Digitalisering (9788245023077) by Fagbokforlaget

Kristine Ask er førsteamanuensis og jobber med brukerperspektiv i både internett- og spillstudier, og hun har en brennende interesse for studenters læringsprosesser.

Denne boken utforsker hvordan digitalisering påvirker våre liv i temaer som helse, arbeid, kontroll, identitet og kultur. Formålet er å utvikle og styrke leserens evne til å tenke kritisk rundt utviklingen. Hva er det som endrer seg gjennom digitalisering? Hva forblir likt? Hvilke utfordringer løser vi, og hvilke nye problemer oppstår?

Roger A. Søraa er forsker med fokus på samspillet mellom teknologi, utviklere og brukere, og han er spesielt opptatt av helseog arbeidsteknologi. Begge jobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, der de tok sine doktorgrader i studier av teknologi og samfunn. ISBN 978-82-450-2307-7

DIGITALISERING

Boken er skrevet som en innføringsbok for studenter på bachelornivå, men er like aktuell for deg som er opptatt av hvordan digitaliseringen av samfunnet påvirker egen hverdag. Den presenterer potente teoretiske perspektiver for å forstå digitaliseringsprosesser som samfunnsendring. Boken inneholder interessante referanser til popkultur og science fiction, og den er lettlest og praktisk rettet. Den inneholder også øvelser med utprøving av teknologier og eksperimenter i hverdagen.

KRISTINE ASK OG ROGER A. SØRAA

Digitaliseringsprosesser foregår på de fleste arenaer og påvirker oss alle. Det gjør at hverdagen kan føles som en digital jungel der både mulighetene og konsekvensene av digitalisering er uklare og vanskelig å få grep om. Hvordan skal du navigere i denne jungelen av teknologier, visjoner, ulike brukerpraksiser og nye fenomener?

DIGITALISERING SAMFUNNSENDRING, BRUKERPERSPEKTIV OG KRITISK TENKNING

Analytisk sjekkliste Fortolkningsmessig fleksibilitet Hvilke ulike fortolkninger av teknologien finnes?

Delegering Hvilke oppgaver og ansvar flyttes mellom ulike aktører?

Aktør-nettverk Hvilke menneskelige og ikkemenneskelige aktører er involvert?

Script Hva forteller designet om bruk og brukere?

Domestisering Hvordan formes teknologien gjennom bruk?

KRISTINE KRISTINE ASK ASK OG OG ROGER ROGER A. A. SØRAA SØRAA

_DIGITALISERING.indb 2

16.12.2020 11:15:08

DIGITALISERING SAMFUNNSENDRING, BRUKERPERSPEKTIV OG KRITISK TENKNING

KRISTINE ASK OG ROGER A. SÃ&#x2DC;RAA

_DIGITALISERING.indb 3

16.12.2020 11:15:08

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2307-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Nienke Bruijning Forfatter Roger A. Søraa har mottatt støtte fra Det faglitterære fond til boken.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_DIGITALISERING.indb 4

16.12.2020 11:15:08

Forord Våre studenter har lenge etterspurt en norsk lærebok om digitalisering. Vi er både stolte og glade for å kunne tilby et læremiddel som ser helhetlig på digitalisering og samfunnsendring. Digitalisering er ikke bare noe som skjer i én sektor eller rundt én teknologi, det er prosesser som griper inn i alle sfærer av våre liv. Dette skaper behov for mer generelle kritiske verktøy for å gi mening til disse endringene, også om kunnskapen skal være nyttig når dagens plattformer, tjenester og apper byttes ut. I denne boken presenterer vi metoder og teori for å tenke kritisk om hva digitalisering gjør, og ikke gjør, og på hvilke måter digitalisering preger samfunnet. Vi inviterer deg som leser til å se på digitalisering som en prosess du kan forstå og påvirke, og håper at du vil finne boken nyttig til både å analysere og forme digitaliseringsprosesser i framtiden. I skrivende stund er COVID-19-pandemien fremdeles pågående. Framtiden virker særlig usikker akkurat nå, men det er ingenting som tyder på at digital teknologi vil bli mindre viktig. Snarere tvert imot; mange av de brå digitale omstillingene fra 2020 vil sette spor og prege hva den nye «normalen» vil være. Ingenting tyder på at fysiske møter eller møteplasser vil forsvinne; om noe har en plutselig og tvungen hurtigdigitalisering tydeliggjort viktigheten av å kunne møtes ansikt til ansikt. Derimot tyder mye på at vi framover vil ha behov for å foreta nye vurderinger av hva som bør gjøres digitalt, hva som ikke bør gjøres digitalt, og – ikke minst – hva som er viktig for å få digitaliseringsprosesser til å lykkes. Om vi skal få etablert en god ny normalitet for hvordan vi skal leve, betyr dette et økt behov for kritisk vurdering av digitaliseringsprosesser. En lærebok er alltid mer enn «bare» formidling av mer eller mindre etablerte sannheter. En lærebok er også en påstand om et felt; hva som er viktig og uviktig, hva som er relevant og ikke – og følgelig hva neste generasjon studenter bør ta med seg. I utvelgelsesprosessen har vår egen skolering på feltet, ikke bare gjennom forskning, men også fra vår tilhørighet ved Institutt

_DIGITALISERING.indb 5

16.12.2020 11:15:08

for tverrfaglige kulturstudier (KULT) ved NTNU, hatt stor påvirkning. Vi vil takke våre flotte kolleger ved KULT som er rause med både kunnskap og støtte, og en særlig takk til våre veiledere og mentorer som har gjort det mulig for oss å utvikle vår egen kritiske sans og vårt faglige virke – Margrethe Aune, Nora Levold, Knut Sørensen og Per Østby. Vi ønsker å takke forlaget vårt, ved redaktør Lasse Postmyr, for å ha tro på prosjektet fra dag én og til Det faglitterære fond for støtte til boken. Vi takker spesielt vår eminente og talentfulle illustratør Nienke Bruijning som har gjort boken fin, og Martine Meen Hobæk og Mark W. Kharas for hjelp til referanseryddig. En stor takk rettes også til kritiske lesere av manusutkast som har gitt oss nødvendige og nyttige innspill underveis: Jenny Bergschöld, Jennifer Duggan, Håkon Fyhn, Bård Torvetjønn Haugland, Stig Kvaal, Nora Levold, Artur Serrano, Ingvild Kvale Sørenssen, Gunhild Tøndel og Jostein Vik. Vi vil også takke våre støttespillere på hjemmebane, Mark, Håvard og Magnus, som har hjulpet oss å holde motivasjonen oppe og oppmuntret oss til å skrive, samt minnet oss på at det finnes viktigere ting i livet enn jobb. Boken er skrevet med sidestilte forfattere og kan refereres på følgende måte: Ask, K. & Søraa, R.A. (2021). Digitalisering – samfunnsendring, brukerperspektiv og kritisk tenkning. Fagbokforlaget. Vi ønsker deg en god leseropplevelse, og håper boken kan være til både nytte og inspirasjon i studier og forskning knyttet til digitalisering. Kristine Ask & Roger A. Søraa Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, Trondheim

_DIGITALISERING.indb 6

16.12.2020 11:15:08

_DIGITALISERING.indb 7

16.12.2020 11:15:08

Innhold Kapittel 1 Velkommen til den digitale jungelen

Kapittel 5 Script: Teknologiens manus for bruk

5.1 Script som teknologiens manus

5.2 Historisk og teoretisk posisjon for scriptteori

5.3 Hvordan gjøres en scriptanalyse?

5.4 Hvordan script lages gjennom produksjon

1.3 Å åpne svarte bokser

5.5 Oppsummering

1.4 Et motsvar til politisk og bedriftsdefinert fiksisme

1.1 Fanget og frigjort av allestedsnærværende digital teknologi

1.2 Det kunne vært annerledes – grunnsteinen i kritisk tenkning

1.5 Digitalisering som tema for Vitenskap og Teknologistudier 1.6 Et kritisk og sosioteknisk perspektiv 1.7 Bokens oppbygning 1.8 Oppsummering

Kapittel 6 Teknologi som normalitetsmaskiner

6.1 Et tankeeksperiment om en student-app

6.2 Teknologi som inkluderende eller ekskluderende?

6.3 Scripting av bruk og bruker som en måte å skape ulikhet

Kapittel 2 Hva er egentlig «digitalisering»?

2.1 Digitalisering som teknologisk fiks

2.2 Å definere digitalisering

6.4 Det digitale skillet 6.5 Oppsummering Kapittel 7 Digital teknologi i historisk og nåtidig perspektiv

96 98 101

105

2.3 Å definere digitalisering som en politisk handling 34

7.1 Veien til kommunikasjonssamfunnet

107

7.2 Hva kommer etter kommunikasjonssamfunnet?

110

2.5 Digitalisering som en sosioteknisk prosess

7.3 Samtidsdiagnoser om digitalisering

113

2.6 Oppsummering

7.4 Oppsummering

115

i seg selv 2.4 Status i det digitale Norge

Kapittel 3 Sosioteknisk perspektiv på digitalisering

Kapittel 8 Digitalisering av helse

119

8.1 Jakten på den gode helse: roboter til unnsetning?

120

3.2 Hva legger vi i begrepet «teknologi»?

8.2 Digital teknologi for bedre helse?

122

3.3 Aktørskap til teknologier

8.3 Pratende blomsterpotter: Velferdsteknologi som

8.4 Exergames: Å spille seg til bedre helse?

8.5 Støttegrupper i sosiale medier: Fellesskap for

på villspor

8.6 Digitalisering av helse synliggjør helse som

3.7 Oppsummering

3.1 Hva er et sosioteknisk perspektiv på digitalisering?

helse i hjemmet

3.4 Hvorfor teknologideterminisme kan lede oss på villspor 3.5 Teknologisk reduksjonisme

psykisk helse

3.6 Hvordan sosialdeterminisme også kan lede oss

et aktør-nettverk 8.7 Oppsummering

Kapittel 4 Domestisering: Brukerperspektiv på teknologi

Kapittel 9 Digitalisering av arbeid

126 129 131 133 135

141

4.1 Et brukerperspektiv på teknologi

4.2 Domestiseringsteori

9.1 To visjoner om framtidens arbeid

142

9.2 Fra animal laborans til homo faber

144

9.3 En automatisering av arbeideren?

146

9.4 Hvem betjener selvbetjeningskassene?

149

4.5 Styrker og svakheter ved domestiseringsteori

9.5 Den digitale stoppeklokken og forsøket på

4.6 Re-domestisering og av-domestisering

4.7 Hva ikke-bruk kan lære oss om bruk av teknologi

9.6 Håndverkeren, byggeplassen og roboten

153

4.8 Normering av bruk

9.7 Hva skal vi jobbe med i framtiden – og hvor?

155

4.9 Oppsummering

9.8 Oppsummering

158

4.3 Dimensjonsmodellen for domestisering 4.4 Domestiseringsteoriens historie og teoretiske posisjon

_DIGITALISERING.indb 8

å automatisere omsorgsarbeid

151

16.12.2020 11:15:08

Kapittel 10 Digitalisering av kontroll

163

Kapittel 13 Digitalisering oppsummert

231

10.1 Kontroll gjennom overvåkning og digitale spor

164

13.1 Bokens del 1: Et kritisk blikk på digitalisering

232

10.2 Kontroll av dyr gjennom virtuelle gjerder

168

13.2 Bokens del 2: Teoretiske verktøy

233

13.3 Bokens del 3: Empiriske casestudier

235

13.4 Digitalisering som samfunnsendring

240

13.5 Et brukerperspektiv på digitalisering

242

13.6 Digitalisering og kritisk tenkning

243

10.3 Omsorg, teknologi og ønsket om grenser ved overvåkning av barn

171

10.4 Prediktive politi-algoritmer: Overvåkning av datasett og spådommer om framtiden

173

10.5 Livet i et overvåkningssamfunn: Hva digitalisering gjør med overvåkning 10.6 Oppsummering Kapittel 11 Digitalisering av kultur 11.1 SKAM og historiefortelling på tvers av plattformer

176

183 184 185

11.3 Å forstå hvor remikskultur kommer fra: Deltagende kultur og nettverkede offentligheter

247

178

11.2 Remikskultur som utgangspunkt i et digitalt samfunn

Kapittel 14 Analytisk støtteark 14.1 Fortolkningsmessig fleksibilitet

247

14.2 Delegering

249

14.3 Aktør-nettverk

250

14.4 Script

251

14.5 Domestisering

253

Kapittel 15 Metodisk støtteark

257

187

11.4 Memes: Kollektiv kreativitet for humor og alvor

192

15.1 Problemstilling: Hva skal du finne ut av?

258

11.5 Fanfiction: Når fansen tar eierskap over historien

195

15.2 Valg av metode: Hvordan skal du finne ut av det?

259

15.3 Fra datamateriale til analyse

262

Oversikt over tabeller

265

Stikkord

267

11.6 Twitch.tv og livestreaming av dataspill: Hvordan innovative spillere formet en av verdens største plattformer

199

11.7 Diskusjon: Prosumentenes nye kulturuttrykk

202

11.8 Oppsummering

204

Kapittel 12 Digitalisering av selvet

209

12.1 Digitale idealbilder og hva «Instagram vs reality» kan lære oss om frykten for det uekte

210

12.2 Fra anonymitet til persistente identiteter på internett

212

12.3 Frontstage, backstage og kyborgens teater

214

12.4 Selfies: Kyborgens selvportrett?

216

12.5 Influensere: Det profesjonaliserte digitale jeg

219

12.6 Det kvantifiserte selvet: Troen på det tellbare og optimerte selvet

221

12.7 Diskusjon: Kyborgens utvidede verktøykasse

224

12.8 Oppsummering

226

_DIGITALISERING.indb 9

16.12.2020 11:15:08

_DIGITALISERING.indb 10

16.12.2020 11:15:08

Kapittel 1

Velkommen til den digitale jungelen digital detox, digitaliseringsprosesser, fiksisme, ichbo, svarte bokser, allestedsnærværende

Hva om du våknet i morgen til en verden uten digital teknologi? Om det, over natten, ikke lenger fantes mobiltelefoner, datamaskiner eller internett? Forutsatt at denne brå endringen ikke var igangsatt av en utenomjordisk invasjon eller at de døde går igjen (som åpenbart ville påvirket prioriteringen din), hva ville du gjort? Hadde en plutselig nedstengning av digital infrastruktur og digitale tjenester vært skummelt og desorienterende, som å miste en del av deg selv – slik mange kjenner på når mobilen er utilgjengelig? Eller hadde du kanskje kjent det som en lettelse å slippe mengden digitale tentakler inn i livet ditt, og litt spennende å prøve å finne ikke-digitale løsninger? La tankeeksperimentet begynne på morgenen. Hvordan ville dagen din sett ut? Ingen alarm på mobilen for å få deg opp av sengen, ingen nyheter på sosiale medier til morgenkaffen, ikke mulighet til å sjekke når bussen går, ikke tilgang til kalenderen for å finne ut hvor og når du har avtaler, og ingen mobilspilling eller podcast på vei til studier eller jobb. Allerede ser dagen ganske ulik ut sammenlignet med en hverdag med digital teknologi, og vi har så vidt kommet ut døren, langt mindre ankommet campus eller kontoret hvor vi er

_DIGITALISERING.indb 11

16.12.2020 11:15:08

avhengig av både e-post, læringsplattformer, digitale bestillingssystemer og en rekke andre digitale teknologier for å fungere tilstrekkelig. Vi ville ikke lenger hatt mulighet til å få svar på blodprøver gjennom helsenorge.no, hente skattekort på skatteetatens nettsider eller sende elektronisk søknad til Lånekassen. Kommunikasjonen ville gått tregt siden beskjeder fysisk må flyttes fra ett sted til et annet – og verken jobb, studier eller pubrunder blir det samme uten muligheten for å gjøre et Google-søk. Og da har vi ikke engang nevnt de aspektene ved digital teknologi som preger vår hverdag mot vår vilje, som pop-up-reklamer, scamming-forsøk, programoppdateringer og andre mer eller mindre skadelige tids- og oppmerksomhetstyver. Både vår egen hverdag og samfunnet mer generelt, ville altså sett svært annerledes ut uten digital teknologi. At vi som enkeltpersoner kan identifisere dusinvis, om ikke hundrevis, av situasjoner og relasjoner i våre liv som er formet av digital teknologi, er en indikasjon på hvor sterkt digitalisering preger vår samtid. Spørsmålet «hvorfor studere digitalisering?» er derfor på mange måter overflødig; det er noe som angår og påvirker oss alle. I Norge finnes det nær sagt ingen arenaer, prosesser eller personer som ikke påvirkes av digitalisering, fordi digitalisering er så omfattende og mangfoldig at den griper inn i så og si alle aspekter av våre liv. Nettopp fordi digitalisering representerer så mange ulike teknologier, tjenester, aktører og prosesser, kan det være utfordrende å forstå hvilke endringer digitalisering faktisk innebærer. På forsiden av boken ser du en eventyrer som utforsker en jungel av teknologi. Illustrasjonen fanger hvordan livet i en digital verden kan føles som en reise dypt inn i en jungel; en reise i noe vilt, uryddig og uoversiktlig med mulige farer rundt neste sving. Samtidig er jungelen en metafor for det ukjente, og i det ukjente finnes det potensial for både nye kunnskaper, perspektiver og ressurser. Ved å lese denne boken vil du bli bedre skikket til å forstå og navigere i den digitale jungelen – utrustet med teoretisk ryggsekk og en skarp, analytisk kikkert. Bokens undertittel «samfunnsendring, brukerperspektiv og kritisk tenkning» oppsummerer hvordan digitalisering vil bli forklart som en sentral samfunnsendring, hvor viktig brukerperspektivet er om vi skal forstå digitalisering, og hvordan kritisk tenkning avhenger av nyanserte perspektiver på forholdet mellom teknologi og samfunn. Gjennom boken skal vi diskutere hva digitalisering innebærer, og hvordan digitalisering former samfunnet og individet. Likevel er ikke formålet å sitte igjen med kunnskap om digitalisering som kan spys ut på en eksamen og glemmes innen sensuren faller. Formålet med boken

_DIGITALISERING.indb 12

16.12.2020 11:15:08

· velkommen til den digitale jungelen

1.1 Fanget og frigjort av allestedsnærværende digital teknologi Som tankeøvelsen over peker på, er digital teknologi overalt, og kan slik beskrives som allestedsnærværende, noe som er rundt oss alle steder til alle tider – også når vi sover (Levold & Spilker, 2008; Ling & Donner, 2013). At digital teknologi er allestedsnærværende, og slik ikke er én ting, men et mangfold av gjenstander, systemer og praksiser, gjør at mange av oss har et ambivalent forhold til digitalisering; vi kan se både fordeler og ulemper. Mange som uttrykker ønske om å være mer til stede i øyeblikket, synes særlig mobilen tar for stor plass i livene deres, og forsøker å redusere skjermtiden (Lilleslåtten, 2020). Men det å kutte ut digital teknologi helt framstår i dag som ganske radikalt. Siden de fleste av oss har sjefer, kunder og forpliktelser som forventer digital tilstedeværelse, er en hverdag utenfor etablerte plattformer som Facebook, Office eller Android/iOS i praksis nær sagt umulig (Matias, 2018). Selv når målet er å komme seg opp på fjellet og vekk fra rutinen foran skjermen, er det digitale der; trådløs betalingsterminal på parkeringen, en turløype publisert på Turistforeningens nettsider og det mer eller mindre obligatoriske toppbildet som publiseres i sosiale medier. Når teknologi ikke virker, for eksempel om en server går ned, en nettside er under oppdatering, eller en tekopp velter over tastaturet i et kritisk øyeblikk, for eksempel 10 minutter før en frist går ut, kan vi kjenne oss ganske maktesløse og prisgitt teknologien. Sånn kan digitalisering føles som påtvunget og umulig å unnslippe, som en jungel man ikke finner veien ut av. Samtidig er de fleste av oss også veldig klar over hvordan digital teknologi forbedrer livene våre. Digital teknologi utvider vårt mulighetsrom ved å koble oss med mennesker, informasjon og kulturer langt utenfor vår fysiske rekkevidde. Våre liv forlenges gjennom digitale flater og plattformer for underholdning, kommunikasjon, læring, arbeid og selvrealisering. Vi har tilgang til strømmetjenester som tilbyr innhold fra hele verden samme dag det slippes, vi kan ha samtaler og spille med folk på tvers av landegrenser og tidssoner – og vi kan jobbe digitalt fra hjemmekontoret og slik spare tid og penger fordi vi slipper å transportere oss til jobb eller campus. Kunnskap som tidligere var

kap. 1

er heller at du skal utvikle nødvendige mentale verktøy for å kunne vurdere digital teknologi som innføres, konsekvensene av digitaliseringsprosesser, og ikke ukritisk godta de premissene som legges til grunn for digitalisering – eller det som framstilles som uunngåelige effekter.

_DIGITALISERING.indb 13

16.12.2020 11:15:08

forbeholdt eliter, eller som krevde ressurser og tilganger til spesialiserte arkiv, er nå tilgjengelig med et tastetrykk. Vi kan også uttrykke oss selv og utforske både identitet og samhold på nye måter gjennom digitale formater som selfies, spill, memes og sjekkeapper. I tillegg sparer samfunnet mye penger og delvis miljø ved å sende informasjon digitalt, og overgangen fra for eksempel papirfaktura til eFaktura er en forenklende løsning for mange. Digitalisering kan også gi økt trygghet og tilhørighet ved at vi kan holde kontakt med hverandre gjennom digitale flater, både på reise og i hverdagen, og gi mer åpenhet i samfunnet når registre, databaser eller arkiv blir digitale og tilgjengelig for alle. Den digitale jungelen som omgir oss, har allerede gitt oss mange muligheter og rikdommer som vi har dratt nytte av, og som har gitt oss glede. At digitalisering kan oppleves som både fangende og frigjørende på samme tid, er sentralt. Vårt forhold til «det digitale» er både motstridende og komplekst; en enkelt digital teknologi kan oppleves som både nyttig og unyttig, som en glede og som en sorg. Boken du holder i hendene nå, utforsker dette spenningsrommet for hvordan digitaliseringsprosesser kan ha både positive og negative konsekvenser samtidig. Målet er å gjøre deg bedre i stand til å navigere de sammensatte og paradoksale effektene av digitalisering, og slik hjelpe deg å skille venn fra fiende og nytte fra unytte, når du famler rundt i den digitale jungelen. Boken har som formål å styrke din evne til å tenke kritisk rundt digitalisering, som da innebærer å se hvilke verdier som kobles til teknologien, hvordan digital teknologi former våre liv – så vel som hvordan digitaliseringsprosesser kan ha ulike effekter på ulike steder, til ulik tid og for ulike personer. Å tenke kritisk krever at du stiller spørsmål til det som er normalt og tas for gitt, inkludert ditt eget forhold til digital teknologi og hvordan digitalisering preger din egen hverdag. Vi starter derfor boken med en «digital detox-øvelse» som oppfordrer deg til å kutte ut digital teknologi i et døgn (se boks 1A). Formålet er å bli mer bevisst på hvordan du selv forholder deg til digital teknologi. Gjennom boken vil du også finne andre øvelser i oransje bokser som vil hjelpe deg utforske konsekvensene av digitalisering.

1.2 Det kunne vært annerledes – grunnsteinen i kritisk tenkning Det er fristende å gjøre historien om digital teknologi til en fortelling om framskritt der teknologien stadig blir bedre, raskere og viktigere for samfunnet (slik som for eksempel Rolstadås, Krokan & Dyrhaug, 2017). Men det er på ingen måte forutbestemt hvordan digitalisering skal prege samfunnet, og at dette

_DIGITALISERING.indb 14

16.12.2020 11:15:09

kap. 1

Boks 1A. Øvelse: Digital detox

velkommen til den digitale jungelen

faktisk utgjør et framskritt. Hva som regnes som «bra» løsninger og design, er avhengig av tid og sted, og selv små endringer i utforming, lovgivning, politikk eller fortolkninger rundt teknologien kan ha store konsekvenser. Der tankeeksperimentet i innledningen av boken ba deg se for deg en dag uten digital teknologi, vil vi nå invitere deg til å se for deg hvordan din digitale hverdag ville sett ut dersom ting hadde vært bare litt annerledes: Hvordan hadde sosiale medier sett ut og blitt brukt dersom smarttelefoner aldri slo an, og alle postet og «liket» innhold fra laptopen sin? Hvordan ville vi produsert og delt kultur om vi hadde lover om opphavsrett som tilrettela for omfattende remiksing og vektla brukerdrevet kreativitet? Hva om vi ikke hadde tro på anbefalinger gitt av algoritmer fordi vi tenkte på dem som notorisk upålitelige – eller om ingen noen gang kom på å putte et kamera i mobiltelefonen? Slike spørsmål er verdt å reflektere over fordi de åpner opp for hva som kunne ha blitt og vært annerledes enn vi kjenner det i dag. Dette leder oppmerksomheten til et mangfold av faktorer som påvirker digitalisering som går langt ut over tekniske spesifikasjoner eller teknologiske trender. Kritisk tenkning er avhengig av evnen til å se for seg hvordan verden kunne blitt annerledes. Om vi åpner for at teknologiers utviklingsforløp ikke er fastlagt, og at de konsekvensene teknologier medfører i samfunnet, ikke er forutbestemt, åpner vi opp et handlingsrom der vi anerkjenner det ukjente som en mulighet. Det er ikke kun én enkel sti i den digitale jungelen – av og til må vi hakke oss gjennom busker og kratt for å finne nye muligheter. Denne tankegangen kalles «It Could Have Been Otherwise» (ICHBO) (Latour & Woolgar, 1979; Star, 1988; Hughes & Thielens, 1959), som vi på norsk har oversatt til «Det kunne vært annerledes». Som perspektiv er tittelen på konseptet

En effektiv måte å tydeliggjøre for seg selv hva digital teknologi gjør og ikke gjør i egen hverdag, er å kutte den ut i en periode. Istedenfor å la det være et tankeeksperiment kan du prøve det ut i praksis. Hvordan ser dagen din ut om du kutter ut digital teknologi i 24 timer? Prøv en «digital detox» der du slår av alle digitale enheter i en periode. Reflekter over hva det gjør med hverdagen din; hvilke oppgaver blir vanskelig å gjøre? Blir noen umulig å gjennomføre? Blir noen enklere? Hvilke alternative løsninger fant du? Ikke minst, hvordan føles det å ikke være «pålogget»? Hva savner du? Hva savner du ikke? Reflekter ved bruk av penn og papir.

_DIGITALISERING.indb 15

16.12.2020 11:15:09

selvforklarende; du skal være bevisst på at ting kunne blitt annerledes. I praksis er det langt mer utfordrende å bruke dette konseptet, fordi vi er så vant til at verden er slik den er. Det som er normalt, framstår som akkurat det, normalt – som at verden er slik den skal være, eller måtte være. Å holde mulighetsrommet åpent krever derfor at vi aktivt arbeider for å bli bevisst hva vi ser på som normalt, og hvorfor. ICHBO handler slik om å pirke i det vi tar for gitt, og utfordre rammene for hva vi tenker som mulig, akseptabelt eller ønskelig. Du kan lese mer om ICHBO i boks 1B, og gjennom boken vil du finne lignende fargede faktabokser som utdyper visse konsepter og temaer eller fenomener. Noe vet du kanskje fra før, men siden boken gir en bred innføring, har vi valgt å heller si litt for mye enn litt for lite, slik at alle lesere får et godt utbytte av bokens innhold og tematikk. Boks 1B. Anbefaling: Det kunne vært annerledes (ICHBO) sett gjennom fiksjonens alternative historier ICHBO handler om å bli bevisst at det ikke er én bestemt retning på hvordan samfunnet og/eller teknologi utvikler seg. Det kan vi enkelt se gjennom forskjellige lands alternative måter å styre på – for eksempel hvordan Europa og Kina har valgt ulike strategier i møte med teknologi og systemer utviklet i USA. Kina har valgt å utvikle og produsere egne teknologier og bokstavelig talt lage en mur rundt sitt internett («The Great Firewall of China»), mens EU utvikler lover og reguleringer som for eksempel GDPR (General Data Protection Regulation, personvernforordningen). For å øve opp evnen din til å se for deg alternative verdener og samfunn anbefaler vi å se/lese/spille/utforske fiksjonelle, alternative historier gjennom science fiction. Om fiksjonen er satt i fortid, nåtid eller fjern framtid, i verdensrommet eller på bygda, er mindre viktig. Poenget er å leke med ideer om hva «annerledes» kan være, venne seg til tanken på at normalitet kan være så mangt og møte alternative måter å skape samfunn på. Når du setter deg ned med en science fiction-historie er det derfor lurt å reflektere over: Hvilke teknologier finnes i denne verdenen, og hvilke effekter har de? Hvordan organiseres samfunnet, og hvordan er det sammenlignet med vårt? Hvorfor finnes ikke de fiksjonelle teknologiene i virkeligheten, og hva tror du ville skjedd om de ble brukt i virkeligheten? For å følge vår egen oppfordring om å benytte seg av science fiction trekker vi på flere fiksjonelle eksempler i løpet av boken.

_DIGITALISERING.indb 16

16.12.2020 11:15:09

kap. 1

· velkommen til den digitale jungelen

ICHBO avviser ideen om at måten verden er ordnet på, er forutbestemt, uunngåelig eller nødvendig. Det åpner for at teknologier kan tolkes på ulike måter, ha ulike konsekvenser, agendaer og muligheter avhengig av hvilken kontekst de settes i. Ikke minst framhever ICHBO et kritisk potensial der vi ikke lenger tenker på dagens teknologi som resultat av en evolusjon, der den beste og sterkeste teknologien overlever, men heller at teknologisk utvikling er en prosess preget av tilfeldigheter, rot og uforutsette konsekvenser. Det inviterer oss til å tenke på digitalisering som styrt av mer enn bare «teknologisk innovasjon». Ta for eksempel modulbaserte mobiltelefoner som er designet for at brukeren skal bytte ut ulike deler etter behov, blant annet ved å sette inn et bedre kamera, større lagringsplass eller flere batterier. Flere store teknologiprodusenter, som Google og LG, lanserte sine varianter av modul-mobiler rundt 2016, men de var en total fiasko og ble trukket fra markedet, og prosjektene ble satt på pause på ubestemt tid (TechAltar, 2017). Om vi avviser modulbaserte mobiler som bare «underlegen teknologi» (og vi skal ikke underkjenne at disse mobilene hadde problemer) som naturligvis måtte vike for «bedre modeller», utelater vi hvordan andre fortolkninger av eller infrastrukturer rundt teknologien kunne ført til et annet historisk forløp. Kanskje hadde de tekniske utfordringene blitt løst om produsentene hadde forsøkt seg på et par modeller til. Eller kanskje ville små endringer i kulturen rundt mobiler vært nok. Om vi som mobilbrukere for eksempel var veldig opptatt av fleksibilitet, eller kanskje så på det som høystatus å ha en spesialtilpasset mobil, er det ikke sikkert at den modulbaserte mobilen hadde blitt en flopp. Å kunne identifisere andre måter teknologi og samfunn fungerer sammen på, enn det som finnes foran oss, er en grunnstein i kritisk tenkning om digitalisering. Ser du for deg hvordan ting «kunne vært annerledes», anerkjenner du nemlig at digitaliseringens utfall ikke er forutbestemt, men noe som påvirkes av konkrete og identifiserbare faktorer. Et av problemene med å forstå digitaliseringsprosesser er at mange institusjoner og bedrifter ser digitalisering som en lineær reise fra A til Å, der teknologi introduseres og enten lykkes eller mislykkes. Med et slikt perspektiv gis digital teknologi til samfunnet med kun to alternativ, enten å godta teknologien eller å forkaste den. Det underkjenner hvor mange måter ting kunne blitt annerledes på, og fratar oss makt til å påvirke prosessen.

_DIGITALISERING.indb 17

16.12.2020 11:15:09

1.3 Å åpne svarte bokser Å omgjøre digitalisering til en enkel input–output-modell, der digital teknologi innføres og enten lykkes eller mislykkes, er å gjøre digitalisering til en «svart boks» (Rosenberg & Nathan, 1994). Svarte bokser kjennetegnes av at man ser «før» og «etter», men ikke det som skjer «underveis». Gjennom både teori og empiriske eksempler vil vi i denne boken åpne svarte bokser og vise fram digitalisering som en prosess bestående av identifiserbare og påvirkelige faktorer. Digitalisering består både av tekniske og sosiale elementer, og det er vårt ønske å gjøre deg som leser i stand til å selv åpne svarte bokser og identifisere dem. Du vil da bli klar over hvordan digitalisering skjer, og hvordan sluttresultatet på ingen måte er forutbestemt – men heller konsekvenser av valg og tilfeldigheter som du kan påvirke. Å kunne foreta en kritisk vurdering av digitaliseringsprosesser kan forstås som en utvidelse av digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er den femte av de grunnleggende ferdighetene som man skal lære i norsk skole – ved siden av å lese, skrive, regne og ha muntlige ferdigheter. Digitale ferdigheter innebærer å kunne bruke digital teknologi samt å utøve digital dømmekraft, definert som å «følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Selv om disse aspektene er viktige for digitale ferdigheter, er det en noe snever definisjon. For å kunne utøve digital dømmekraft må man også kunne å tenke kritisk omkring digitale teknologiers rolle i samfunnet og hvordan digital teknologi formaterer livene våre på gitte måter. Vi må være i stand til å kritisere og problematisere premissene som legges for utvikling og implementering av digital teknologi, og vurdere konsekvensene av innføring av ny teknologi med utgangspunkt i hvordan teknologien brukes og virker i hverdagen – slik at vurderingen gjøres på grunnlag av teknologiens faktiske funksjon i samfunnet (Levold & Spilker, 2008; Nye, 2007; Schiefloe & Sørensen, 1986; Pinch & Bijker, 1984; Lie & Sørensen, 1996). Om vi skal se det handlingsrommet som eksisterer for å skape endring – og dermed være i stand til å utvikle bedre, mer bærekraftige og etiske teknologiske og samfunnsmessige løsninger, må vi kunne vurdere hvordan teknologi formaterer våre liv.

_DIGITALISERING.indb 18

16.12.2020 11:15:09

kap. 1

· velkommen til den digitale jungelen

1.4 Et motsvar til politisk og bedriftsdefinert fiksisme Når vi legger ansvar for å ha et kritisk perspektiv på digital teknologi på deg, som leser, er det fordi historien har vist oss at vi ikke kan overlate jobben med å vurdere og regulere digital teknologi til utviklere og politikere. Utviklere er ofte for opptatt av penger og teknologisk suksess, mens politikere kan for lite om teknologi generelt sett og er opptatt av kortsiktig valgflesk. Vi underkjenner ikke de mange innovasjoner som har kommet fra Silicon Valley og tilsvarende teknologimiljøer, men det blir stadig tydeligere hvordan profittjag styrer den teknologiske utviklingen på bekostning av både nytte, brukervennlighet og rettferdighet. Eksempelvis «Juicero», en wifi-tilkoblet «smart» juicepresse hvis eneste funksjon er å skvise drikke ut av ferdigpakkede juiceposer og slik lage masse plastavfall; samarbeidsverktøy som etter flere tiår (!) fremdeles feiler når du bruker dem på tvers av operativsystemer, fordi utviklerne er konkurrenter, og bildegjenkjenningsalgoritmer som hovedsakelig er blitt trent på hvite ansikter og feilaktig identifiserer personer som avviker fra dette, fordi etiske hensyn har vært underordnet i utviklingsprosessen (se kapittel 10 «Digitalisering av kontroll»). Sammen gir disse eksemplene, et lite utvalg av mange, liten grunn til å tro på at løsningene på våre samfunnsproblemer skapes i Silicon Valley. Selv teknologi som søker å løse samfunnets problemer, preges for ofte av «fiksisme» (engelsk: solutionism), der kode, algoritmer, roboter og teknologi framstilles som en fullstendig og friksjonsfri løsning på verdens problemer (Morozov, 2013). Politikere, på sin side, er notorisk treige med å respondere på teknologisk utvikling og viser sjelden det framsynet, eller den handlekraften, som kreves for å regulere innføring og bruk av digital teknologi (Elish, 2019). Fra manglende lovgivning og ressurser rundt personvern som gjør at personlige data selges for profitt mot vår vilje, til politisk og juridisk nedvurdering av trakassering og trusler på nett (heldigvis nå i endring, se Likestillings- og diskrimineringsombudet (u.å.)) – ser vi at politiske reguleringer av digital teknologi kommer altfor ofte lenge etter at teknologien har blitt integrert i samfunnet. Politikere leder også an med lite gjennomtenkte prestisjeprosjekter som ser bra ut på papiret, men skaper kaos i praksis. For eksempel Akson-prosjektet som skulle lage en felles kommunal pasientjournal, men som ligger an til å bli en fadese (Grov, 2020; Kjerkol, 2020), DAB som skulle erstatte FM-radio, men som ikke er særlig populær (Lund, 2017; Ripegutu, 2019), og Smittestopp-appen som skulle overvåke COVID-19-smitte, men som hadde store sikkerhetshull og ikke var universelt utformet (Aalen, 2020). At mange eksperter advarte mot

_DIGITALISERING.indb 19

16.12.2020 11:15:09

disse problemene både før og underveis i utviklingen, er også en påminnelse om at disse utfallene ikke var uunngåelig, eller at det var umulig å forutse. Å få til digitale løsninger som gagner samfunnet, handler derfor også om politisk vilje og kompetanse, ikke bare om hva som er teknisk mulig. Konsekvensen av en profittbasert teknologibransje og politikere «på bakfoten» er at vi som studenter, forskere og samfunnsborgere selv må ta på oss jobben med å lære oss kritiske perspektiver og strategier om vi skal hindre at digitalisering blir en prosess med fiksisme, meningsløs teknologi og prestisjeprosjekter – der konsekvensene av dårlige design og reguleringsvalg må bæres av oss. Det er også vårt ansvar å sørge for at digitalisering ikke bidrar til sentralisering av makt og penger som fører til videre marginalisering av sårbare grupper. Vi må ruste oss selv til å forstå og vurdere digitaliseringsprosesser – slik at vi er i stand til å påvirke dem i den retningen vi ønsker.

1.5 Digitalisering som tema for Vitenskap og Teknologistudier Digitalisering er ikke noe én fagretning eller én case kan belyse på egen hånd. For å forstå digitaliseringens kompleksitet er det viktig med en faglig og teoretisk forankring som vektlegger nyanser og spenningsrom og avviser forenklede forklaringer. For å oppnå dette kombinerer vi i denne boken perspektiver fra Vitenskaps- og teknologistudier (Science and Technology Studies, STS) med casestudier, altså konkrete eksempler, fra felt som internett- og spillstudier, arbeidslivs- og helseforskning og AI (kunstig intelligens) og sosial robotikk. STS handler om å undersøke forholdet mellom mennesker, vitenskap og teknologi – og har utviklet en rekke perspektiver som hjelper oss å analysere komplekse etiske og estetiske sider, risikoer, muligheter og forhandlinger knyttet til vitenskap og teknologi. På grunn av feltets interesse for, og dermed nyanserte forståelser av, teknologier, endringsprosesser og brukere er STS en egnet teoretisk inngang til studier av digitaliseringsprosesser. Casestudiene i boken dekker temaene helse, arbeid, kontroll, kultur og selvet. Casestudiene viser fram digitalisering som en mangfoldig prosess; som et mangfold av teknologier, et mangfold av brukere og et mangfold av konsekvenser. De tydeliggjør hvordan digitalisering ikke er en lineær prosess eller et fenomen som lett lar seg oppsummere, fordi digitalisering foregår på ulike nivåer, på ulike arenaer og med ulike aktører. Felles for disse casestudiene er (i tillegg til at de omhandler digital teknologi) et empirisk perspektiv og et fokus

_DIGITALISERING.indb 20

16.12.2020 11:15:09

kap. 1

Boks 1C. Fakta: Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)

velkommen til den digitale jungelen

på brukeren der teknologi forstås i lys av hvordan den brukes. Samtidig vil vi gjennom disse ulike eksemplene også vise at det finnes analytiske verktøy som fungerer på tvers av kontekster og brukere, og at det sosiotekniske perspektivet vi benytter oss av, har like stor forklaringskraft enten vi utforsker digitalisering i helsetjenesten eller framveksten av influensere. Boken er særlig relevant for studenter i Vitenskaps- og teknologistudier (STS), medievitenskap og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske felt som tematiserer digitalisering. Vi håper likevel at boken også finner lesere utenfor disse feltene. Som vi har vært inne på, bør alle kunne foreta en kritisk vurdering av digitaliseringsprosesser – uavhengig av fagfelt – siden digitalisering foregår på alle arenaer.

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn, også kalt Vitenskaps- og teknologistudier (engelsk: Science and Technology Studies, STS) er et relativt ungt forskningsfelt med et mangfoldig fokus på relasjonen mellom vitenskapelig kunnskapsproduksjon, teknologiske systemer og innovasjoner og samfunnet og dets mange aktører (Kuhn, 1962; Bijker et al., 1984; Jasanoff et al., 2001; Latour, 2005). For denne boken, med fokus på digitalisering, innebærer det blant annet å spørre: Hvem lager digital teknologi? Hvem bruker den? Hvorfor utvikles og brukes én teknologi og ikke en annen? Hvordan utvikles og brukes teknologiene, og hvilke implikasjoner får dette for diverse grupper i samfunnet? For en introduksjon til STS, se Sismondo (2010), og Skjølsvold (2015).

Boks 1D. Fakta: Empirisk basert forskning Forsking basert på det sansbare; fra observasjoner til intervju, eksperiment til tekstanalyser. Kalles også «feltstudier». Både kvalitativ og kvantitativ forskning kan være empirisk basert. Empirisk basert forskning er forskjellig fra forskning basert på teori eller logikk. Eksempel: I denne boken vil de første kapitlene gjøre forklare en rekke poeng gjennom tankeeksperiment og refleksjonsøvelser (ikke empirisk), mens del to av boken er basert på faktiske studier og konkrete situasjoner og teknologier (empirisk).

_DIGITALISERING.indb 21

16.12.2020 11:15:09

Uavhengig av om du er en helsearbeider som møter stadig strengere effektivitetskrav sammen med nye plattformer for rapportering, en saksbehandler som til stadighet introduseres til nye og «bedre» administrative systemer, en lærer som må vurdere hvilke digitale læremidler som faktisk virker, eller en student som utsettes for «innovative» læringssystemer, vil du ha behov for å kunne vurdere hva digitaliseringen gjør med din hverdag. Enten du prøver å formulere motstand mot en teknologisk løsning som ikke fungerer, eller du ønsker å forstå hvordan teknologien kan fungere best mulig, er evnen til kritisk vurdering av teknologien avgjørende. Boken dekker ikke de tekniske ferdighetene som kreves for digitalisering (f.eks. programmering), og om du selv skal sette i gang en digitaliseringsprosess, finner du ingen sjekkliste eller prosessmal å følge. Boken er likevel relevant for deg som utvikler og implementerer teknologi, fordi nøkkelen til vellykket teknologi ligger i å forstå samspillet mellom hva teknologien kan gjøre, og hvordan den faktisk blir brukt. Det handler altså ikke bare om teknologien i seg selv, og hva den kan gjøre, men også om hvilken kontekst den inngår i, hvordan den brukes, og av hvem. Fokuset på digitalisering i praksis er viktig for å unngå forenklede forståelser av digitalisering, og står sentralt i boken – både i valg av teoretiske verktøy og av empiriske case.

1.6 Et kritisk og sosioteknisk perspektiv At vi ønsker å skrive om kritiske perspektiver på digital teknologi, betyr ikke at boken er «negativ» til digitalisering. Snarere tvert imot. Vi som forfattere har valgt å bli eksperter på digital teknologi nettopp fordi vi ser potensialet; fordi vi selv har så mange interesser, lidenskaper, vennskap og politiske kamper som skjer med og rundt digital teknologi. Vi er begge høyfrekvente nettbrukere (eller sagt med internetts vokabular, vi er «extremely online»), aktive gamere, ihuga fans med mange nerdeprosjekter – og har aldri møtt en plattform eller elektronisk gadget vi ikke hadde lyst å teste. Å være kritisk handler altså ikke om å være negativ eller tverr, men om å ha et nyansert blikk på hva som er teknologiens potensial og konsekvenser – positive som negative. Et slikt nyansert og kritisk perspektiv på samspillet mellom menneske og teknologi finner vi i sosioteknisk forskning og teori som har blitt utviklet av STS-feltet. Perspektivet retter oppmerksomheten mot det som skjer «underveis» i digitaliseringen, hva som endres, hvordan det endres, hvem som skaper endring, og hva som forblir likt – så vel som endringer som ikke var planlagt. Videre

_DIGITALISERING.indb 22

16.12.2020 11:15:09

kap. 1

i boken vil du derfor lære hva et sosioteknisk perspektiv innebærer, og gjennom et slikt perspektiv utvikle viktige ferdigheter som vil gjøre deg i stand til å kritisk vurdere digitaliseringsprosesser du møter. Målet er at du skal være i stand til:

å identifisere hva digital teknologi gjør, og ikke gjør, i samfunnet, gjennom å forstå hvilke praksiser som skapes, videreføres og hvilke som endres

■

å åpne mulighetsrommet i digitaliseringsprosesser og slik se hvor og hvordan du kan påvirke prosessen i ønsket retning

■

å åpne opp for flere tolkninger av hva en teknologi er, har vært, og burde være – og å kunne forklare hvorfor noen fortolkninger vant fram over andre

■

å analysere digitaliseringsprosesser i et brukerperspektiv og kunne vurdere teknologiers ulike konsekvenser for ulike brukere

■

å forstå samspillet mellom teknologiens muligheter og den faktiske bruken gjennom å undersøke hvilket ansvar og arbeidsoppgaver som forflyttes mellom mennesker og teknologi i denne prosessen

■

å kritisk vurdere premissene for digitalisering og ikke godta enkle teknologiske løsninger som svar på komplekse samfunnsproblemer

velkommen til den digitale jungelen

■

1.7 Bokens oppbygning Vi har i denne introduksjonen forklart hvorfor du skal kaste deg ut i den digitale jungelen og gå i gang med det givende, men samtidig krevende arbeidet med å utforske det ukjente – og skille gull fra gråstein. Videre i boken er målet både å gi deg verktøy for å navigere den (metaforiske) digitale jungelen og å bli bedre kjent med hva som befinner seg der – for selv om den er uoversiktlig, er det ikke bare ukjent terreng. Noen smakebiter på forskning på digital teknologi vil hjelpe deg se mønstre og trender i digitaliseringsprosesser og gi en pekepinn om hvordan digitalisering kan skje i framtiden. Den første delen av boken, «Et kritisk blikk på digitalisering», (kapittel 1 og 2) handler derfor om å få et overblikk over dette komplekse landskapet. Kapittel 2 gir en introduksjon til begrepet digitalisering, hva det egentlig innebærer, der vi bretter ut begrepet og ser det fra forskjellige vinkler. Deretter følger del 2, «Analytiske verktøy», (kapittel 3–7), der vi dykker ned i teoretiske konsepter som vil hjelpe å se, forstå og analysere samspillet

_DIGITALISERING.indb 23

16.12.2020 11:15:09

mellom digital teknologi og samfunnsendringer. I kapittel 3 presenterer vi sosiotekniske teorier som vil styrke din kritiske tenkning om digital teknologi og samfunnsendringer, særlig gjennom konseptene delegering, nettverk og fortolkningsmessig fleksibilitet. I de neste to teoretiske kapitlene, kapittel 4 om domestisering og kapittel 5 om script, fortsetter vi presentasjonen av teoretiske verktøy som du kan anvende, og viser til hvordan vi kan forstå henholdsvis bruk og design. Kapittel 6 inviterer deg til å tenke på digital teknologi som «normalitetsmaskiner» og følgelig hvordan digital teknologi kan ha inkluderende og ekskluderende effekter. Kapittel 7 avrunder den teoretiske gjennomgangen ved å presentere noen historiske og samtidige perspektiver på digital teknologi. Bokens tredje del, «Empiriske case», (kapittel 8–12) gir deg innblikk i fem empiriske områder som viser digitalisering som et mangfoldig fenomen med komplekse og sammensatte konsekvenser. Kapittel 8 handler om digitalisering av helse, kapittel 9 om digitalisering av arbeid, mens kapittel 10 diskuterer teknologi opp mot kontroll og overvåkning. I kapittel 11 ser vi på hvordan digital teknologi former kulturuttrykk og kulturelle fellesskap, i kapittel 12 vil du lære om teknologi og selvet, og hvert av disse kapitlene er bygget opp rundt tre empiriske eksempler (altså faktiske og konkrete situasjoner) og forskning (ikke tankeeksperimenter eller teorier), og drøfter hva disse eksemplene kan lære oss om digitalisering. De teoretiske perspektivene som introduseres i del to, anvendes i del tre og er slik også demonstrasjoner av hvordan disse teoriene kan anvendes i praksis, og hvordan analyser av digitaliseringsprosesser kan se ut. Avslutningsvis, i del fire, «Oppsummering og støtteark», (kapittel 13–15), starter kapittel 13 med en oppsummering av bokens hovedtrekk med vekt på hva de empiriske analysene har lært oss om digitalisering som prosess – for så å trekke fram bokens røde tråder: samfunnsendring, brukerperspektiv og kritisk tekning. Så kommer to støtteark, ett for analyse i kapittel 14 og et for metode i kapittel 15. Det analytiske støttearket oppsummerer de teoretiske perspektivene som konkrete spørsmål til undersøkelse og kan brukes som en praktisk sjekkliste for et kritisk blikk på digitalisering. Det metodiske støttearket gir noen konkrete tips til hvordan du kan studere digitaliseringsprosesser i et brukerperspektiv. Alle oversettelser i boken er gjort av forfatterne. Boken refererer til forskningslitteratur så vel som til nyhetsartikler, kronikker, bloggposter og andre medietekster, samt til noen offentlige dokumenter. Det er delvis for å belegge påstander (slik akademiske tekster krever), delvis for vise hvordan og når man bruker referanser i akademisk tekst (slik at du kan gjøre det selv), og

_DIGITALISERING.indb 24

16.12.2020 11:15:09

· velkommen til den digitale jungelen

1.8 Oppsummering I dette kapittelet har vi argumentert for behovet for kritiske perspektiver i møte med digitaliseringsprosesser. Digitalisering er et komplekst, mangfoldig og allestedsnærværende fenomen som trenger nyansert forståelse av forholdet mellom teknologi og samfunn. Første steg i utviklingen av din evne til kritisk tenkning er å anerkjenne at «det kunne vært annerledes», at måten samfunnet har organisert seg på, og hvordan vi fortolker og bruker teknologier på i dag, ikke er den eneste måten teknologiutviklingen kunne skjedd på – og at framtidens teknologiutvikling ei heller er forutbestemt. Både politikere og teknologiprodusenter har vist seg å være utilstrekkelig i arbeidet med å forstå og evaluere digitaliseringens konsekvenser, og det er nødvendig for både studenter og folk flest å få en bedre forståelse av samspillet mellom teknologi og menneske. Et sosioteknisk perspektiv kan derfor forstås som et motsvar til politisk og bedriftsorientert «fiksisme». Vi har også kontekstualisert dette i Vitenskaps- og teknologistudier ved å tilby et kritisk og sosioteknisk perspektiv på digitalisering.

kap. 1

delvis for å gi deg som leser kilder å utforske når du møter på temaer, teorier eller perspektiver du er særlig interessert i. Finner du noe spennende, er det lurt å sjekke hvilke kilder den delen refererer til, og ta en titt på dem. Er du tilknyttet en høyskole eller universitet, har antageligvis biblioteket kjøpt tilgang til mange av tidsskriftene vi refererer til, så sjekk med dem – generelt sett er også bibliotekarer verdt sin vekt i gull når det gjelder å finne kilder for det som interesserer deg mest.

_DIGITALISERING.indb 25

16.12.2020 11:15:09

Referanser Bijker, W.E., Hughes, T.P. & Pinch, T.J. (Red.). (1987). The social construction of technological systems: new directions in the sociology and history of technology. MIT press.

Likestillings- og diskrimineringsombudet. (u.å.). Trakassering på nett. https://www.ldo. no/diskriminert/ikke-pa-jobb/varer-og-tjenester/Trakassering-pa-internett/

Elish, M.C. (2019). Moral crumple zones: Cautionary tales in human-robot interaction. Engaging Science, Technology, and Society, 5, 40–60. https://doi.org/10.17351/ests2019.260

Lilleslåtten, M. (2020, 7. januar). Flere forsøker digital detox for å være til stede i øyeblikket. Forskning. https://forskning.no/ medieteknologi-medievitenskap-mobiltelefon/flere-forsoker-digital-detox-for-a-vaeretil-stede-i-oyeblikket/1617301

Grov, J. (2020, 1. september). Akson er et luftslott. Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/ innlegg/helse/teknologi/digitalisering/innlegg-akson-er-et-luftslott/2-1-866961 Hughes, E.C. & Thielens, W. (1959). The academic mind: Two views. American Sociological Review, 24(4), 570–573. http:// doi.org/10.2307/2089545 Jasanoff, S., Markle, G.E., Peterson, J.C. & Pinch, T. (Red.). (2001). Handbook of science and technology studies. Sage Publications. Kjerkol, I. (2020, 23. juli). Tilliten til Aksonprosjektet har nådd et absolutt bunnivå. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/ meninger/debatt/i/rABr7a/tilliten-til-akson-prosjektet-har-naadd-et-absolutt-bunnivaa-ingvild-k Kuhn. T. (1962). The structure of scientific revolutions. The University of Chicago Press. Latour, B. (2005). Reassembling the social: An introduction to social life. Oxford University Press. Latour, B. & Woolgar, S. (1979). Laboratory life: the social construction of scientific facts. Sage Publications. Levold, N. & Spilker, H.S. (Red.). (2008). Kommunikasjonssamfunnet: Moral, praksis og digital teknologi. Universitetsforlaget. Lie, M. & Sørensen, K.H. (Red.). (1996). Making technology our own? Domesticating technology into everyday life. Scandinavian University Press.

Ling, R. & Donner, J. (2013). Mobile communication. John Wiley & Sons. Lund, J. (2017, 4. august). Er det rart folk er misfornøyd med DAB-radio? Aftenposten, Kommentar. Matias, J.N. (2018, 8. desember). Quitting Facebook & Google: Why exit option democracy is the worst kind of democracy. Medium. https://medium.com/@natematias/httpsmedium-com-natematias-quitting-facebookgoogle-aaf8f4c80fbf Morozov, E. (2013). To save everything, click here: The folly of technological solutionism. Public Affairs. Nye, D.E. (2007). Technology matters: Questions to live with. MIT Press. Pinch, T.J. & Bijker, W.E. (1984). The social construction of facts and artefacts: Or how the sociology of science and the sociology of technology might benefit each other. Social Studies of Science, 14(3), 399–441. https://doi. org/10.1177/030631284014003004 Ripegutu, H. (2019, 8. september). Leif Synnevåg: – Dab er den største floppen i europeisk kringkastingshistorie. Nettavisen, Økonomi. https://www.nettavisen.no/okonomi/leif-synnevag---dab-er-den-storste-floppen-i-europeiskkringkastingshistorie/3423839087.html Rolstadås, A., Krokan, A. & Dyrhaug, L.T. (2017). Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.

_DIGITALISERING.indb 26

16.12.2020 11:15:09

Skjølsvold, T.M. (2015). Vitenskap, teknologi og samfunn: En introduksjon til STS. Cappelen Damm Akademisk. Star, S.L. (1988). Introduction: The sociology of science and technology. Social Problems, 35(3), 197–205. https://doi.org/10.2307/800618

Aalen, I. (2020, 19. april). Korona kan ikke bekjempes gjennom ukritisk teknologioptimisme. Aftenposten. https:// www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/ K3mxry/korona-kan-ikke-bekjempes-gjennom-ukritisk-teknologioptimisme-ida-aa?spid_rel=2

velkommen til den digitale jungelen

Sismondo, S. (2010). An introduction to science and technology studies (2. utg.). Wiley-Blackwell.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. https:// www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/ rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/#

Schiefloe, P.M. & Sørensen, K.H. (Red.). (1986). Revolusjonen som forsvant? EDB, informasjonsteknologi og samfunn. Universitetsforlaget.

TechAltar. (2017, 21. mars). Why have modular smartphones failed? [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=CcQxdjHlKO4&feature=youtu.be

kap. 1

Rosenberg, N., & Nathan, R. (1994). Exploring the black box: Technology, economics, and history. Cambridge University Press.

_DIGITALISERING.indb 27

16.12.2020 11:15:09

Kristine Ask er førsteamanuensis og jobber med brukerperspektiv i både internett- og spillstudier, og hun har en brennende interesse for studenters læringsprosesser.

DIGITALISERING

KRISTINE ASK OG ROGER A. SØRAA

DIGITALISERING SAMFUNNSENDRING, BRUKERPERSPEKTIV OG KRITISK TENKNING

Analytisk sjekkliste Fortolkningsmessig fleksibilitet Hvilke ulike fortolkninger av teknologien finnes?

Delegering Hvilke oppgaver og ansvar flyttes mellom ulike aktører?

Aktør-nettverk Hvilke menneskelige og ikkemenneskelige aktører er involvert?

Script Hva forteller designet om bruk og brukere?

Domestisering Hvordan formes teknologien gjennom bruk?

KRISTINE KRISTINE ASK ASK OG OG ROGER ROGER A. A. SØRAA SØRAA