Innledning

M Lsetting

Når du har lest dette kapittelet, vil du ha

 reflektert over hva et regnskap er

 fått en oversikt over innholdet i boka

1.1 Hva er et regnskap?

Innledning

Regnskap er kommunikasjon. Regnskap brukes for å måle den økonomiske aktiviteten i en virksomhet og for å kommunisere resultatet av målingene til brukerne av regnskapet.

Regnskap I dagligtale brukes betegnelsen regnskap om alt fra enkle økonomiske oversikter for private husholdninger til offisielle årsregnskap for store børsnoterte selskaper. Behovet for regnskap øker som regel med aktiviteten og antall transaksjoner. I en liten bedrift er det hovedsakelig eieren som har interesse av regnskapet, mens det for større bedrifter ofte er mange ulike interessenter (brukere) av regnskapet. Regnskapet skal gi et tallmessig uttrykk for resultatet av driften i en periode og for den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt.

Budsjett

Et regnskap er basert på registrering av historiske data, altså hendelser som har skjedd. Et budsjett er også et regnskap, men det er rettet mot framtiden. Utarbeidelse av budsjetter er en del av planleggingen i en bedrift. Et budsjett gir uttrykk for de forventede økonomiske konsekvensene av bedriftens planer. Et budsjett er derfor en finansiell plan som er uttrykt i penger. En viktig del av den økonomiske styringen i en bedrift er å kontrollere tallstørrelsene i regnskapet med budsjettet for samme periode.

Resultatregnskap og balanse

Resultatregnskap

Balanse

De viktigste rapportene i et regnskap er resultatregnskapet og balansen.

 Resultatregnskapet viser resultatet av aktiviteten i en periode.

 Balansen viser den finansielle stillingen på et bestemt tidspunkt.

Resultatregnskapet skal gi uttrykk for

 verdien av leverte varer og tjenester til kunder i løpet av en periode (inntektene)

 hvilke ressurser som er forbrukt for å skape inntektene (kostnadene)

 resultatet av driften i perioden (overskudd eller underskudd)

Regnskap

Balansen skal gi uttrykk for

 hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt (eiendeler)

 hvordan ressursene er finansiert (egenkapital og gjeld)

Virksomhet Inntekten avhenger av virksomheten som er utøvet. I en handelsbedrift vil inntektene bestå av verdien av leverte varer til kundene i løpet av regnskapsperioden. En advokat vil for eksempel oppnå inntekter av juridisk rådgivning, mens banker får inntekter i form av renter og gebyr på utlån og andre banktjenester. Kostnadene i en bedrift kan for eksempel bestå av varekostnader, lønn til ansatte, avskrivning, leie av lokaler, bilkostnader, kontorhold og renter på lån. Resultatet består av inntekter minus kostnader. Er inntektene størst, har bedriften oppnådd et overskudd. Ved underskudd er kostnadene større enn inntektene. Eiendel Balanse Egenkapital Gjeld Fremmedfinansiering

De økonomiske ressursene i en bedrift kalles i regnskapet for eiendeler og kan blant annet bestå av tomter, bygninger, maskiner, varelager, kundefordringer, aksjer eller bankinnskudd. Summen av eiendelene vil alltid være like stor som summen av egenkapital og gjeld, derav betegnelsen balanse, som betyr like stor. Eiendelene er normalt finansiert med en kombinasjon av egenkapital og gjeld. Egenkapitalen er den delen av finansieringen som bedriften har skaffet til veie på egen hånd. Det kan være ved innskudd av kapital fra eierne eller ved et overskudd i den løpende driften av virksomheten. Gjeld er kapital som er anskaffet fra andre, og kalles også fremmedfinansiering eller fremmedkapital . Eksempel på gjeld er banklån, gjeld til vareleverandører, skyldig lønn til ansatte eller skyldige skatter og avgifter til det offentlige.

Regnskap som et informasjonssystem

Regnskapet er et informasjonssystem som i hovedsak består av innsamling, måling og rapportering av økonomiske data fra en økonomisk enhet, bedriften, til brukerne av regnskapet (jf. figur 1-2).

Regnskapsprodusent

Regnskapsbruker

Bedriften er produsenten av regnskapsinformasjonen. Rapporteringen må være utformet på en slik måte at brukerne kan forstå informasjonen. Bedriften og brukerne må ha et felles skriftspråk, og dette skriftspråket kalles for et regnskap. Utar -

Regelbruk

Årsregnskap beidelse av regnskap bygger derfor på et sett av fastlagte regler og prinsipper. Regelverket kan være utformet som en lov eller som retningslinjer som bedriftene er anbefalt å følge. Regelverket har bestemmelser som forklarer hvordan ulike poster skal behandles og presenteres. Bedriftene skal utarbeide regnskapet etter disse felles prinsippene, slik at brukerne kan forstå regnskapet. Et felles regelverk gjør det også mulig å sammenligne regnskap for ulike perioder og mellom ulike bedrifter. Det offisielle regnskapet som de fleste bedrifter i Norge er pålagt å utarbeide, kalles årsregnskap. Utarbeidelse av årsregnskap er regulert i regnskapsloven.

1.2 Oversikt over boka

Bedriftsøkonomi

Regnskap er en del av bedriftsøkonomien. Utviklingen av bedriftsøkonomien startetmed regnskap, og regnskap er fortsatt et av de viktigste områdene innenfor bedriftsøkonomien. Utarbeidelse av regnskap handler om langt mer enn teknikk. Bak enhver registrering i regnskapet ligger det bedriftsøkonomiske resonnementer. I denne boka er det lagt vekt på å vise sammenhengen mellom bedriftsøkonomiske resonnementer og regler og prinsipper for regnskapsføring. Regnskap er et system for innsamling, måling og rapportering av økonomisk informasjon fra bedriften til brukerne. Det lovregulerte finansregnskapet kalles i Norge for årsregnskap, og denne boka gir en innføring i utarbeidelse og analyse av slike årsregnskap. Boka er inndelt i fire hoveddeler, jf. figur 1-3.

Økonomisk data

Innsamling

Måling

Rapportering

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

Del I (kapittel 1-12) Grunnleggende regnskapsforståelse

Del II (kapittel 13-15)

Regler for bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

Del III (kapittel 16-30) Innføring i årsregnskap

Del IV (kapittel 31-34) Regnskapsanalyse

Del I I del I gjennomgås de grunnleggende prinsippene og teknikkene som regnskapsføring bygger på. Gjennomgangen har utgangspunkt i hovedformålet med regnskapet; å kommunisere økonomisk informasjon til brukerne.

 Kapittel 2 inneholder en oversikt over økonomisk virksomhet og regnskapet som informasjonssystem.

 Kapittel 3 omhandler balansen. Her finner du også forklaringer på hvilke virkninger ulike økonomiske transaksjoner har på balansen.

 Kapittel 4 og kapittel 5 inneholder en introduksjon til de grunnleggende teknikkene ved bokføring av økonomiske transaksjoner og regnskapsavslutning.

 Kapittel 6 inneholder en oversikt over det økonomiske kretsløpet i en bedrift. Sammenhengen mellom økonomisk virksomhet og regnskapsføring blir illustrert og forklart. Videre gis en illustrasjon av sammenhengen mellom ulike regnskapsoppstillinger.

 Kapittel 7 til 12 er en videreføring av de grunnleggende prinsippene som ble introdusert i kapittel 4. Her blir beregning og bokføring av inntekter, innbetalinger, utgifter, kostnader og utbetalinger presentert i større detalj.

Del II Del II og del III omhandler emner som i store trekk er lovregulert. I del II kan du lese om bokføringsloven og kravene til bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Her finner du en oversikt over regnskapssystem og bokføring ved bruk av IT-systemer. Bokføring av lønnskostnader og merverdiavgift er behandlet i egne kapitler.

Del III Årsregnskap I del III får du en innføring i regnskapslovens regler om årsregnskap. Års regnskap består av resultatregnskap, balanse, noter og en kontantstrømoppstilling. Alle sentrale emner og regnskapsposter i et årsregnskap er behandlet.

 Kapittel 16, 17 og 18 inneholder en oversikt over regnskapslovens regler om årsregnskap. I kapittel 16 får du en oversikt over hvem som er regnskapspliktig, og formål, grunnleggende forutsetninger og prinsipper i årsregnskapet. I kapittel 17 får du en oversikt over reglene om presentasjon av resultatregnskap og balanse. I kapittel 18 får du en oversikt regnskapslovens regler for vurdering av eiendeler og gjeld.

 Kapittel 19–28 inneholder ulike fordypningsemner. De mest sentrale regnskapspostene har fått en særlig grundig behandling. Her behandles reglene for regnskapsføring av kjøp, salg og vurdering av de enkelte regnskapspostene. Kapitlene kan leses uavhengig av hverandre.

 Kapittel 29 inneholder en innføring i konsernregnskap. Et konsernregnskap er et samlet årsregnskap for alle selskapene som inngår i et konsern.

 Kapittel 30 inneholder prinsipper og teknikker ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillinger. Kontantstrømoppstillinger utgjør sammen med resultatregnskap og balanse basisoppstillingene i årsregnskapet.

Da det er lagt vekt på faglig progresjon i boka, anbefales leserne å lese kapitlene i del I om grunnleggende regnskapsforståelse i kronologisk rekkefølge. Del II kan leses uavhengig av de øvrige kapitlene i boka. Emnene i del III om årsregnskapet er en videreføring av del I. Her blir det gitt en systematisk og grundig behandling av de enkelte regnskapspostene. Gjennomgangen av de enkelte postene i årsregnskapet i kapitlene 19–28 kan leses uavhengig av hverandre. Deler av innholdet i kapitlene 27–29 må betraktes som fordypningsstoff. Det anbefales derfor at disse kapitlene gjennomgås til slutt. Vektleggingen av de enkelte kapitlene kan tilpasses de enkelte kurs.

Del IV I del IV får du en innføring i regnskapsanalyse. Regnskapsanalyse består av de teknikkene som benyttes for å kartlegge og belyse bedrifters resultat og økonomiske stilling.

 Kapittel 31 og 32 gir en grunnleggende innføring i regnskapsanalyse. Både lønnsomhet, finansiering, soliditet og likviditet er behandlet.

 Kapittel 33 inneholder en grundigere behandling av lønnsomhet, som er viktig i alle bedrifter.

 Kapittel 34 presenterer analyser av regnskap i spesielle situasjoner. Kapittelet gir en innføring i bedriftsverdsettelser og vurderinger i forbindelse med bedrifter i krise.

Ordliste

Oppgavesamling

Til boka er det utarbeidet en ordliste med ord og faguttrykk samt en oppgavesamling med løsninger. I ordlista finner du forklaringer på de mest sentrale ordene og uttrykkene du kan støte på i forbindelse med årsregnskap. Ordlista kan fungere både som en hjelp under innlæring av stoffet og som en oppsummering og referanse til senere bruk. Oppgaveløsing er viktig ved innlæring av nytt stoff. Oppgavesamlingen følger kapittelinndelingen i læreboka, og oppgavene kan derfor løses parallelt med gjennomgangen av læreboka.

Kontrollsp Rsm L

1-1Hva er et regnskap?

1-2Hva er de viktigste rapportene i et regnskap?

1-3Hva skal et resultatregnskap gi uttrykk for?

1-4Gi noen eksempler på inntekter og kostnader.

1-5Hva skal balansen gi uttrykk for?

1-6Gi noen eksempler på eiendeler og gjeld.

1-7Hva er forskjellen på egenkapital og gjeld?

1-8Hvorfor er balansen alltid i balanse?

1-9Hva er et budsjett?

1-10Hva er hovedforskjellen på et regnskap og et budsjett?

1-11Regnskap er et informasjonssystem. Hvilke hoveddeler består dette informasjonssystemet av?

1-12Nevn noen fordeler ved å utarbeide regnskap etter et felles regelverk.

1-13Hva er et årsregnskap?

1-14Hvor finnes bestemmelsene om utarbeidelse av årsregnskap?