Lederstillinger i barnehagen

profi lering og grunntenkning, markedsføring og penge- og ressursforvaltning. Det betyr at styrere i stadig mindre grad er deltakere på det operative nivået. De pedagogiske lederne befi nner seg på det operat ive nivået (Børhaug & Lotsberg, 2014, s. 13)7. Børhaug og Lotsberg peker på at på dette nivået glir pedagogiske, personalmessige, administrative og praktiske oppgaver mer sammen. Pedagogiske ledere ligger nær det en i andre organisasjoner vil kalle arbeidsledere, eller førstelinjeledere (Børhaug & Lotsberg, 2014, s. 3).

I kommuner der en har organisert barnehagene i større enheter med en virksomhetsleder på toppen, kan man si at virksomhetslederne utgjør toppledernivået, avdelingslederne mellomledernivået8 og de pedagogiske lederne det operative ledernivået.

Lov om barnehager (Barnehageloven, 2005) nevner to typer lederstillinger i barnehager: styrer og pedagogisk leder. Man fi nner imidlertid også andre lederstillinger i barnehagen og ulike benevnelser på samme type lederstilling (Skoglund & Sundvall, 2021, s. 19). Den øverste lederen i en barnehage kan for eksempel ha stillingsbenevnelsen daglig leder. I tilfeller der fl ere barnehager er slått sammen til en større enhet, vil øverste ledere kunne ha en stillingstittel som for eksempel virksomhetsleder eller enhetsleder, og ledere på nivået under øverste leder kan ha tittel som for eksempel avdelingsleder eller fagleder.

I barnehageloven § 24 med overskrift en «Styrer » står det følgende om ledelse av barnehagen:

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

Videre står det i § 25: «Pedagogisk bemanning» at «pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.»

7 I noen sammenhenger omtales pedagogiske ledere som mellomledere, men i og med at de ikke er overordnet andre ledere, er det mer naturlig å omtale dem som operative ledere eller arbeidsledere. 8 Avdelingsleder er en mellomlederstilling, dvs. at det er en stilling som organisatorisk er plassert mellom virksomhetslederen og de pedagogiske lederne. En avdelingsleder har vanligvis ansvaret for flere enheter eller avdelinger. Sammen med virksomhetslederen skal avdelingsledere ivareta det lederansvaret som rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017a) tillegger styrerstillingen.

Pedagogisk leder er en stillingstittel en fi nner i de fl este barnehager (Skoglund & Sund vall, 2021, s. 11). Børhaug og Lotsberg (2014) beskriver pedagogisk leder i Norge som «en lederstilling som har et formalisert ansvar for en avdeling eller en base» (s. 3).9 Med pedagogiske ledere sikter man i rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017a) til ansatte i barnehagen som har en barnehagelærerutdanning eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskole- eller universitetsnivå, selv om ikke alle som innehar en pedagogisk lederstilling, nødvendigvis har en slik utdanning.

Yrkestittelen barnehagelærer , som man får ved å ta barnehagelærerutdanningen, indikerer at yrket dreier seg om å være lærer, og at lærerens arena er barnehagen. Barnehagelærere kan ut fra yrkestittelen og fagene som inngår i barnehagelærerutdanningen, betraktes som allmennlærere for barn i barnehagealder. Stillingstittelen som pedagogisk leder, som mange barnehagelærer får etter endt utdanning, indikerer noe annet. Ordet leder i tittelen indikerer at noe og noen skal ledes. Ordet pedagogisk viser til bruken av pedagogikk, og at det er det pedagogiske arbeidet som skal ledes. Pedagogikk som fag handler om læring, oppdragelse, sosialisering o g undervisning (Imsen, 2011). I barnehagesammenheng omfatter imidlertid begrepet noe mer enn læring og undervisning, blant annet omsorg (Heikka et al., 2011). Praktisk sett kan pedagogikk sies å dreie seg om å legge til rette for læringsprosesser , for tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger, normer og verdier, og dermed for menneskers utvikling og danning. Stillingstittelen pedagogisk leder kan dermed sies å indikere at noen skal ledes i å lære noe. Pedagogiske ledere skal som en del av sin jobb lede læringsprosesser. Læringsprosessene de skal lede, omfatter både barn og barnehagemedarbeidere (fagarbeidere og assistenter) (Skoglund & Sundvall, 2017, s. 13).10

9 Ikke alle barnehager bruker stillingstittelen pedagogisk leder. Kanvas-barnehagene har valgt en organisering der avdelinger eller baser har to likestilte barnehagelærere (Myrvold, 2014). I andre barnehager kan lederen for en avdeling eller base ha tittelen teamleder. Innehaverne av disse stillingene er midlertid tillagt det lederansvaret som pedagogiske ledere er i gitt i rammeplanen for barnehagen og har lønnstillegget for pedagogiske ledere. I denne boken brukes for enkelhets skyld tittelen pedagogisk leder. 10 Når det gjelder barns læring, er det viktig å påpeke at bruken av begrepet undervisning om barnehagelæreres arbeid er kontroversielt i norsk sammenheng. Mange barnehagelærere er avvisende til å kalle sin egen praksis for undervisning, og rammeplanen unnlater å benytte undervisningsbegrepet. Begrepet forbindes med skolens formidlingspedagogikk. Barnehagepedagogikken med sin helhetlige tilnærming til læring skiller seg fra skolens pedagogikk. Barns læring i barnehagen er i stor grad knyttet til hverdagens aktiviteter og gjøremål. Barn skal gis mulighet for allsidig utvikling og læring gjennom lek og gjennom å støtte deres undring og utforskertrang. Læringen er ikke avgrenset til formelle læringssituasjoner ledet av barnehagelærere, og det advares sterkt mot å dra fokuset bort fra leken, dens egenverdi og de uformelle hverdagsaktivitetene. Undervisning kan imidlertid forstås som en bevisst pedagogisk handling rettet mot et mål. Alt en ansatt gjør for at barn skal lære noe, vil dermed kunne kalles undervisning. Målene og fagområdene i rammeplanen krever at barnehagelærere planlegger, gjennomfører og evaluerer aktiviteter som har til hensikt å støtte barns læring. Ut fra det kan det argumenteres for at undervisningsbegrepet også hører hjemme i barnehagen, og for at barnehagefeltet bør ta i bruk undervisningsbegrepet for å løfte fram betydningen av barnehagelæreres rolle i forhold til barns læring (Hammer, 2012, Sæbbe & Pramling, 2017).