Resiliens i helsetjenesten
– mennesker, organisasjoner og systemer
Resiliens i helsetjenesten
–mennesker, organisasjoner og systemer
Karina Aase
Resiliens i helsetjenesten
– mennesker, organisasjoner og systemer
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4580-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
En anekdote
Under VM i langrenn i Planica i 2023 hørte jeg en reportasje om Jessica Diggins som tok USA sitt første individuelle gull på 10 kilometer fristil gjennom tidene. Intervjuet foregikk på engelsk, og en lagvenninne av Diggins ble spurt om hun kunne beskrive vinneren med ett ord. Svaret var «resilient». Begrepet ble oversatt til norsk ved å bruke ordet «seig», uten videre forklaring eller kommentarer.
De som «kjenner» Jessica Diggins eller har lest seg opp på hennes historie, vet at resilient i dette tilfellet betyr mer enn å være utholdende eller seig.
Hun er motstandsdyktig, hun har håndtert en rekke personlige utfordringer og kommet tilbake som utøver, hun har en egen evne til å presse seg både fysisk og mentalt, og hun klarer ofte å yte mer enn andre til tross for at ski og teknikk ikke alltid er best. Hun utnytter for eksempel de gode egenskapene sine i lett terreng og utforkjøring for å kompensere for manglende teknikk og utholdenhet i tungt terreng. Hun har med andre ord mange forskjellige egenskaper og kapasiteter som gjør at hun er resilient.
Formål
Formålet med denne boka er å gi begrepet resiliens innhold og forståelse som gjør at vi kan bruke det på norsk og forstå hvorfor det er viktig for å oppnå gode helsetjenester. Det anvendes en bred tilnærming til resiliens der håndtering av krevende situasjoner og endringer med positivt resultat er dekkende for innholdet i boka.
Med utgangspunkt i litteratur innen en rekke felt, som psykologi, ledelse, organisasjon, sikkerhet, system, kompleksitet, global helse og teknologi,
samler boka relevante studier og eksempler på resiliens på individnivå, organisasjonsnivå og systemnivå. Boka er en vitenskapelig fagbok som presenterer ny innsikt innen feltet resiliens i helsetjenesten. Den er basert på originale forskningsstudier og litteraturgjennomganger, satt sammen på en måte som gir ny kunnskap.
Det er et mål at bokas samlende perspektiv på tvers av ulike fagdisipliner og fagfelt gir rom for kritisk refleksjon knyttet til hva resiliens i helsetjenesten innebærer, og hva det ikke innebærer. Det er viktig å påpeke at boka ikke representerer en «oppskrift» på hvordan helsetjenesten kan oppnå resiliens. Eksemplene som inkluderes, viser heller kompleksiteten i helsesystemet og hvordan ulike aktører i ulike situasjoner vil utøve resiliens på ulike måter.
Relevans
Resiliens har relevans for alle aktørene i helsetjenesten. Vi ønsker oss et robust helsesystem med mennesker og organisasjoner som tåler krevende situasjoner, og som vektlegger positiv måloppnåelse. I Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024–2027 beskrives dette på følgende måte: «Det handler om å bygge såkalte resiliente systemer og organisasjoner som håndterer risikofaktorer, og lærer av det som går bra». For første gang inkluderes resiliens i et styrende dokument fra helsemyndighetene. Denne boka svarer på hva de «såkalte» resiliente systemene og organisasjonene innebærer. Men ikke minst vektlegger den hvordan menneskene i systemene og organisasjonene er resiliente i seg selv, og hvordan de bidrar til helsetjenestens resiliens. Resiliens i helsetjenesten er en bok for alle som er interessert i hvordan vi kan stå i krevende situasjoner på en positiv måte for å håndtere kriser, oppnå god kvalitet, sikre tjenester og gode resultater for pasientene. For menneskene i helsetjenesten er boka relevant fordi den viser hvordan pasienter håndterer sykdom og helsetjenester på en positiv måte, hvordan pårørende er en positiv ressurs, hva som gjør at helsearbeidere er tilpasningsdyktige, og hvordan helseledere er fleksible gjennom å balansere ulike mål. For organisasjonene i helsetjenesten er boka relevant fordi den beskriver ansvarlige helseteam, hvordan sykehusavdelinger skaper reservekapasitet og autonomi, og hvordan tverrfaglig samarbeid og relasjoner utgjør bærebjelken i de integrerte helsetjenestene. For helsesystemet som helhet er boka relevant fordi den beskriver hvordan teknologi møter pasientbehov og utnytter ressursene,
hva som skaper fleksibilitet for å håndtere akutte sjokk og kronisk stress, og hva som gjør kommunehelsetjenesten robust.
For utdanningsinstitusjoner og studenter innen helse og medisin, samfunnssikkerhet og ledelse er boka relevant fordi den presenterer og samler ulike teorier og modeller for resiliens. Den kan tilpasses ulike temaer og utdanningsløp ut fra inndelingen i mennesker, organisasjoner og systemer.
Form
Bokas kapitler kan leses som selvstendige deler ut fra interesse og tematikk. Innledningskapittelet gir en oversikt over de ulike retningene innen fagfeltet resiliens og vil gi leseren forståelse av innholdet i de ulike delene av boka.
Boka dekker et forskningsfelt som er svært omfattende, og er derfor basert på studier som oppsummerer forskning, såkalte systematiske litteraturgjennomganger. Dette gjør at resultatene som presenteres, dekker forskning som er gjennomført i ulike situasjoner og ulike land. Enkeltstudier er benyttet for å eksemplifisere temaene som beskrives, og der kunnskapsoppsummeringer ennå ikke er tilgjengelige. Konkrete eksempler som beskrives underveis i boka, er hentet fra enkeltstudier, forfatterens egen forskning eller egne opplevelser som pasient og pårørende.
Boka har et språk som er forskningspreget, men det er forsøkt forenklet og forklart på en måte som letter lesingen for alle målgrupper. Noen språklige forenklinger er foretatt, for eksempel brukes helsetjeneste om helse- og omsorgstjenesten, pasient om både pasient og bruker og pårørende om familie og andre støttepersoner.
Hva boka ikke handler om De tolv kapitlene i boka utgjør et utvalg av temaer som beskriver resiliens ut fra perspektivene til ulike aktører i helsetjenesten. Utvalget er gjort ut fra et ønske om å vise spredning i grupper av mennesker, organisasjoner og systemer. Kommunehelsetjeneste, sykehus og integrerte helsetjenester er dekket i boka, mens enkeltaktører som fastleger, rehabiliteringsenheter og helsesentre ikke er dekket. Dette er i hovedsak fordi det finnes færre studier av resiliens med utgangspunkt i disse aktørene. Helsemyndighetene er dekket på systemnivå gjennom ansvar og prioriteringer, mens aktører
som helsetilsyn og statsforvaltere, Helsedirektoratet og politikere ikke er dekket. Det kunne med andre ord vært skrevet mange flere kapitler om de ulike aktørene i helsetjenesten og hvordan de bidrar til resiliens.
Takksigelser
Jeg er en del av fagmiljøet ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE) ved Universitetet i Stavanger. På engelsk har senteret navnet Centre for Resilience in Healthcare og har det siste tiåret gjennomført en rekke studier av resiliens i ulike deler av helsetjenesten. Det har vært, og er, et privilegium å få lov til å være del av et tverrfaglig, dynamisk og internasjonalt anerkjent forskningssenter. Takk for inspirasjonen til å skrive boka!
Takk til forlagsredaktør Berit Aandal Gjendem i Fagbokforlaget som hadde tro på prosjektet fra første stund, og som har kommet med oppmuntrende heiarop og kommentarer underveis. Videre tildelte Fagbokforlaget meg skrivestipend som gjorde det mulig å skrive på andre steder enn kontoret. Tusen takk! Takk også til forlagets eksterne konsulent som vurderte manusets kvalitet og bidro med kloke innspill i siste fase. Til slutt en dyp takknemlighet til den viktigste personen for utarbeidelsen av boka, senterleder og professor Siri Wiig ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Faglig vurdering og kvalitetssikring av alle kapitler ble gjennomført til punkt og prikke, servert med en perfekt balanse av motiverende og konstruktive kommentarer. Du er min bauta!
It’s not the strongest of the species that survive, or the most intelligent, but the one most responsive to change. (Charles Darwin)
Innhold
Kapittel 1
Resiliens – mer enn tilpasningsdyktige helsetjenester
DEL 1
Kapittel 2
Motstandsdyktige pasienter – aktivt forhold til sykdom og
Resiliens – håndtering av sykdom
Kapittel 3
Pårørende som del av helsetjenesten – ressurs og positiv tilpasning
Hva vil det si å være pårørende, og hvilke systemer har vi?
for å støtte pårørende som del av helsetjenesten
Kapittel 4
Tilpasningsdyktige
Kapittel 5
Fleksible helseledere – balansearbeid og håndtering av målkonflikter
ledelsestyper trenger helsetjenesten?
DEL 2
ORGANISASJONER
Kapittel 6
Ansvarlige helseteam – variasjon og koordinering
Hva er et helseteam?
Hva med pasienten i helseteamet?
Horisontal og vertikal ansvarlighet
En modell for resiliens i team
Multiteam-systemer
Kapittel 7
Sykehusavdelinger – reservekapasitet og autonomi
Reservekapasitet = organisatorisk slakk?
og resiliens
Resiliens krever autonomi
Kapittel 8
Integrerte helsetjenester – tverrfaglig samarbeid og relasjoner 145
Ideelle integrerte tjenester – finnes de?
Tverrfaglig samarbeid som fundament 148
Relasjonell koordinering
Kognitivt mangfold er nødvendig for tverrfaglig samarbeid 154
Oppsummert .
DEL 3
Kapittel 9
Robuste kommunehelsetjenester – å akseptere kompleksitet og usikkerhet
Håndtering av kompleksitet
og covid-19-pandemien
og reaktiv tilpasningsevne – ulike scenarioer
Evaluering av måloppnåelse
Kapittel 10
Teknologi i helsetjenesten – ressursutnyttelse
Hva er teknologi i helsetjenesten?
Kapittel 11
Kompleksitet – helsesystemets fleksibilitet ved akutte sjokk og
AVSLUTNING
Kapittel 12
Resiliens – når alt henger sammen 217
Hva er hva?
Relasjonell resiliens eller systemresiliens? 219
Systemnivå eller situasjon?
Pasient eller personell?
Resiliens eller pasientsikkerhet?
Veien videre
Litteratur
Stikkord
Resiliens i helsetjenesten handler om å håndtere krevende situasjoner og endringer med positivt resultat for å opprettholde høy kvalitet.
Formålet med boka er å gi resiliens innhold og forståelse som gjør at vi kan bruke begrepet på norsk og forstå hvorfor dette er viktig for å oppnå gode helsetjenester. Det anvendes en bred tilnærming til resiliens på individnivå, organisasjonsnivå og systemnivå. Med utgangspunkt i litteratur innen psykologi, ledelse, organisasjon, sikkerhet, system, kompleksitet, global helse og teknologi, samler boka relevante studier og eksempler på resiliens. Boka er en vitenskapelig fagbok som er basert på originale forskningsstudier og litteraturgjennomganger, satt sammen på en måte som gir ny kunnskap.
Resiliens i helsetjenesten er en bok for alle som er interessert i hvordan vi kan stå i krevende situasjoner på en positiv måte for å håndtere kriser, oppnå god kvalitet, sikre tjenester og gode resultater for pasientene. Boka er skrevet for mennesker i helsetjenesten, organisasjoner og helsesystemet som en helhet. Den vil også være viktig for studenter, siden den presenterer og samler ulike teorier og modeller for resiliens.
Karina Aase er professor i pasientsikkerhet ved Universitetet i Stavanger og professor II i helsetjenesteforskning ved NTNU Gjøvik. Hun har bidratt til oppbyggingen av SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og har over flere tiår publisert en rekke bøker og vitenskapelige artikler innen feltet.
ISBN 978-82-450-4580-2