Inn i livet 5 utdrag by Fagbokforlaget

Inn i livet tar elev og lærer med inn i religioner og livssyn som vi møter i Norge i dag. Kunnskapsstoffet blir framstilt tematisk og virkelighetsnært. Det betyr at læreverket tar utgangspunkt i barns og voksnes hverdag. Inn i livet følger læreplanen for faget KRLE - kristendom, religion, livssyn og etikk. Religioner og livssyn blir presentert i et sammenliknende perspektiv. Filosofisk metode er en integrert del av verket. I arbeidet med Inn i livet kan eleven utvikle alle de grunnleggende ferdighetene. Inn i livet åpner i stor grad for tilpasning og differensiering.

Inn i livet 5. Elevbok er rikt illustrert og har stor variasjon av oppgaver og aktiviteter. Andre komponenter til Inn i livet 5:

t s i

d n e

, m o

Velkommen Inn i livet!

Inn

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Jon Skarpeid Jenny Helene Sværen

Inn

ivet

Kristendom, religion, livssyn og etikk

Kristendo

lig

og etikk 1.– 7. tr in

Inn i livet 5

liv , n

n sy

• Inn i livet 5. Ressursbok for læraren • Inn i livet 5-7. CD • Inn i livet 5-7. Nettsted http://krle.fagbokforlaget.no BOKMÅL

ISBN 978-82-521-7460-1

,!7II2F2-bhegab!

ELEVBOK BOKMÅL

ion g i l re

, livssyn o ge tik k

t e v i

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Jon Skarpeid Jenny Helene Sværen

Inn i livet Kr i s te n d om , r e l i gi on , l i v ssy n og e t i k k BOKMÅL

Illustrert av Smaapigerne Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad

Symbol i boka

faktaspørsmål

skrive og snakke

undersøke

dramatisere

la oss tenke sammen

■

ordforklaring

kristendom

buddhisme

islam

hinduisme

livssynshumanisme

jødedom

Velkommen Inn i livet! Alle religioner og livssyn forteller om livet til mennesker i hverdag og høytid. Hovedtemaet i denne elevboka er tid. Til alle tider har menneskene undret seg over livet. De har stilt spørsmål som «Hvem er jeg?» og «Hvordan kan jeg vite at det jeg gjør, er riktig?» I det første kapittelet i denne boka skal du lære mer om slike spørsmål. I det andre kapittelet skal du utforske hva tid er, og hvordan mennesker regner tid. Du skal se nærmere på en spesiell type tid, nemlig høytid. I det tredje kapittelet kan du lese om hvordan barn og voksne feirer ulike høytider, og lære om noen viktige høytider innenfor religionene. Mange av de hellige tekstene er blitt til for svært lenge siden, men blir lest og fortalt den dag i dag. De lever på tvers av tid. I det fjerde kapittelet i boka kan du lære mer om en del slike tekster. I hvert kapittel finner du egne sider med ulike oppgaver til hvert tema. Flere oppgaver fins i Inn i livet 5. Ressursbok for læraren og på nettressursen til verket: http://krle.fagbokforlaget.no I margen finner du nøkkelord og ordforklaringer. Fremst i boka står en innholdsoversikt, og bak i boka finner du et stikkordsregister. Disse innslagene er til hjelp for deg når du skal bli kjent med det som står i boka. Vi håper at du på din reise Inn i livet finner mange spennende temaer som du ønsker å lære mer om. KRLE er et levende fag som angår deg – bruk det til å utforske den verden du er en del av! Lykke til! Hilsen forfatterne

Innhold KAPITTEL 1

FilosoďŹ og etikk

Hva er filosofi? Hva er etikk? IKT og etikk

8 15 21

KAPITTEL 2

Tid

Tid og hendelser Tidsregning og kalendere Kristen tidsregning Islamsk tidsregning JĂ¸disk tidsregning Tidsregning i buddhisme og hinduisme

26 28 29 32 34 36

KAPITTEL 3

Høytider og merkedager Feiring av høytider Kirkeåret Høytider i kristendommen Høytider i islam Høytider i buddhismen Høytider i hinduismen Høytider i jødedommen Andre merkedager

41 42 43 46 59 66 72 78 85

KAPITTEL 4

Hellige tekster

Hva er hellig tekst? Kristendommens hellige tekst Islams hellige tekster Buddhismens hellige tekster Hinduismens hellige tekster Jødedommens hellige tekster

Stikkord Illustrasjoner og bilder Kilder

91 110 115 117 120

125 127 128

T PIT EL 1

Filosoﬁ og etikk Spørsmål og svar I dette kapittelet skal du lære om:

➔ hva filosofi er ➔ filosofien til Platon og Aristoteles ➔ hva etikk er ➔ etikk og IKT

Det er mykje stygt som finst. Men kva er styggast? Det er mykje fint som finst. Men kva er finast? Det er mykje godt som finst. Men kva er best? Læraren kan ikkje svare deg. Sportsfolka kan ikkje svare deg. Rekordboka kan ikkje svare deg. Du må spørje deg sjølv. For når det gjeld svar, får du dei styggaste, finaste, beste akkurat der. Einar Økland, fra På frifot (1978)

Hva er ﬁlosoﬁ? Filosofiske spørsmål

Ingen fasit

Filosofi er å tenke gjennom og snakke om viktige spørsmål. Filosofiske spørsmål er spørsmål om det å være menneske, om samfunnet, om naturen og om verden. Et filosofisk spørsmål kan begynne med et problem vi vil løse, eller med at vi undrer oss over noe vi ikke forstår. Det er ikke et filosofisk spørsmål hvis noen spør hvor mye klokka er, eller hvilken dag det er i dag. Slike spørsmål er lette å svare på ved å se på klokka eller slå opp i en kalender. Men det er et filosofisk spørsmål å spørre hva tid egentlig er. Filosofiske spørsmål har ikke enkle svar. Det fins ingen fasit, og vi kan ikke finne svarene i et leksikon. Vi må tenke for å finne gode svar, og det kan være fint å tenke sammen med andre. Flere hoder tenker bedre enn ett hode. For filosofer er spørsmålene like viktige som svarene. For å finne rette eller gode svar må vi stille de rette spørsmålene. Her er noen filosofiske spørsmål: Hvor stort er universet? Hva er rett, og hva er galt? Hvordan skal vi leve? Fins det ondskap? Hva er egentlig kunnskap?

Visdom som venn Ordet filosofi kommer fra de greske ordene filos, som betyr kjærlighet eller venn, og sofia, som betyr visdom. En filosof ser på visdommen som sin venn. Den som har visdom, er klok og forstår mye.

Eg låg nettopp og tenkte på verdensrommet. Verdensrommet er noko eg ikkje kan forstå. Eg kan ikkje forstå at det er uendeleg, for alt har jo ein ende, alt har ein kant, ein eller annan stad. Men viss verdensrommet endar, kva er då etter der det endar? Kanskje ingenting, men kva er så ingenting? For ingenting er vel ingenting? Eg forstår det ikkje, og eg tenkjer om igjen og om igjen på verdensrommet. Det er derfor eg no har lyst til å rope på pappa. Eg må spørje han om verdensrommet. Jon Fosse, Kant (2005), utdrag

De første ﬁlosofene Vestlig filosofi Hellas

For over 2500 år siden oppsto den vestlige filosofien i Hellas. De første filosofene undret seg både over hva naturen er bygd opp av, og hvordan vi mennesker skal leve sammen.

Sokrates Platon Aristoteles

Sokrates, Platon og Aristoteles blir regnet som de første store filosofene i den vestlige verden. De levde i Athen, som i dag er hovedstaden i Hellas. Det var flere byer rundt Middelhavet, og menneskene kunne lett reise mellom byene. Mange reiste lange veier for å handle med andre og for å utforske verden rundt seg. De så at menneskene levde på ulike måter, og at de trodde og mente forskjellige ting. Et viktig filosofisk spørsmål ble dermed: Hvordan skulle menneskene leve sammen?

Østlig ﬁlosoﬁ Samtidig som vestlig filosofi oppsto i Hellas, fantes det filosofer i land lengre øst, blant annet i Kina og India.

Skolen i Athen (1509-1510) av Rafael

Eleven til Sokrates

Akademiet Dialog

Sannheten

Platon Platon ble født i Athen. Han levde fra 428 f.Kr. til 348 f.Kr. Platon møtte Sokrates og ble eleven hans. Sokrates ble dømt til døden av byens borgere. Det syntes Platon var urettferdig. Han mente at de menneskene som styrte i Athen, ikke forsto hva som var rett og galt. Platon ville vise at hva som er rett og hva som er galt, er filosofiske spørsmål. Politikerne trengte hjelp av filosofene til å tenke gjennom viktige valg. Derfor opprettet Platon en skole i Athen. Skolen kalte han Akademiet. Platon skrev flere bøker som blir kalt dialoger. Dialog betyr samtale. I bøkene viser Platon hvordan vi kan komme fram til svar på filosofiske spørsmål ved å tenke sammen og samtale. Sokrates, som var Platons lærer, var ofte hovedpersonen i disse bøkene.

Aristoteles Aristoteles levde fra 384 f.Kr. til 322 f.Kr. Han reiste som ung gutt til Athen. Der møtte han Platon og begynte på skolen hans. Aristoteles lærte å stille filosofiske spørsmål av Platon, men han var ikke enig i alt Platon tenkte. Aristoteles sa: «Platon er min venn, men min beste venn er sannheten.»

Aristoteles var opptatt av verden slik vi møter den rundt oss. Han var ikke bare filosof, men samlet også kunnskaper om natur og samfunn.

Hva er virkelig? Tenk deg en trebåt på havet. Båten seiler i mange år og reiser fra havn til havn over hele verden. Ettersom årene går, og vær, sjø og vind sliter på båten, må den få stadig nye planker og kanskje en ny mast og nye seil. En dag har alt på båten blitt skiftet ut med nytt materiale. Er det fortsatt den samme båten?

Platon mente at vi mennesker får sikker kunnskap bare fra det vi kan tenke, ikke fra det vi kan se. Han skilte mellom tingene slik vi ser dem i verden, og tingene slik vi kan forestille oss dem. De fleste mennesker stoler på at det vi ser rundt oss, er virkelig. Platon mente noe annet. Han sa at det vi kan tenke oss, er mer virkelig enn det vi ser. Det vi bare kan tenke oss, kalte Platon idéverdenen.

Idéverdenen

Platon så for seg at alle ting i verden fins både i idéverdenen og i verden slik vi mennesker kjenner den. Hvis vi går tilbake til båten i teksten, vil ideen båt aldri forandre seg. Akkurat den båten som teksten forteller om, vil derimot forandre seg. Ifølge Platon kan vi ikke vite noe sikkert om tingene i verden, nettopp fordi de hele tida forandrer seg. Aristoteles var uenig med Platon. Han mente at menneskene bare kan få sikker kunnskap om det vi kan sanse. For ham eksisterte det ingen idéverden. For Aristoteles er båten fremdeles sann og virkelig, selv om den har forandret seg.

■

Å sanse er å se, høre,

kjenne, smake og lukte. ■

En idé er en tanke

eller en forestilling.

OPPGAVER 1 Hva betyr ordene filosofi og visdom? 2 Forklar forskjellen mellom ordene filosofi og visdom. 3 Når oppsto den vestlige filosofien? Hvor skjedde det?

4 Skriv et sammendrag av delkapittelet om filosofi. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 5 Hva skal vi med filosofi? 6 Skriv tre faktasetninger om Platon og tre faktasetninger om Aristoteles. 7 Forklar hva som menes med idéverdenen. 8 Hvordan kan vi vite at noe er sikkert eller sant? 9 Er det vi ser på tv, sant og virkelig? Begrunn svaret. 10 Er det vi leser i avisa, sant og virkelig? Begrunn svaret. 11 Er du den samme i dag som i går? Begrunn svaret. 12 Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne informasjon om Aristoteles og Platon. Skriv en samtale mellom de to filosofene. 13 Se på maleriet Skolen i Athen på side 11. Kan du finne filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles i maleriet? Skriv en historie med tittelen «Skolen i Athen» med utgangspunkt i maleriet og det du vet om de tre filosofene. 14 Platons skole i Athen ble kalt Akademiet. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut mer om denne skolen. Hva betyr ordet akademi? 15 Kjenner du navnet på en annen filosof enn de som er omtalt i læreboka? Hvilke spørsmål stiller akkurat denne filosofen? Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne informasjon om denne filosofen og tankene hans eller hennes. Lag en lysbildepresentasjon.

16 Lag tre filosofiske spørsmål. Forklar hvorfor disse spørsmålene er filosofiske. 17 Lag tre spørsmål som ikke er filosofiske spørsmål. Forklar hvorfor de ikke er filosofiske spørsmål. 18 Hvordan kan vi best leve sammen med mennesker som mener noe annet enn det vi gjør?

Hva er etikk? Mammaen til Klaus begynner tidlig på jobb. Derfor har Klaus ansvar for å dra hjemmefra om morgenen selv. Han går hjemmefra akkurat når han skal, men halvveis til skolen kommer han på at han har glemt å låse døra. Hva skal han velge å gjøre? Om han snur, kommer han for sent på skolen. Om han ikke snur, kommer han tidsnok, men da står døra til huset oppe hele dagen, og hvem som helst kan gå inn. Tenk om det kommer tyver!

Når vi prøver å finne ut hva som er rett, tenker vi etisk. Etiske spørsmål er spørsmål om handlinger og valg. De har ikke alltid enkle svar. I noen situasjoner er det ikke lett å vite hva som er rett å gjøre. Da har vi et etisk problem. Etikk dreier seg om hva vi bør gjøre for å handle riktig eller rettferdig.

Etisk problem ■

Ordet etikk kommer

fra det greske ordet ethos og betyr skikk

Mange filosofer har vært opptatt av spørsmål som: Hva er gode og rettferdige handlinger? Hva er et godt og rettferdig menneske? Det er ikke lett å svare på disse spørsmålene. Først må vi finne ut hva som er rett og godt. Platon mente at det fins noe som er rett og noe som er galt. Han sa at vi mennesker kan tenke oss fram til hva som er rett og galt. Dermed kan vi finne ut hvordan vi skal leve for å være gode og rettferdige mennesker.

“

eller vane.

Rett og galt

Den som vet hva som er rett, vil også gjøre det som er rett. Sokrates

Det var i matfriminuttet. Dei fleste var ferdige med å ete og på veg ut. Ellisiv sat framme ved kateteret og skreiv på noko. Då Lena gjekk forbi Kai-Tommy, sa han så stilt at Ellisiv ikkje høyrde det: – Åh, tenk om vi slapp jenter i denne klassa. Lena bråsnudde. Eg kjende det begynte å prikke oppetter ryggen. Dei andre gutane merka også at noko skulle til å skje, for plutseleg såg alle på Lena og KaiTommy. Lena sto der, spinkel som eit knekkebrød, med skeive musefletter, og var så sint at eg heldt pusten. – Seier du det ein gong til, så slår eg deg til Darapiss, freste ho. Kai-Tommy smilte stygt, bøygde seg litt nærare og sa: – Åh, tenk om vi slapp jenter i denne klassa. Då small det. Lena Lid, min beste venn og nabo, drylte til Kai-Tommy midt i ansiktet så han fauk i ein boge fram mot kateteret der Ellisiv sat. Det var som på film. Akkurat som på film; eg har sett det, sjølv om eg eigentleg ikkje får sjå 15-årsfilmar. Og det var Lena som gjorde det. Ho slo med den handa som nettopp hadde komme ut av gipsen, eit slag som det vart snakka om i mange veker etterpå. Bortsett frå ynkinga til Kai-Tommy nede på golvet vart det heilt stille. Vi var i sjokk alle saman – Ellisiv også. Det var ikkje så rart i grunnen, ho hadde nesten fått ein heil elev i hovudet. Men då Lena gjekk mot døra, og ville ut, ropte læraren vår med sint stemme: – Lena Lid, kvar har du tenkt deg? Lena snudde seg og såg på Ellisiv. – Eg skal til rektors kontor, sa ho. Maria Parr, utdrag fra Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde (2005)

Regler Det fins regler og lover som forteller oss hvordan vi bør handle for å gjøre det rette. Noen regler er skrevet ned i lover eller regelbøker. Andre regler er uskrevne. De står ikke noe sted, men vi vet at vi har dem, og at vi bør følge dem. Vi har for eksempel regler som gjelder hjemme, og regler som gjelder på skolen. Vi har lover som gjelder for alle i hele landet – Norges lover. De forteller oss hva som er lovlige og ulovlige handlinger i Norge.

Skrevne regler Uskrevne regler

Etiske regler kan også være skrevne eller uskrevne. Etiske regler forteller oss hva som er rett eller galt i ulike situasjoner. En riktig handling er en etisk handling, mens en gal handling er en uetisk handling.

Etiske regler

Etisk og uetisk trenger ikke å være det samme som lovlig og ulovlig. Noen handlinger er lovlige, men vi bør likevel ikke gjøre dem, fordi de er uetiske.

Lovlig og ulovlig

Etisk og uetisk

Klaus har ikke gjort leksene sine. Når mamma spør, lyver han likevel og sier at han har gjort dem. Det er ikke ulovlig å lyve om leksene, men det er uetisk. Hvorfor tror du Klaus lyver om leksene?

Sør-Afrika, 1970

Er alle regler gode? Tenke selv

Urettferdige regler

Platon mente at selv om det sikkert fins mange gode lover og regler, må vi likevel tenke selv. Han mente at når et godt menneske som Sokrates ble dømt til døden, måtte det være noe galt med lovene og med de som hadde laget lovene. Det er ikke slik at alle lover og regler uten videre er rette eller gode, og derfor må vi hele tida kunne tenke selv for å finne ut hva som er rett. Noen lover og regler har blitt forandret på fordi de var urettferdige. Tidligere fikk for eksempel ikke mennesker med mørk hudfarge i USA eller i Sør-Afrika sitte på samme buss eller på samme benk i parken som mennesker med lys hudfarge. De fikk heller ikke gå på samme skole og måtte derfor gå på andre skoler. Det var urettferdig. Mange mennesker tenkte at det som sto i disse lovene, ikke var rett. De arbeidet derfor for å få dem forandret, og i dag er lovene annerledes.

Etikk når vi snakker sammen Mange etiske regler sier noe om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Å tenke etisk betyr også å tenke gjennom hva det du gjør, har å si for andre. De andre kan være familiemedlemmer eller venner du kjenner godt, eller mennesker du ikke kjenner og aldri har møtt.

Oppføre oss

Når vi snakker sammen, må vi tenke etisk. Vi bør snakke sammen på en måte som gjør at vi ikke misforstår hverandre, sårer hverandre eller er urettferdige mot hverandre. De som kjenner oss godt, vet når vi bare tuller og når vi er alvorlige. Men det er ikke sikkert at de som ikke kjenner oss, forstår at vi tuller. Når vi står ansikt til ansikt med den vi snakker med, kan det også være lettere å vise hva vi mener når vi snakker sammen. Vi kan for eksempel smile og se at den andre smiler, vi kan snakke med vennlig stemme eller rope, og vi kan høre hvordan den andre bruker stemmen.

Ansikt til ansikt

OPPGAVER 1 Hva betyr ordene etikk, etisk og uetisk? 2 Hva er en regel? Forklar og gi eksempler på ulike regler.

3 Skriv et sammendrag av delkapittelet om etikk. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 4 Lag et tankekart og skriv en faktatekst om etikk. 5 Hvorfor har vi lover og regler? 6 Hvilke regler mener du er gode regler? Og hvilke regler mener du er dårlige regler? Gi noen eksempler. Husk at du må begrunne meningene dine. 7 Kan den samme regelen være god for noen og dårlig for andre? Begrunn svaret. 8 Hvordan kan vi vite at vi har gjort noe uetisk? 9 Lag ett eller flere etiske spørsmål. 10 På side 15 finner du et sitat fra filosofen Sokrates. Har Sokrates rett? Diskuter med medelever og skriv fem linjer. Begrunn svaret. 11 På side 16 møter du Ellisiv, Kai-Tommy og Lena. Tenk deg at du er en av disse tre personene. Skriv et brev til rektor der du forteller hvordan du opplevde situasjonen i klasserommet. Les gjerne brevet høyt for medelever og lærer. 12 Skriv fem setninger om bildet på side 18.

13 Les teksten om Ellisiv, Kai-Tommy og Lena på side 16. Gå sammen i grupper. a) Dramatiser samtalen mellom Lena og rektor på rektors kontor. b) Hva skjer videre? Lag et rollespill der elevene sammen med læreren prøver å finne en løsning på konflikten.

14 Kan det noen ganger være rett å lyve? 15 Hvorfor skal vi gjøre det som er rett? Lag to begrunnelser: a) Vi skal gjøre det som er rett, fordi … b) Vi skal gjøre det som er rett, fordi …

IKT og etikk I vår tid bruker vi ofte teknologi for å kommunisere med hverandre. Datamaskiner og mobiltelefon kaller vi gjerne IKT eller informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi kan sende SMS eller ringe hverandre med mobiltelefonen, vi kan sende e-post eller chatte på en møteside på Internett. Vi er sammen og har ansvar for hvordan vi oppfører oss, selv om vi ikke kan se hverandre. Derfor har vi behov for etiske regler, også når vi bruker mobiltelefonen eller datamaskinen.

IKT = informasjons- og kommunikasjonsteknologi ■

Datamaskin og etikk Ved hjelp av datamaskinen kan vi finne informasjon fra hele verden på Internett. Her fins leksikon, aviser fra alle land og mange møtesteder der vi kan stille spørsmål for å få svar, eller komme i kontakt med mennesker på ulike måter. Vi kan få venner fra mange land, lære språk og forstå mer av verden når vi møtes på Internett. I noen land er det forbudt å skrive hva en vil i bøker eller aviser. Derfor bruker mange mennesker heller Internett for å fortelle hva som skjer i samfunnet rundt dem. Gjennom Internett kan mennesker i hele verden få kunnskaper som de ellers kanskje ikke hadde fått. På den måten kan Internett bidra til å gjøre verden bedre for flere mennesker.

Informasjon

Kontakt

Kunnskaper

Det fins lover som bestemmer hva som er lovlig og ulovlig å gjøre på Internett. Visste du for eksempel at det kan være ulovlig å laste ned musikk, bilder eller filmer? Du kan heller ikke legge ut bilder eller filmer av andre mennesker uten at du har fått lov til det av de som er avbildet. I tillegg har du ikke lov til å skrive noe som kan såre andre mennesker.

Lovlig og ulovlig

Av og til kan noen bruke Internett med gale hensikter. Hackere kan prøve å hente ut informasjon som de ikke har lov til å hente ut. Noen voksne kan prøve å få kontakt med barn for å misbruke

Gale hensikter

dem seksuelt. Vi har lover som skal beskytte oss slik at det ikke skjer, men vi må likevel alltid være forsiktige når vi er på Internett. Problemer

Bruk av IKT kan også skape andre problemer. Mange barn opplever at de blir hektet på et spesielt dataspill. Dermed kan de stenge seg inne på rommet sitt og gå glipp av vennskap og lek med andre. Andre barn kjøper ting på Internett som de verken har råd til eller lov til å kjøpe.

Mobiltelefon og etikk SMS

Mobbe

Med mobiltelefon kan vi snakke med andre nesten uansett hvor vi er i verden. Det går raskt å sende en SMS. Samtidig er det lett å misforstå hverandre. Når vi møtes og snakker med hverandre, kan vi rette opp det vi sier, hvis vi sier noe feil. Vi kan også si det vi ønsker, på en annen måte. Det er ikke like lett når vi snakker sammen ved hjelp av SMS. På samme måte som det er forbudt å spre rykter og løgner om mennesker på Internett, er det ulovlig å true eller mobbe mennesker ved hjelp av mobiltelefonen.

OPPGAVER 1 Hva betyr forkortelsen IKT? Gi eksempler på hva som kan være IKT.

2 Skriv et sammendrag av delkapittelet om IKT og etikk. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 3 På hvilke måter har IKT med etikk å gjøre? 4 Hva er bra, og hva er ikke bra, ved bruk av Internett? Lag et tokolonnenotat. 5 Hvor gammel bør en være før en får sin egen mobiltelefon? Begrunn svaret ditt. 6 Hva vil du fortelle, og hva vil du ikke fortelle, om deg selv på Internett? 7 Mange legger ut musikk, filmer og bilder på Internett. Er det greit å gjøre det uten at de som har laget musikken, filmen eller bildet, får betalt? Diskuter med medelever. 8 Lag en illustrert veggplakat om etikk og IKT. Få fram ulike sider ved temaet. 9 Lag klassens egen nettvettliste. 10 Lag klassens egen regelliste for bruk av mobiltelefon. 11 Skriv en fortelling der du kommer inn på et etisk problem knyttet til bruk av IKT. 12 Lag et intervju med en voksen om hvordan det var å vokse opp uten mobiltelefon eller Internett. 13 Ville du få et bedre eller dårligere liv hvis du var uten mobiltelefon og Internett?

14 Gå sammen i par. Dramatiser en telefonsamtale uten å snakke, bare ved å bruke kroppsspråk. 15 Gå sammen i grupper. Lag et rollespill der dere løser en konflikt som har oppstått på grunn av misforståelser skapt av tekstmeldinger eller chatting på Internett.

16 Er det uetisk å late som om du er en annen enn den du er, når du er på Internett? 17 Hva er viktig å tenke på når vi bruker SMS eller Internett? a) Vi skal alltid ..., fordi ... b) Vi skal aldri ..., fordi ...

T PIT EL 2

Tid I dette kapittelet skal du lære om: ➔ hva tid er ➔ tidsregning og kalendere i ulike religioner

Kan du kanskje høre at håret ditt gror? Ingen kan høre når tiden arbeider. Ikke en gang når den arbeider rett ved siden av ørene. Gerhard Stoltz, fra Tiden bor ingensteder (1993)

Tid og hendelser Bestemte tidspunkter og steder

Vi kan ikke snakke om hendelser uten at de har skjedd på bestemte tidspunkter og på bestemte steder. Du ble født på en bestemt dato på et bestemt sted. Du begynte på skolen din det året du fylte seks år. Dagen i dag har en bestemt dato, og du befinner deg et eller annet sted når du leser dette. Tenk om du gikk på en skole der ingen brydde seg om tida. Da kunne lærerne og elevene komme når det passet dem.

Læreren: Hei, alle sammen. Nå skal vi planlegge skidag! Lisa: Fint! Når skal vi ha den? Læreren: Tja, vi trenger vel ikke å ha den på et bestemt tidspunkt?

Det varige minnet (1931) av Salvador Dalí

OPPGAVER

1 Hva er tid? 2 Går tida alltid like fort? 3 Går tida langsommere når vi kjeder oss enn ellers? 4 Når begynte tida? 5 Når slutter tida?

Nyttårsløfte Et nyttårsløfte er et løfte som du ønsker å holde i det nye året. Det kan for eksempel være å prøve ut nye ting, å bli flinkere til noe eller å slutte med uvaner.

31. desember

Ikke religiøs høytid 1. januar

Tidsregning og kalendere Nyttårsfeiringer Når vi feirer nyttår, markerer vi at et år er over, og at et nytt år begynner. Over store deler av verden er det vanlig å feire inngangen til det nye året med en fest. Men ikke alle feirer nyttår samtidig eller på samme måte. I Norge og den vestlige verden er datoen for nyttår alltid 31. desember. I Vietnam og Kina feirer de nyttår i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Grunnen til at nyttår ikke faller på samme dato over hele verden, er at vi mennesker har ulike måter å regne tida på. Nyttårsfeiringen i Norge er ikke ei religiøs høytid. Både kristne, humanetikere, muslimer, buddhister og andre feirer nyttår. Første nyttårsdag, som er 1. januar, er en offentlig fridag i Norge. Alle har derfor fri fra skolen den dagen, og mange voksne har fri fra arbeidet.

Tidsregning Hvis vi ikke har klokke eller kalender, kan vi beregne tida ved å se på hvordan sola eller månen beveger seg. Det har menneskene gjort i alle fall i 12 000 år. Den første kalenderen ble laget av egyptere for nesten 5000 år siden. Tidsregningen ordner rekkefølgen på alt som skjer. Da er det lettere å huske tilbake og planlegge framover.

Beregne tid

Kristen tidsregning Den kristne tidsregningen begynte for litt mer enn 2000 år siden. Den er knyttet til Jesu fødsel. Det er derfor vanlig å kalle tida før år 1 for før Kristus. Tida etter år 1 heter etter Kristus. Vi skriver f.Kr og e.Kr. Denne tidsregningen har blitt utbredt over hele verden. Noen mener derfor at tidsregningen heller bør kalles vanlig tidsregning. De skriver f.v.t. og e.v.t. Det betyr før vanlig tidsregning og etter vanlig tidsregning.

Jesu fødsel Før og etter Kristus

Vanlig tidsregning

■

Ordet pave betyr far.

Paven er lederen for den katolske kirken.

Solår

Skuddår

Den gregorianske kalenderen Det er mange måter å ordne tid på. For å holde orden på tida bruker vi kalendere. Vi har faste navn på dager og måneder, så vi kan vite når noe skjer hvert år. Den kalenderen vi bruker i Norge i dag, ble innført i Roma i 1582 av en pave som het Gregor. Derfor heter kalenderen den gregorianske kalenderen. I Norge ble denne kalenderen innført i år 1700. Et solår er 365 dager. Det er omtrent den tida det tar for jorda å gå i bane rundt sola en gang. Egentlig bruker jorda noen timer mer på denne runden. Disse timene samles opp, og hvert fjerde år setter vi en ekstra dag inn i året. De årene som har denne ekstra dagen, kaller vi skuddår, og den ekstra dagen er alltid 29. februar. Siden kalenderen følger sola, kommer nyttårsaften, fødselsdager og alle andre dager på den samme årstida hvert år.

Huskeregel for hvor mange dager det er i månedene: Tell på knokene. La første knoke på hånden være januar, mellomrommet mellom første og andre knoke februar, andre knoke mars, mellomrommet april osv. Siste knoke er juli. Så går du tilbake til første knoke og begynner å telle fra august. Alle månedene som faller på knoker, har 31 dager, de som havner mellom knokene, har 30 dager. Unntaket er februar, som har 28 eller 29 dager.

OPPGAVER

1 Hvilke forkortelser om tid har du lest i teksten? Hva betyr forkortelsene? 2 Hvor gammel er den første kjente kalenderen? Hvor ble den laget? 3 Når begynte den kristne tidsregningen? Hvilken hendelse er utgangspunktet for denne tidsregningen? 4 Hva kalles den kalenderen som vi bruker i Norge i dag?

5 Skriv et sammendrag av de delkapitlene du har lest i kapittel 2. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Hvordan kan vi markere nyttår? 7 Hvorfor innleder mange det nye året med et løfte? 8 Hva synes du tidsregningen bør kalles? Begrunn svaret. 9 Hvordan kan du gjette hvor mye klokka er ved å se på sola? 10 Hvilke andre tegn i naturen kan vi bruke for å holde orden på tida? 11 På side 27 finner du et maleri av den spanske kunstneren Salvador Dalí. Hva forteller dette maleriet deg om tid? Skriv et dikt eller en fortelling til bildet. 12 Velg deg ett av spørsmålene på side 27 og skriv et svar på spørsmålet. Husk at du må begrunne meningene dine.

Islamsk tidsregning

Mekka og Medina

Muslimer har en egen tidsregning som fastsetter de religiøse høytidene. Men mange muslimer bruker også den kristne tidsregningen. Profeten Muhammed hadde motstandere og måtte flykte fra hjembyen sin, Mekka. Han flyktet til byen Medina. Der grunnla Muhammed det første muslimske samfunnet.

Flukten til Medina er utgangspunktet for islamsk tidsregning. Flukten skjedde i år 622 etter kristen tidsregning, og har fått navnet hijra. Det betyr at muslimenes år 1 er år 622 etter kristen tidsregning. Når muslimer skal markere hvilket år de befinner seg i, skriver de etter hijra, som forkortes e.h. Det islamske kalenderåret er ti–tolv dager kortere enn det gregorianske kalenderåret. Det kommer av at tida i islam blir beregnet ut fra månen. Månedene i måneåret blir beregnet ut fra månefasene. Tida fra én nymåne til den neste varierer fra 29 til 30 dager. Et måneår har derfor 354 eller 355 dager fordelt på tolv måneder. Fordi måneåret er kortere enn solåret, vil det islamske året forskyve seg ti–tolv dager hvert år i forhold til solåret. Islamske høytider faller derfor ikke på de samme datoene hvert år. Årstall etter Kristus, e.Kr. 2010 2015 2020

År 622

Etter hijra

Måneåret ■

En månefase er

tida fra nymåne til neste nymåne.

Etter hijra, e.h. 1431 1436 1441

I dag såg eg I dag såg eg tvo månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tru på nymånen. Men det er vel den gamle. Olav H. Hauge, fra Dropar i austavind (1966)

Jødisk tidsregning 3761 f.Kr.

Skuddmåned

Den jødiske tidsregningen begynner med at Gud skaper Adam. År 1 i den jødiske tidsregningen er år 3761 f.Kr. Mange jøder godtar samtidig vitenskapelig forskning som viser at det har vært liv og mennesker på jorda i mye lengre tid. Det jødiske året følger måneåret. For at de jødiske høytidene skal komme på samme årstid hvert år, legger jødene inn skuddmåneder. Gjennom en tidsperiode på 19 år blir det lagt inn en slik skuddmåned sju ganger. Et år som inneholder en skuddmåned, kalles skuddår. Etter Kristus, e.Kr. 2010 2015 2020

Jødisk år 5771 5776 5781

Mennesket blir skapt (1956-58) av Marc Chagall

Tidsregning i buddhisme og hinduisme For buddhister og hinduer er det ikke så viktig å fastslå et tidspunkt for når verden begynte. Buddhister mener det er umulig å vite om verden har en begynnelse eller ikke. Hinduer tenker at verden blir skapt og ødelagt, før den blir skapt og ødelagt på nytt. Skapelse og ødeleggelse gjentar seg uten begynnelse og slutt. Ingen buddhistisk kalender

Det fins ingen felles buddhistisk kalender. Buddhister følger den samme kalenderen som andre folk i landet de bor i.

Mange hinduistiske kalendere

Hinduismen har mange kalendere. De viktigste kalenderne følger både månen og sola. Høytidene faller derfor på samme årstid hvert år, men ikke på samme dato. Fester feires ofte på fullmånedager både i buddhismen og i hinduismen.

Buddha sa: Det er som om en mann ble truffet av en forgiftet pil, og familie og venner hentet lege. Tenk deg at mannen sa: «Jeg vil ikke ha denne pilen trukket ut før jeg vet hvem som skjøt, hva han heter, hvilken slekt han tilhører, om han er lang, kort eller middels høy, om han er svart, hvit eller brun, og hvilken by eller landsby han kommer fra. Jeg vil ikke ha denne pilen trukket ut før jeg vet hva slags buestreng og pil jeg ble skutt med, og hvilke materialer pilskaftet, fjærene og pilspissen var laget av.» Denne mannen ville dø før han fant svarene. På samme måte er det om noen skulle si at han ikke ville bli munk før jeg hadde forklart om verden er evig eller ikke. Han ville dø før jeg fikk forklart det.

Det buddhistiske livshjulet viser hvordan verden henger sammen.

OPPSUMMERENDE OPPGAVER TIL KAPITTELET 1 I dette kapittelet har du lært om ulike tidsregninger. Hva kjennetegner kristen, islamsk og jødisk tidsregning? Hva er forskjellene mellom disse tre tidsregningene? 2 Hva er forskjellen mellom en månekalender og en solkalender?

3 Skriv et sammendrag av delkapitlene om tidsregning i islam, jødedom, buddhisme og hinduisme. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 4 Skriv tekster til fem av bildene i kapittelet. 5 Lag et dikt om tid. Du kan lage et dikt med enderim eller et haikudikt. Tegn og pynt diktene og heng dem opp i klasserommet. 6 Hvordan kan vi vite når noe har skjedd, hvis vi ikke bruker samme tidsregning? 7 På side 35 ser du maleriet Mennesket blir skapt av Marc Chagall. Skriv fem setninger om det du ser på bildet. 8 Se på det buddhistiske livshjulet på side 37. Skriv fem setninger om det du ser på bildet.

9 Hver ukedag og hver måned har et navn med en egen betydning. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut hva navnene på ukedagene og månedene betyr. 10 Når var det skuddår sist, ifølge en kristen kalender? Regn ut når det vil bli skuddår neste gang. 11 Det er uenighet om vi bør kalle tidsregningen vår for før eller etter Kristus, eller før eller etter vanlig tidsregning. Undersøk hva folk mener om dette. Spør for eksempel noen av elevene eller lærerne på skolen deres hva de synes, eller spør noen andre voksne. Fortell om funnene deres for medelever. 12 Hvilket år er det nå, ifølge jødisk tidsregning? 13 Hvilket år er det nå, ifølge islamsk tidsregning? 14 For å løse denne oppgaven trenger dere tråd eller hyssing og et målebånd eller en meterstokk. a) Hvis en centimeter tråd eller hyssing er et år, hvor mange centimeter trenger du hvis du skal måle opp alderen din? Hva med alderen til læreren deres? Og hvor mange centimeter trenger dere for å måle opp summen av alderen til alle i klassen eller gruppa?

b) Mål opp hvor lenge det er siden Jesus ble født, ifølge kristen tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida? c) Mål opp hvor lenge det er siden hijra, ifølge islamsk tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida? d) Mål opp hvor lenge det er siden verden ble skapt, ifølge jødisk tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida?

15 Kan vi vite når tida begynte? a) Fullfør setningene under: Vi kan vite når tida begynte, fordi … Vi kan ikke vite når tida begynte, fordi … b) Les setningene høyt for hverandre. c) Ta stilling til setningene. Er du enig eller uenig?

Inn i livet 5. Elevbok er rikt illustrert og har stor variasjon av oppgaver og aktiviteter. Andre komponenter til Inn i livet 5:

t s i

d n e

, m o

Velkommen Inn i livet!

Inn

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Jon Skarpeid Jenny Helene Sværen

Inn

ivet

Kristendom, religion, livssyn og etikk

Kristendo

lig

og etikk 1.– 7. tr in

Inn i livet 5

liv , n

n sy

• Inn i livet 5. Ressursbok for læraren • Inn i livet 5-7. CD • Inn i livet 5-7. Nettsted http://krle.fagbokforlaget.no BOKMÅL

ISBN 978-82-521-7460-1

,!7II2F2-bhegab!

ELEVBOK BOKMÅL

ion g i l re

, livssyn o ge tik k

t e v i