubøyde formen et verb står i. Eksempel: zu tanzen = å danse. Zu (= å) kalles infinitivsmerke.
5.2 Verbbøyning i presens (nåtid) Nåtid kalles også presens og er den verbformen du bruker når du forteller at du gjør noe nå, f.eks. skriver, snakker, leser, spiser osv. Når du bruker denne formen på tysk, må du huske å legge til personending. I utgangspunktet tar man både på norsk og på tysk infinitiven og henger på en person ending. På tysk stryker du først infinitivsendingen: norsk å gå
jeg går
tysk zu gehen
ich gehe
Forskjellen mellom norsk og tysk er at de tyske verbene får ulike personendinger, på norsk bruker vi den samme endingen. Tyske verb får nesten alltid en personending, avhengig av hvem som utfører handlingen.
8