2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON
Huskeliste – å skrive novelle • • • • • •
• • •
Har teksten din et tydelig vendepunkt – får leseren en overraskelse mot slutten? Har skildringene du bruker, noe med spenningskurven og vendepunktet å gjøre? (Hvis ikke: Kutt dem!) Er personene i novellen vanlige mennesker som opplever noe uvanlig? Står mye av innholdet mellom linjene – holder du igjen noe av informasjonen? Er novellen din fortettet i formen – er alle unødvendige ord og setninger fjernet? Inneholder teksten din noen få, men viktige symboler? (tips: klær, farger, vær, personer, bevegelser, ansiktsuttrykk, bygninger, trær, dyr, gjenstander) Bruker du dialog? Viser du hva som skjer, gjennom konkret handling og ikke gjennom detaljert skildring? Har novellen din en åpen slutt – forstår leseren hva som skjer, uten at det sies rett ut?
Elevteksten «Nedtelling» er et godt eksempel på en novelle. Den er sjangertypisk ved at den har få personer, ett handlingsforløp og et kort tidsspenn. Hovedpersonene er vanlige mennesker, og en av personene er navnløs. Novellen inneholder et element av sjokk eller overraskelse: Det dreier seg om en person som prøver å sulte seg til døde. Den har en fortettet form, og mye av tolkningen overlates til leseren. Her er et tydelig vendepunkt som kommer i siste setning: Vi forstår at tallet «200» er antallet kalorier hun prøver å kutte hver dag, og slik framstår teksten i et nytt lys. Novellen er bygd opp rundt vendepunktet, som er både mål og metode: Nå forstår vi meningen med tittelen «Nedtelling». Vi forstår også setninger som «dagens tall», «Tenk om dette skulle bli grunnen til at det blir slutt», «Jeg forsvinner» og «Jeg løper fortere og fortere». Det er flere bærende symboler i teksten, som at «hun» og «jeg» er samme person, og «hun» er personen slik hun framstår i speilet («Vi veksler blikk, hun og jeg»). Hovedpersonen «lukker munnen» i siste
58