Håndtering av utfordrende atferd (9788245044898) by Fagbokforlaget

Håndtering av utfordrende atferd

En av de mest grunnleggende faktorene for å ha det bra er opplevelsen av å høre til. Det kan være mange ulike grunner til at elever ikke kjenner på denne tilhørigheten i skolen. Ofte ser vi at elever er sin egen verste fiende, fordi de dømmer seg selv ned. Elever som strever med å regulere følelsene sine, har ofte en negativ selvfølelse, og det kan være vanskelig å inkludere dem i fellesskapet. De utfordrer både seg selv, medelever og oss og framprovoserer ofte kraftige følelser hos andre. For å jobbe godt med alle elevene i klassen kan det være nyttig å systematisere arbeidet rundt de elevene som strever ekstra. Elevens plan er et verktøy som vil hjelpe deg med denne systematikken.

Jannike Smedsplass

Håndtering av utfordrende atferd Elever som strever, trenger voksne som forstår! ISBN 978-82-450-4489-8

Forord Det snakkes ofte om sårbare elever i skolen. Hvem er de? Alle som jobber med barn og unge, vet at det er mange ulike former for sårbarhet. Noen strever med å regulere følelsene sine slik at de oftere blir sinte, noen blir mer stille, noen svarer voksne på en måte som ikke er akseptabel, og andre vel ger å bli hjemme. Uansett uttrykk, det er et symptom på noe som ikke er bra. I denne boka vil du bli møtt med holdningen om at elever gjør det bra hvis de kan. Det vil til enhver tid legges vekt på at de styres av følelser og tidligere erfaringer, og at de grunnleggende ønsker å lykkes på skolen. Når vi opplever at de nettopp ikke gjør det, skyldes det noe annet enn vond vilje. I arbeidet med elever som strever, kan vi ofte bli rådville. Følelsen av å ha prøvd alt uten å lykkes er ikke uvanlig. Du vil forhåpentligvis få noen gode tips som du kan bruke ikke bare i forkant, men også når eleven strever. Du vil bli kjent med toleransevinduet som forståelsesgrunnlag og med elevens plan som arbeidsverktøy. Det kommer eksempler underveis, men det viktigste er forståelsen av at elever gjør det bra hvis de kan, og det er de voksne rundt eleven som har et stort ansvar for å tilrettelegge etter beste evne. Jannike Smedsplass

Innhold Kapittel 1

Mestring, trygghet og tilhørighet

Opplevelsen av å høre til 7 Kollektiv mestringstro og individuelle behov Universelle tiltak 9 Målrettede tiltak 9 Intensive tiltak 11 Sosial samhandling 12

Kapittel 2

Hvordan kommer vanskene til uttrykk?

Om hjernen og kroppens naturlige forsvarsmekanismer Toleransevinduet 19 Fyringsmodellen 20 Analyse og støtte til regulering i klasserommet 20 Kapittel 3

Elevens plan

Om elevens plan 23 Når og hvor skal vi bruke planen? 24 Elevens plan 26 Hvordan kan vi fylle ut elevens plan? 27 Prioritering av innsatser 28 Mål 30 1: Tilgjengelig (grønn fase) 32 2: Triggere 37 3: Frustrasjon (gul fase) 39 4: Opptrapping (oransje fase) 41 5: Maksimum (rød fase) 42 6: Nedtrapping (lilla fase) 44

Innhold

7: Sårbar (blå fase) 46 8: Tilgjengelig (grønn fase) 47 Elevenes stemme 49 Eksempel på elevenes plan 50 Kapittel 4

Egen toleransegrense, holdninger og motivasjon

Ulik toleransegrense 53 Forståelse av fyringsmodellen i praksis – et eksempel Motivasjon 55

Kapittel 5

Samarbeid med foreldre og andre hjelpere Foreldrene må kobles på 59 Gode samarbeidsrutiner 60 Hva må vi melde hjem om? 60 Å være en del av et fellesskap 61 Bruk av elevens plan i foreldresamarbeid Andre samarbeidspartnere 62 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 62 Veiledning og rådgivningsteam 63 Helsetjenester 63 Barnevernstjenesten 64

Litteratur 65 Forfatteromtale

Mestring, trygghet og tilhørighet

Opplevelsen av å høre til En grunnleggende faktor for god psykisk helse er opplevelsen av å høre til. Dette gjelder i familien, på skolen og i lokalsamfunnet som helhet. Det betyr igjen at det er av stor betydning at vi bestreber å skape miljøer hvor elever og elevenes foreldre opplever å være en viktig del av et fellesskap. For elever som strever, kan dette være spesielt utfordrende. Både de og foreldrene deres faller ofte ut av det sosiale samholdet. Det fører igjen til større grad av sosial isolasjon og igjen større strev. Vi vet at når det er stor takhøyde og romslige miljøer, så lykkes flest. At vi har kompetanse i klasseledelse, har stor betydning for elevenes faglige og sosiale læringsutbytte (Hattie, 2009). Hvis det er et støt tende klima i klassen, er det med på å fremme elevers faglige og sosiale

Hvordan kommer vanskene til uttrykk?

Om hjernen og kroppens naturlige forsvarsmekanismer Ofte forbinder vi utfordrende atferd med utagerende atferd. Når vi blir bedt om å beskrive hvilke elever som utfordrer oss, kommer vi ofte opp med elever som slår, klyper, biter, spytter, snakker stygt om andre, ødelegger og saboterer, stikker av eller på annen måte viser en aktiv negativ handling. For å forstå de elevene som strever, må vi ha kjennskap til hvordan hjernen og kroppens naturlige forsvarsmekanismer fungerer. Hjernen har en godt utviklet overlevelsesmekanisme som beskytter oss mot mulige trusler i omgivelsene og øker vår sjanse til å overleve. Hvis vi utsettes for noe som kan minne om en fare, vil nerveceller i alarmsentralen i hjernen, som kalles amygdala, sende signaler til andre nerveceller som gjør at vi er i stand til å

Egen toleransegrense, holdninger og motivasjon

Ulik toleransegrense Elever som strever, trenger voksne som forstår og orker deres atferdsuttrykk. På samme måte som elever kan bli overaktivert eller underaktivert ved ulike kroppslige eller følelsesmessige tilstander av ubehag, så gjelder også dette for oss. Det betyr at elevene er avhengig av at vi kjenner vårt eget toleransevindu, vår egen tålegrense og vår egen lunte. Vi har, på samme måte som elevene, ulike toleransegrenser, og selv om vi har kommet lenger i utviklingen av selvkontroll, er det likevel ikke ukjent at vi også kan blir både over- og underaktivert i ulike situasjoner.

Samarbeid med foreldre og andre hjelpere

Foreldrene må kobles på Det er utenkelig å se for seg et arbeid med elever som strever, uten at vi også må regne med et tett samarbeid med foreldrene. Elever med utfordrende atferd i skolen vil ha behov for ekstra hjelp og støtte, og det vil være helt naturlig at foreldrene kobles på. Når foreldre opplever at barnet deres strever mer enn ønskelig, er det ikke uvanlig at de kjenner på mye av den samme avmakten som både eleven selv og vi opplever. Denne avmaktsfølelsen vet vi at kan framprovosere både sinne, frustrasjon, sorg og smerte hos foreldre. Det kan igjen føre til foreldre som både ønsker å legge denne sorgen over på andre, som for eksempel skolen, og foreldre som blir veldig sinte i sitt uttrykk i møtet med skolen. På samme måte som vi må forstå at negativ atferd fra elever er et uttrykk på en

Forfatteromtale Jannike Smedsplass er utdannet barne hagelærer med tilleggsutdanning i peda gogisk arbeid på småskoletrinnet. Hun har også en master i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo. Smedsplass har jobbet som både kontaktlærer og spesial pedagog. Hun har også lang fartstid som veileder i skolen, både fra sitt arbeid på Brusetkollen skole og ressurssenter, som spesialrådgiver i grunnskoleavdelingen i Bærum kommune og nå som koordinator i Bærum alternative skole. Smedsplass jobber direkte i kontakt med elever, lærere, ledere og foreldre. Hun veileder og holder kurs for barnehager, skoler og foreldre innenfor områdene atferds vansker, læringsmiljø, tilpasset undervisning og inkludering.

Håndtering av utfordrende atferd

Jannike Smedsplass

Håndtering av utfordrende atferd Elever som strever, trenger voksne som forstår! ISBN 978-82-450-4489-8