Profilering og posisjonering

I barnehagen er den pedagogiske lederen gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, mens styreren har det overordnede pedagogiske, personalmessige og administrative ansvaret for hele barnehagen. Denne boken retter seg mot barnehagelærerstudenter og pedagogiske ledere og deres rolle og ansvar for pedagogisk ledelse.

I starten av dette kapittelet er det aktuelt å løfte fram begrunnelser for å sette pedagogisk ledelse av den pedagogiske lederen på agendaen, og å begrunne de valgene som er gjort med tanke på profilering av innholdet i Barnehagelærer og pedagogisk leder.

Intensjonen med å skrive denne boken har sammenheng med det paradokset at primæroppgaven til pedagogiske ledere, nemlig ledelse av barnegruppen og det pedagogiske innholdet, i liten grad er omtalt i forskning og fagbøker. Derfor er hovedmålet med boken å rette fokuset på pedagogisk ledelse mot enkeltbarn og barnegruppeledelse, i barnehagens daglige liv og de mer planlagte oppgavene. Ambisjonen er en tydeligere profil både på den pedagogiske lederen og på den pedagogiske ledelsen.

Det finnes forskning og fagbøker om arbeid med barn i barnehagen, og mange av dem beskriver relevante sider ved pedagogisk ledelse av barna (se f.eks. Glaser et al., 2018; Grindheim & Aaserud, 2020). Imidlertid er det mer sjeldent at begrepet pedagogisk ledelse anvendes i slike sammenhenger. Kan det dreie seg om uvilje til å bruke ledelsesbegrepet i arbeid med barn? Tilsvarende finnes det både forskning og fagbøker om ledelse av det pedagogiske innholdet og arbeidsmåtene (se f.eks. Jansen, 2014; Nome et al., 2021a; Sviggum et al., 2015), men ledelsesbegrepet er lite anvendt og aktualisert. Perspektiver som er lagt til grunn her i boken, er at pedagogisk ledelse som fenomen egner seg som begrep for å anskueliggjøre oppgaven til den pedagogiske lederen, men at det må etableres et innhold i tråd med aldersgruppen og det særegne oppdraget og ansvarsområdet til den pedagogiske lederen.

En utfordring for profesjonen, de pedagogiske lederne som har ansvar for en avdeling eller en base, er usikkerheten om hva pedagogisk ledelse innebærer. Det råder forvirring og uklarhet om hva begrepet innbefatter (Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 150). Dette er en begrunnelse for å sette pedagogisk ledelse på dagsorden i en fagbok rettet mot pedagogiske ledere.

Som nevnt innledningsvis i kapittelet retter fagbøker om pedagogisk ledelse seg hovedsakelig mot personalledelse. Da er det interessant å registrere at allerede på 1970-tallet ble ledelsesbegrepet brukt om barnehagelærerens arbeid med barna (Balke, 1979). I mellomtiden har det vært begrenset tilfang av ny faglitteratur som retter seg særlig mot ledelse av barna. Det er et paradoks siden det er barna og det pedagogiske arbeidet som er primæroppgaven til de pedagogiske lederne. Intensjonen med denne boken er å fremheve at både barna, det pedagogiske innholdet og personalet inngår i pedagogisk ledelse, og med særlig vekt på det som er hovedoppdraget, ledelse av barnegruppen.

I 2017 publiserte Sintef rapporten Oppfatninger av kvalitet i lærerutdanningene 2016 (Finne et al., 2017). Forskerne undersøkte hva som vurderes som kompetansebehov og kompetansegap i barnehagelærerutdanningen. Ledelseskompetanse er et område som faller inn under denne kategorien. Blant annet viser de til følgende: «Når det gjelder ledelseskompetanse i barnehagen, ble det i større grad diskutert personalledelse og teamledelse heller enn ledelse av barnegrupper og ledelse av læring» (Finne et al., 2017, s. 14). Denne rapporten styrker argumentet om å trekke fram og inkludere ledelse av barna og ledelse av innholdet mer eksplisitt. Ledelse er også satt på dagsordenen gjennom føringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012), og ikke minst med føringer om progresjon i ledelse for den treårige barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2018b).

I rammeplanen for barnehagen er begrepet pedagogisk ledelse ikke anvendt, men planen beskriver ansvaret og rollen til den pedagogiske lederen (Udir, 2017, s. 17). Kjernen i pedagogisk ledelse er forankret i barnehageloven og rammeplanen, som skal danne fundamentet for de tre ansvarsområdene pedagogiske ledere er gitt: ledelse av barnegruppen, ledelse av det pedagogiske arbeidet og ledelse av personalet.

Innholdet i denne boken bygger hovedsakelig på forskning og teorier fra barnehagefeltet, og fra norsk barnehagekontekst. Det er henvist til dem, og de underbygger det forskningsbaserte innholdet i de ulike kapitlene. Systematiske søk på begrepene pedagogisk og ledelse har gitt begrensede resultater. Ved bruk av snøballmetoden (utgangspunktet er søk på et begrep, men artikler og bøker gir innblikk i andre aktuelle kilder) har teoritilfanget blitt utvidet, og andre relevante kilder har blitt synlige. Andre sentrale søkeord har vært ledelse relatert til verdier og mening. Det resulterte blant annet i det valgte fundamentet for ledelsesgrunnlaget i boken, som er blitt til verdibevisst meningsledelse. I kapittel 2 blir disse kildene presentert mer inngående.

På grunn av begrenset tilfang på forskningsfunderte teorier om ledelse fra barnehagefeltet har det også vært nærliggende å søke opp perspektiver fra andre ledelsesfelt. Med intensjon om at de kan fungere som inspirasjonskilder for noe man undersøker på bakgrunn av, er det trukket veksler på dette. Det å lese om ledelse, for eksempel fra et sykepleiefaglig ståsted, gir en optikk, et grunnlag for å analysere ens eget felt ut fra. Noen ganger er det noen paralleller, andre ganger bidrar sammenligning til at man får enda tydelige fram særpreget ved ledelse i barnehagen. Å være pedagogisk leder i barnehagen er et lederarbeid, og derfor har det vært relevant med mangfoldige kunnskaper fra ledelsesfaget.

Som fagbegrep defineres pedagogikk som vitenskapen om hvordan mennesker utvikler seg, samhandler og lærer. Sånn sett harmonerer vekten på det pedagogiske relatert til ledelse med oppdraget til de pedagogiske lederne, og ikke minst det pedagogiske grunnlaget. Det er barnehagelærerutdanningen, kunnskaper og kompetanse, som er grunnlaget for at ledelsen kan bli pedagogisk. Hovedsakelig er det de pedagogiske lederne som er kvalifiserte til å utøve pedagogisk ledelse.

Det eksisterer flere definisjoner av pedagogisk ledelse i tilknytning til barnehageledelse, og det varierer om både styrer og pedagogisk leder er inkludert i presiseringene. I omtaler av pedagogisk ledelse i rollen som pedagogisk leder er mangfoldet enda større. I rapporten fra ekspertgruppen om barnehagelærerrollen hevdes det at begrepet pedagogisk ledelse skaper forvirring og brukes ulikt:

Det kan forstås som arbeidet til den pedagogiske lederen generelt. Det kan bety det samme som pedagogisk arbeid med barn, parallelt med klasseromsledelse i skolesammenheng. Det kan bety en bestemt måte å lede på; å lede de ansatte gjennom å legge til rette for at de lærer. Videre kan det bety ledelsesansvaret for barnehagens pedagogiske tilbud. Det er i den siste betydningen begrepet brukes her. (Kunnskapsdepartementet, 2018a, s. 150)

Definisjoner av pedagogisk ledelse består av forskjellige elementer som vi skal undersøke nærmere. Flere har gjennomgående knyttet pedagogisk ledelse til ledelse av læringsprosesser for personalet (Alvestad, 2021; Skogen, 2005; Skoglund & Sundvall, 2020). Andre fremhever at det også omfatter ledelse av barnegruppen (Bøe, 2011; Bøe et al., 2019; Ødegård & Røys, 2013). «De pedagogiske lederne har et dobbelt lederansvar, idet de er både faglige ledere for barnegruppen og de har ansvar for og leder sine medarbeidere» (Bøe, 2016, s. 2). En tredje kategori inkluderer også samfunnsmandatet med verdigrunnlaget relatert til pedagogisk ledelse (Bøe, 2011; Gotvassli, 2019, s. 71). Avslutningsvis er det et fjerde element som kobles til å lede utviklingsprosesser for barnehagen som lærende organisasjon (Ødegård & Røys, 2013; Gotvassli, 2019). Oppsummert er det fire elementer som inngår i pedagogisk ledelse i de ovennevnte definisjonene: personalet, barna, samfunnsmandatet og lærende organisasjon. Antakeligvis ligger det innlemmet i flere av definisjonene en oppfatning om at pedagogisk ledelse av barn inkluderer både barnegruppeledelse og ledelse av det pedagogiske innholdet og oppgavene. En måte å vurderer denne sammensmeltingen på er at begge ansvarsområdene (barn og innhold) blir underkommunisert og utydelige. Det er et argument for å skille eksplisitt mellom ledelse av barna og ledelse av det pedagogiske innholdet.

Begrepet lærende organisasjon er trukket inn i noen definisjoner av pedagogisk ledelse. Kanskje kan ansvaret for barnehagen som lærende organisasjon adresseres styrerne, og sånn sett bidra til at pedagogisk ledelse på avdelingsnivå blir mer avgrenset?

Det er en utfordring at definisjonene enten blir for smale eller for avgrensede eller ikke fanger kompleksiteten og alle oppgavene. Men forvirringen avspeiler nok også at det er ulike oppfatninger om hva pedagogisk ledelse skal omfatte, og hvilke begreper som er aktuelle for å beskrive oppgavene. For den pedagogiske

lederen kan det oppleves som en hemsko at oppdraget er ullent og upresist, og det kan signaliserer mindre profesjonalitet både utad og innad.

I undersøkelse av ulike definisjoner og omtaler av pedagogisk ledelse ble det tidlig klart at det som skal være grunnlaget for ledelse, er utydelig eller fraværende. Ledelse innebærer noe mer enn for eksempel at situasjonen og relasjonen kan skape retning for ledelsen. Siden oppgaven til den pedagogiske lederen er definert i formålet i barnehageloven, ble det naturlig å løfte fram verdier som vurderingsgrunnlaget for ledelse. De tre første paragrafene i barnehageloven gir retning for det særpregede ved pedagogisk arbeid i barnehagen. Derfor ble det tidlig avklart at verdier ville få en sentral plass. Noen verdier er grunnleggende og tidløse, de er nedfelt i formålsparagrafen og er i tråd med menneskerettighetene. Andre verdier kan være mer betinget av tidstypiske forhold som det er barnehageledernes ansvar å ivareta. Den pedagogiske lederens vurderingsgrunnlag er «hensynet til barnets beste» (§ 3 i barnehageloven).

Kjernen i boken er pedagogisk ledelse av barna og det pedagogiske innholdet. Det andre prinsippet som har fått en fremtredende plass i dette teorigrunnlaget, i tillegg til verdier, er mening. De to begrepene, verdier og mening, har resultert i profilen verdibevisst meningsledelse, som er tenkt som fundament for pedagogisk ledelse. Verdibevisst ledelse er inspirert av Aadland og Askeland (2017), mens meningsledelse henter faglige impulser fra Hernes (2016). En grundig gjennomgang av verdibevisst meningsledelse blir presentert i kapittel 2.

For å forsterke og tydeliggjøre at utgangspunktet for pedagogisk ledelse er verdigrunnlaget, og at det skal gi retning for ledelse av barna, det pedagogiske innholdet og i samarbeid med personalet, kan oppdraget formuleres slik:

Pedagogisk ledelse vil si å lede barna, det pedagogiske innholdet og personalet med basis i formålet og vekt på verdibevissthet og meningsskaping.

Pedagogisk ledelse kan operasjonaliserer og visualiseres slik:

1. Ledelse av enkeltbarn og barnegruppen 2. Ledelse av det pedagogiske innholdet og arbeidsmåtene 3. Ledelse av personalet

Pedagogisk innhold Barna Barnehageloven Rammeplanen

Personal

Sentrum i den tredelte sirkelen er samfunnsmandatet, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen. § 1 (formålsparagrafen), § 2 (barnehagens innhold) og § 3 (barns medvirkning) i barnehageloven legger tydelige føringer for arbeidet (barnehageloven, 2005). I tillegg gir Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver rammer for ledelse i regi av den pedagogiske lederen (Udir, 2017). Det danner grunnlaget for ledelse av de tre kjerneområdene til den pedagogiske lederen: barna, det pedagogiske innholdet og personalet.

Samtidig er det nødvendig å undersøke disse områdene hver for seg fordi en felles, såkalt helhetlig tilnærming kan kamuflere sentrale områder som unndras vurderinger når alt er satt i en og samme bås. Dette er begrunnelsen for å avgrense og behandle de ulike ledelsesområdene ved å synliggjøre det mer eksplisitt faglige ved hver av dem. Strukturen i boken tar utgangspunkt i denne tankegangen.

Med dette bakteppet presenteres konstruksjonen pedagogisk ledelse tuftet på verdibevisst meningsledelse inn i denne modellen som en illustrasjon av innholdet i boken, men også som en fremstilling av forholdet mellom de ulike elementene: