Årsregnskapet - en grunnleggende innføring, 7. utgave (9788245047417)

Page 1

Årsregnskapet

Lærebok

7. utgave

TROND KRISTOFFERSEN
–en grunnleggende innføring
Trond Kristoffersen Årsregnskapet –en grunnleggende innføring
7.utgave

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1.utgave 2002

2.utgave 2005

3.utgave 2012

4.utgave 2014

5.utgave 2016

6.utgave 2019

7.utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN 978-82-450-4741-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Layout og sideombrekking er utført av Bøk Oslo AS

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Boken er en grundig innføring i årsregnskapet inkludert regnskapsanalyse. Den er skrevet for studenter på høgskolenivå og dekker kravene til kunnskap om regnskap i den obligatoriske delen av rammeplanen for en 3-årig bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Boka dekker emnene Grunnleggende regnskap og Finansregnskap med analyse.

Læreboken består av fire hoveddeler:

Del I:Grunnleggende regnskapsforståelse (kapittel 1–12)

Del II:Regler om bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (kapittel 13–15)

Del III:Innføring i årsregnskapet (kapittel 16–30)

Del IV:Regnskapsanalyse (kapittel 31–34)

Første del Første del er en grundig innføring i grunnleggende prinsipper og teknikker ved utarbeidelse av regnskapet. Prinsippene i det dobbelte bokholderi blir nøye gjennomgått. Videre er det lagt vekt på å forklare prinsipper og teknikker ved avslutning av regnskapet. Bokføringseksemplene er angitt med forslag til kontonummer i samsvar med Norsk Standard NS 4102 Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling. Bruk av kontonummer er nødvendig ved praktisk bokføring i ITsystemer.

Andre del Andre del behandler reglene i bokføringsloven og kravene til bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Bokføring av lønn, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift er grundig behandlet. Videre gis en innføring i merverdiavgiftssystemet og bokføring av merverdiavgift i regnskapet.

Tredje del Tredje del er en innføring i regnskapslovens regler om årsregnskapet. Alle de sentrale postene i et årsregnskap er behandlet. Det er lagt vekt på å forklare sammenhengen mellom resultatregnskapet og balansen. I tillegg gis en innføring i prinsippene ved utarbeidelse av konsernregnskap og kontantstrømoppstilling. Fjerde del Fjerde del omhandler regnskapsanalyse. Beregning og analyse av sentrale nøkkeltall for lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet er gjennomgått. I siste kapittel gis en innføring i verdsettelse av bedrifter og vurderinger i forbindelse med bedrifter i krise.

Faglig progresjon Det er lagt vekt på en faglig progresjon i hele boka. Det anbefales at kapitlene i første del, som omhandler grunnleggende regnskapsforståelse, leses i kronologisk rekkefølge. I del II om regnskapssystemet og del III om årsregnskapet kan de ulike kapitlene leses uavhengig av hverandre. Regnskapsavslutning i aksjeselskap kan være krevende. Det anbefales derfor at kapitlene 27–30 gjennomgås til slutt. Faglærer i det enkelte kurs kan bestemme hvilken vekt de ulike kapitlene skal ha i undervisningen. Del IV om regnskapsanalyse er frittstående og kan leses uten inngående kjennskap til reglene ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Eksempler

Regnskapsføring er mer enn teknikk. Den bygger på bedriftsøkonomiske prinsipper for periodisering og vurdering. Boka tar for seg prinsipper for regnskapsføring og bedriftsøkonomiske resonnementer og regler, og det er gjennomgående lagt vekt på en praktisk gjennomgang med omfattende bruk av eksempler. Det

3

Oppgavesamling

er lagt vekt på å vise sammenhengen mellom regnskapsprinsipper, bokføring og presentasjon av regnskapspostene i resultatregnskapet og balansen.

I tillegg til læreboken er det utarbeidet en oppgavesamling med detaljerte løsningsforslag. Oppgavesamlingen følger inndelingen i læreboken. Hvert kapittel har stigende vanskelighetsgrad. Kapitlene starter med små, enkle oppgaver og avsluttes med større, sammensatte oppgaver med utarbeidelse av resultat og balanse. Siste del av oppgaveboken inneholder flere større oppgavesett (eksamensoppgaver). Oppgavesamlingen inneholder også flere datasett med flervalgsoppgaver (multiple choice). Formålet med disse oppgavene er å øke studentenes regnskapsforståelse. Det anbefales at studentene arbeider med oppgavene parallelt med forelesningene og lesingen av læreboken. Oppgaveløsing kan gjøres på egen hånd eller i grupper. Enkelte av oppgavene er uten løsning. Disse er beregnet til faglærers bruk i forbindelse med organisert gruppearbeid og gjennomgang av oppgaver i forelesningene.

Ordliste

I regnskapet er det mange spesielle ord og uttrykk. For å lette forståelsen av disse er det utarbeidet en egen ordliste spesielt tilpasset denne læreboken.

Jeg takker Fagbokforlaget for deres innsats ved språklig bearbeiding, endelig utforming og layout på boken.

7.utgave 2023

Denne utgaven er oppdatert til gjeldende regelverk per 1. januar 2023, inkludert endringer i oppstillingsplanen i regnskapsloven.

Trondheim, juni 2023

Trond Kristoffersen

Forkortelser for lover

I boken er det brukt følgende forkortelser:

Aksjeloven =lov av 13. juni 1997 nr.44 om aksjeselskaper

A-opplysningsloven=Lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m.

Bokføringsloven =lov av 19. november 2004 nr.73 om bokføring

Dekningsloven=lov av 8. juni 1984 nr.59 om fordringshavers dekningsrett

Ferieloven =lov av 29. april 1988 nr.21 om ferie

Firmaloven =lov av 21. juni 1985 nr.79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn

Folketrygdloven=lov av 28. februar 1997 nr.19 om folketrygd

Konkursloven=lov av 8. juni 1984 nr.58 om gjeldsforhandling og konkurs

Kassasystemloven=lov av 19. juni 2015 nr. 58 om krav til kassasystem

Merverdiavgiftsloven=lov av 19. juni 2009 nr.58 om merverdiavgift

Panteloven =lov av 8. februar 1980 nr.2 om pant

Regnskapsloven=lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap

Revisorloven =lov av 20.november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer

Selskapsloven=lov av 21. juni 1985 nr.83 om ansvarlig selskaper og kommandittselskaper

Skattebetalingsloven=lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

Skatteforvaltningsloven=lov av 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning

Skatteloven =lov av 26. mars 1999 nr. 13 om skatt av inntekt og formue

FORORD 4
5 Innhold Del IGrunnleggende regnskapsforståelse 1Innledning ...................................................................................................... 11 1.1 Hva er et regnskap? ..................................................................................12 1.2 Oversikt over boka ...................................................................................14 2Regnskap som et informasjonssystem ............................................................ 17 2.1 Innledning ...............................................................................................18 2.2 Økonomisk virksomhet ............................................................................18 2.3 Bedriftens målsetting og aktiviteter ..........................................................19 2.4 Regnskap som informasjonssystem ..........................................................21 2.5 Oversikt over regnskapsavleggelsen ..........................................................22 2.6 Grunnleggende forutsetninger og måleprinsipper i regnskapet ................23 2.7 Beslutningstakere – brukerne av et regnskap ............................................26 2.8 Driftsregnskap og finansregnskap ............................................................29 3Introduksjon tilbalansen ................................................................................ 32 3.1 Innledning ...............................................................................................33 3.2 Balanseligning ..........................................................................................33 3.3 Balansen og effekten av økonomisketransaksjoner ..................................34 3.4 Analyse av en bedrifts finansielle stilling ..................................................40 3.5 Oppsummering – økonomiske transaksjonerogbalansen .......................41 4Introduksjon til det dobbelte bokholderis prinsipp ....................................... 43 4.1 Innledning ...............................................................................................44 4.2 Regnskapsføring gjennom tidene .............................................................44 4.3 Enkeltpersonforetak .................................................................................47 4.4 Inndeling av egenkapitalen i underkontoer ..............................................48 4.5 Bruk av konto i bokføringen ....................................................................50 4.6 Et praktisk bokføringseksempel ...............................................................55 4.7 Tabellarisk avslutning av regnskapet ........................................................58 5Mer om bokføring og regnskapsavslutning .................................................... 64 5.1 Innledning ...............................................................................................65 5.2 Regnskapsoppgavene ...............................................................................65 5.3 Spesifikasjon av regnskapsopplysningene .................................................67 5.4 Bokføring og regnskapsavslutning vedbrukavhovedbok .........................68 5.5 Et utvidet bokføringseksempel .................................................................73 6Bedriftens økonomiske kretsløp ..................................................................... 89 6.1 Innledning ...............................................................................................90 6.2 Bedriftens økonomiske kretsløp ...............................................................90 6.3 Sammenheng mellom ulike regnskapsoppstillinger .................................92 6.4 Kort om presentasjon av resultatregnskap og balanse ...............................93 6.5 Eksempel på rapportering avøkonomiskinformasjon .............................95 7 Periodisering av inntekter og kostnader ........................................................ 99 7.1 Innledning ............................................................................................100
INNHOLD 6 7.2 Fra økonomisk aktivitet til inntekter og kostnader .................................100 7.3 Periodiseringsprinsippet ........................................................................102 8Inntekter og innbetalinger fra kunder ......................................................... 104 8.1 Innledning .............................................................................................105 8.2 Generelt om inntekter ...........................................................................105 8.3 Generelt om salgsinntekt oginnbetalingfrakunder ..............................105 8.4 Kontantsalg og kredittsalg ......................................................................106 8.5 Generelt om periodisering av salgsinntekt .............................................109 8.6 Opptjent, ikke fakturert inntekt ogforskuddfrakunde .........................111 8.7 Salgsrabatter og varereturer fra kunder ..................................................115 8.8 Spesifikasjon av kundefordringene .........................................................117 8.9 Renteinntekt på bankinnskudd ..............................................................118 9Bedriftens kostnader. Vareutgift og varekostnad ......................................... 121 9.1 Innledning .............................................................................................122 9.2 Oversikt over bedriftens kostnader ........................................................122 9.3 Fortjeneste og tap ..................................................................................126 9.4 Utgift, kostnad og utbetaling .................................................................127 9.5 Generelt om periodisering av varekostnaden .........................................128 9.6 Vareutgift og varekostnad ......................................................................131 9.7 Bruttofortjeneste og avanse ....................................................................135 9.8 Innkjøpsrabatter og varereturer til leverandøren ....................................137 9.9 Privatuttak av varer i enkeltpersonforetak ..............................................139 9.10 Spesifikasjon av leverandørgjelden .........................................................139 10Forskuddsbetalte utgifter og påløpne, ikke betalte kostnader ..................... 140 10.1 Innledning .............................................................................................141 10.2 Generelt om periodisering av kostnader ................................................141 10.3 Generelt om forskuddsbetalt utgift og påløpt, ikke betalt kostnad ..........141 10.4 Forskuddsbetalte utgifter .......................................................................143 10.5 Påløpne, ikke betalte kostnader ..............................................................146 11Renter og avdrag på lån ................................................................................ 151 11.1 Innledning .............................................................................................152 11.2 Generelt om pengelån ............................................................................152 11.3 Langsiktig lån ........................................................................................153 11.4 Bokføring av renter og avdrag på lån .....................................................154 11.5 Kassakreditt ...........................................................................................157 12Avskrivning av varige driftsmidler ............................................................... 159 12.1 Innledning .............................................................................................160 12.2 Varige driftsmidler .................................................................................160 12.3 Hva er avskrivning? ................................................................................160 12.4 Bokføring av avskrivning .......................................................................161 Del IIRegler om bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger 13Regnskapssystemet ....................................................................................... 166 13.1 Innledning .............................................................................................167 13.2 Behovet for bokføringsregler .................................................................167 13.3 De bokføringspliktige og pliktene etter bokføringsloven ........................168 13.4 Grunnleggende bokføringsprinsipper ....................................................169
INNHOLD 7 13.5 Spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering ......................................172 13.6 Ajourhold og regnskapsspråk ................................................................173 13.7 Regnskapssystem ..................................................................................174 13.8 Regnskapssystemets koder ....................................................................176 13.9 Dokumentasjon av bokførte regnskapsopplysninger ..............................180 13.10 Dokumentasjon av balansen .................................................................182 13.11 Oppbevaring ........................................................................................183 13.12 Bistand, informasjon og straff ..............................................................184 14Lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift ...................................................... 186 14.1 Innledning ............................................................................................187 14.2 Skattebetaling og skatteinnkreving ........................................................187 14.3 Arbeidsgivers plikter ved bruk av arbeidskraft .......................................188 14.4 Terminoppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift ......................190 14.5 Bokføring av lønn, skattetrekk ogarbeidsgiveravgift .............................191 14.6 Utvidet eksempel på bokføring av lønn .................................................193 15Bokføring av merverdiavgift ........................................................................ 200 15.1 Direkte og indirekte skatter ...................................................................201 15.2 Definisjoner og hovedprinsippene imerverdiavgiftsloven .....................201 15.3 Oversikt over merverdiavgiftsplikten .....................................................203 15.4 Bokføring og dokumentasjon av merverdiavgift ....................................206 15.5 Et eksempel på bokføring av merverdiavgift .........................................207 Del IIIInnføring i årsregnskapet 16Regulering av årsregnskapet ........................................................................ 213 16.1 Innledning ............................................................................................214 16.2 Aksjeselskap (AS) og ansvarlig selskap (ANS) .......................................214 16.3 Formålet med årsregnskapet .................................................................217 16.4 De regnskapspliktige og pliktene etter regnskapsloven ..........................217 16.5 Generelt om forutsetninger, krav og prinsipper ....................................224 16.6 Grunnleggende regnskapsprinsipper oggodregnskapsskikk .................227 17Presentasjon av resultatregnskap og balanse ............................................... 235 17.1 Innledning ............................................................................................236 17.2 Oppstillingsplan for resultatregnskap ....................................................236 17.3 Hovedinndelingen i balansen ................................................................240 17.4 Klassifisering av eiendeler og gjeld ........................................................242 17.5 Oppstillingsplan for balansen ................................................................244 17.6 Hvordan lese og forstå et årsregnskap ...................................................248 18Regler for vurdering aveiendeler oggjeld .................................................. 259 18.1 Innledning ............................................................................................260 18.2 Periodisering og vurdering av eiendeler og gjeld ..................................260 18.3 Oversikt over regler for vurdering aveiendelerog gjeld ........................260 18.4 Spesielle vurderingsregler .....................................................................262 18.5 Nedskrivning av anleggsmidler .............................................................263 18.6 Laveste verdis prinsipp ved vurderingavomløpsmidler ........................266 18.7 Markedsverdiprinsippet ved vurdering av eiendeler ..............................267 19Immaterielle eiendeler ................................................................................ 270 19.1 Innledning ............................................................................................271
INNHOLD 8 19.2 Definisjon og spesifikasjonskrav ............................................................271 19.3 Kjennetegn ved immaterielle eiendeler ..................................................272 19.4 Immaterielle eiendeler, forskning og utvikling (FoU) ...........................273 19.5 Goodwill ................................................................................................276 20Varige driftsmidler ....................................................................................... 280 20.1 Innledning .............................................................................................281 20.2 Definisjoner, spesifikasjonskrav ogvurderingsregler ..............................281 20.3 Balanseføring eller kostnadsføring .........................................................282 20.4 Avskrivningsmetoder .............................................................................283 20.5 Avskrivning av varige driftsmidler .........................................................287 20.6 Påkostning eller vedlikehold ..................................................................288 20.7 Salg og utrangering av driftsmidler ........................................................290 20.8 Nedskrivning av varige driftsmidler .......................................................293 21Varelager ....................................................................................................... 298 21.1 Innledning .............................................................................................299 21.2 Definisjoner, spesifikasjonskrav og vurderingsregler ..............................299 21.3 Tilordning av anskaffelseskost for handelsvarer .....................................300 21.4 Vurdering av handelsvarer .....................................................................304 21.5 Egentilvirkede varer ...............................................................................307 22Anleggskontrakter ........................................................................................ 312 22.1 Innledning .............................................................................................313 22.2 Definisjon, spesifikasjonskrav og vurderingsregler .................................313 22.3 Regnskapsmetoder ................................................................................314 22.4 Løpende avregningsmetode ...................................................................315 22.5 Fullført kontraktsmetode .......................................................................319 23Fordringer ..................................................................................................... 321 23.1 Innledning .............................................................................................322 23.2 Definisjon og spesifikasjonskrav ............................................................322 23.3 Langsiktige fordringer ...........................................................................323 23.4 Kundefordringer og avsetning tiltappåfordringer ...............................324 23.5 Mer om beregning av avsetning tiltappåkundefordringer ..................326 23.6 Utvidet bokføringseksempel ..................................................................329 23.7 Tap på kundefordringer og merverdiavgift ............................................330 23.8 Andre kortsiktige fordringer ..................................................................331 23.9 Fordringer i utenlandsk valuta ...............................................................332 23.10 Tap på fordring i utenlandsk valuta ......................................................333 24Aksjer ............................................................................................................ 335 24.1 Innledning .............................................................................................336 24.2 Definisjon, spesifikasjonskrav og vurderingsregler .................................336 24.3 Mer om vurderingsreglene foraksjeinvesteringer ..................................338 24.4 Tilordning av anskaffelseskost vedsalgav aksjer ....................................339 24.5 Bokføring ved kjøp og salg av aksjer ......................................................342 24.6 Vurdering av aksjer i samsvar medlavesteverdisprinsipp .....................344 24.7 Vurdering av aksjer i samsvar medmarkedsverdiprinsippet ...................346 24.8 Langsiktig aksjeinvestering ....................................................................348 24.9 Bokføring av mottatt aksjeutbytte ..........................................................349
INNHOLD 9 25Kontanter og bankinnskudd ........................................................................ 351 25.1 Innledning ............................................................................................352 25.2 Klassifikasjon, spesifikasjon og vurderingsregler ...................................352 25.3 Kontantbeholdning ...............................................................................353 25.4 Bankinnskudd i norske kroner ..............................................................354 25.5 Bankinnskudd i utenlandsk valuta .........................................................354 26Gjeld ............................................................................................................. 356 26.1 Innledning ............................................................................................357 26.2 Definisjon, spesifikasjonskrav og vurderingsregler ................................357 26.3 Langsiktig gjeld .....................................................................................359 26.4 Kortsiktig gjeld .....................................................................................360 26.5 Gjeld i utenlandsk valuta .......................................................................361 27Regnskapsføring av inntektsskatt i aksjeselskap .......................................... 362 27.1 Innledning ............................................................................................363 27.2 Spesifikasjonskrav og vurderingsregler ..................................................363 27.3 Årsavslutning i aksjeselskap ...................................................................364 27.4 Formål med regnskapsføring av inntektsskatt iaksjeselskap ..................365 27.5 Sentrale begreper i utsatt skatt-modellen ..............................................366 27.6 Illustrasjon av utsatt skatt-modellen ......................................................367 27.7 Mer om periodisering av inntektsskatt ..................................................370 27.8 Mer om beregning av skattekostnaden ..................................................373 27.9 Noen sentrale skatteregler .....................................................................374 28Egenkapital og resultatdisponering iselskap ............................................... 379 28.1 Innledning ............................................................................................380 28.2 Spesifikasjonskrav .................................................................................380 28.3 Grunner til å stifte et selskap .................................................................381 28.4 Hva er egenkapital? ...............................................................................381 28.5 Endring av egenkapitalen ......................................................................382 28.6 Egenkapital og resultatdisponering iansvarligeselskap .........................383 28.7 Oversikt over egenkapitalen iaksjeselskap ............................................387 28.8 Resultatdisponering i aksjeselskap .........................................................390 28.9 Kapitalforhøyelse i aksjeselskap .............................................................396 28.10 Kapitalnedsettelse i aksjeselskap ..........................................................398 29Konsernregnskap ......................................................................................... 400 29.1 Innledning ............................................................................................401 29.2 Hva er et konsern? ................................................................................401 29.3 Motiver for konserndannelse ................................................................402 29.4 Formålet med et konsernregnskap ........................................................403 29.5 Interne fortjenester og tap ....................................................................407 29.6 Oppkjøpsmetoden ................................................................................407 29.7 Minoritetsinteresser ..............................................................................411 29.8 Konsernregnskap og skatt .....................................................................413 30Kontantstrømoppstilling ............................................................................. 415 30.1 Innledning ............................................................................................416 30.2 Behovet for kontantstrømoppstillinger ..................................................416 30.3 Grunnleggende teori – en oversikt ........................................................416 30.4 Analyse av endringsbalansen .................................................................418
INNHOLD 10 30.5 Presentasjon av kontantstrømoppstilling ................................................423 30.6 Kontantstrømoppstilling etter direkte modell ........................................427 30.7 Kontantstrømoppstilling etter indirekte modell .....................................434 Del IVRegnskapsanalyse 31Introduksjon til regnskapsanalyse ................................................................ 437 31.1 Innledning .............................................................................................438 31.2 Hva er regnskapsanalyse? .......................................................................438 31.3 Behovet for sammenlignbare analyser ....................................................440 31.4 Metoder som brukes i regnskapsanalyser ...............................................442 31.5 Begrensninger i regnskapsanalysen ........................................................446 32Grunnleggende regnskapsanalyse ................................................................. 448 32.1 Innledning .............................................................................................449 32.2 Tilrettelegging av tallene for analyse ......................................................449 32.3 Lønnsomhet ..........................................................................................451 32.4 Finansiering ...........................................................................................462 32.5 Soliditet .................................................................................................466 32.6 Likviditet ...............................................................................................469 32.7 Beregning av kredittid og omløpshastighetpåeiendeler og gjeld ...........473 32.8 Kort om investoranalyse ........................................................................479 33Utvidet analyse av lønnsomhet ..................................................................... 483 33.1 Innledning .............................................................................................484 33.2 Analyse av totalkapitalrentabiliteten .......................................................484 33.3 Resultatanalyse etter bidragsmetoden ....................................................490 33.4 Beregning av nøkkeltall ved bruk av bidragsmetoden .............................497 34Analyse av regnskap ispesielle situasjoner ................................................... 504 34.1 Innledning .............................................................................................504 34.2 Krav til beslutningsnyttig informasjon ...................................................505 34.3 Regnskapslovbrudd inklusive regnskapsmanipulasjon ............................506 34.4 Verdivurdering i spesielle situasjoner ....................................................508 34.5 Verdsettelse av bedrifter .........................................................................510 34.6 Bedrifter i krise ......................................................................................513 34.7 Gjeldsforhandling og konkurs ................................................................516 34.8 Finansiell restrukturering av balansen ....................................................519 Vedlegg ............................................................................................................... 522 Oversikt over vanlige nøkkeltall i regnskapsanalyser ............................................ 523 Årsregnskap – definisjoner og forklaringer .......................................................... 525 Litteratur ............................................................................................................. 539 Stikkord ............................................................................................................... 540
Del IGrunnleggende regnskapsforståelse

Innledning

M Å LSETTING

Når du har lest dette kapittelet, vil du ha

 reflektert over hva et regnskap er

 fått en oversikt over innholdet i boka

1

1.1 Hva er et regnskap?

Innledning

Regnskap er kommunikasjon. Regnskap brukes for å måle den økonomiske aktiviteten i en virksomhet og for å kommunisere resultatet av målingene til brukerne av regnskapet.

Regnskap I dagligtale brukes betegnelsen regnskap om alt fra enkle økonomiske oversikter for private husholdninger til offisielle årsregnskap for store børsnoterte selskaper. Behovet for regnskap øker som regel med aktiviteten og antall transaksjoner. I en liten bedrift er det hovedsakelig eieren som har interesse av regnskapet, mens det for større bedrifter ofte er mange ulike interessenter (brukere) av regnskapet. Regnskapet skal gi et tallmessig uttrykk for resultatet av driften i en periode og for den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt.

Budsjett

Et regnskap er basert på registrering av historiske data, altså hendelser som har skjedd. Et budsjett er også et regnskap, men det er rettet mot framtiden. Utarbeidelse av budsjetter er en del av planleggingen i en bedrift. Et budsjett gir uttrykk for de forventede økonomiske konsekvensene av bedriftens planer. Et budsjett er derfor en finansiell plan som er uttrykt i penger. En viktig del av den økonomiske styringen i en bedrift er å kontrollere tallstørrelsene i regnskapet med budsjettet for samme periode.

Resultatregnskap og balanse

Resultatregnskap

Balanse

De viktigste rapportene i et regnskap er resultatregnskapet og balansen.

 Resultatregnskapet viser resultatet av aktiviteten i en periode.

 Balansen viser den finansielle stillingen på et bestemt tidspunkt.

Resultatregnskapet skal gi uttrykk for

 verdien av leverte varer og tjenester til kunder i løpet av en periode (inntektene)

 hvilke ressurser som er forbrukt for å skape inntektene (kostnadene)

 resultatet av driften i perioden (overskudd eller underskudd)

KAPITTEL 1 INNLEDNING 12
Figur 1-1 Regnskap, et eksempel
Egenkapital og
Eiendeler Ås Handel Balanse per 31.12.20x1 900 360 420 70 50 900 310 390 140 60 Egenkapital Lån i Kreditbanken Leverandørgjeld Skyldig lønn Bygning Varer Kundefordringer Bankinnskudd Ås Handel Resultatregnskap 20x1 (400) (200) (110) (60) (90) (40) Varekostnad Lønn Leie av lokaler Kontorkostnad Avskrivning Renter på lån 100 Overskudd 1 000 Salgsinntekt
gjeld

Regnskap

Balansen skal gi uttrykk for

 hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt (eiendeler)

 hvordan ressursene er finansiert (egenkapital og gjeld)

Virksomhet Inntekten avhenger av virksomheten som er utøvet. I en handelsbedrift vil inntektene bestå av verdien av leverte varer til kundene i løpet av regnskapsperioden. En advokat vil for eksempel oppnå inntekter av juridisk rådgivning, mens banker får inntekter i form av renter og gebyr på utlån og andre banktjenester. Kostnadene i en bedrift kan for eksempel bestå av varekostnader, lønn til ansatte, avskrivning, leie av lokaler, bilkostnader, kontorhold og renter på lån. Resultatet består av inntekter minus kostnader. Er inntektene størst, har bedriften oppnådd et overskudd. Ved underskudd er kostnadene større enn inntektene. Eiendel Balanse Egenkapital Gjeld Fremmedfinansiering

De økonomiske ressursene i en bedrift kalles i regnskapet for eiendeler og kan blant annet bestå av tomter, bygninger, maskiner, varelager, kundefordringer, aksjer eller bankinnskudd. Summen av eiendelene vil alltid være like stor som summen av egenkapital og gjeld, derav betegnelsen balanse, som betyr like stor. Eiendelene er normalt finansiert med en kombinasjon av egenkapital og gjeld. Egenkapitalen er den delen av finansieringen som bedriften har skaffet til veie på egen hånd. Det kan være ved innskudd av kapital fra eierne eller ved et overskudd i den løpende driften av virksomheten. Gjeld er kapital som er anskaffet fra andre, og kalles også fremmedfinansiering eller fremmedkapital . Eksempel på gjeld er banklån, gjeld til vareleverandører, skyldig lønn til ansatte eller skyldige skatter og avgifter til det offentlige.

Regnskap som et informasjonssystem

Regnskapet er et informasjonssystem som i hovedsak består av innsamling, måling og rapportering av økonomiske data fra en økonomisk enhet, bedriften, til brukerne av regnskapet (jf. figur 1-2).

Regnskapsprodusent

Regnskapsbruker

Bedriften er produsenten av regnskapsinformasjonen. Rapporteringen må være utformet på en slik måte at brukerne kan forstå informasjonen. Bedriften og brukerne må ha et felles skriftspråk, og dette skriftspråket kalles for et regnskap. Utar -

HVA ER ET REGNSKAP? 13
Figur 1-2 Rapportering av økonomisk informasjon Regnskap Regler og prinsipper Økonomiske data

Regelbruk

Årsregnskap

beidelse av regnskap bygger derfor på et sett av fastlagte regler og prinsipper. Regelverket kan være utformet som en lov eller som retningslinjer som bedriftene er anbefalt å følge. Regelverket har bestemmelser som forklarer hvordan ulike poster skal behandles og presenteres. Bedriftene skal utarbeide regnskapet etter disse felles prinsippene, slik at brukerne kan forstå regnskapet. Et felles regelverk gjør det også mulig å sammenligne regnskap for ulike perioder og mellom ulike bedrifter. Det offisielle regnskapet som de fleste bedrifter i Norge er pålagt å utarbeide, kalles årsregnskap. Utarbeidelse av årsregnskap er regulert i regnskapsloven.

1.2 Oversikt over boka

Bedriftsøkonomi

Regnskap er en del av bedriftsøkonomien. Utviklingen av bedriftsøkonomien startetmed regnskap, og regnskap er fortsatt et av de viktigste områdene innenfor bedriftsøkonomien. Utarbeidelse av regnskap handler om langt mer enn teknikk. Bak enhver registrering i regnskapet ligger det bedriftsøkonomiske resonnementer. I denne boka er det lagt vekt på å vise sammenhengen mellom bedriftsøkonomiske resonnementer og regler og prinsipper for regnskapsføring. Regnskap er et system for innsamling, måling og rapportering av økonomisk informasjon fra bedriften til brukerne. Det lovregulerte finansregnskapet kalles i Norge for årsregnskap, og denne boka gir en innføring i utarbeidelse og analyse av slike årsregnskap. Boka er inndelt i fire hoveddeler, jf. figur 1-3.

Økonomisk data

Innsamling

Måling

Rapportering

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

Del I (kapittel 1-12) Grunnleggende regnskapsforståelse

Del II (kapittel 13-15)

Regler for bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

Del III (kapittel 16-30) Innføring i årsregnskap

Del IV (kapittel 31-34) Regnskapsanalyse

KAPITTEL 1 INNLEDNING 14
Figur 1-3 Oversikt over boka

Del I I del I gjennomgås de grunnleggende prinsippene og teknikkene som regnskapsføring bygger på. Gjennomgangen har utgangspunkt i hovedformålet med regnskapet; å kommunisere økonomisk informasjon til brukerne.

 Kapittel 2 inneholder en oversikt over økonomisk virksomhet og regnskapet som informasjonssystem.

 Kapittel 3 omhandler balansen. Her finner du også forklaringer på hvilke virkninger ulike økonomiske transaksjoner har på balansen.

 Kapittel 4 og kapittel 5 inneholder en introduksjon til de grunnleggende teknikkene ved bokføring av økonomiske transaksjoner og regnskapsavslutning.

 Kapittel 6 inneholder en oversikt over det økonomiske kretsløpet i en bedrift. Sammenhengen mellom økonomisk virksomhet og regnskapsføring blir illustrert og forklart. Videre gis en illustrasjon av sammenhengen mellom ulike regnskapsoppstillinger.

 Kapittel 7 til 12 er en videreføring av de grunnleggende prinsippene som ble introdusert i kapittel 4. Her blir beregning og bokføring av inntekter, innbetalinger, utgifter, kostnader og utbetalinger presentert i større detalj.

Del II Del II og del III omhandler emner som i store trekk er lovregulert. I del II kan du lese om bokføringsloven og kravene til bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Her finner du en oversikt over regnskapssystem og bokføring ved bruk av IT-systemer. Bokføring av lønnskostnader og merverdiavgift er behandlet i egne kapitler.

Del III Årsregnskap I del III får du en innføring i regnskapslovens regler om årsregnskap. Års regnskap består av resultatregnskap, balanse, noter og en kontantstrømoppstilling. Alle sentrale emner og regnskapsposter i et årsregnskap er behandlet.

 Kapittel 16, 17 og 18 inneholder en oversikt over regnskapslovens regler om årsregnskap. I kapittel 16 får du en oversikt over hvem som er regnskapspliktig, og formål, grunnleggende forutsetninger og prinsipper i årsregnskapet. I kapittel 17 får du en oversikt over reglene om presentasjon av resultatregnskap og balanse. I kapittel 18 får du en oversikt regnskapslovens regler for vurdering av eiendeler og gjeld.

 Kapittel 19–28 inneholder ulike fordypningsemner. De mest sentrale regnskapspostene har fått en særlig grundig behandling. Her behandles reglene for regnskapsføring av kjøp, salg og vurdering av de enkelte regnskapspostene. Kapitlene kan leses uavhengig av hverandre.

 Kapittel 29 inneholder en innføring i konsernregnskap. Et konsernregnskap er et samlet årsregnskap for alle selskapene som inngår i et konsern.

 Kapittel 30 inneholder prinsipper og teknikker ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillinger. Kontantstrømoppstillinger utgjør sammen med resultatregnskap og balanse basisoppstillingene i årsregnskapet.

Da det er lagt vekt på faglig progresjon i boka, anbefales leserne å lese kapitlene i del I om grunnleggende regnskapsforståelse i kronologisk rekkefølge. Del II kan leses uavhengig av de øvrige kapitlene i boka. Emnene i del III om årsregnskapet er en videreføring av del I. Her blir det gitt en systematisk og grundig behandling av de enkelte regnskapspostene. Gjennomgangen av de enkelte postene i årsregnskapet i kapitlene 19–28 kan leses uavhengig av hverandre. Deler av innholdet i

OVERSIKT OVER BOKA 15

kapitlene 27–29 må betraktes som fordypningsstoff. Det anbefales derfor at disse kapitlene gjennomgås til slutt. Vektleggingen av de enkelte kapitlene kan tilpasses de enkelte kurs.

Del IV I del IV får du en innføring i regnskapsanalyse. Regnskapsanalyse består av de teknikkene som benyttes for å kartlegge og belyse bedrifters resultat og økonomiske stilling.

 Kapittel 31 og 32 gir en grunnleggende innføring i regnskapsanalyse. Både lønnsomhet, finansiering, soliditet og likviditet er behandlet.

 Kapittel 33 inneholder en grundigere behandling av lønnsomhet, som er viktig i alle bedrifter.

 Kapittel 34 presenterer analyser av regnskap i spesielle situasjoner. Kapittelet gir en innføring i bedriftsverdsettelser og vurderinger i forbindelse med bedrifter i krise.

Ordliste

Oppgavesamling

Til boka er det utarbeidet en ordliste med ord og faguttrykk samt en oppgavesamling med løsninger. I ordlista finner du forklaringer på de mest sentrale ordene og uttrykkene du kan støte på i forbindelse med årsregnskap. Ordlista kan fungere både som en hjelp under innlæring av stoffet og som en oppsummering og referanse til senere bruk. Oppgaveløsing er viktig ved innlæring av nytt stoff. Oppgavesamlingen følger kapittelinndelingen i læreboka, og oppgavene kan derfor løses parallelt med gjennomgangen av læreboka.

KONTROLLSP Ø RSM Å L

1-1Hva er et regnskap?

1-2Hva er de viktigste rapportene i et regnskap?

1-3Hva skal et resultatregnskap gi uttrykk for?

1-4Gi noen eksempler på inntekter og kostnader.

1-5Hva skal balansen gi uttrykk for?

1-6Gi noen eksempler på eiendeler og gjeld.

1-7Hva er forskjellen på egenkapital og gjeld?

1-8Hvorfor er balansen alltid i balanse?

1-9Hva er et budsjett?

1-10Hva er hovedforskjellen på et regnskap og et budsjett?

1-11Regnskap er et informasjonssystem. Hvilke hoveddeler består dette informasjonssystemet av?

1-12Nevn noen fordeler ved å utarbeide regnskap etter et felles regelverk.

1-13Hva er et årsregnskap?

1-14Hvor finnes bestemmelsene om utarbeidelse av årsregnskap?

KAPITTEL 1 INNLEDNING 16

2 Regnskap som et informasjonssystem

M Å LSETTING

Når du har lest dette kapittelet, vil du

 vite hva en bedrift er

 kjenne til ulike typer bedrifter

 kjenne til ulike måter å organisere bedrifter på

 vite hva et firma er

 kunne definere regnskap

 ha fått en oversikt over en bedrifts målsetting og hovedaktiviteter

 vite hvilke aktiviteter et regnskap (regnskapsføringen) består av

 kjenne til lover som regulerer regnskapsføringen i Norge

 kjenne til grunnleggende forutsetninger og måleprinsipper i regnskapet

 ha identifisert de viktigste brukergruppene til et regnskap

 vite forskjellen på driftsregnskap og finansregnskap

2.1 Innledning

Formålet med et regnskap er å måle og rapportere økonomisk aktivitet til brukerne av regnskapet. Regnskapet kan betraktes som et informasjonssystem, og dette kapittelet inneholder en nærmere gjennomgang av

 økonomisk virksomhet

 regnskap som informasjonssystem

 regnskapsregulering

 grunnleggende forutsetninger og måleprinsipp i regnskapet

 beslutningstakerne, brukerne av regnskapet

 forskjellen mellom driftsregnskap og finansregnskap

2.2 Økonomisk virksomhet

Innledning

Næringsvirksomhet

I et samfunn er det mange former for aktiviteter. Vi har for eksempel aktiviteter som i hovedsak utøves på fritiden, som lek, trim og mosjon. Formålet med denne typen aktivitet er primært egen trivsel. I arbeidslivet utøves mange ulike aktiviteter, som å reparere sykler, selge biler, klippe hår eller servere mat. Andre tjenester, som undervisning og helsetjenester, utøves primært i offentlig regi. Den aktiviteten som utføres i arbeidslivet, skaper verdier, produkter, i form av varer og tjenester. En aktivitet som har et visst omfang og som utøves over tid, kalles en virksomhet. Er formålet med virksomheten å tjene penger – skape overskudd – kaller vi den en næringsvirksomhet

Bedrifter

En bedrift er en økonomisk enhet som har som formål å tjene penger ved å selge varer og tjenester til kunder. Dette er en generell definisjon av en bedrift:

Bedrift Ulike organiseringsmåter

Bedrift: en virksomhet med et økonomisk formål

Virksomheter som ikke har som formål å tjene penger, regnes ikke som bedrifter. Dette gjelder blant annet idrettslag, musikkorps og humanitære organisasjoner. En bedrift kan være organisert på mange ulike måter. Det vanligste er et enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak er en virksomhet som utøves for eierens egen regning og risiko. Mange bruker også betegnelsen selvstendig næringsvirksomhet eller personlig foretak. De fleste større virksomheter og bedrifter er organisert som aksjeselskap, forkortet til AS eller ASA. Det er også vanlig at en del personer går sammen om å drive en næringsvirksomhet og utøve denne gjennom et ansvarlig selskap. Ansvarlige selskap forkortes ofte til ANS eller DA. Navnet til en bedrift kalles firma, som i Ole Olsen Regnskapskontor, Oljeselskapet AS, eller Pedersen & Co ANS.

Bedrifter kan deles inn i disse hovedkategoriene:

 varehandel

 industri

 håndverk

 tjenesteyting

KAPITTEL 2 REGNSKAP SOM ET INFORMASJONSSYSTEM 18

Engrosbedrift

Detaljist

Handelsbedrifter

I varehandelen kjøpes og selges det varer. Utsalgsstedet er ofte en forretning, butikk eller kiosk. Vareutvalget varierer fra butikk til butikk. Noen butikker selger mat, mens andre har spesialisert seg på klær eller vaskemaskiner og mobiltelefoner. Engrosbedrifter kjøper inn varer fra produsenter og selger disse videre til detaljister. Detaljistene selger varene til forbrukere, som kan være privatpersoner eller andre bedrifter. Størrelsen på handelsbedriftene varierer mye. De kan være små og ha én eller få ansatte, eller de kan være store varehus med over hundre ansatte. Som regel vil det være mange ulike bedrifter i et stort varehus.

Industribedrifter

Produksjon

En industribedrift har mange likheter med en handelsbedrift. Forskjellen ligger i at en industribedrift kjøper inn råvarer eller halvfabrikata og bearbeider disse til nye, ferdige produkter. Produksjonen foregår som regel ved bruk av avanserte maskiner, og produktene er ofte masseproduserte. De fleste produktene vi kjøper i butikker, er produsert av industribedrifter, blant annet biler, klær, vaskemaskiner, videospillere og mobiltelefoner. Industribedrifter er ofte store og har mange ansatte.

Håndverksbedrifter

Byggfag

Håndverksbedrifter er som regel småbedrifter med bare én eller få ansatte. De skiller seg fra industribedrifter ved at produksjonen foregår etter håndverksmessige tradisjoner og er mindre automatisert. Under produksjonen brukes det gjerne verktøy og andre tekniske hjelpemidler. Det er særlig innenfor byggfagene at det finnes mange håndverkere, blant annet snekkere, elektrikere, rørleggere og malere. Møbler er eksempel på produkter som kan lages både etter håndverksmessige tradisjoner og ved industriproduksjon.

Tjenesteytende bedrifter

Rådgivning

Tjenesteytende bedrifter selger tjenester. Bedriftene som yter tjenester, kan være så ulike som banker, forsikringsselskap, vare- og persontransportforetak og helseog trimstudioer. Andre tjenesteytende bedrifter driver hovedsakelig med rådgivning, som regnskapskontorer, revisorer, advokater og IT-selskaper. Stadig flere tilbyr Internett-relaterte tjenester. Turisme og ulike former for markedsføring er også tjenester som øker i omfang.

2.3 Bedriftens målsetting og aktiviteter

Innledning

Inntjening

Selv om bedrifter er forskjellige, har alle et felles mål om å tjene penger på sin virksomhet. Bedriftenes evne til å skape overskudd kalles også inntjening eller inntjeningsevne. Bedriftens målsetting kan gjerne deles inn i to:

 lønnsomhet

 likviditet

BEDRIFTENS MÅLSETTING OG AKTIVITETER 19

Lønnsomhet

Likviditet

Den viktigste målsettingen i bedriften er tilstrekkelig lønnsomhet. Lønnsomheten sier noe om bedriftens evne til å tjene penger på sin virksomhet. Inntektene må være større enn kostnadene. Uten tilstrekkelig lønnsomhet vil ikke en bedrift overleve på lengre sikt. Likviditet er bedriftens betalingssituasjon. Bedriftene må ha tilstrekkelig med penger til å kunne betale sine forpliktelser ved forfall.

Aktivitetene i en bedrift kan deles inn i følgende hoveddeler:

 drift

 investering

 finansiering

Driftsaktiviteter

Drift Drift betyr for det første kjøp og salg av varer og tjenester. Videre omfatter det blant annet også ansettelse av personell og betaling av lønn og andre utgifter i den daglige virksomheten.

Investeringsaktiviteter

Investering Investering betyr å bruke økonomiske midler på en produktiv måte, slik at bedriften kan nå sine mål. Det kan for eksempel være kjøp av bygninger og produksjonsutstyr. Videre må unødvendige eller overflødige eiendeler selges.

Finansieringsaktiviteter

Finansiering Finansiering betyr at bedriften må ha nok kapital til daglig drift og til nødvendige investeringer i virksomheten. Finansiering betyr både anskaffelse og anvendelse av kapital. Bedriften må ha rutiner for hvordan den skal skaffe nødvendig kapital. Kapitalen i bedriften kan være anskaffet både fra eierne og fra andre, som for eksempel banker. Be driftene må også ha rutiner i forbindelse med nedbetaling av lån eller betaling av vareleverandører.

Det er en sammenheng mellom målsettingen og aktivitetene i bedriften. Dette er illustrert i figur 2-1. En målsetting om økt lønnsomhet kan skape behov for nye investeringer. Nye investeringer vil påvirke finansiering og drift. Dette vil i sin tur påvirke likviditeten, noe som kan føre til endret lønnsomhet.

KAPITTEL 2 REGNSKAP SOM ET INFORMASJONSSYSTEM 20
Figur 2-1 Bedriftens målsetting og hovedaktiviteter
Bedriftens målsetting Bedriftens hovedaktiviteter Lønnsomhet Investering Finansiering Drift Likviditet

Regnskap

2.4 Regnskap som informasjonssystem

Innledning

Regnskapsføring i dag fokuserer på behovene brukerne av regnskapet har, enten de er interne eller eksterne. Regnskapet skal bistå brukerne i å foreta bedre økonomiske beslutninger. I kapittel 1 ble regnskap definert som en talloppstilling som viser resultatet av driften i en periode og den finansielle stillingen på et bestemt tidspunkt. Regnskap er mer enn bare en talloppstilling, det er også et system for behandling av økonomisk informasjon. Dette er en mer dekkende definisjon av regnskap:

Regnskap: et system for innsamling, måling og rapportering av økonomisk informasjon fra en økonomisk enhet til brukerne

Økonomiske

hendelser

Transaksjoner

Innsamling Rapportering Måling

Utarbeidelse av regnskap kan derfor deles inn i følgende hovedaktiviteter:

 innsamling og registrering av økonomiske data for en økonomisk virksomhet

 behandling, vurdering og analysering av dataene med sikte på å gi nyttig informasjon for styring og kontroll

 rapportering av økonomisk informasjon til brukerne

Innsamling av øko

nomiske data

Innsamlingen og registreringen skjer systematisk med bakgrunn i øko nomiske hendelser og transaksjoner. Dataene som samles inn, skal stå i sammenheng med den økonomiske virksomheten som utøves. Videre må de kunne la seg registrere og måle i økonomiske begrep, vanligvis penger. Registreringen tar utgangspunkt i identifiserbare transaksjoner som kjøp av utstyr, salg av varer, opptak av lån og utbetaling av lønn. Transaksjoner og hendelser uten økonomisk betydning registreres derfor ikke i et regnskap.

Måling av økonomiske data

Måling Å behandle, vurdere og analysere data betegnes gjerne som måling . Målingen av økonomiske data må foretas på grunnlag av fastlagte regler eller prinsipper. Mens

REGNSKAP SOM INFORMASJONSSYSTEM 21
Figur 2-2 Regnskapet som et informasjonssystem Regnskapsføring Økonomisk aktivitet Brukerne
Data Informasjon

Rapportering

noen prinsipper er enkle å praktisere, er andre mer kompliserte og krever utøvelse av personlig skjønn. I mange tilfeller finnes det alternative regler som kan gi ulike målinger.

Rapportering av økonomisk informasjon

Den økonomiske informasjonen må kommuniseres – rapporteres – til brukerne. Denne rapporteringen kan skje på ulike tidspunkt og i ulik form. Noen krever rask og detaljert rapportering, mens det for andre er tilstrekkelig med årlig rapportering av de viktigste dataene. Som vist i figur 2-2 ovenfor er regnskapsføring en kobling mellom økonomisk aktivitet og brukerne av økonomisk informasjon –beslutningstakerne.

2.5 Oversikt over regnskapsavleggelsen

Formål Regnskapet er et informasjonssystem. Formålet med regnskapet er å rapportere økonomisk informasjon fra bedriften til et sett av ulike brukere. Regnskapsavleggelsen er i Norge regulert ved to lover:

 lov om bokføring (bokføringsloven)

 lov om årsregnskap (regnskapsloven)

En oversikt over regnskapsavleggelsen er gitt i figur2-3.

Økonomisk aktivitet Regnskapsbruker

Informasjonssystem

Dokumentasjon Rapportering

Bokføring og registrering

Regnskapssystem

Regnskapsavslutning

Bokføringsloven

Figur 2-3 Regnskapsavleggelsen

Regnskapsloven m/flere

Moderne regnskapsavleggelse består av to hovedelementer:

 innsamling og bokføring av økonomiske data

 regnskapsavslutning og rapportering av regnskapsopplysninger til brukerne

KAPITTEL 2 REGNSKAP SOM ET INFORMASJONSSYSTEM 22

Bokføring Det første elementet i regnskapsavleggelsen omfatter bokføring. Bokføring innebærer å registrere økonomiske data fra en bedrift i et regnskapssystem. Et regnskapssystem er normalt et IT-system, men kan også være manuelt førte lister. De økonomiske dataene som registreres skal vært dokumentert, for eksempel via papirbilag. Bokføringsreglene har som formål å sikre:

 pålitelige og rettidige regnskapsrapporter, og

 etterkontroll av regnskapsrapporteringen og økonomiske disposisjoner i en bedrift.

Reglene om bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er grundigere behandlet i kapittel 13 om regnskapssystemet.

Det andre elementet i regnskapsavleggelsen er regnskapsavslutning og rapportering av regnskapsopplysninger til brukerne. En bedrift utarbeider regnskapsrapporter som viser resultatet for en periode og den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt. Presentasjonen vil normalt være på et aggregert nivå med et sammendrag av de ulike postene i regnskapet. Rapportene kan for eksempel omfatte et årsregnskap eller innsending av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene.

En oversikt over reglene om årsregnskap er gitt i kapittel 16.

2.6 Grunnleggende forutsetninger og måleprinsipper i regnskapet

Et regnskap beregnet på omverdenen kalles for finansregnskap. Den lovregulerte delen av finansregnskapet kalles for årsregnskap. Finansregnskapet bygger på noen grunnleggende forutsetninger og måleprinsipper:

Finansregnskapet

Grunnleggende forutsetninger

– Bedriften som egen økonomisk enhet

– Penger som måleenhet

– Periodevis regnskapsavleggelse

– Periodiseringsprinsippet

Måleprinsipper

– Historisk kost-prinsippet

– Virkelig verdi-prinsippet

Målesystemet

Regulering

– Lov og regnskapsstandarder

GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG MÅLEPRINSIPPER I REGNSKAPET 23
Figur 2-4 Byggesteiner i finansregnskapet

Grunnleggende forutsetninger

Regnskapet skal vise bedriftens økonomi. Bedriften er en egen økonomisk enhet uavhengig av eierne og hvordan bedriften er organisert. I regnskapet føres bare transaksjoner med tilknytning til bedriften. Eiernes private transaksjoner skal derfor ikke føres som inntekter eller kostnader i bedriftens regnskap.

Penger brukes som måleenhet i regnskapet. Bruk av penger som måleenhet betyr at alle størrelsene i regnskapet registreres fortløpende og omregnes til norske kroner.

Formålet med et finansregnskap er å rapportere økonomisk informasjon fra virksomheten til brukerne. Regnskapsinformasjonen viser den finansielle stillingen på et bestemt tidspunkt, og resultatet for en nærmere angitt regnskapsperiode, for eksempel en måned eller et år.

Finansregnskapet bygger også på et periodiseringsprinsipp. Periodiseringsprinsippet kalles også for regnskapsprinsippet. Periodisering betyr å fordele inntekter og kostnader på den perioden de tilhører. Periodiseringsprinsippet står i motsetning til et kontantprinsipp. Et kontantprinsipp er et regnskap basert på pengeoverføringene i en periode – innbetalinger og utbetalinger. Innbetaling er mottak av penger fra andre, mens utbetaling er overføring av penger til andre.

Periodiseringsprinsippet kan illustreres med et eksempel:

EKSEMPEL Lise Tall går på barneskolen. Hun ønsker å tjene noen penger, og har bestemt seg for å selge saft i hagen utenfor foreldrenes hus. Hun har spart 225 kroner i kontanter som skal brukes i virksomheten (innskutt egenkapital). Hun kjøper tre engangsflasker med konsentrert saft for 60 kroner per flaske, til sammen 180 kroner. Vann hentes i springen. Hver flaske gir 50 glass med saft. Kundene betaler 2 kroner for hvert glass med ferdig saft. Salget foregikk over to dager, lørdag og søndag. På lørdag solgte hun 50 glass med saft for til sammen 100 kroner. I løpet av lørdag har hun brukt opp en flaske med konsentrert saft. På søndag solgte hun resten av saften og mottok 200 kroner i kontanter. Din oppgave er å gi en økonomisk oversikt over salgsvirksomheten på lørdag og søndag ved bruk av følgende regnskapsrapporter:

 resultatregnskap

 balanse

 kontantstrømoppstilling

Resultatregnskap

KAPITTEL 2 REGNSKAP SOM ET INFORMASJONSSYSTEM 24
Inntekt
Søndag Lørdag
fra salg av saft 200 kroner 100 kroner – Kostnad solgt saft (120 kroner) (60 kroner) = Resultat 80 kroner 40 kroner

Balanse ved slutten av Søndag Lørdag

Kontantbeholdning 345 kroner 145 kroner

Flaske med konsentrert saft 0 120 kroner

= Sum eiendeler 345 kroner 265 kroner

Egenkapital ved dagens begynnelse 265 kroner 225 kroner

+Dagens resultat 80 kroner 40 kroner

= Egenkapital ved dagens slutt

kroner 265 kroner

= Sum egenkapital og gjeld 345 kroner 265 kroner

Kontantstrømoppstilling

Lørdag Innbetalt ved salg av saft 200 kroner 100 kroner

–Utbetalt ved kjøp av saft 0 (180 kroner)

= Endring av kontantbeholdningen i perioden 200 kroner (80 kroner)

+Kontantbeholdning ved dagens begynnelse 145 kroner 225 kroner

= Kontantbeholdning ved dagens slutt 345 kroner 145 kroner

Resultatregnskapet viser resultatet av aktiviteten i perioden, og består av inntekter og kostnader. Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger i perioden. Vi ser av oppstillingene at resultatet og endringen av kontantbeholdningen på lørdag og søndag er forskjellig. Forskjellen mellom rapportene er behandlingen av innkjøpet av konsentrert saft. Innkjøpet av saft er betalt på lørdag og reduserer kontantbehandlingen på denne dagen. I resultatregnskapet føres utgiftene ved innkjøp av saft som en kostnad i den perioden saften forbrukes, én flaske på lørdag, 60kroner, og to flasker på søndag, 120 kroner. Innkjøpt saft som ikke er forbrukt på lørdag, føres som en varebeholdning i balansen ved slutten av lørdagen.

Måleprinsipper

Regnskapsloven i Norge bruker to ulike måleprinsipper ved vurdering av eiendeler og gjeld: historisk kost-prinsippet og virkelig verdi-prinsippet.

Historisk kost-prinsippet

Historisk kost-prinsippet betyr at en eiendel skal bokføres til kostpris. Oppføringene av eiendeler til kostpris gjelder ikke bare ved kjøpet, men også i hele levetiden til eiendelen. Historisk kost-prinsippet innebærer at senere målinger av eiendeler og gjeld tar utgangspunkt i opprinnelig kostpris. Urealisert verdiøkning på en eiendel blir derfor ikke bokført i regnskapet.

EKSEMPEL 1 En tomt ble kjøpt for flere år siden for 10000 kroner. Verdien i dag er 90000 kroner. Den er den opprinnelige verdien som står oppført i regnskapet, selv om verdien i dag er mye høyere.

I et regnskap basert på historisk kost-prinsippet rapporteres verdiøkninger først ved et salg. Dersom vi forutsetter at tomta ble solgt for 90000 kroner, vilbedriften oppnå en fortjeneste, en gevinst, ved salget på 80000 kroner (=90000 – 10000). Gevinsten rapporteres som en inntekt i resultatregnskapet i den perioden salget har skjedd.

GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG MÅLEPRINSIPPER I REGNSKAPET 25
345
Søndag

Boken gir en grundig innføring i årsregnskapet inkludert regnskapsanalyse. Den tilfredsstiller det som rammeplanen for økonomisk-administrative høgskolestudier anbefaler som obligatoriske kunnskaper i finansregnskap. Dette gjelder kurs i grunnleggende regnskap og finansregnskap med analyse.

Boken går grundig gjennom sammenhengen mellom bedriftsøkonomiske resonnementer og regler og prinsipper for regnskapsføring. Det er lagt vekt på en pedagogisk framstilling med mange praktiske eksempler.

Boken krever ingen forkunnskaper og består av fire hoveddeler:

•Grunnleggende regnskapsforståelse

•Regler for bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

•Regnskapslovens regler om årsregnskapet inklusive kontantstrømoppstilling og en innføring i konsernregnskap

•Regnskapsanalyse

I tillegg til læreboken er det utarbeidet en oppgavesamling med detaljerte løsningsforslag. Oppgavesamlingen følger inndelingen i læreboken, og er velegnet både til selvstudier og som støtte for læreboken.

Denne utgaven er oppdatert til gjeldende regelverk per 1. januar 2023 inkludert endringer i oppstillingsplanen i regnskapsloven.

Trond Kristoffersen er statsautorisert revisor og ansatt som dosent i finansregnskap ved NTNU Handelshøyskolen. Han har over ti års erfaring fra revisoryrket, og underviser i dag innenfor fagfeltet finansregnskap, merverdiavgift og skatt.

ISBN 978-82-450-4741-7

Articles inside

2 Regnskap som et informasjonssystem

9min
pages 19-27

Innledning

6min
pages 13-18

Årsregnskapet

3min
pages 1, 4-6, 13
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.