Klinisk forskning innen helsefag (9788245022926) by Fagbokforlaget

Boken tar for seg et vidt spekter av temaer og formidler kunnskap og gode råd om blant annet: oppbygging av kunnskapsbasert praksis, planlegging av kliniske studier og valg av forskningsdesign, brukerdeltakelse i forskning, søknader for finansiering, forskningsetikk og personvern, hvordan skrive CV, samt formidling av forskning. Det er også med eksempler på sykepleiere med et karriereløp som innebærer kombinerte stillinger, som både arbeider klinisk og samtidig driver forskning.

Tone Rustøen, sykepleier, ph.d. Hun jobber som forsker ved Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF i kombinert stilling som professor II ved Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Er i tillegg tilknyttet det regionale forskningsstøtteoppdraget som 50 % forskningsveileder i sykepleie. Rustøen leder en forskningsgruppe ved OUS, og er leder av forskningsnettverket NORSMAN.

Anners Lerdal, sykepleier, ph.d. Arbeider som forskningssjef og seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i kombinert stilling som professor II ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han er nestleder i Helse Sør-Øst RHF sitt forskningsnettverk NORSMAN. Lerdal leder to multisenterstudier som tester ut effekt av nye behandlinger og behandlingsrutiner.

ISBN 978-82-450-2292-6

Klinisk forskning innen helsefag

Fagredaktørene for boken har begge omfattende erfaring som prosjektledere for store forskningsprosjekter, vurdering av forskningssøknader, og veiledning av studenter og stipendiater på master- og ph.d.-nivå. Til sammen har de publisert nærmere 300 vitenskapelige artikler.

Tone Rustøen og Anners Lerdal (red.)

Forskning er en sentral oppgave for helsetjenesten og angår derfor alt helsepersonell. Klinisk forskning er med på å sikre at pasientene får kunnskapsbasert behandling, og er en viktig forutsetning for utvikling av fremtidens helsetjenester. Hensikten med denne boken er å vekke og å styrke interessen for forskning samt å formidle kunnskap om pasientnær forskning til studenter, helsepersonell, ph.d.-kandidater og forskere.

Tone Rustøen og Anners Lerdal (red.)

Klinisk forskning innen helsefag Hvordan utvikle god forskning – sentrale elementer

Klinisk forskning innen helsefag.indd 2

13.04.2021 13:47:45

Tone Rustøen og Anners Lerdal (red.)

Klinisk forskning innen helsefag Hvordan utvikle god forskning – sentrale elementer

Klinisk forskning innen helsefag.indd 3

13.04.2021 13:47:45

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2292-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagfoto: © fizkes / Shutterstock (Nurse and lady), © graphixmania / Shutterstock (Icons) Forfatterne har mottat støtte fra Norsk Faglitterær Forfatterforening. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Klinisk forskning innen helsefag.indd 4

13.04.2021 13:47:45

Forord

Vi som redaktører har gjennom flere år jobbet med å bygge opp klinisk forskning for å fremme kunnskapsbasert praksis. Å styrke den kliniske pasientnære forskningen ligger våre hjerter nær. For oss har det derfor vært viktig å styrke forskning blant grupper av helsepersonell som har mindre tradisjon for forskning. Flere av kapitlene er skrevet på bakgrunn av våre egne erfaringer med å forske i sykehus og å vurdere forskningssøknader. Vi tror imidlertid at denne kunnskapen er viktig for å utvikle kvalitativt gode og produktive forskningsmiljøer som svarer på problemstillinger som pasienter, helsepersonell og samfunnet er opptatt av. To av kapitlene i boken tar utgangspunkt i eksempler på oppbygging av forskning i kliniske miljøer. Disse er skrevet av sykepleiere som beskriver hvordan de har skaffet seg forskerkompetanse og forsket på egenerfarte kliniske problemstillinger. I et annet kapittel forteller forfatterne hvordan de har utviklet en kunnskapsbasert kultur og praksis gjennom å bygge opp kompetanse på eget arbeidssted. Selv om disse bidragene er skrevet av sykepleiere, er de naturligvis relevante også for andre faggrupper som vil styrke klinisk forskning. God tverrfaglig forskning er viktig for at pasientene skal motta det beste tilbudet fra helsevesenet. Det er viktig å understreke at forskning ikke er et mål i seg selv, men et nødvendig grunnlag for at brukere og pasienter skal få god behandling og oppfølging, og for at helsetjenesten skal være bærekraftig i fremtiden. Gjennom kapitlene introduserer vi utvalgte forskningsdesign som vi mener er spesielt viktige innenfor vårt felt.

Klinisk forskning innen helsefag.indd 5

13.04.2021 13:47:45

Vi vil takke alle våre medforfattere for deres bidrag i ulike kapitler. Kapitlene viser tydelig hvordan kvaliteten på helsetjenestene som dere er en del av, heves ved hjelp av deres kompetanse på master-, ph.d.- og postdoktornivå. Vi håper at boken kan inspirere til utvikling av kunnskapsbasert praksis og forskning. Oslo, 2. april 2021 Tone Rustøen og Anners Lerdal

Klinisk forskning innen helsefag.indd 6

13.04.2021 13:47:45

Innhold Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av Tone Rustøen og Anners Lerdal Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 Kvalitet gjennom forskning Kapittel 2 Forskning i kommunale helseog omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av Kathrine Cappelen og Tone Rustøen Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingstrekk i de kommunale helseog omsorgstjenestene . . . . . . . . . . . . . .

Samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pasientforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrking av forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummerende utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Hvorfor skal vi ha brukerdeltakelse i forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av Tommy Lunde Sjåfjell og Marit Borg Intet om oss uten oss – historiske begrunnelser for brukerdeltakelse i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likeverdige kunnskapsperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokratiske begrunnelser for brukerdeltakelse i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskningspolitikk og brukerdeltakelse i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begreper og ulike samarbeidsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klinisk forskning innen helsefag.indd 7

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Til sist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Formidling av forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av Anners Lerdal og Tone Rustøen Hva betyr formidling av forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prinsipper for god formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Populærvitenskapelig formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formidling til forskersamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valg av vitenskapelig tidsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Hvordan bygge opp gode forskningsgrupper og sterke miljøer for forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av Tone Rustøen og Anners Lerdal Oppbygging av forskning som kommer pasientene til gode . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et godt prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke forventninger har kandidaten til arbeid etter oppnådd ph .d .-grad . .

Valg av veiledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strategier for forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Større miljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Delta i forskergrupper eller nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Delte stillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Å starte et prosjekt med et kvalitativt forskningsdesign . . . . . . . . . . . . . .

Av Mirjam Ekstedt Induksjon, deduksjon og abduksjon – ulike tilnærminger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etnografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fenomenologi og hermeneutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aksjonsforskning – Participatory Action Research (PAR) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Klinisk forskning innen helsefag.indd 8

13.04.2021 13:47:45

Innhold

Kapittel 7 Noen forskningsdesign ved evaluering av intervensjoner eller kliniske tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Av Tone Rustøen og Anners Lerdal Eksperimentelt design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kvasieksperimentelle design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Stepped wedge trial-design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Utvikling og testing av komplekse intervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Mixed methods-design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

Kapittel 8 Etikk og personvern i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Av Anners Lerdal Retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Prosjektleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Prosjektmedarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 REKs søknadsportal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Er du i tvil om prosjektet er fremleggingspliktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Fremleggingspliktige prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Prosjekter som ikke er fremleggingspliktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Del 2 Eksempler og gode råd Kapittel 9 Fra praksissykepleier til forsker i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Av Maren Falch Lindberg Sykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Fagutviklingssykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Masterstudium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Sykepleier med doktorgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Utenlandsopphold og nye perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Videre karriere – kombinert stilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Ringvirkninger av forskningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Tverrfaglighet i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Klinisk forskning innen helsefag.indd 9

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Teknologi og systemer i praksis og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Klinisk arbeid kombinert med forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Forskningens betydning for pasientene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Forskende sykepleier – fremtidsperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

Kapittel 10 Hvordan bygge formell kompetanse og skrive en CV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Av Anners Lerdal og Tone Rustøen Å bygge en CV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Hvordan skrive CV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Fremheve kvalifikasjoner som etterspørres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Oversiktlig, ryddig og med god layout . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Publikasjonslisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Foredrag og posterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Linker til CV-maler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

Kapittel 11 Oppbygging av kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten . . . 160 Av Kjersti Stokke og Guro Lindviksmoen Astrup Hva er kunnskapsbasert praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Faktorer som fremmer og hemmer bruken av kunnskapsbasert praksis . . . . 164 Eksempel på innføring av kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Eksempler på kunnskapsbaserte prosedyrer og retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . 169 KBP implementert i organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Forslag til bruk av kunnskapsbasert praksis i klinikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

Kapittel 12 Kildekritikk og litteratursøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Av Sara Clarke og Anners Lerdal Kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Litteratursøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Kunnskapsbaserte og forhåndsvurderte kilder (sekundærkilder) . . . . . . . . . . . . 185 Kilder til forskningsartikler (primærkilder) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

Klinisk forskning innen helsefag.indd 10

13.04.2021 13:47:45

Innhold

Andre strategier for å avdekke relevante forskningsartikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Lagring av funnene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Gjennomgang og kritisk vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Bruk av Twitter og andre sosiale medier for å holde deg oppdatert . . . . . . . . . . 196 Nyttige lenker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Referanser og videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

Kapittel 13 Kunnskapsbasert praksis og tjenesteforbedring i kommunale helseog omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Av Marthe Kristin Nereng og Anners Lerdal Behov for utvikling og forbedring av tjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 PUKK – en modell for tjenesteforbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

Kapittel 14 Oppbygging og implementering av forskning i en intensivavdeling . . . 212 Av Brita Fosser Olsen Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Å utvikle noe nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Oversettelse og testing av kartleggingsverktøyenes måleegenskaper . . . . . . 217 Å innføre ny praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Å evaluere det vi har innført . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

Kapittel 15 Hvordan skrive en god forskningssøknad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Av Anners Lerdal og Tone Rustøen Søknaden må svare på utlysningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Vitenskapelig kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Les rettledningen til søknaden nøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Søknadsskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Utvikling av ideen til prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Nytteverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Innledning med hensikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233

Klinisk forskning innen helsefag.indd 11

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kompetanse og forskningsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Samarbeidspartnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Planer for formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Implementering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Kapittel 16 Finansiering av forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Av Tone Rustøen og Anners Lerdal Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 De regionale helseforetakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Norges forskningsråd (NFR) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Stiftelsen Dam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Kreftforeningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Fysiofondet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Norsk Sykepleierforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Utfordringer ved ekstern finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Opprette stillinger til forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253

Klinisk forskning innen helsefag.indd 12

13.04.2021 13:47:45

Kapittel 1

Innledning Av Tone Rustøen og Anners Lerdal

Hensikten med denne boken er å bidra til å styrke interessen for og kunn skapen om forskning blant studenter og helsepersonell. Boken er relevant for studenter på bachelor og spesielt på masternivå, og for alt helse personell som driver fagutvikling, innovasjon, og for dem som ønsker å utvi kle en forskerkarriere på ph.d. eller postdoktornivå. Vi belyser ulike tema vi mener helsepersonell bør ha kunnskap om når vi utvikler kunnskapsbasert praksis og kliniske forskningsprosjekter. Mye av stoffet er det til nå ikke skre vet samlet om på norsk.

Det primære målet for medisinsk og helsefaglig forskning er å utvikle ny kunnskap som bidrar til forbedring av behandlingen og helsetjenestene vi tilbyr pasientene. Den nye kunnskapen skal sikre at pasientene mottar kunnskapsbasert praksis i alle ledd i helsetjenesten. En viktig del av kunnskapsbasert praksis innebærer å basere vår fagutøvelse på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap som er pålitelig, oppdatert og anvendbar (se kapittel 11). For at pasientene skal motta den beste behandlingen og omsorgen, må de ulike faggrupper være faglig oppdatert og samarbeide til det beste for pasientene. Det er derfor nødvendig at alle fag innen helsetjenesten utvikler seg. God tverrfaglig forskning krever at alle fag har personer med høy forskningskompetanse. På denne bakgrunn mener vi boken er relevant for bachelorstudenter, masterstudenter, profesjonsstudenter og andre som ønsker å forske innen helsesektoren. Vi vet i dag at mulighet for faglig utvikling bidrar til motivasjon og til at medarbeidere føler seg verdsatt.

Klinisk forskning innen helsefag.indd 13

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kapittel 1

Vi skiller ofte mellom kvalitetssikring og forskning selv om god kvalitetssikring ofte anvender forskningsbaserte design og metoder. Dette er viktig for at vi skal kunne stole på funn som kommer frem i kvalitetssikringsstudier. Kvalitetssikring er planlagte og systematiske aktiviteter som gjøres for å oppnå at et produkt eller en tjeneste oppfyller kravene til kvalitet. Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap (Utne & Thelle, 2009). Kvalitetssikring utføres hele tiden i helsetjenesten, blant annet ved utarbeidelse av prosedyrer eller nye retningslinjer og ved kartlegging av uønskede hendelser og pasientresultater. Dette krever ikke nødvendigvis forskerkompetanse (ph.d.-grad), men metodene bør være forskningsbaserte slik at vi kan stole på resultatene. For å kunne lede et forskningsprosjekt må du derimot ha forskningskompetanse. Forskning er systematisk arbeid for å skaffe til veie ny kunnskap. Utviklingsarbeid er systematisk eller eksperimentelt arbeid som utnytter eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller forbedrede materialer, produkter eller prosesser. Innovasjon betyr fornyelse; nyskapning; forandring; nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser; eller å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på» (Ørstavik, 2019). Innovasjon betyr at det skapes noe kvalitativt nytt. Innen helsesektoren kan det være å utvikle nye behandlings- og oppfølgingsmetoder for pasienter eller å utvikle innovative helsetjenester. Dette vil kreve forskningskompetanse, det vil si avlagt ph.d.-grad. Under presenterer vi hvordan boken er bygget opp og hvem vi mener vil ha nytte av kunnskap om forskning og fagutvikling. Alt helsepersonell trenger kunnskap om forskning da det er en forventning fra pasienter og samfunn om at behandlingen er kunnskapsbasert. Dette gjelder også for bachelorstudenter. Helsepersonell i klinisk arbeid skal forholde seg til kunnskapsbaserte prosedyrer og retningslinjer. De trenger å aktivt søke etter den best tilgjengelige kunnskap, inkludert oppsummert forskning. Mange vil i løpet av yrkeskarrieren bli involvert i rekruttering av pasienter til forskningsstudier eller innsamling av data. Da er det viktig med grunnleggende kunnskaper om forskningsetikk, systematikk og anvendte forskningsmetoder. Det er også vesentlig at alle har en holdning til å integrere relevante forskningsresultater i kvalitetsarbeid og utvikling av klinisk praksis. Noen ønsker en mastergrad for å videreutvikle seg, for å få kompetansen til å ta større ansvar for kvalitetsutviklingsarbeid på arbeidsplassen. Med en

Klinisk forskning innen helsefag.indd 14

13.04.2021 13:47:45

Innledning

mastergrad kan du ta større undervisnings- og fagutviklingsansvar i avdelingen hvor kvalitetssikring, vurdering og oppdatering av kliniske prosedyrer inngår. Da vil kunnskap om kunnskapsbasert praksis og grunnleggende forskningsmetoder, litteratursøk og vurdering av forskningsartikler være nyttig. Boken er også aktuell for deg som er en forsker in spe: Vi ønsker å inspirere og hjelpe dem som har lyst til å skaffe seg forskerkompetanse, både dem som vil ta en ph.d.-grad og dem som vil å forske videre etter endt doktorgrad. Når helsepersonell satser på en forskerkarriere etter doktorgrad, for eksempel i kombinasjon med klinisk arbeid, er kunnskap om karriereutvikling, om hvordan gode forskningsprosjekter skal utvikles, om utvikling av vellykkede søknader, om eksternfinansiering og CV-bygging viktig. Tradisjonelt har forskning innen helsesektoren vært dominert av naturvitenskapelig forskning drevet av leger. I de senere årene har flere med annen helsefaglig bakgrunn fått forskningskompetanse. Dette muliggjør utvikling av flerfaglige forskningsprosjekter der problemstillinger er mer helhetlige, går ut over rent naturvitenskapelige problemstillinger og inkluderer for eksempel funksjon i dagliglivet, symptommestring og livskvalitet. Vi har erfart at sykehusenes strategier knyttet til flerfaglige forskningsprosjekter er utydelige eller ikke omtalt overhodet. Når målet er at pasienters behandlingsforløp skal forbedres gjennom forskning, er det nødvendig at helsepersonell med ulik profesjonsbakgrunn og med pasientnær klinisk bakgrunn bidrar aktivt som forskere i studiene. I en flerfaglig forskergruppe trenger alle deltakerne forskningskompetanse for at samarbeidet skal bli reelt. I valg av temaer i denne boken bygger vi delvis på mangler og svakheter ved helsefaglig forskning som Norges forskningsråd (2011) trakk frem i sin vurdering av enkelte forskningsmiljøer. Selv om denne rapporten begynner å bli gammel, understreket den viktigheten av omsorgsrettet forskning, blant annet på grunn av et stort behov for kunnskapsbasert praksis og det økende antall eldre med kronisk sykdom. Det ble også etterlyst en kvalitetsheving av denne forskningen. Vi håper at denne boken kan bidra til det. I første del av boken (kapittel 2–8) ser vi på rammer rundt forskning. Vi belyser først muligheter for og utfordringer ved forskning i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helseog omsorgstjenestene (kapittel 2). Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver (Spesialisthelsetjenesteloven, 1999, § 3-8, Helseforetaksloven, 2001, §§ 1

Klinisk forskning innen helsefag.indd 15

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kapittel 1

og 2). Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er forskning nødvendig for å sikre et kvalitativt godt behandlingstilbud og en forutsetning for å videreutvikle en kunnskapsbasert helsetjeneste. I de kommunale helseog omsorgstjenestene er ikke forskning lovpålagt, men sektoren har et ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning. Selv om de fleste midlene til forskning går til spesialisthelsetjenesten er det en trend til økende forskningsaktivitet også i de kommunale helseog omsorgstjenestene. Kapittel 3 tar opp brukermedvirkning i forskning. En viktig grunn for å involvere brukere i forskning har vært å sørge for at forskningen vår er relevant og nyttig. Det er brukerne som opplever hvor «skoen trykker», og som derfor kan gi gode innspill til problemstillinger som bør besvares gjennom forskning. Brukermedvirkning har i dag blitt et krav dersom du søker forskningsmidler. Selv om det er et krav, vil vi understreke at brukermedvirkning vil berike et prosjekt dersom det gjennomføres i alle faser av studien, og flere forskergrupper og prosjekter involverer brukere så sterkt i forskningen av vi snakker om brukerdeltakelse. Helt fra planleggingsfasen er det viktig å finne den beste måten å involvere brukere på. I kapittel 4 skriver vi om formidling av forskning. Å spre forskningsresultatene er helt essensielt for at mulige brukergrupper skal få tilgang på kunnskaper om forskningsresultater som gjelder dem eller helsetjenesten de har ansvar for, og for at andre forskere skal kunne bygge videre på dem i nye forskningsprosjekter. Vi skriver noe om formidling via vitenskapelige kanaler, men også via populærvitenskapelige medier, blogger, nettsider og nyhetsbrev. I kapittel 5, 6, 7 og 8 belyser vi sentrale temaer knyttet til hvordan vi kan utvikle god forskning. Dersom du ønsker å forske, er det en stor fordel og en berikelse å tilhøre en forskergruppe (kapittel 5). Dette gir tilhørighet, og innspill fra andre bidrar til å kvalitetssikre din egen forskning, til at du tilegner deg forskningskompetanse og utvikler deg som seniorforsker. Boken har ikke til hensikt å gi en fullstendig innføring i forskningsmetode eller statistikk. Det finnes i dag mange gode bøker om disse temaene. Allikevel tar vi i kapittel 6 opp noen trender innen kvalitative forskningsdesign. I kapittel 7 beskriver vi ulike design for intervensjonsstudier, design som er spesielt viktig innen klinisk forskning. Vi skriver om komplekse

Klinisk forskning innen helsefag.indd 16

13.04.2021 13:47:45

Innledning

intervensjoner og mixed methods-design siden disse designene brukes i økende grad. I kapittel 8 beskriver vi sentrale etiske normer og regler som regulerer forskning, samt noen av de mest sentrale begreper og prinsipper innen personvern. I del 2 i boken tar vi for oss temaet kunnskapsbasert praksis og forskning, og gir noen eksempler på hvordan dette kan bygges opp både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helseog omsorgstjenestene (kapittel 9, 11, 13 og 14). Eksemplene er hovedsakelig skrevet av sykepleiere som arbeider i kombinerte stillinger med både klinisk praksis og forskning. Deres erfaringer er også relevant for helsepersonell som tilhører andre yrkesgrupper, og som ønsker å drive klinisk forskning. I kapittel 10 gir vi noen råd om hvordan du kan bygge opp formell kompetanse og skrive din CV (curriculum vitae). En presentabel og oversiktlig CV der du målrettet presenterer relevante kvalifikasjoner, er av stor betydning for hvordan fagfellene vurderer forskningskompetansen din og sannsynligheten for at du kan gjøre jobben på en god måte, for eksempel gjennomføre et forskningsprosjekt hvis CV-en er knyttet til søknad om forskningsmidler. Det er stadig mer krevende å få eksterne forskningsmidler. Målet med forskning er kumulativ kunnskapsutvikling. Det vil si at vi bygger ny forskning på tidligere forskning og eksisterende kunnskap. Forskere trenger derfor å gå igjennom og vurdere eksisterende forskning for å identifisere mangel på kunnskap, ofte omtalt som kunnskapsgap eller kunnskapshull. I kapittel 12 gir vi råd om hvordan du kan gå frem for å søke etter forskningsartikler, og belyser også sentrale forhold rundt kildekritikk. I kapittel 15 gir vi noen tips om hvordan du kan skrive en god forskningssøknad. Dette er et stort og krevende felt i stadig utvikling. Vi beskriver noen grep som det kan være lurt å ta, og som vil gjøre en søknad bedre. Dette kapitlet henger sammen med den neste kapitlet, som omhandler finansiering av forskning (kapittel 16). Her gjør vi rede for noen av de mest vanlige kildene du kan søke om midler fra. Det finnes selvfølgelig også andre finansieringskilder. Vi ønsker at denne boken inspirerer deg til å bidra til kunnskapsbasert praksis og til å drive klinisk forskning.

Klinisk forskning innen helsefag.indd 17

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kapittel 1

Referanser Helseforetaksloven (2001). Lov om helseforetak m.m. (LOV-2001-06-15-83). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93 Norges forskningsråd (2011). Public Health and Health-Related Research. Panel 5. Hentet 24. januar 2021 fra https://www.forskningsradet.no/siteassets/ publikasjoner/1253969877745.pdf Spesialisthelsetjenesteloven (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV1999-07-02-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-0261?q=Spesialisthelsetjenesteloven Utne, P.H. & Thelle, D.S. (2009). Kvalitetssikring eller forskning? Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(22), 2385. doi:10.4045/tidsskr.09.0757 Ørstavik, F. (2019, 23. september). Innovasjon. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/innovasjon

Klinisk forskning innen helsefag.indd 18

13.04.2021 13:47:45

Del 1

Kvalitet gjennom forskning

Klinisk forskning innen helsefag.indd 19

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag.indd 20

13.04.2021 13:47:45

Kapittel 2

Forskning i kommunale helseog omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten Av Kathrine Cappelen og Tone Rustøen

Hensikten med dette kapitlet er å belyse rammer for forskning både i kommunale helse og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Forskning er særdeles viktig i utviklingen av fremtidens omsorgstje nester, både i spesialist og i kommunehelsetjenesten. Det er påvist stor ubalanse når det gjelder forskningsinnsatsen i de kommunale helse og omsorgstjenestene sammenliknet med spesialisthelsetjenesten. Forde lingen av økonomiske midler til drift av helsetjenester er likt fordelt mel lom spesialist og de kommunale helse og omsorgstjenestene, men når det gjelder fordeling av midler til forskning mottar spesialisthelsetjenes ten ni ganger så mye som de kommunale helse og omsorgstjenestene (Aas, 2019). Vi vil derfor ta utgangspunkt i denne sektoren da vi mener de største utfordringene når det gjelder behov for forskning og ny kunn skap, i dag ligger der. Dette begrunner vi med at demografisk utvikling og stadig utvidede helse og omsorgsoppgaver øker behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Vi vil vise til noen områder med stort behov for ny kunnskap som involverer begge sektorer. Det hevdes å være et skarpt skille i eierskap og ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunal helseog omsorgstjenestene, som er regulert av hvert sitt lovverk og styrings- og finansieringssystem. Dette skillet er utfordrende når det gjelder blant annet kontinuitet og «sømløshet» i pasientbehandlingen (Grimsmo mfl., 2015).

Klinisk forskning innen helsefag.indd 21

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kapittel 2

Samhandlingsreformen ble innført i 2012 for å styrke samhandling og samordning mellom de to sektorene, og det var ønskelig at flere oppgaver skulle løses i kommunen. I Norge omfatter de kommunale helseog omsorgstjenestene allmennlegetjeneste, legevakt og akuttmedisinsk beredskap, forebyggende helsetjenester, jordmortjeneste, habiliterings- og rehabiliterings tjenester, hjemmetjeneste og hjemmesykepleie, og sykehjem (Grimsmo mfl., 2015). Vi vil ikke berøre alle disse tjenestene i vårt kapittel, men i større grad se på sektoren samlet. Som en del av samhandlingsreformen har det også vært fokus på helhetlige pasientforløp. Utvikling av gode modeller for sammenhengende pasientforløp gir nye problemstillinger som trenger ny kunnskap. Ved å legge vekt på forskning er det et ønske at vi fokuserer på kvalitet på de tjenestene vi videreutvikler. Å styrke forskningen i de kommunale helseog omsorgstjenestene er viktig for å videreutvikle tjenestene, men også for å stimulere fag- og arbeidsmiljøet og på den måten styrke rekrutteringen til sektoren og beholde personell med høy kompetanse.

Bakgrunn Forskning i helsetjenesten skal blant annet fremme kunnskapsbasert praksis og bidra til at pasientene til enhver tid møter faglig oppdatert helsepersonell som ivaretar deres behov (se kapittel 11). Både kvalitet på helsetjenestene som tilbys, og kunnskapsnivået til helsearbeiderne er viktig. Det er ulike måter å fokusere på kvalitet på, og både sertifisering og akkreditering er sentralt (Loland & Krogstad, 2006). For å sikre kvalitetsstyring i virksomheter har ISO (International Organization for Standardization) utviklet standarden ISO 9001. Sertifisering etter ISO 9001 bekrefter at en virksomhet har et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene til en internasjonal standard. Akkreditering betyr godkjenning og er en prosedyre der et myndighetsorgan formelt godkjenner at en virksomhet kan utføre spesifiserte arbeidsoppgaver, eller at krav til kompetanse og utførelse av en arbeidsprosess er i tråd med en gitt standard.

Klinisk forskning innen helsefag.indd 22

13.04.2021 13:47:45

Forskning i kommunale helseog omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten

Det finnes en rekke akkrediteringssystemer som måler kvalitet ved hjelp av ulike indikatorer. Å bli akkreditert etter disse kan være et hjelpemiddel for å heve kvaliteten på pasienttilbudet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale helseog omsorgtjenester. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Det innebærer at en ekstern instans vurderer om virksomheten er kompetent til å utføre gitte oppgaver. Når det er samsvar mellom praksis og aktuelle kravdokumenter, blir det gitt akkreditering (sertifikat) for de spesifiserte oppgavene/områdene. Ifølge rapporten Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (Helsetilsynet, 2020) hadde Sosial- og helsedepartementet som hovedmål at alle som yter helsetjenester, innen år 2000 skulle etablere helhetlige og effektive kvalitetssystemer. Innføring av internkontroll var et ledd i dette arbeidet. Det hevdes at det er et sterkt behov for å utvikle mer kunnskap om effekter av ISO-sertifisering og akkreditering av sykehus (Loland & Krogstad, 2006). I USA er noen sykehus akkreditert som Magnet Hospital. Magnet Hospitals ble etablert i 1990, basert på en undersøkelse av arbeidsmiljøet til sykepleiere ved amerikanske sykehus fra 1983 (Mcclure mfl., 1983). Undersøkelsen avdekket store forskjeller. Mens de fleste sykehus hadde stor mangel på kvalifiserte sykepleiere og høy turnover, hadde andre sykehus besatt alle stillinger med kvalifisert personell. Basert på disse funnene utarbeidet American Nurses Credential Center (ANCC) en ideell modell for det beste arbeidsmiljøet for å utøve god sykepleie og oppnå de beste pasientresultatene. Denne modellen er en godkjenningsordning som trygger både ansatte og pasienter. Sertifisering av Magnet Hospitals stiller systematiske krav på fire områder: 1) faglig ledelse, 2) organisering, 3) profesjonell utøvelse av sykepleie og 4) anvendelse av ny kunnskap og forskning. Kvalitetssystemet legger til rette for blant annet kontinuerlig kvalitetsforbedring. For å bli Magnet-sertifisert må helseinstitusjoner gjennom en akkrediteringsprosess der en serie kvalitetsindikatorer og standarder må tilfredsstilles. Magnet-akkrediterte sykehus i USA rangeres blant de 5 % beste i landet. Navnet angir tiltrekningskraften de fikk på sykepleiere som søkte ansettelse. En oversiktsartikkel om forskning på resultater hos pasienter innlagt i Magnet Hospitals sammenliknet med pasienter innlagt i andre sykehus indikerte en klar forbedring i form av blant annet lavere forekomst av liggesår, mindre komplikasjoner etter

Klinisk forskning innen helsefag.indd 23

13.04.2021 13:47:45

Klinisk forskning innen helsefag

Kapittel 2

kirurgi, færre fall blant pasientene og lavere 30-dagers dødelighet hos inneliggende pasienter (Petit Dit Dariel & Regnaux, 2015). Forskerne fant også større arbeidstilfredshet og lavere turnover hos sykepleierne ved Magnet-sykehusene enn ved sykehusene som ikke var Magnet-akkreditert. Per i dag er over 460 sykehus i USA akkreditert som Magnet Hospitals.

Utviklingstrekk i de kommunale helseog omsorgstjenestene Det er ulike tradisjoner for forskning i sykehus og i de kommunale helseog omsorgstjenestene. Ulikheten gjenspeiles blant annet i de juridiske og økonomiske rammene for forskningen. Mens spesialisthelsetjenesten har forskning som en lovpålagt oppgave på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 og helseforetaksloven §§ 1 og 2), har kommunene kun ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helseog omsorgstjenesten (jf. lov om kommunale helseog omsorgstjenester, § 8-3). Når det gjelder de økonomiske rammene for forskningen, fikk spesialisthelsetjenesten 90 % av de totale ressursene til medisinsk og helsefaglig forskning i 2015 (Aas, 2019). Både demografisk utvikling og stadig nye og utvidede helseog omsorgsoppgaver gir økt behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget i kommunehelsetjenesten. Vi har i dag et økende antall eldre med et sammensatt sykdomsbilde, noe som aktualiserer behovet for ny kunnskap og forskning innen tjenesteutvikling med mål om bedre organisering av tjenestene. I de kommunale helseog omsorgstjenestene er det en endring i brukergrunnlaget (Bruvik mfl., 2017; Disch mfl., 2014; Tingvold & Magnussen, 2018; Grøholt mfl., 2018). Dette skyldes blant annet: • • • • • • • •

Klinisk forskning innen helsefag.indd 24

Økende antall yngre brukere med sammensatte behov Økende antall pasienter med behov for lindrende omsorg Opptil 80 % av beboere på sykehjem har en demenssykdom Økende antall brukere med minoritetsbakgrunn Økt behov for medisinsk oppfølging og koordinering av tjenester Økt behov for aktiv omsorg, habilitering og rehabilitering Personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse Økt behov for helsefremmende og forebyggende tiltak

13.04.2021 13:47:45

ISBN 978-82-450-2292-6

Klinisk forskning innen helsefag

Tone Rustøen og Anners Lerdal (red.)

Klinisk forskning innen helsefag Hvordan utvikle god forskning – sentrale elementer