Overordnede forståelser av lek

har leken igjen fått en sentral plass i skolen og framheves som nødvendig for skolebarnas trivsel og utvikling (Utdannings direktoratet, 2020). Kapitlets problemstilling er: Hva kan forstås som lek i skolen? Fokuset er på starten av skoleløpet, hovedsakelig 1. trinn, og undersøker muligheter for lek i mange former i skolehverdagen. For å drøfte problemstillingen belyses lek først som et fenomen som har betydning for alle mennesker, ikke bare for barn. Deretter drøftes hva som kan forstås som lek i starten av skoleløpet ut fra ulike teoretiske perspektiver. Hensikten er å skrive fram en mangfoldig forståelse av lek. Lek i skolen drøftes videre i boka i kapitler som knytter lek til arbeid med å skape sammenheng i skolehverdagen og til muligheter for lek og lekpreget undervisning i fag som norsk, matematikk, naturfag samt kunst og håndverk.

Lek er et mangesidig fenomen som ikke lar seg ramme inn eller fange i en snever beskrivelse. Ole Fredrik Lillemyr (2011) skriver at lek unndrar seg alle forsøk på defi nisjon. Synet på lek har i stor grad vært i endring i ulike tidsepoker og innenfor ulike disipliner og teoretiske retninger. Lekforskeren Brian Sutton-Smith (1997) hevder at vestlig kulturtradisjon med utgangspunkt i Platon har utviklet en rasjonell virkelighetsoppfatning der lek, estetikk og litteratur har blitt betraktet som sekundære virksomheter, mens vitenskap, logikk og fi losofi har blitt vektlagt som virksomheter av første rang. Platon skrev at leken ikke gir tilgang til sann erkjennelse. Leken kan bedra den lekende hvis han tror at opplevelsene under lek er identiske med virkeligheten, og kan derfor bare aksepteres under betingelse av at den er en etterligning av virkeligheten. Aristoteles var opptatt av at leken ikke har noen nytteverdi, og mente at det var viktig at oppdrageren legger inn elementer av undervisning og arbeid i leken (Rasmussen, 1992, s. 11). Dette tyder på at ideen om at lek i seg selv ikke er nok, men må kobles med mer målrettede aktiviteter, har lange historiske røtter.

Samtidig fi nnes andre og mer overordnede syn på lek. Den tyske fi losofen Schiller, som var en del av den romantiske epoken, er opptatt av menneskets oppdragelse til frihet og hevder at dannelse til frihet beror på leken. Hans berømte sitat «Bare når mennesket leker, er det helt og