Jeg skal bli fengselsbetjent (9788245034059) by Fagbokforlaget

Fengselsbetjenters profesjonsutøvelse drøftes i lys av begreper som dynamisk sikkerhet, profesjonell skjønnsutøvelse, profesjonell identitet og makt. Alle kapitlene er vitenskapelige, fagfellevurderte bidrag. Målgruppen er aspiranter i fengselsbetjentutdanningen ved KRUS, studenter, utøvere i praksisfeltet og andre med interesse for straffegjennomføring.

ISBN 978-82-450-3405-9

Jeg skal bli fengselsbetjent

Gjennom ti kapitler får leseren blant annet svar på følgende spørsmål: • Hvilke forventninger møter den nyutdannede fengselsbetjenten – fra samfunnet, fra kollegaer og innsatte? • Hvordan påvirkes fengselshverdagen av lover og regler? • Hvordan kan kontaktbetjenten støtte og motivere den innsatte til å jobbe konstruktivt under sitt opphold i fengselet? • Hva er sikkerhet i kriminalomsorgen? • Hvordan kan innsattes fengselssmerter forstås?

Mette Irmgard Snertingdal Kirsti Nymo (red.)

Jeg skal bli fengselsbetjent handler om hvordan aspiranter i fengselsbetjentutdanningen skal få best mulig utbytte av utdanningen og gir en introduksjon til profesjonen og etaten. Forfatterne introduserer sentrale temaer, slik som akademisk skriving, behovet for forskningsbasert kunnskap, juss, profesjonsforståelse, sikkerhet i fengsel og kontaktbetjentarbeid.

Mette Irmgard Snertingdal Kirsti Nymo (red.)

Jeg skal bli fengselsbetjent

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 2

09.07.2021 13:00

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 3

09.07.2021 13:00

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 4

09.07.2021 13:00

Forord fra direktøren på KRUS For noen år siden deltok jeg på en boklansering utenfor presteboligen ved det gamle Botsfengselet i Oslo, Oslo fengsels avdeling A, som ikke lenger er i drift. Det var et åpent arrangement, og for oss som arrangører var det overraskende mange som dukket opp. Etter hvert forsto jeg at de fleste hadde bodd med Oslo fengsel som nærmeste nabo i store deler av livene sine. De formidlet på en interessant måte hvor nysgjerrige de hadde vært på hva som skjedde bak de høye murene rett over gata – først ut fra et barneperspektiv og senere som voksne. I ettertid har jeg ofte tenkt tilbake på samtalene fra den kvelden. Kjernen i kriminalomsorgens samfunnsoppdrag handler om straffegjennomføring, og dette samfunnsoppdraget er aller tydeligst for allmennheten når det uføres i et fengsel. Utenfor kan ikke omverdenen se inn, mens innenfor er det et eget lite samfunn hvor det både bor og jobber mange mennesker tett på hverandre. I dette lille samfunnet utøver fengselsbetjenten sitt yrke og fyller sin rolle. Som profesjon er fengselsbetjentyrket sammensatt med varierte og spennende, men også krevende arbeidsdager. Det forventes at du skal mestre balansen mellom å forvalte makt og vise omsorg. Du skal utøve sikkerhets- og kontrolloppgaver, men også bidra med nærhet, relasjonsbygging og veiledning som skal motivere for endring. Du må forstå situasjoner og finne frem til gode løsninger som er etisk forsvarlige og forankret i regelverket, og ikke minst ligger det et ansvar i å legge forholdene til rette slik at den innsatte selv kan ta ansvar for sitt eget liv. Fengselsbetjenten er altså svært sentral for å virkeliggjøre kriminalomsorgens visjon Straff som endrer. Samfunnsoppdraget stiller store krav til den enkelte som skal fylle rollen som fengselsbetjent. Da er det også viktig at den utdanningen som tilbys, er på et høyt nivå. Jeg er glad for at Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS leverer en utdanning som både er praksisnær

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 5

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

og forskningsbasert, med god faglig kvalitet og relevans. Gjennom dette bidrar utdanningen til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse hos kommende fengselsbetjenter. Utdanningen gir både teoretisk og praktisk kunnskap, og gjennom dette gode verktøy til å løse oppgavene de skal utføre på samfunnets vegne. I denne forbindelse er Jeg skal bli fengselsbetjent et slikt verktøy, og en viktig bok. Gjennom 11 kapitler gir kunnskapsrike forfattere en introduksjon til både praktiske og teoretiske perspektiver relatert til fengselsbetjentrollen, og budskapet formidles på en lettfattelig og engasjerende måte. Boka gir god innføring i sentrale temaer som profesjonsforståelse, juridiske problemstillinger, sikkerhet, kontaktbetjentarbeid og ulike krav og forventninger som ligger til betjentrollen. I starten av boka forklares det også hvorfor fengselsbetjenter trenger teoretisk kunnskap. Til sammen beskriver dette kompleksiteten i fengselsbetjentyrket på en svært god måte, og synliggjør hva som møter utøveren av denne viktige rollen i arbeidshverdagen. Å få muligheten til å bidra til straff som endrer, er krevende, unikt og meningsfylt. Lillestrøm, 21. april 2021 Kristina Vee Lægreid direktør Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 6

09.07.2021 13:00

Takksigelser Denne boken er blitt til i et samarbeid mellom ulike fagpersoner med et stort engasjement for fengselsbetjentutdanningen. Vi vil gjerne takke alle bidragsyterne for innsats, stå-på-vilje og for å ha levert svært gode kapitler. Vi vil også takke forlagsredaktør Ellen Aspelund for hennes imøtekommenhet og svar på alle mulige spørsmål, hennes gode lesehjelp og ikke minst hjelp til fremdrift i prosjektet. En stor takk for de konstruktive og svært gode tilbakemeldingene alle bidragsyterne har mottatt fra de eksterne fagfellene: Jane Vibeke Dullum, Terje Emil Fredwall, Linda Antoniett Hoel, Morten Holmboe, Elisabeth Næss og Pernille Stornæss Skotte. Tusen takk! Uten dere hadde ikke denne boken blitt så god. Sist, men ikke minst – takk til KRUS, som har gitt tid og ressurser til å arbeide med denne antologien. Lillestrøm, 18. mai 2021 Mette Irmgard Snertingdal og Kirsti Nymo redaktører

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 7

09.07.2021 13:00

Innhold Innledning ..................................................................................

Mette Irmgard Snertingdal og Kirsti Nymo Innledning .................................................................................... Kort om fengselsbetjentutdanningens historiske utvikling ....................... Presentasjon av antologiens kapitler i lys av betjenters kunnskapsbehov ..... Endringskompetanse .................................................................. Kunnskap om sikkerhet ................................................................ Relasjonskompetanse .................................................................. Relasjonsforståelse og makt .......................................................... Kunnskap om internasjonalisering ..................................................

13 14 16 16 18 18 20 21

Kapittel 1

Hva jeg ønsker at noen hadde fortalt meg om den akademiske sjangeren da jeg begynte å studere ................................................

Mette Irmgard Snertingdal Innledning .................................................................................... Hva er referanser? ........................................................................... Hvem sier hva og hvorfor .................................................................. Hvordan skal referansene føres? ......................................................... Hvordan produseres akademiske tekster? ............................................ Innhold, redegjørelse, drøftelse og konkrete skriveråd ............................ Avslutning ....................................................................................

24 25 27 29 34 36 40

Kapittel 2

Hvorfor trenger fengselsbetjenter å lese teori? ................................

Kirsti Nymo Vi trenger ikke teori, for vi vet hvordan det fungerer i praksis ..................... Hva er teori? .............................................................................. Vi må anerkjenne våre fordommer .................................................. Vi ser det vi er ............................................................................ En praktisk yrkesteori – en teori for praksis ....................................... Avslutning ....................................................................................

43 47 49 50 51 52

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 8

14.07.2021 13:11

innhold

Kapittel 3

Profesjonsforståelse og profesjonell identitet ..................................

Kirsti Nymo Innledning .................................................................................... Hva er en profesjon? ........................................................................ Profesjonsutøvelse og bruk av skjønn .............................................. Profesjonell identitet ....................................................................... Elementene i en profesjonell kompetanse ........................................ Avslutning ....................................................................................

55 56 59 61 63 65

Kapittel 4

Et innblikk i jussens betydning for fengselsbetjenter ........................

Carina Harlem og Birgitte L. Storvik Innledning .................................................................................... Hva er juss? ................................................................................... Juss i fengselsbetjentutdanningen ...................................................... Juss i fengselshverdagen .................................................................. Forvaltningsskjønn.......................................................................... Rettsstaten .................................................................................... Maktfordelingsprinsippet ............................................................. Legalitetsprinsippet .................................................................... Prinsippet om vern av grunnleggende rettigheter .............................. Rettssikkerhet ................................................................................ Avslutning ....................................................................................

69 71 72 73 78 80 81 82 82 84 86

Kapittel 5

Introduksjon til sikkerhetsarbeid i fengsel ....................................... 89 Tom Normann Sikkerhet på vei inn til dagens første vakt ............................................. 89 Sikkerhetsdefinisjonen til kriminalomsorgen ......................................... 91 Virkemidlene i sikkerhetsarbeidet ................................................... 92 Sikkerhet er alles ansvar ............................................................... 94 Statisk sikkerhet ......................................................................... 95 Oppstart av dagens vakt ................................................................... 96 Organisatorisk sikkerhet............................................................... 97 På avdeling – møte med innsatte ........................................................ 99 Dynamisk sikkerhet ..................................................................... 101 Avslutning .................................................................................... 102

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 9

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

Kapittel 6

Kontaktbetjentordningen – på tide med en revisjon.......................... 105 Tonje Culbertson Innledning .................................................................................... Kontaktbetjentens arbeidsoppgaver ................................................... Hvordan kan kontaktbetjenten bruke behovs- og ressurskartlegging som verktøy i endringsarbeidet? .................................................... Hvordan medvirker kontaktbetjenten i fremtidsplanleggingsprosessen? ... Hvordan kan kontaktbetjenten støtte og motivere den innsatte til å jobbe konstruktivt med sitt opphold i fengselet? ........................... På tide med en revisjon .................................................................... Brukerperspektiv i fokus ............................................................... Profesjonalisering, forventninger og muligheter ................................ Konsekvenser av reduksjon i tilbudet................................................... Avslutning ....................................................................................

106 107 107 110 113 115 117 118 118 120

Kapittel 7

Skjønnsutøvelse, makt og omsorg .................................................. 127 Cecilie Basberg Neumann Innledning .................................................................................... Skjønn og skjønnsutøvelse ................................................................ Regler, rutiner og skjønn .............................................................. Makt – dominans og regjering ........................................................... Omsorg og omsorgsutøvelse............................................................. Avslutning ....................................................................................

127 129 131 132 135 140

Kapittel 8

Skikkethet i fengselsbetjentutdanningen ........................................ 143 Ellen Marie Ekhaugen og Mette Irmgard Snertingdal Skikkethet som vurderingsform ......................................................... Hvorfor skal aspirantene skikkethetsvurderes? ...................................... Hvordan gjøres skikkethetsvurderingene under studietiden?.................... Hva skal til for å bli vurdert som ikke skikket? ......................................... Hva skjer dersom en aspirant ikke blir vurdert som skikket? ...................... Avslutning ....................................................................................

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 10

144 145 148 153 154 154

09.07.2021 13:00

innhold

Kapittel 9

Krav og forventninger til en fengselsbetjent .................................... 157 Ingebjørg Nytrøen Innledning .................................................................................... Egne krav og forventninger ............................................................... Makt og bruk av skjønn ................................................................ Gode holdninger ........................................................................ Menneskesyn og bruk av skjønn..................................................... Grensesetting ............................................................................ Utfordrende innsatte ................................................................... Krav og forventninger mellom betjenter ............................................... Forventninger fra innsatte................................................................. Avslutning ....................................................................................

157 158 159 161 161 163 163 165 167 169

Kapittel 10

Innsatte og fengselssmerter – fortsatt en aktuell tematikk ................. 173 Mette Irmgard Snertingdal Innledning .................................................................................... Hva er fengselssmerter, og er disse smertene aktuelle i norske fengsler i dag?..................................................................... Hva er smerter ved tap av frihet, og finnes disse smertene i norske fengsler i dag?................................................................. Hva er smerter ved tap av tjenester og gjenstander, og finnes disse smertene i norske fengsler i dag? ............................................ Hva er smerter ved tap av heteroseksuelle relasjoner, og finnes disse smertene i norske fengsler i dag? ............................................ Hva er smerter ved tap av autonomi, og finnes disse smertene i norske fengsler i dag?................................................................. Hva er tap av sikkerhet, og finnes slike smerter i norske fengsler i dag?.... Kan fengselsbetjenter påvirke innsattes fengselssmerter? ........................ Avslutning ....................................................................................

173 175 176 180 181 183 185 187 188

Om forfatterne ............................................................................ 191

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 11

09.07.2021 13:00

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 12

09.07.2021 13:00

Innledning Mette Irmgard Snertingdal og Kirsti Nymo

Som fengselsbetjent skal du hele tiden balansere mellom å ivareta fengselets sikkerhetsmessige krav og forordninger, og innsattes behov for omsorg og en hverdag som er godt tilrettelagt for å ta nye valg – bort fra et liv preget av kriminalitet. Hva vil det si å gå inn i yrket som fengselsbetjent? Denne antologien svarer på noen av spørsmålene du måtte ha. I dette innledende kapitlet gir vi en kort redegjørelse for den historiske utviklingen av fengselsbetjentutdanningen. I denne sammenheng løfter vi frem fire sentrale kompetansebehov fengselsbetjenter har. Disse overordnede kompetansebehovene er endringskompetanse, kunnskap om sikkerhet, relasjonskompetanse og kunnskap om internasjonalisering. Denne antologiens kapitler presenterer deretter disse kompetansebehovene.

Innledning På senhøsten 2019 begynte vi, redaktørene, å planlegge en innføringsbok for aspiranter ved fengselsbetjentutdanningen. En sentral inspirasjonskilde for oss var boken Jeg skal bli lærer, en antologi redigert av Hanne Christensen og Christen Thorsen ved OsloMet.1 Denne boken hjelper ferske lærerstudenter til å få mest mulig ut av profesjonsdannelsen til å bli lærer, og handler om temaer som personlig og profesjonell identitet, krav og forventninger til lærere, skikkethetsvurderinger og språkkompetanse. 1 Både redaktørene og forlaget deres, Universitetsforlaget, har samtykket i at vi tar utgangspunkt i tittelen på deres bok.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 13

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

Tilsvarende ønsket vi en lærerbok som kan introdusere nye aspiranter til sentrale temaer i fengselsbetjentutdanningen, som juss, sikkerhet, miljøarbeid, kontaktbetjentarbeid, akademisk skriving, identitet og profesjonsforståelse. Vi inviterte sentrale fagpersoner til å skrive et kapittel fra sine respektive fagfelt. I sammensetning av bidragsytere var det viktig for oss å slippe ulike stemmer og perspektiver til. I denne antologien snakker en førstebetjent, en tidligere administrasjonssjef og flere vitenskapelig ansatte til aspiranter i fengselsbetjentutdanningen. I tillegg er vi glade over å ha med en bearbeidet bacheloroppgave fra første kull i bachelorstudiet i straffegjennomføring. Vi var i utvelgelsen av temaer til boken selvsagt også inspirert av utdannelsen av fengselsbetjenter slik den er bygd opp i dag. Høyskolekandidatstudiet er et toårig betalt studium som hviler på en sterk kobling mellom teori og praksis. Første og fjerde semester er teorisemestre og foregår på campus i Lillestrøm, mens andre og tredje semester betegnes som teoretisk-praktiske semestre og foregår i opplæringsfengsel. Utdanningen slik den gjennomføres i dag, er et resultat av blant annet politiske føringer, lovgivning, utvikling i høyskole- og universitetssektoren samt fagutvikling. I denne sammenheng er den historiske utviklingen og profesjonaliseringen av fengselsbetjentutdanningen, som har gått fra å være en etatsskole til å tilby kandidat i straffegjennomføring på høyskolenivå, svært sentral. I neste avsnitt vil vi gi en kort presentasjon av utdanningens historiske utvikling.

Kort om fengselsbetjentutdanningens historiske utvikling Grunnsteinene for profesjonaliseringen av fengselsbetjentyrket ble lagt da det første kullet av fengselsbetjenter som fikk sin utdannelse ved fengselsskolen, begynte 1. april 1937 (Olsen, 1987). I 1937 var det imidlertid fort gjort å bli fengselsbetjent; utdanningen var unnagjort på ni uker, og det var kun betjenter med noe lengre erfaring som fikk opptak til skolen. Ordningen med aspirantopptak og en praktisk og teoretisk utdanning kom derimot ikke i gang før i 1959. Da ble også teoridelen av utdanningen utvidet til seks måneder.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 14

09.07.2021 13:00

innledning

Dagens toårige utdanning, bestående av et praksisår og et teoriår, ble innført i 1975, og allerede året etter ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere opplæringsbehovene for ansatte i kriminalomsorgen. I 1984 kom utredningen deres. Der heter det: «Det er utvalgets oppfatning at arbeidet som fengselsbetjent ikke er mindre krevende enn mange andre yrkesgrupper som i dag har treårig høgskoleutdannelse» (NOU 1984:2, s. 52). Det skulle likevel gå flere tiår før Justisdepartementet ga grønt lys for å utvikle fengselsbetjentutdanningen til høyskoleutdanning. Dagens toårige utdanning til høyskolekandidat i straffegjennomføring kom ikke i gang før 2012. Hammerlin (2010, s. 23) understreker at fengselsstraff historisk hviler på to grunnleggende ideologier. Disse er for det første en straffeideologi, med streng sikkerhetstenkning og rigid kontrollstruktur. Og for det andre en rehabiliterende, behandlings- og omsorgsideologi, som kjennetegnes av ulike påvirknings-, hjelpe- og omsorgsprinsipper. Begge disse ideologiene og krav fra høyskole- og universitetssektoren har sterkt påvirket utviklingen av fengselsbetjentutdanningen. I 2004 satte Justisdepartementet ned en ekspertgruppe som skulle utrede mulighetene for en treårig bachelor for fengselsbetjenter. Ekspertgruppen bestod av personer fra henholdsvis Justisdepartementet, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), fengselsbetjentenes fagforeninger samt universitets- og høyskolesektoren. Ekspertgruppen skulle utrede hvilke faglige og administrative endringer som utdanningen måtte gjennomgå for å godkjennes på høyskolenivå. I denne sammenhengen drøfter ekspertgruppen spørsmålet: Hvilke kunnskaper skal en profesjonell fengselsbetjent ha? I rapporten løftes fire overordnede kompetansebehov frem. Disse overordnede kompetansebehovene, som springer ut av krav i universitets- og høyskolesektoren, straffeideologien og behandlingsideologien, er som følger: endringskompetanse, kunnskap om sikkerhet, relasjonskompetanse og kunnskap om internasjonalisering. I det neste vil vi presentere antologiens kapitler gjennom å utdype disse fire kunnskapsbehovene, og sette disse i sammenheng med bidragene i denne antologien.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 15

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

Presentasjon av antologiens kapitler i lys av betjenters kunnskapsbehov Endringskompetanse Behovet for endringskompetanse handler om at kriminalomsorgen ønsker læredyktige ansatte som kan tilegne seg ny kunnskap og bruke denne aktivt i arbeidet (Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, 2004, s. 48). Med andre ord må fengselsbetjenter lære seg å lære, og utdanningen må tilrettelegge for at fengselsbetjenter motiveres til læring. Et sentralt aspekt ved dette er at fengselsbetjenter må lære seg å finne frem til, vurdere og bruke ulike former for kunnskap. Dette er en kompetanse som er viktig gjennom studietiden, men i tillegg er dette en kompetanse som også er et krav til profesjonell yrkesutøvelse gjennom hele arbeidslivet. I dag rammes denne tanken blant annet inn av det utdanningspolitiske slagordet «livslang læring» (NOU 2019:12). Tilretteleggelse for, og utvikling av, endringskompetanse står sentralt i høyskolekandidatutdanningen og i flere av denne antologiens kapitler: I kapittel 1, Hva jeg ønsker at noen hadde fortalt meg om den akademiske sjangeren da jeg begynte å studere, setter Mette Irmgard Snertingdal vitenskapelige tekster i sentrum. Snertingdal viser gjennom en innføring i bruk av kilder hvordan aspiranter kan sette sine egne erfaringer og refleksjoner inn i en faglig samtale. Kapitlet gir dessuten en innføring i hvordan tekster og kunnskap produseres. I kapittel 2, Hvorfor trenger fengselsbetjenter å lese teori, argumenterer Kirsti Nymo for at den profesjonelle betjenten må bygge sin praksis på forskningsbasert, etterprøvbar kunnskap og ikke bare på tilfeldige erfaringer.2 Nymo understreker at erfaringer må prøves ut mot forskningsbasert kunnskap for ikke å bli tilstivnet vankunne. Fengselsbetjenters evne til å tilegne seg ny forskningsbasert kunnskap settes av Nymo videre i sammenheng med begrepene profesjon og profesjonsidentitet i kapittel 3, Profesjonsforståelse og profesjonell identitet. Her redegjør hun

2 Dette kapitlet er en utvidelse og en oppdatering av enkelte deler av underkapitlet ’En praktisk yrkesteori – en teori for praksis’ i På sporet av den profesjonelle fengselsbetjenten (s. 93–98) https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/160532/P%c3%a5%20sporet%20 av%20den%20profesjonelle.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 16

09.07.2021 13:00

innledning

for hva som kjennetegner en profesjon og profesjonsutøveres forpliktelse til å utføre yrket i samsvar med samfunnsoppdraget. Nymo understreker betydningen av fengslebetjenters skjønnsutøvelse og argumenterer for at spørsmålet «Hvem vil du være som fengselsbetjent?» er et sentralt spørsmål enhver fengselsbetjent bør stille seg – allerede fra starten av studiet. Videre står fengselsbetjenters evne til å benytte juridisk kunnskap sentralt i kapittel 4, Et innblikk i jussens betydning for fengselsbetjenter, som er skrevet av Carina Harlem og Birgitte Storvik. Forfatterne viser hvordan fengselsbetjentens hverdag i stor grad påvirkes av lover og regler. Harlem og Storvik tar utgangspunkt i straffegjennomføringslovens formåls- og innholdsbestemmelser (§§ 2 og 3), og viser med praktiske eksempler hvordan disse gir føringer for fengselsbetjentens jobbutførelse. Dessuten viser forfatterne hvordan juridisk kunnskap får betydning når fengselsbetjenter gjør skjønnsmessige vurderinger. Endringskompetanse, forstått som evne til å tilegne seg ny kunnskap, kobles dessuten i denne antologien til begrepet skjønnsutøvelse. En profesjonell skjønnsutøvelse rammes alltid inn av profesjonens mandat, av lovgivning, av profesjonsetikk og profesjonens faglige kunnskap. Flere av bidragene i denne antologien løfter frem betydningen av fengselsbetjenters skjønnsutøvelse og tilnærmer seg denne fra flere ulike perspektiver. I kapittel 3 settes skjønnsutøvelsen i sammenheng med profesjonsforståelse og profesjonsidentitet, mens i kapittel 4 redegjør forfatterne for forvaltningsskjønnet, og viser hvordan anvendelsen av regelverket i fengselshverdagen er preget av denne skjønnsutøvelsen. Videre argumenterer Cecilie Basberg Neumann i kapittel 7, Skjønnsutøvelse, makt og omsorg, for at skjønnsutøvelse i fengsel ikke kan forstås uavhengig av de maktformene som er virksomme i et fengsel, og hun gir konkrete eksempler på slik skjønnsutøvelse. Skjønnsutøvelsen står dessuten sentralt i kapittel 9, Krav og forventninger til en fengselsbetjent, hvor Ingebjørg Nytrøen ser denne i lys av ulike krav og forventninger som springer ut av fengselsbetjentens mest sentrale relasjoner i fengselet, relasjonen til innsatte og relasjonen til kollegaer.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 17

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

Kunnskap om sikkerhet Når det gjelder behovet for kunnskaper om sikkerhet, vektlegger ekspertgruppen at kriminalomsorgen skal ta hensyn til samfunnets sikkerhet gjennom blant annet å sikre at innsatte og varetektsinnsatte ikke rømmer, og samtidig begrense innsattes mulige skadevirkninger av fengslenes sikkerhetsregimer (Kriminalomsorgens sentralforvaltning, 2004). Sikkerhet er i denne antologien viet et eget kapittel. Kapittel 5, Introduksjon til sikkerhet i fengsel, er skrevet av mangeårig fengselsbetjent Tom Normann. I dette kapitlet følger leseren fengselsbetjenten Nikolai i oppstarten av en vakt i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og gjennom dette får leserne besvart følgende fire spørsmål: Hva er sikkerhet i kriminalomsorgen? Hvordan oppnår man sikkerhet? Hvem er ansvarlig for sikkerheten i et fengsel? Sikkerhet for hvem? Normann viser hvordan kriminalomsorgen gjennom sine virkemidler statisk, organisatorisk og dynamisk sikkerhet skal ivareta trygghet for innsatte, domfelte, ansatte og samfunnet. Selv om sikkerhet er viet et eget kapittel, er også kunnskap om sikkerhet sentralt i flere andre bidrag i boken. Det er spesielt begrepet dynamisk sikkerhet, som handler om hvordan fengselsbetjenter inngår i relasjoner til innsatte som en del av sikkerhetsarbeidet, som plukkes opp igjen og benyttes i flere bidrag. Begrepet dynamisk sikkerhet settes i sammenheng med kontaktbetjentarbeid i kapittel 6, Kontaktbetjentordningen – på tide med en revisjon?, av Tonje Culbertson, og i sammenheng med kapittel 7 av Neumann og kapittel 9 av Nytrøen. Det er også verdt å merke seg at sikkerhetsnivået ved fengslene kan være utslagsgivende for innsattes opplevelse av straffegjennomføringen og knyttes i kapittel 10, av Snertingdal, til innsattes opplevelse av fengselssmerter.

Relasjonskompetanse Behovet fengselsbetjenter har for relasjonskompetanse, handler ifølge ekspertgruppen blant annet om kunnskaper og ferdigheter forbundet med å lytte og ta inn over seg hva andre sier, samt motivere og etablere relasjoner til innsatte for å tilrettelegge for så vel sikkerhet som endring (Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, 2004, s. 48). I denne antologien trer de relasjonelle aspektene frem i beskrivelser og analyser av

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 18

09.07.2021 13:00

innledning

henholdsvis sikkerhets-, miljø- og omsorgsarbeid i fengsel. Som tidligere nevnt utgjør relasjonskompetansen en viktig del av den dynamiske sikkerheten i fengsel, og er et sentralt begrep i flere kapitler. Videre utgjør relasjonsforståelse og relasjonskompetanse en sentral del av miljø-, kontaktbetjent- og endringsarbeid med innsatte, som er tema for kapittel 6 av Culbertson. Kapitlet bygger på hennes bacheloroppgave i straffegjennomføring fra 2020. Culbertson diskuterer hvilke muligheter og begrensninger kontaktbetjentene har til å drive målrettet og strukturert endringsarbeid med innsatte i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Videre retter forfatteren søkelyset mot følgende spørsmål: Hvordan kan kontaktbetjenten bruke behovs- og ressurskartlegging som verktøy i endringsarbeidet? Hvordan medvirker kontaktbetjenten i fremtidsplanleggingsprosessen? Hvordan kan kontaktbetjenten støtte og motivere den innsatte til å jobbe konstruktivt under sitt opphold i fengselet? Videre løftes fengselsbetjenters relasjonsforståelse frem i kapittel 7 av Neumann. Neumann argumenterer for at siden betjenten er den ansvarlige parten i relasjonen mellom betjent og innsatt, har hun et profesjonelt og etisk ansvar for kvaliteten på relasjonen hun inngår i til innsatte, og må alltid tenke over hva hun gjør, hvordan hun gjør det og hvorfor. Aspiranters relasjonskompetanse, eller snarere potensielle mangel på denne kompetansen, er dessuten sentral i vurderinger av skikkethet i fengselsbetjentutdanningen, og er tema for kapittel 8, Skikkethet i fengselsbetjentutdanningen, skrevet av Ellen Marie Ekhaugen og Mette Irmgard Snertingdal. Forfatterne viser at i vurderinger av aspiranters skikkethet til yrket står relasjonen til innsatte sentralt; i tillegg vektlegges aspirantenes relasjoner til kollegaer, etaten og omverdenen for øvrig. Basert på offentlige dokumenter, sentralt lovverk, tidligere forskning samt forfatternes erfaringer med og utvikling av skikkethetsvurderinger i kriminalomsorgen drøfter de følgende fire spørsmål: Hvorfor skal aspirantenes skikkethet vurderes? Hvordan gjøres skikkethetsvurderinger under studietiden? Hva skal til for å bli vurdert som ikke skikket? Og hva skjer dersom en aspirant ikke blir vurdert som skikket? Relasjonskompetanse tematiseres videre i kapittel 9, gjennom å rette søkelyset mot ulike forventninger som rettes mot fengselsbetjenten

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 19

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

i hennes arbeidshverdag. Kapitlet heter Krav og forventninger til fengselsbetjenten og er basert på Ingebjørg Nytrøens mangeårige erfaring som fengselsbetjent i ulike fengsler og på ulike avdelinger. Nytrøen beskriver først og fremst hvilke krav og forventninger hun har til seg selv som profesjonell fengselsbetjent, men også hvilke krav og forventninger myndighetene stiller til fengselsbetjenter, forventninger mellom kollegaer og forventninger innsatte har til fengselsbetjenten. Det er også viktig å påpeke at alle relasjoner har to sider. Dette betyr blant annet at relasjonen mellom en fengselsbetjent og den innsatte kan bli forstått ulikt av de to partene. I kapittel 10, Innsattes fengselssmerter – fortsatt en aktuell problematikk, retter Snertingdal søkelyset mot fangers erfaringer med soning i fengsel, fengselssmerter og den polariserte debatten som omslutter disse temaene. Snertingdal argumenterer for at det mangler en svært sentral brikke i fengselsbetjenters yrkeshverdag hvis ikke fangers opplevelser av straffen også adresseres. Siden de øvrige kapitlene i antologien i hovedsak bygger på myndighetens, kriminalomsorgens og fengselsbetjenters perspektiver på straffegjennomføring, ønsker Snertingdal å belyse soningserfaringer sett fra innsattes perspektiv. Hun gir i antologiens avsluttende kapittel en historisk innføring i internasjonal og nasjonal forskning om fengselssmerter og drøfter følgende spørsmål: Hva er fengselssmerter? Er fengselssmerter en aktuell problemstilling i norske fengsler i dag? Og hva kan fengselsbetjenter gjøre for å dempe fengselssmertene?

Relasjonsforståelse og makt Fengsel er statens tvangsmakt overfor straffedømte og varetektsinnsatte, og fengselsbetjenter er utøvere av denne makten. Et sentralt budskap i denne antologien er at relasjoner i fengsel ikke kan forstås uten samtidig å tematisere makt, og makten som nedfeller seg i relasjonene i et fengsel. Det finnes mange ulike måter å teoretisere makt på, men felles for de fleste forståelser er at makt er et analytisk begrep for å forstå hva som skjer i relasjonene mellom mennesker (Ugelvik, 2011, s. 60). Det betyr at makt finnes i så vel relasjonen mellom betjent og innsatt, som i relasjonen mellom fengselsbetjent og ledelse eller i relasjonen kollegaer imellom. Makt

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 20

09.07.2021 13:00

innledning

er et sentralt begrep i flere av bokens bidrag og løftes frem på ulike måter. I kapittel 4 viser Harlem og Storvik hvordan loven regulerer fengselsbetjenters bruk av tvang og tvangsmidler, og at bruk av fysisk makt overfor innsatte skal være siste utvei for fengselsbetjenter. I kapittel 7 gir Neumann en innføring i de ulike maktformene som er virksomme i et fengsel. Inspirert av Michel Foucault maktforståelse introduserer hun maktbegrepene dominans og regjering. Dominans er en direkte form for makt, som viser til den disiplinerende makten i fengsel, den makten som springer ut av selve frihetsberøvelsen som straffen medfører, mens regjering er en indirekte form for makt som viser til hvordan mennesker føyer seg etter og etterlever råd og oppfordringer fra staten for hvordan man skal leve sine liv. Det er verdt å merke seg at begge maktformene er virksomme i fengsel, og at Neumann understreker at maktformen regjering preger både sikkerhetsarbeidet og miljøarbeidet i fengsel, og forutsetter et samarbeid fra innsattes side. I kapittel 8 tematiserer Ekhaugen og Snertingdal makt når det gjelder skikkethetsvurderinger i fengselsbetjentutdanningen. De argumenterer for at skikkethetsvurdering er viktig i alle profesjoner som jobber med å ivareta sårbare grupper mennesker. Det er den profesjonelle som kan utøve makt, og som også kan stå i fare for å misbruke denne makten. Det er blant annet denne potensielle maktmisbruken skikkethetsvurderingene i fengselsbetjentutdanningen skal forebygge. I kapittel 10 setter Snertingdal søkelyset på hvordan innsatte opplever makt og disiplinering i fengsel og argumenterer for at maktformene dominans og regjering kan forsterke innsattes opplevelser av fengselssmerter.

Kunnskap om internasjonalisering Når det gjelder behovet for kunnskaper om internasjonalisering, vektla ekspertgruppen at norske fengselsbetjenter bør kunne se sin praksis i lys av hvordan straffegjennomføring og fengsel drives andre steder i verden. Det er med andre ord viktig at fengselsbetjentutdanningen ser utover sine egne landegrenser og tar opp i seg den internasjonale kunnskapsutviklingen. Slik vi ser det, er de internasjonale aspektene noe nedtonet i denne antologien, men likevel til stede i flere av bidragene. Flere

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 21

09.07.2021 13:00

jeg skal bli fengselsbetjent

forfattere benytter aktivt internasjonal forskning på sitt felt. Videre viser Culbertson i kapittel 6 at kontaktbetjentarbeidet slik det utføres i norske fengsler, er blitt en eksportvare som ønskes brukt i amerikanske fengsler. I kapittel 10 gir Snertingdal en historisk innføring i fengselssmerter med utgangspunkt i den amerikanske studien The Society of Captives (Sykes, 1958), og drøfter hvorvidt norsk straffegjennomføring er mer human enn straffegjennomføringen i andre land.

Litteratur Hammerlin, Y. (2010). Å bryte livet i fengsel. Suicidologi, 15(2), 20–29. Kriminalomsorgens sentralforvaltning (2004). Utdanning for fengselsbetjenter. Delinnstilling 2 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/jd/hdk/2004/0001/ ddd/pdfv/228938-utd_fengselsbetjenter.pdf NOU 1984:2 (1984). Utdanning for arbeid i kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet. NOU 2019:12 (2019). Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. Kunnskapsdepartementet. Olsen, S. (1987). Fengselsskolen 1937–1987. Fengselsskolen 1987. Sykes, G. M. (1958). The Society of Captives: A Study of Maximum Security Prison. Princeton University Press. Ugelvik, T. (2011). Fangenes friheter: makt og motstand i et norsk fengsel. Universitetsforlaget.

Jeg_skal_bli_fengselsbetjent.indd 22

09.07.2021 13:00

ISBN 978-82-450-3405-9

Jeg skal bli fengselsbetjent

Mette Irmgard Snertingdal Kirsti Nymo (red.)

Jeg skal bli fengselsbetjent