
1 minute read
Styring av endring av fellesbarnehagen
Samordning og integrasjonstenkning rundt barnehage og skole fikk større gjennomslag i politikken, og resulterte i en felles formulert formålsbestemmelse.
Barnehagens formålsbestemmelse understreker hvilke verdier den skal bygge på. Barnehagen har fått et omfattende mandat, og siden barnehagens formålsbestemmelse nå samsvarer med skolens, er de to virksomhetene basert på samme sett av verdier. En kritikk som er blitt reist mot tidligere skolereformer, er at de i for liten grad inkluderte fellesskap og samfunn i reformarbeidet, men i større grad konsentrerte seg om individet (Stray, 2011, s. 18). Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det innebærer at denne delen av mandatet også skal forplikte politiske beslutningsorganer og forvaltningsorganer, og den skal forplikte eiernivået og styrer i barnehagen, i tillegg til profesjonsutøverne og de øvrige ansatte i barnehagen. Vennskap og fellesskap er grunnleggende i en forståelse av hva fellesbarnehage er, alle barn trenger en venn og alle barn trenger et fellesskap.
Forskning viser at jo mer innflytelse arbeidstakerne har på endring av egen organisasjon, jo mer oppfatter de endringene som rettferdige, og det skaper høyere tillit til de beslutningene som tas (Drange, Falkum & Wathne, 2020).
Endring av fellesbarnehagen gjennom statlig styring vil ofte skje gjennom legale, økonomiske og administrative virkemidler. I motsetning til endringer som utgår fra organisasjonsnivå, kan statlig politisk bestemt endring ta form av styring av innhold og aktiviteter gjennom lover og forskrifter, nasjonale strategier, nasjonale handlingsplaner og nasjonal informasjon.
Slik endring er vanskeligere å påvirke for arbeidstakere enn rene organisasjonsendringer, selv om organisering gjennom fagforeninger kan være en kollektiv kraft for å få til endringer i statlig styring.
Utvikling er en form for endring, men begrepet omfatter i tillegg en intensjon om forbedring (Larsen & Slåtten, 2020a). Barnehageledere har fått økt kunnskap om utviklingsarbeid gjennom videreutdanninger som Utdanningsdirektoratet tilbyr styrere, som for eksempel «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage» og påbyggingsmodulen «Ledelse av utviklings- og endringsarbeid». Dette er eksempler på nasjonale strategier for å styrke endrings- og utviklingskompetanse i barnehagene gjennom utdanningstilbud for styrere.
I senere år er det mer blitt lagt opp til lokale beslutningsprosesser basert på nasjonal veiledning og støtte. Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling er et