Barnehagelærer og pedagogisk leder (9788245034585) by Fagbokforlaget

Barnehagelærer og pedagogisk leder etablerer en teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse, med kapitler om selvledelse, pedagogisk ledelse av barna, innholdet og personalet. Boken er forskningsbasert og metodisk innrettet, og har eksempler på og konkretisering av ledelse i praksis. Den gir en innføring i pedagogisk ledelse i barnehagelærerutdanningen og for utforskning og utvikling av ledelse for barnehagelærere.

ISBN 978-82-450-3458-5

BARNEHAGELÆRER OG PEDAGOGISK LEDER

Kristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved universitetet i Sørøst-Norge. Hun har flere års erfaring fra ledelse og pedagogisk arbeid i barnehage og med undervisning i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes er pedagogisk ledelse, omsorg og profesjonsetikk for barnehagelærere og relatert til barnehagelærerutdanningen, samt utdanningsforskning. Hun har publisert en rekke artikler og kapitler rettet mot barnehagelærerprofesjonen og barnehagelærerutdanningen og bøkene Profesjonsetikk for barnehagelærere og Omsorg i barnehagen.

Forfatteren introduserer verdibevisst meningsledelse som fundament og teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse. Ledelsesprofilen er forankret i barnehagens verdigrunnlag og ansvar for meningsskaping. Verdibevisst meningsledelse består i å lede bevisstgjøring og meningsskapingsprosesser for barna og personalet.

Kristin Rydjord Tholin

Denne boken setter den pedagogiske lederen i sentrum. Primæroppgaven til de pedagogiske lederne med å lede barna og det pedagogiske innholdet er særlig vektlagt.

Kristin Rydjord Tholin

BARNEHAGELÆRER OG PEDAGOGISK LEDER

– verdibevisst meningsledelse av barna, innholdet og personalet

Kristin Rydjord Tholin

Barnehagelærer og pedagogisk leder – verdibevisst meningsledelse av barna, innholdet og personalet

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3458-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustrasjoner: Manuela Pacheco Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Kapittel 1

Barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel ....................... «Beste ledere i barnehagen?» ..................................................................... Profilering og posisjonering ....................................................................... Begreper relatert til ledelse ........................................................................ Pedagogisk leder – en stillingsbetegnelse ..................................................... Barnehagelærerutdanningen med sterkere føringer for ledelse .......................... Forskning – hva vet vi om pedagogisk ledelse? ............................................... Ledelse i barnehagepedagogiske dokumenter ............................................... Samfunnsoppdraget og den pedagogiske lederen .......................................... Leseveiledning ........................................................................................

8 9 10 16 21 23 25 29 29 31

Kapittel 2

Pedagogisk ledelse – en innramming ....................................................... Teorier og forskning om ledelse og presentasjon av verdibevisst meningsledelse

Barnehagelærerens fundament for pedagogisk ledelse .................................... Ulike innfallsvinkler til ledelse ..................................................................... Ledelsesteorier – et utvalg ......................................................................... Profilering og avgrensning: verdibevisst meningsledelse .................................. Verdibevisst meningsledelse ...................................................................... Avsluttende betraktninger .........................................................................

35 39 53 64 71 75

Kapittel 3

Å lede seg selv som student og pedagogisk leder ...................................... Å lede seg selv, selvledelse og verdibevisst meningsledelse ............................... Barnehagelærerutdanningen og selvledelse ..................................................

76 77 78

barnehagelærer og pedagogisk leder

Studentrollen og selvledelse....................................................................... Barnehagelæreryrket og selvledelse ............................................................ Hva er selvledelse? ................................................................................... Betingelser for selvledelse: selvinnflytelse, selvkontroll og indre motivasjon .......... Tre strategier for selvledelse ....................................................................... Ledelse av medarbeideres selvledelse .......................................................... Lede i retning av kollektiv og felles innsats ..................................................... Avsluttende betraktninger .........................................................................

78 81 82 84 85 88 89 89

Kapittel 4

Pedagogisk ledelse av enkeltbarn og barnehagegruppen .......................... Verdibevisst meningsledelse av relasjonene i barnehagen

Innledende betraktninger om syn på barn ..................................................... Pedagogisk ledelse av enkeltbarn og barnegrupper......................................... Ledelse av oppdraget – formålsparagrafen i barnehageloven ............................. Verdibevisst meningsledelse som fundament for pedagogisk ledelse av barna ....... Barnegruppeledelse ................................................................................. Ledelse av kulturen på avdelingen ............................................................... Ledelse av relasjonene på avdelingen ........................................................... Ledelse gjennom organisering av avdelingen ................................................. Avsluttende betraktninger .........................................................................

93 94 95 96 98 100 104 116 124

Kapittel 5

Pedagogisk ledelse av det pedagogiske innholdet..................................... 126 Verdibevisst meningsledelse av barnehagelivet og faglige aktiviteter Innledning ............................................................................................. Ledelse og didaktisk arbeid – en utforskende pedagogikk ................................. Verdibevisst meningsledelse av innholdet og arbeidsmåtene ............................. Ledelse av barnehagelivet – de daglige aktivitetene ......................................... Ledelse av aktiviteter initiert av den pedagogiske lederen og personalet ............... Ledelse av felles tema- eller prosjektarbeid .................................................... Pedagogiske programmer ......................................................................... Avsluttende betraktninger .........................................................................

127 130 133 136 142 146 152 153

Kapittel 6

Pedagogisk ledelse av personalet ............................................................ 154 Verdibevisst meningsledelse av personalet, felles oppdrag og avdelingen som lærende organisasjon Innledning ............................................................................................. 155

innhold

Personalleder: relasjonsorientert, oppgaveorientert og endringsorientert ledelse .. Kompetansen på avdelingen varierer ........................................................... Ledelse av kulturen på avdelingen ............................................................... Relasjonsorientert ledelse.......................................................................... Oppgaveorientert ledelse .......................................................................... Endringsorientert ledelse .......................................................................... Veiledning av personalet ........................................................................... Avsluttende betraktninger .........................................................................

156 157 159 165 172 176 185 188

Litteraturoversikt................................................................................... 189 Stikkord................................................................................................ 205

Kapittel

Barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel

I dette kapittelet presenteres bokens tema, pedagogisk ledelse. De pedagogiske lederne er målgruppen, og fokuset er på deres rolle og ansvar for pedagogisk ledelse. Faglitteratur om pedagogisk ledelse retter seg mest mot personalledelse. Primæroppgaven, som er å lede barna og det pedagogiske innholdet, er særlig vektlagt i denne boken. Videre presenteres føringer, forskning og ulike forståelser av pedagogisk ledelse, både i et historisk og et nåtidig perspektiv. Kapittelet rammer inn ledelsesprofilen i boken, som er verdibevisst meningsledelse. Avslutningsvis er det en leseveiledning og en kort gjennomgang av innholdet i de øvrige kapitlene.

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 9

«Beste ledere i barnehagen?» Dette er tittelen på en kronikk som redaktør Magne Lerø skrev i Ukeavisa Ledelse i 2007 på bakgrunn av en undersøkelse om hvor man finner de beste lederne. Han utdypet videre: De rister nok litt på hodet, en del næringslivsledere som i dag kan lese i Dagens Næringsliv at det er lederne i barnehagen som er de beste lederne. Det er en ganske utbredt oppfatning, at er det noen som kan ledelse, så er det de som driver i business og styrer med millioner av kroner og hundrevis av mennesker hver eneste dag. Men Nike Konsult har altså funnet ut at barnehageledere scorer bedre enn andre ledere både på utførelse, stil og på evnen til å bygge god kultur blant sine ansatte.

Undersøkelsen vekket oppmerksomhet, og Lerøs betraktninger er interessante. Men kanskje er det ikke så overraskende at ledere i barnehagen skårer høyt på ledelse? Lerø peker på en overordnet side ved ledelse, som nettopp barnehagelærere er dyktige til – «de forstår seg på mennesker». I ettertid har andre dokumentert at ledere i barnehagene skårer høyt på kompetanse i å lede mellommenneskelige forhold (Børhaug & Gotvassli, 2016; Harberg & Møster, 2018). Å være pedagogisk leder i barnehagen er å lede mennesker, både barna og personalet, men det innebærer også å lede samfunnsoppdraget som er å «sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet» (Udir, 2017, s. 16). Selv om medarbeiderne i den ovennevnte undersøkelsen var tilfredse med lederne sine, dokumenterer forskning at ledere i økende grad får flere og mer mangfoldige ledelsesoppgaver: «Lederne i barnehagene opplever at arbeidet i barnehagen er blitt mer sammensatt og krevende med økte krav på flere områder, uten at rammene er endret» (Alvestad, 2021, s. 43). Fram til nå har mye av litteraturen om barnehageledelse rettet seg mot styrere (Børhaug & Lotsberg, 2014). I de senere årene er det imidlertid publisert fagbøker fra ståstedet til pedagogiske ledere (Gotvassli, 2019; Hannevig et al., 2020; Lundestad, 2019; Skoglund & Sundvall, 2021; Ødegård & Røys, 2013; Aasen, 2021). Et fellestrekk ved disse fagbøkene er at pedagogisk ledelse hovedsakelig er sentrert rundt ledelse av personalet. Det er problematisk siden kjerneoppgaven er å lede barna. Derfor er pedagogisk ledelse av barna særlig vektlagt her i boken.

barnehagelærer og pedagogisk leder

I barnehagen er den pedagogiske lederen gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, mens styreren har det overordnede pedagogiske, personalmessige og administrative ansvaret for hele barnehagen. Denne boken retter seg mot barnehagelærerstudenter og pedagogiske ledere og deres rolle og ansvar for pedagogisk ledelse.

Profilering og posisjonering I starten av dette kapittelet er det aktuelt å løfte fram begrunnelser for å sette pedagogisk ledelse av den pedagogiske lederen på agendaen, og å begrunne de valgene som er gjort med tanke på profilering av innholdet i Barnehagelærer og pedagogisk leder.

Bakgrunn for boken Intensjonen med å skrive denne boken har sammenheng med det paradokset at primæroppgaven til pedagogiske ledere, nemlig ledelse av barnegruppen og det pedagogiske innholdet, i liten grad er omtalt i forskning og fagbøker. Derfor er hovedmålet med boken å rette fokuset på pedagogisk ledelse mot enkeltbarn og barnegruppeledelse, i barnehagens daglige liv og de mer planlagte oppgavene. Ambisjonen er en tydeligere profil både på den pedagogiske lederen og på den pedagogiske ledelsen. Det finnes forskning og fagbøker om arbeid med barn i barnehagen, og mange av dem beskriver relevante sider ved pedagogisk ledelse av barna (se f.eks. Glaser et al., 2018; Grindheim & Aaserud, 2020). Imidlertid er det mer sjeldent at begrepet pedagogisk ledelse anvendes i slike sammenhenger. Kan det dreie seg om uvilje til å bruke ledelsesbegrepet i arbeid med barn? Tilsvarende finnes det både forskning og fagbøker om ledelse av det pedagogiske innholdet og arbeidsmåtene (se f.eks. Jansen, 2014; Nome et al., 2021a; Sviggum et al., 2015), men ledelsesbegrepet er lite anvendt og aktualisert. Perspektiver som er lagt til grunn her i boken, er at pedagogisk ledelse som fenomen egner seg som begrep for å anskueliggjøre oppgaven til den pedagogiske lederen, men at det må etableres et innhold i tråd med aldersgruppen og det særegne oppdraget og ansvarsområdet til den pedagogiske lederen.

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 11

En utfordring for profesjonen, de pedagogiske lederne som har ansvar for en avdeling eller en base, er usikkerheten om hva pedagogisk ledelse innebærer. Det råder forvirring og uklarhet om hva begrepet innbefatter (Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 150). Dette er en begrunnelse for å sette pedagogisk ledelse på dagsorden i en fagbok rettet mot pedagogiske ledere. Som nevnt innledningsvis i kapittelet retter fagbøker om pedagogisk ledelse seg hovedsakelig mot personalledelse. Da er det interessant å registrere at allerede på 1970-tallet ble ledelsesbegrepet brukt om barnehagelærerens arbeid med barna (Balke, 1979). I mellomtiden har det vært begrenset tilfang av ny faglitteratur som retter seg særlig mot ledelse av barna. Det er et paradoks siden det er barna og det pedagogiske arbeidet som er primæroppgaven til de pedagogiske lederne. Intensjonen med denne boken er å fremheve at både barna, det pedagogiske innholdet og personalet inngår i pedagogisk ledelse, og med særlig vekt på det som er hovedoppdraget, ledelse av barnegruppen. I 2017 publiserte Sintef rapporten Oppfatninger av kvalitet i lærerutdanningene 2016 (Finne et al., 2017). Forskerne undersøkte hva som vurderes som kompetansebehov og kompetansegap i barnehagelærerutdanningen. Ledelseskompetanse er et område som faller inn under denne kategorien. Blant annet viser de til følgende: «Når det gjelder ledelseskompetanse i barnehagen, ble det i større grad diskutert personalledelse og teamledelse heller enn ledelse av barnegrupper og ledelse av læring» (Finne et al., 2017, s. 14). Denne rapporten styrker argumentet om å trekke fram og inkludere ledelse av barna og ledelse av innholdet mer eksplisitt. Ledelse er også satt på dagsordenen gjennom føringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012), og ikke minst med føringer om progresjon i ledelse for den treårige barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2018b). I rammeplanen for barnehagen er begrepet pedagogisk ledelse ikke anvendt, men planen beskriver ansvaret og rollen til den pedagogiske lederen (Udir, 2017, s. 17). Kjernen i pedagogisk ledelse er forankret i barnehageloven og rammeplanen, som skal danne fundamentet for de tre ansvarsområdene pedagogiske ledere er gitt: ledelse av barnegruppen, ledelse av det pedagogiske arbeidet og ledelse av personalet.

barnehagelærer og pedagogisk leder

Forankring Innholdet i denne boken bygger hovedsakelig på forskning og teorier fra barnehagefeltet, og fra norsk barnehagekontekst. Det er henvist til dem, og de underbygger det forskningsbaserte innholdet i de ulike kapitlene. Systematiske søk på begrepene pedagogisk og ledelse har gitt begrensede resultater. Ved bruk av snøballmetoden (utgangspunktet er søk på et begrep, men artikler og bøker gir innblikk i andre aktuelle kilder) har teoritilfanget blitt utvidet, og andre relevante kilder har blitt synlige. Andre sentrale søkeord har vært ledelse relatert til verdier og mening. Det resulterte blant annet i det valgte fundamentet for ledelsesgrunnlaget i boken, som er blitt til verdibevisst meningsledelse. I kapittel 2 blir disse kildene presentert mer inngående. På grunn av begrenset tilfang på forskningsfunderte teorier om ledelse fra barnehagefeltet har det også vært nærliggende å søke opp perspektiver fra andre ledelsesfelt. Med intensjon om at de kan fungere som inspirasjonskilder for noe man undersøker på bakgrunn av, er det trukket veksler på dette. Det å lese om ledelse, for eksempel fra et sykepleiefaglig ståsted, gir en optikk, et grunnlag for å analysere ens eget felt ut fra. Noen ganger er det noen paralleller, andre ganger bidrar sammenligning til at man får enda tydelige fram særpreget ved ledelse i barnehagen. Å være pedagogisk leder i barnehagen er et lederarbeid, og derfor har det vært relevant med mangfoldige kunnskaper fra ledelsesfaget. Som fagbegrep defineres pedagogikk som vitenskapen om hvordan mennesker utvikler seg, samhandler og lærer. Sånn sett harmonerer vekten på det pedagogiske relatert til ledelse med oppdraget til de pedagogiske lederne, og ikke minst det pedagogiske grunnlaget. Det er barnehagelærerutdanningen, kunnskaper og kompetanse, som er grunnlaget for at ledelsen kan bli pedagogisk. Hovedsakelig er det de pedagogiske lederne som er kvalifiserte til å utøve pedagogisk ledelse.

Pedagogisk ledelse – ulike innfallsvinkler Det eksisterer flere definisjoner av pedagogisk ledelse i tilknytning til barnehageledelse, og det varierer om både styrer og pedagogisk leder er inkludert i presiseringene. I omtaler av pedagogisk ledelse i rollen som pedagogisk leder er mangfoldet enda større. I rapporten fra ekspertgruppen om barnehagelærerrollen hevdes det at begrepet pedagogisk ledelse skaper forvirring og brukes ulikt:

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 13

Det kan forstås som arbeidet til den pedagogiske lederen generelt. Det kan bety det samme som pedagogisk arbeid med barn, parallelt med klasseromsledelse i skolesammenheng. Det kan bety en bestemt måte å lede på; å lede de ansatte gjennom å legge til rette for at de lærer. Videre kan det bety ledelsesansvaret for barnehagens pedagogiske tilbud. Det er i den siste betydningen begrepet brukes her. (Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 150)

Definisjoner av pedagogisk ledelse består av forskjellige elementer som vi skal undersøke nærmere. Flere har gjennomgående knyttet pedagogisk ledelse til ledelse av læringsprosesser for personalet (Alvestad, 2021; Skogen, 2005; Skoglund & Sundvall, 2020). Andre fremhever at det også omfatter ledelse av barnegruppen (Bøe, 2011; Bøe et al., 2019; Ødegård & Røys, 2013). «De pedagogiske lederne har et dobbelt lederansvar, idet de er både faglige ledere for barnegruppen og de har ansvar for og leder sine medarbeidere» (Bøe, 2016, s. 2). En tredje kategori inkluderer også samfunnsmandatet med verdigrunnlaget relatert til pedagogisk ledelse (Bøe, 2011; Gotvassli, 2019, s. 71). Avslutningsvis er det et fjerde element som kobles til å lede utviklingsprosesser for barnehagen som lærende organisasjon (Ødegård & Røys, 2013; Gotvassli, 2019). Oppsummert er det fire elementer som inngår i pedagogisk ledelse i de ovennevnte definisjonene: personalet, barna, samfunnsmandatet og lærende organisasjon. Antakeligvis ligger det innlemmet i flere av definisjonene en oppfatning om at pedagogisk ledelse av barn inkluderer både barnegruppeledelse og ledelse av det pedagogiske innholdet og oppgavene. En måte å vurderer denne sammensmeltingen på er at begge ansvarsområdene (barn og innhold) blir underkommunisert og utydelige. Det er et argument for å skille eksplisitt mellom ledelse av barna og ledelse av det pedagogiske innholdet. Begrepet lærende organisasjon er trukket inn i noen definisjoner av pedagogisk ledelse. Kanskje kan ansvaret for barnehagen som lærende organisasjon adresseres styrerne, og sånn sett bidra til at pedagogisk ledelse på avdelingsnivå blir mer avgrenset? Det er en utfordring at definisjonene enten blir for smale eller for avgrensede eller ikke fanger kompleksiteten og alle oppgavene. Men forvirringen avspeiler nok også at det er ulike oppfatninger om hva pedagogisk ledelse skal omfatte, og hvilke begreper som er aktuelle for å beskrive oppgavene. For den pedagogiske

barnehagelærer og pedagogisk leder

lederen kan det oppleves som en hemsko at oppdraget er ullent og upresist, og det kan signaliserer mindre profesjonalitet både utad og innad.

Verdibevisst meningsledelse I undersøkelse av ulike definisjoner og omtaler av pedagogisk ledelse ble det tidlig klart at det som skal være grunnlaget for ledelse, er utydelig eller fraværende. Ledelse innebærer noe mer enn for eksempel at situasjonen og relasjonen kan skape retning for ledelsen. Siden oppgaven til den pedagogiske lederen er definert i formålet i barnehageloven, ble det naturlig å løfte fram verdier som vurderingsgrunnlaget for ledelse. De tre første paragrafene i barnehageloven gir retning for det særpregede ved pedagogisk arbeid i barnehagen. Derfor ble det tidlig avklart at verdier ville få en sentral plass. Noen verdier er grunnleggende og tidløse, de er nedfelt i formålsparagrafen og er i tråd med menneskerettighetene. Andre verdier kan være mer betinget av tidstypiske forhold som det er barnehageledernes ansvar å ivareta. Den pedagogiske lederens vurderingsgrunnlag er «hensynet til barnets beste» (§ 3 i barnehageloven). Kjernen i boken er pedagogisk ledelse av barna og det pedagogiske innholdet. Det andre prinsippet som har fått en fremtredende plass i dette teorigrunnlaget, i tillegg til verdier, er mening. De to begrepene, verdier og mening, har resultert i profilen verdibevisst meningsledelse, som er tenkt som fundament for pedagogisk ledelse. Verdibevisst ledelse er inspirert av Aadland og Askeland (2017), mens meningsledelse henter faglige impulser fra Hernes (2016). En grundig gjennomgang av verdibevisst meningsledelse blir presentert i kapittel 2.

Innramming av pedagogisk ledelse i boken For å forsterke og tydeliggjøre at utgangspunktet for pedagogisk ledelse er verdigrunnlaget, og at det skal gi retning for ledelse av barna, det pedagogiske innholdet og i samarbeid med personalet, kan oppdraget formuleres slik: Pedagogisk ledelse vil si å lede barna, det pedagogiske innholdet og personalet med basis i formålet og vekt på verdibevissthet og meningsskaping.

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 15

Pedagogisk ledelse kan operasjonaliserer og visualiseres slik: 1. Ledelse av enkeltbarn og barnegruppen 2. Ledelse av det pedagogiske innholdet og arbeidsmåtene 3. Ledelse av personalet

Pedagogisk innhold

Fig Barna

Barnehageloven Rammeplanen

Personal

Sentrum i den tredelte sirkelen er samfunnsmandatet, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen. § 1 (formålsparagrafen), § 2 (barnehagens innhold) og § 3 (barns medvirkning) i barnehageloven legger tydelige føringer for arbeidet (barnehageloven, 2005). I tillegg gir Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver rammer for ledelse i regi av den pedagogiske lederen (Udir, 2017). Det danner grunnlaget for ledelse av de tre kjerneområdene til den pedagogiske lederen: barna, det pedagogiske innholdet og personalet. Samtidig er det nødvendig å undersøke disse områdene hver for seg fordi en felles, såkalt helhetlig tilnærming kan kamuflere sentrale områder som unndras vurderinger når alt er satt i en og samme bås. Dette er begrunnelsen for å avgrense og behandle de ulike ledelsesområdene ved å synliggjøre det mer eksplisitt faglige ved hver av dem. Strukturen i boken tar utgangspunkt i denne tankegangen. Med dette bakteppet presenteres konstruksjonen pedagogisk ledelse tuftet på verdibevisst meningsledelse inn i denne modellen som en illustrasjon av innholdet i boken, men også som en fremstilling av forholdet mellom de ulike elementene:

barnehagelærer og pedagogisk leder

•

Pedagogisk ledelse er overbygningen/«paraplyen» som alle ledelsesoppgavene er samlet under.

•

Ledelsesoppgavene omfatter barnegruppeledelse + ledelse av innhold og arbeidsmåter + personalledelse.

•

Verdibevisst meningsledelse er fundamentet eller grunnmuren for pedagogisk ledelse.

PEDAGOGISK LEDELSE Ledelse av kulturen Ledelse av de grunnleggende relasjonene Ledelse gjennom organisering

Ledelse av barnehagelivet – de daglige aktivitetene Ledelse av aktiviteter initiert av personalet

Relasjonsorientert ledelse Oppgaveorientert ledelse Endringsorientert ledelse

Barnegruppeledelse Kapittel 4

Ledelse av pedagogisk innhold og arbeidsmåter Kapittel 5

Personalledelse Kapittel 6

Selvledelse Kapittel 3 1. Verdibevisst ledelse: bevisstgjøring og begrunnelser 2. Meningsledelse: innramming, materialitet og fortelling

Barnehageloven Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

VERDIBEVISST MENINGSLEDELSE Kapittel 2

Begreper relatert til ledelse «Jeg vet lite som er så lett å omtale i store ord og så vanskelig å få til i praksis som ledelse» (Arnulf, 2020, s. 7). Dette sitatet, som er hentet fra Jan Ketil Arnulfs bok Hva er ledelse, illustrerer at ledelse er et krevende prosjekt. Arnulf antyder at ledelsesbegrepet er upresist, og at det er mange yrker som utøves av ledere. «Ledelse kan i dag sies å være Norges vanligste yrke» (Arnulf, 2020, s. 10). Til tross for at ledelse kan knyttes til mange ulike yrker og stillinger, er målet med denne boken å ramme inn og avgrense innholdet fra ledelse generelt, til pedagogisk ledelse utført av pedagogiske ledere.

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 17

Å lede, ledelse og leder For å bli bevisst på ulike nyanser og koblinger som er knyttet til begrepet pedagogisk ledelse, vil vi se nærmere på noen aktuelle begreper. I den forbindelse kan det være hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot forskjeller mellom det å lede, ledelse og leder.

Å lede Hvis man søker opp synonymord for lede, dukker det opp over femti alternativer. Det sier noe om behovet for å skille ut hva det betyr å lede i barnehagene. I rammeplanen for barnehagen er ordet lede anvendt bare i omtale av ansvaret og rollene til styrer og pedagogisk leder. Avgrenset til den pedagogiske lederen står det (Udir, 2017, s. 16): Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede. Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. (kursivert av forfatter)

Rammeplanen synliggjør både væremåter og arbeidsmåter som innebærer å lede, slik den blir fortolket i denne boken. Det kommer til uttrykk gjennom ord som å tilrettelegge, fremme, ivareta, medvirke, veilede, tilpasse og skape.

Ledelse Ledelse som begrep var lite brukt før i det 20. århundret, og fortsatt er det under utforming (Arnulf, 2020). På et allment nivå handler ledelse om å skape «oppslutning blant folk» (Arnulf, 2020, s. 9). Det dreier seg om å påvirke til innsats og samarbeid i retning mot noe bestemt. Dessuten er det vesentlig at ledelse bygger på frivillighet og tillit. Ledelse i barnehagesammenheng er forholdsvis utydelig. «Synet på ledelse i barnehagesektoren framstår som uklart og sprikende» (Ødegård, 2011, s. 246). Det er ulike tilnærminger til ledelse, som igjen legger vekt på ulike sider ved ledelse (Strand, 2007). Ifølge Strand, som er en av nestorene på ledelsesfeltet,

barnehagelærer og pedagogisk leder

kan ledelse handle om blant annet bestemte ferdigheter eller personligheter, bestemte former for atferd eller lederstil, eller ledelse som rolle. Vi skal utdype mer om det i kapittel 2. Ovennevnte perspektiver harmonerer godt med personalledelse, men i mindre grad med kjennetegn på pedagogisk ledelse av barnegruppen og innholdet i barnehagen. Da må vi legge tyngdepunktet andre steder. «Ledelse er å skape oppslutning om målrettet samarbeid gjennom å gjøre det meningsfylt» (Arnulf, 2020, s. 14). Disse perspektivene er mer i tråd med ledelse av oppdraget på avdelingen. Barnehageloven er mandatet som skal gi retning i arbeidet, og det som arbeidet skal sentreres rundt, er meningsfylte opplevelser. Hele personalet er adressert på oppgavene som er formulert i rammeplanen for barnehagen. Det er en allmenn oppfatning at ledelse er noe alle som arbeider i barnehagen, utøver (Ødegård & Røys, 2013). «Både assistenter og barnehagelærere utøver derfor ledelse i ulike situasjoner i løpet av dagen, om enn i ulikt omfang og med ulikt ansvar» (Lundestad, 2012, s. 217). Hele personalgruppen har ansvar for å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning (formålsparagrafen i barnehageloven). «Ledelse er ikke et anliggende bare for sjefer og andre formelle ledere, men for samtlige medarbeidere» (Thylefors, 2015 s. 141). Ovennevnte sitater anskueliggjør at arbeid med barn i barnehagen omfatter ledelse, uansett stilling eller rolle. Det handler om at når personalet er involvert i og har ansvar for barna gjennom for eksempel ved å planlegge og legge til rette for noe, påvirker og legger man premisser for barns liv i barnehagen. Samtidig er denne erkjennelsen ikke uproblematisk. Hvis alle kan lede, hva er da forskjellen mellom ledelse utført av en barnehagelærer og av en fagarbeider eller en assistent? Når blir ledelsen pedagogisk? Kan det være aktuelt å avgrense begrepet pedagogisk ledelse til pedagogiske ledere, og skille mellom pedagogisk ledelse utført av den formelle lederen og ledelse utført av øvrig personalet i barnehagen, vis-à-vis enkeltbarn, barnegruppe, innholdet og til og med hverandre? Barnehagelærere har tatt en utdanning. De har kunnskap om blant annet barns lek, læring og utvikling. Dette grunnlaget danner basis for at ledelsen kan bli pedagogisk. Kanskje handler ledelse i barnehagen også om at arbeidsdelingen er utydelig? Flat struktur preger fortsatt fordelingen av ansvar og ledelsesoppgaver i barnehagen (Alvestad, 2021). «Barnehagen har tradisjon for flat struktur og at alle gjør det samme knyttet til ordningen med at arbeidsoppgaver følger vakter»

kapittel 1: barnehagelærer og pedagogisk leder – innledningskapittel 19

(Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 163). En konsekvens er at alle som arbeider i barnehagen har stor påvirkning og utøver stor makt overfor barna, uavhengig av formell kompetanse. Denne situasjonen aktualiserer diskusjon om å utforske andre måter å fordele barnegruppeledelse på, og selvsagt fortsatt etterlyse at enda flere barnehagelærere blir tilsatt i barnehagene.

Leder Det heter seg at man kan være leder uten å lede, og lede uten å være leder. Det som kommer til uttrykk i denne formuleringen, er at det å være leder er en stillingsbetegnelse, en rolle, som medfører at man er tildelt et definert ansvar og definerte oppgaver. I rammeplanen for barnehagen er det klargjort hvilket ansvar og rollen den pedagogiske lederen har (Udir, 2017, s. 16). Det forventes at man tar regien og fører noe eller noen i en bestemt retning. Samtidig er det mange ansatte i barnehagen som også utøver ledelse uten å være ansatt som leder. Man må altså ikke være leder for å lede. Vi skal komme tilbake til flere forhold rundt stillingen som barnehagelærer og pedagogisk leder.

Ledelse versus styring og administrasjon En annen distinksjon å være bevisst på som leder er forskjellen mellom ledelse og styring. «Man kan ‘finne seg i’ styring, men bare ‘slutte opp’ om ledelse», hevder Arnulf (2020, s. 9). Ledelse omfatter direkte mellommenneskelige aktiviteter og forutsetter tillit og frivillighet. Styring, derimot, handler om organisering og administrering, og kan skje gjennom mål, planer, regler, rutiner og systemer. Det harmonerer med omtalen av styring versus ledelse i barnehagesektoren: «En viss overlapping vil det altså være mellom styring og ledelse. Men styring har tyngdepunkt på det indirekte mens ledelse i større grad innebærer direkte mellommenneskelig kommunikasjon» (Børhaug & Gotvassli, 2016, s. 48). Det er ikke ubetinget enkelt å trekke grensen mellom styring og ledelse, fordi begge fenomener handler om å påvirke atferd. Imidlertid kan den pedagogiske lederen anvende begrepene for å undersøke og reflektere over når man utfører ledelse eller styring. For eksempel viser forskning at regler brukes i barnehagen i stort omfang (Skreland, 2019). Kunnskap om det kan danne grunnlag for diskusjoner i personalgruppen. Er det slik at regelbruk kan oppleves som styring, mens ledelse av barna innebærer andre former for samvær?

barnehagelærer og pedagogisk leder

Reflekter og drøft:

• • •

Hvordan kan regler oppfattes som styring, sett fra barnas ståsted? Hva skal til for at regler kan forstås som ledelse? Hva skal til for at barna oppfatter det som ledelse av dem?

Den pedagogiske lederen har overordnet ansvar for mange administrative oppgaver på avdelingen. Flere av oppgavene kan fordeles og delegeres, for eksempel utarbeiding av vaktlister. Det kan også gjelde oppgaver som å føre lister over barnas tilstedeværelse, gjøre kjøkkenoppgaver, vaske og rydde leker, og andre praktiske oppgaver. Ifølge en undersøkelse om tidsbruk i barnehagen ser det ut til at de pedagogiske lederne har fått økt antall administrative oppgaver delegert fra styrerne. «Dette dreide seg først og fremst om fysisk kontroll av for eksempel uteområder og lekeapparater, brannvernrunder og kjøkken/hygiene/ vaskelister» (Haakestad et al., 2015, s. 109). Konsekvensen av økte administrative oppgaver for de pedagogiske lederne er redusert tid sammen med barna. Det er et dilemma, spesielt fordi den øvrige fagkompetansen ikke er høy. Kanskje er det andre i personalgruppen som kan ha flere administrative oppgaver, slik at barnehagelærerne kan være mest mulig sammen med barna? God ledelse er også avhengig av at det administrative fungerer godt (Jacobsen & Thorsvik, 2019). Den pedagogiske lederen må beherske både å lede og å administrere. Samtidig er det viktig å være bevisst på når man utøver det ene eller det andre. For eksempel kan ledelse av et prosjekt med barna handle om å skape interesse, nysgjerrighet og engasjement. Da er det ikke tilstrekkelig å dele barna inn i grupper og informere dem om hva de skal. Gruppeinndeling er nødvendig og en administrativ oppgave, men å skape oppslutning og begeistring hos barna fordrer kunnskaper om hvordan pedagogiske ledere motiverer og inspirerer barna. Tilsvarende kan det å fordele personalet på ulike barnegrupper, uten å forankre det i faglige visjoner og et pedagogisk grunnlag, bli administrasjon og ikke ledelse. Reflekter og drøft:

•

Den pedagogiske lederen har fått økte administrative oppgaver. Ser du noen utfordringer med denne utviklingen?

•

Hvilke oppgaver kan assistenter og fagarbeidere få ansvar for?

ISBN 978-82-450-3458-5

BARNEHAGELÆRER OG PEDAGOGISK LEDER

Kristin Rydjord Tholin

Denne boken setter den pedagogiske lederen i sentrum. Primæroppgaven til de pedagogiske lederne med å lede barna og det pedagogiske innholdet er særlig vektlagt.

Kristin Rydjord Tholin

BARNEHAGELÆRER OG PEDAGOGISK LEDER

– verdibevisst meningsledelse av barna, innholdet og personalet

Barnehagelærer og pedagogisk leder (9788245034585)

Articles inside

Pedagogisk leder – en stillingsbetegnelse

«Beste ledere i barnehagen?»

Profilering og posisjonering