Fagbladet-2025-04

SIDE 30

«PØRNI»-SKAPER ELSKER FØRSTELINJA

I STORMENS ØYE

De utenfor

Kirsti ble skjøvet ut fordi jobben gjorde henne syk. Joakim kom seg aldri inn fordi han må ta ting litt sakte. Må arbeidslivet være sånn?

Telefon: 23

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PSYKODRAMA

Slik skjuler tidligere psykologer at de har mistet retten til yrkestittelen.

GRØNT LYS?

Rødt-medlemmer

i Fagforbundet føler seg mer hjemme enn før.

LIVET ETTER PØRNI

Nå vil Henriette Steenstrup lage sykehus-serie.

Nyhetsbrev:

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

Nettside: fagbladet.no

MICHAEL BRØNDBO REDAKSJONSSJEF I FAGBLADET

STEM FOR DE SYKE, DE GAMLE, DE SVAKE

Egentlig er det ikke så veldig vanskelig. Folk fortjener en god oppvekst, et produktivt yrkesliv og en verdig alderdom. Muligheten til å stifte en familie, den som vil. Og et begrunnet håp om at alle vi er glade i – og egentlig alle andre også – skal ha det trygt og godt i årene og tiårene framover.

Så enkelt er det, men vi vet at det også er vanskelig. Vanskelig og dyrt. Og demokratiet kan være en tungrodd og frustrerende lite handlekraftig måte å styre på. Enten du diskuterer blomsterplanting i et borettslagsstyre eller legger de store linjene for en levedyktig nasjonaløkonomi i flere tiår framover.

Mye er bra. Vi er heldige i Norge. Men vi vet også at mye kan og må bli bedre. Og at mye står i fare for å bli mye, mye verre.

Fagbladet har valgt å se ekstra nøye på to sårbare og viktige grupper i norsk arbeidsliv foran høstens valg: De unge uføre som innerst inne vil, og tror de kan, jobbe, og de eldre og utslitte langtidssykmeldte som også tror og håper de kan komme seg tilbake i jobb.

«Vi trenger alle de gode folka», sier Nav-sjef Hans Christian Holte. Og politikerne står i kø for å ivre for at alle som vil jobbe, skal få jobbe, selv om det kanskje går litt saktere og trengs litt ekstra tilpassing.

Det er en utfordring for framtida: Å lage et arbeidsliv som er mer enn en effektivitetskvern, der teknologien bidrar til å gjøre arbeidsdagen enklere og kanskje mer interessant, ikke til å gjøre jobbene færre eller vanskeligere. Der det er plass til folk. Der folk møtes ikke med skam, men med respekt. Slik flere av de syke, uføre eller arbeidsledige vi har snakket med, etterlyser.

Et stortingsvalg løser ikke alle de utfordringene. Men det kan være et dytt i riktig retning. La oss håpe på det.

Birks råd til Nav-sjefen

Tall

fra

Nav

viser

at 114.000 unge – 16,2 prosent av alle mellom 20 og 29 år – står utenfor arbeid eller utdanning. Birk Kolmannskog (26) har ett råd til Nav.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

De nyeste tallene viser at andelen i gruppen 20 til 29 år som står utenfor arbeid og utdanning, øker forsiktig. For noen år siden var Birk Kolmannskog (26) en del av denne statistikken.

Det er han ikke lenger, etter at han fikk hjelp.

– Det er dumt at så mange står utenfor, men jeg er ikke overrasket. Det er mye i verden som gjør det vanskelig for unge nå, sier Kolmannskog.

Han har noen klare råd til Nav-sjef Hans Christian Holte:

– Det viktigste er at folk ikke møtes med skam, men med forståelse og oppmuntring, sier Kolmannskog.

– De som sliter, gjør ikke det for å få oppmerksomhet eller fordi de vil utnytte Nav-systemet. For å forebygge må vi bedre sørge for at barn har det bra hjemme og for at de trives på skolen, sier Kolmannskog.

den hjelpa de trenger, enten det er fra Nav, skole eller andre instanser. Selv fikk han etter hvert hjelp via «Mann om bord», et samarbeid mellom Nav, Kirkens Bymisjon og Trondheim kommune.

– IKKE PLASS TIL SKAM

Nav-direktøren svarer:

– Birk har helt rett i sine tydelige oppfordringer og gode råd. Vi må bli bedre til å hjelpe flere i denne gruppa, og hvordan vi møter unge og andre som står utenfor, er viktig. Vi og arbeidslivet trenger alle de gode folka, og da er det definitivt det å heie og legge til rette som trengs. Den innstillinga vil jeg at Nav skal ha, og det gjelder arbeidsgiverne også. Da er det ikke plass til skam, sier Holte.

TAKKER: Nav-direktør Hans Christian Holte.

Fra 2017 og frem til 2022 gikk antall unge utenfor jobb og utdanning ned, men i 2023 snudde det.

Han kjenner mange som føler at de ikke får

Veksten fortsetter nå, men den skyldes utelukkende flyktninger fra Ukraina. Uten

KLAR TALE: – Det viktigste er at folk ikke møtes med skam, sier Birk Kolmannskog om kampen for å hjelpe unge utenfor arbeid og utdanning inn i samfunnet.

FOTO: HANNA SKOTHEIM

NAVS TALL PÅ UTENFORSKAP

• Nav ser på alle bosatt i Norge mellom 20 og 66 år.

• Hvis folk verken har arbeid, er selvstendig næringsdrivende, er i høyere utdanning eller har gått av med pensjon, regnes de som «i utenforskap».

• Blant de totalt 700.000 som er «i utenforskap», mottar to av tre en eller annen form for trygd eller annen ytelse.

• Blant de unge mottar omtrent halvparten en trygd, resten ingen ting.

• Utenforskapet er høyest i Østfold (25,1 prosent) og lavest i Vestland (18,5 prosent).

ukrainerne har ungt utenforskap faktisk falt svakt siden 2021.

700.000 UTENFOR ARBEID

Totalt 700.000 personer i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024, viser Navs nye tall. Det tilsvarer 20,5 prosent av de mellom 20 og 66 år.

En utvikling de senere årene, er at de som nå står utenfor, har Nav-ytelser som man kan si er «lenger unna» arbeidslivet. Antallet på for eksempel dagpenger, som man kan si er «nært arbeidslivet», har gått ned.

– Vi tror det er fordi arbeidsmarkedet har vært bedre enn før på å hente tilbake folk som står utenfor, sier Holte.

Sammenliknet med tall fra 2023, er 700.000 i utenforskap en økning på 15.000 personer. Flyktninger fra Ukraina utgjør det meste av økningen, men også økt sykefravær har ført flere inn i arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Det bekymrer i Nav, fordi svært mange aldri kommer ut i arbeid igjen fra uføretrygd. Dermed blir utenforskapet varig. *

Les også artikkel på side 30.

VARSLE BRANNVESENET

RING 110

Nærkontakt med de nye brannfellene

Watt ever you volt

Strømmen av nye dingser og duppeditter som alle krever lading, er sterk. Med høyere strømforbruk og enklere tilgang på ikke godkjente produkter, øker også brannfaren.

TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Man søker spenning i hverdagen og noen dager føles livet elektrisk. Man handler på impuls, svinger seg i Hertzen og vibrerer energisk mellom anoder og katoder. Andre dager kan man ligge utladet, nærmest kortsluttet på sofaen, med et arsenal av dingser tilkoblet hjemmets strømnett, uten menneskelig kontakt. Og der ... overbelastet av teknologisk avhengighet, ohmkveilet i ledningkaos og trådløst strømmende, fokusert på en thriller der spenningskurven har nådd klimaks, kan det hende at man ikke ser, lukter eller kjenner på at noe ulmer i anlegget. Men det finnes sikringstiltak for å gjøre boligen tryggere. Her er noen råd.

Hva gjør du om du oppdager en brann?

REDDE, VARSLE, SLOKKE

«Redde, varsle, slokke» er en enkel huskeregel for hvordan du bør opptre ved brann. Hva som er riktig rekkefølge, kan variere fra situasjon til situasjon, og fra person til person. Dette er noe du må vurdere der og da hvis brann oppstår. Du må selv avgjøre i hvilken rekkefølge du skal gjennomføre disse punktene, ut i fra din vurdering av situasjonen.

REDDE

Sørg for å varsle alle som oppholder seg i huset/bygningen. Hjelp hverandre ut slik at alle kommer i sikkerhet til en avtalt møteplass. Sjekk at alle har kommet seg ut.

VARSLE

Varsle brannvesenet på nødnummer 110 og oppgi nøyaktig adresse. Legg ikke på før du har fått beskjed om at du kan gjøre det. Brannvesenet er på vei allerede mens du snakker.

SLOKKE

Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slokke. Utsett ikke deg selv eller andre for stor fare. Husk at røyken er svært giftig. Ta imot og orienter brannvesenet om situasjonen når de kommer. Gi straks beskjed dersom noen mennesker ikke har klart å komme seg ut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å redde kjæledyr og personlige eiendeler. Overlat dette til brannvesenet.

Lading av elbil

• 1. juli 2022 kom det nye krav til elbil-ladere. Alle nye installasjoner må ha egen ladeboks og overspenningsvern.

Dersom du fortsetter å lade bilen i stikkontakt, er det flere ting du bør tenke på:

• Kursen må være på 10 ampere, med jordfeilbryter B.

• Trekk alltid ut kabelen fra bilen før du tar ut støpselet fra stikkontakten når du har ladet ferdig.

• Følg med på kontakten under lading. Den kan bli farlig varm.

• Heng opp ladekabelen eller oppbevar den i en kurv så den ligger tørt.

Lading av elsykkel og elsparkesykkel

• Vær til stede mens batteriet lader og unngå lading om natten.

• Bruk kun originaldeler og kjenn etter unormal varme.

• Lad helst batteriet utendørs, på et brannsikkert underlag. Ved kuldegrader kan det være lurt å lade batteriet inne i et rom med røykvarsler.

BRANNSIKKERHET I HJEMMET

LADEVETTREGLENE

• Lad i rom med røykvarsler

• Lad når du er våken og til stede

• Les og følg produsentens bruksanvisning

• Bruk helst original lader

• Lad på et underlag som ikke lett kan brenne

• Ikke lad i senga

• Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann

• Bytt ut skadet utstyr

• Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt

• Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

LADEVETTREGLENE ER UTARBEIDET AV BRANNVERNFORENINGEN, DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) OG FORSIKRINGSSELSKAPET IF.

KILDER: WWW.DSB.NO, BRANNVERNFORENINGEN.NO

Røykvarslere: Ha seriekoblede røykvarslere i alle etasjer og rom, spesielt på soverom og i nærheten av kjøkken og stue. Test røykvarslerne jevnlig og bytt batteri en gang i året.

Brannslukningsapparat: Ha et brannslukningsapparat (6 kg pulver eller 6 liter skum) lett tilgjengelig. En datomerking viser når apparatet sist ble kontrollert. Sjekk at plomberingen sitter på og at nanometeret viser riktig trykk.

Brannteppe: Et brannteppe innen rekkevidde kan være nyttig for å slukke mindre branner.

Eier du noen farlige produkter?

Sjekk ut norske myndigheters felles nettsted for forbrukere og markedsaktører på farligeprodukter.no

GENIALT: – For oss som ikke er skoleflinke, er dette en genial mulighet, mener Håkon Løwer.

Fra skolegys til skolelys

Håkon Løwer trodde «å jobbe med huet» ikke var noe for ham. Det var før han ble utfordret til å ta med seg over 20 års erfaring som assistent inn i helsefagbrev-utdanninga.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Følelsen av mestring er det viktigste for Håkon Løwer (49). Han er nylig ferdig utdanna helsefagarbeider, etter mange år som assistent i en bolig for menn med autisme.

Men det er også hyggelig med høyere lønn.

I mars fikk han sin første lønnsslipp som helsefagarbeider og oppdaga at årslønna plutselig har gått opp med 34.000 kroner. Fordi han har arbeidet over 20 år i en kommunal bolig i Kongsberg, har han topp ansiennitet.

Av de personlige gevinstene teller det også at han nå har en fagutdanning. I møte med nye folk blir jo yrke fort et tema.

– Det er litt gøy å si at jeg er helsefagarbeider. Det er også godt endelig å være ferdig med videregående skole, sier han.

Dessuten liker han å ha formelt papir på all kunnskapen han har opparbeida gjennom årene.

GAVEPAKKE TIL KOMMUNEN

Det var organisasjonen Aldring og helse som for et par år siden tilbød seg å utdanne assistenter i helsearbeiderfaget. Kongsberg var en av seks kommuner som sa seg interessert.

Aldring og helse stilte med lærere og bøker. Kommunen måtte skaffe lokaler. Og, det viktigste: elever.

Fagkoordinator Ellinor Skedsmo kartla fast ansatte vikarer i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Det var nærmere 100. Hun var glad da hele 25 av dem ville prøve å ta fagbrev. Nesten 20 er snart i mål.

– Det er jo et stort steg å ta hvis du ikke har sittet på skolebenken på mange år, forklarer hun.

Elevene møttes til fire samlinger som totalt gikk over 16 dager. De måtte lese på fritida, men fikk fri med lønn til samlingene. Etter endt utdanning må de jobbe i Kongsberg i minst ett år.

TOK STEGET OG LYKTES

Håkon trengte bare mildt press fra sjefen før han tok sjansen.

– Jeg var ikke flink på skolen. Det å lese og jobbe med hue er ikke noe for meg, mente han.

Men der tok han feil.

Håkon satte seg på første rad når klassen var samla. Det var for at han skulle konsentrere seg om undervisninga.

FORNØYD: – Det var som om gode pakker bare kom dalende ned til oss, sier fagkoordinator Ellinor Skedsmo om opplegget for videreutdanning kommunen benyttet seg av.

EKSTRA INNSATS

Som assistent i en bolig med spreke folk hadde ikke Håkon kjennskap til beboere med store hjelpebehov.

Han valgte derfor å ta den praktiske eksamenen i en annen bolig og med en person som trenger hjelp til stell.

– Jeg var i boligen hver dag i ei uke for å bli kjent med beboeren og for å lære hvordan rutinene rundt ham var, sier Håkon.

Da han tok fagprøven, fikk han dermed vist at han også behersker dette.

Ett år og en dag etter første samling hadde han bestått både den teoretiske og den praktiske eksamenen.

– Det var et intenst år.

FOR BRUKERNES SKYLD

Fagkoordinator Ellinor er selv sykepleier og har flere års erfaring fra legevakta i kommunen. Den gang merka hun stor forskjell på telefoner fra sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter.

– En helsefagarbeider gjør andre vurderinger enn en assistent. Det kommer brukerne til gode, mener hun.

Men hun understreker at mye kan læres gjennom erfaring, og at også assistentene er viktige.

– Uten assistenter stopper Helse-Norge.

MANGE VEIER TIL FAGBREV

Jannicke Easley (44) begynte på utdanninga som helsefagarbeider samtidig som Håkon. Nå står hun på trappene til å melde seg opp til fagbrevprøven.

Jannicke begynte først på utdanninga som ung.

– Men så ble jeg mamma, forteller hun.

Dermed var det midlertidig slutt på skolegangen. Nå har hun arbeidet som assistent i nesten ti år. I løpet av denne tida har hun samla erfaring fra både omsorgsbolig, korttidsavdeling med rehabilitering, sykehjem og lindrende enhet.

– For en vikar tar det lang tid å samle nok timer. Jeg har akkurat rundet 5000, så nå kan jeg melde meg opp til fagprøven, sier hun.

– HELT GENIALT

De to assistentene får ikke fullrost lærerne, som stilte spørsmål og krevde at elevene måtte tenke selv.

– De var fantastiske. Alle var imøtekommende og engasjerte, sier Jannicke.

For Håkon var det betryggende at det var to

«Uten assistenter stopper HelseNorge.»

ELLINOR SKEDSMO, FAGKORDINATOR

lærere på samlingene. Dermed var det alltid mulig å få en individuell samtale.

– Opplegget var helt genialt for meg som ikke trodde jeg ville mestre noen skole, mener han.

MER BEVISST

Håkon er blitt mer bevisst på flere sider ved jobben og regelverket. Ett eksempel: De fleste nybegynnere lurer nok på hvorfor de ikke kan tilby en pasient eller bruker med hodepine en reseptfri, smertestillende tablett. Eller hvorfor ikke en hvilken som helt ansatt kan foreslå D-vitaminer i vinterhalvåret.

ÅPNER DØRER: – Fagbrevet åpner nye dører, sier Jannicke Easley, som håper hun i framtida finner en jobb innen rus og psykiatri eller lindrende pleie.

– Jeg har selvsagt aldri brutt reglene for medisinering, men nå forstår jeg bedre at grensa må gå et sted, og at den bør gå akkurat der, sier Håkon.

Han skjønner også bedre begrepet «lært hjelpeløshet». Før tok han ofte over en arbeidsoppgave selv om han visste at brukeren selv kunne klare det. Han ler litt når han forteller at en av gutta påstår at han er blitt så kjip.

– Nå må han nemlig røre rundt i tomatsuppa sjøl. *

Kulturhovedstaden kutter kulturen

I 2024 var Bodø europeisk kulturhovedstad, med budsjett på 310 millioner kroner, hvorav 50 fra kommunen. Samtidig fikk kulturminnebevarerne Harald Bergquist og Daniel Bakke beskjed om at jobbene deres var historie.

TEKST: INGEBORG V. RANGUL OG KATHRINE GEARD FOTO: KATHRINE GEARD

VITNER: Kulturminnebevarerne

Harald Bergquist og Daniel Bakke er redd historien forsvinner når kulturminnene ikke lenger skal tas vare på.

Harald Berquist og Daniel Bakke er kulturminnebevarere og skifter stokker, kitter vinduer, løyper never og tekker tak på gamle fredede trebygninger datert helt tilbake til 1510.

Kompetansen er ettertraktet.

– Vi vet hvordan vi finner den perfekte neveren og får neverkanten langs takskjegget til å krølle seg perfekt for å gjøre den mest mulig solid og kompakt på et tradisjonelt torvtak. Da har vi levert det perfekte håndarbeidet, forklarer Bergquist.

HISTORIEN FORSVINNER

De har årringsdatert Litjnaustet på Kjerringøy handelssted og de har reparert låvebrua på den samiske gården Lia i Misvær.

– De gamle bygningene forsvinner, og med dem historien. De eldste husene nord for Trondheim ligger i Skjerstad-området. Dette er kulturminner. Historien vår forsvinner. Dette er hus som vitner om levd tid, sier Bergquist.

Bergquist har vært ansatt i Bygningsvern-

«Når vi starter på ulike jobber, synes mange det tar lang tid. Men så ender vi opp med et smykkeskrin.»

DANIEL BAKKE, KULTURMINNEBEVARER

prosjektet siden 2006, mens Bakke har vært med siden 2010. Begge har landbruksbakgrunn.

Bygningsvernprosjektet tar vare på bygninger i hele Salten og Helgeland.  Siden oppstarten i 1992 har de jobbet med rundt 500 forskjellige bygninger.

– Når vi starter på ulike jobber, synes mange det tar lang tid. Men så ender vi opp med et smykkeskrin, sier Bakke.

Nå er det snart slutt. Hva kulturminnehåndverkerne gjør etterpå, er usikkert. Hvorfor de må gå, skjønner de ikke.

Ikke er det mangel på arbeidsoppgaver, heller. De har liggende et demontert fjøs klart til renovering, sammen med noen andre bygg.

I Fagbladets undersøkelse om kulturkutt svarer Bodø at kommunen er i ferd med å kutte 200 stillinger totalt i kommunen. 24,6 stillinger tas innen området kultur.

USIKKER FRAMTID

Bergquist og Bakke forklarer at begge er ansatt i Bodø kommune.

SØKER RÅD: Harald

Bergquist og Daniel Bakke har søkt råd hos Fagforbundet i Bodø flere ganger. Her sammen med hovedtillitsvalgt Torgunn Gunnarsen.

GIR RÅD: Torgunn

Gunnarsen, Steffan

Hunter Pedersen, Berit Gullhav og Wenche Høyforslett er alle hovedtillitsvalgte i Bodø kommune. De har mange usikre medlemmer innom kontoret.

Restaureringsarbeidene deres er prosjekt som er finansiert av Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen eller Samiske samlinger.

Derfor er de i stor grad selvfinansierte, ikke en utgiftspost for kommunen, mener de.

– Mange av tilskuddene kommer gjerne inn året etter at jobben er gjort, men i et femårs perspektiv går vi i null. Men vi er visst ikke lovpålagt, sukker Bakke.

– Så hvorfor må vi gå? spør Bergquist.

De har vært på rådhuset med et eget skriv som forklarer situasjonen deres, men savner et godt svar.

Harald Bergquist sier han har fått tilbud om jobb som servicemedarbeider på Hovdetunet, som ligger i Bodø sentrum. Det betyr over 2,5 timer i bil hver dag.

– Jeg har et småbruk i Misvær. Dette går ikke ihop. Ingen av de andre som fikk tilbud om nye jobber, er utsatt for like mye mertid som oss, mener han.

Daniel Bakke, på sin side, sier han ikke har fått noe formelt jobbtilbud fra Bodø kommune.

NEVER-NEVER:

– Det var snakk om en stilling som vaktmester/ byggdrifter på Kjerringøy. Det betyr rundt 4,5 timer i bil hver dag, men det kom aldri noe tilbud om stillingen, sier Bakke. Daniel Bakke og Harald Bergquist har i løpet av sommeren ikke hørt mer fra Bodø kommune. Bergquist måtte si fra seg jobben på landbrukskontoret på grunn av pendleavstanden. Ingen av dem har en jobb å gå til etter 4. oktober.

DETTE SVARER BODØ:

I en epost skriver assisterende kommunedirektør Anna Margrethe Welle, at bystyret vedtok såkalt driftstilpasning på 160 millioner i 2024.

Det betyr at kommunen må kutte, men fokuserer på å verne lovpålagte oppgaver og «kjernevirksomhet».

«Bygningsvernprosjektet er ikke en del av kommunens kjernevirksomhet og prosjektet ble vedtatt nedlagt. Dette har fått den konsekvensen at tre årsverk ble overflødige. De ansatte har fått tilbud om annen passende stilling i kommunen.»

FAGBLADETS

UNDERSØKELSE OM KULTURKUTT 2025

• Alle kommuner og fylkeskommuner ble spurt om årets kulturbudsjett er redusert sammenliknet med i fjor.

• Vi fikk inn 178 svar.

• 58 har kuttet i bevilgningene til kunst og kulturtiltak.

• 86 har uendret budsjett (likt i kroner betyr i realiteten lavere enn i fjor).

• 31 har økt budsjettet.

• 3 vet ikke.

– TAKK JA TIL OMPLASSERINGEN

Mer folkelig sagt: Bodø kommune må spare veldig mange penger. Derfor kuttes det i tilbud i alle sektorer i kommunen og folk må gå.

Noen går av med pensjon, andre finner nye kommunale jobber eller blir ufrivillig omplassert til jobber de i utgangspunktet ikke ønsker. Og så er det dem som er usikre på hvor veien går videre.

– Vi har rådet medlemmer til å ikke si nei til omplasseringen de tilbys, selv om det ikke er drømmejobben der og da. Det kan være at arbeidsmarkedet og behovene endrer seg og at det ser bedre ut hvert, sier Wenche Høyforslett.

Hun er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bodø.

Høyforslett sier kommunen har vært gode til å informere både på nettsiden og på informasjonsmøter. Fagforbundet har blitt holdt informert.

– Allmøtene har vært bra. Men 2024 har vært et hardt år. 2025 blir det også, sier Høyforslett. *

Slik ser en perfekt neverkant ut for Harald Bergquist og Daniel Bakke. Arven etter håndverket deres vises på mange gamle hus i hele Salten-området.

Nå kan de endelig dusje på jobb

Brannfolk ved Grovfjord i Troms måtte dra hjem for å vaske av farlige kjemikalier etter brannslukking. Men det var før.

SPLITTER NYTT: Brannmester Tony Griff

Pettersen og verneombud Bjørn-Atle Johnsen ønsker velkommen til den splitter nye stasjonen.

TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

Alt var ikke på topp for brannfolk i Grov.

Mannskapet i den samme kommunen som huser landets topp moderne brann- og redningsskole, var henvist til en garasje uten verken rene eller urene soner, ikke engang dusj eller toalett.

I fjor hadde kommunen trussel om dagbøter hengende over seg. Det ga fortgang. Vedtak ble gjort.

Overlevering av en ny stasjon skjedde like før sommeren.

– Det føles godt ja, nesten uvirkelig, sier brannkonstabel Bjørn-Atle Johnsen.

Etter at han ble verneombud i 2017, har han jobbet iherdig med å få skikkelige arbeidsforhold.

Sammen med brannmester Tony Griff Pettersen tar han imot Fagbladet i den splitter nye stasjonen. Lokalisert på Kalvskinnet ved Grovfjorden, har stasjonen kanskje landets vakreste vognhallutsikt i retning nord mot Ibestad.

NØYE GJENNOMFØRT

Men det er ikke utsikten mot øyene i havgapet som setter stemningen. Ivrig viser brannmester Griff Pettersen hvordan rene og urene soner er gjennomført og på plass. Nøye tiltenkte detaljer, innsug og utsug på riktig sted, moderne vaskemaskiner for utstyr og bekledning, samt toaletter og dusj.

Å pakke sammen utstyret i et lokale med stram brannlukt, for så å reise hjem og dusje av seg giften etter brannoppdrag, er dermed historie i Grovfjord.

– HVA SKJEDDE I GROV? HAR DERE TIPS TIL ANDRE? – Vi lyktes med å vise oss fram, vise at vi er en ressurs og demonstrere hvordan vi leverer

beredskap. Og vi har gjort det på en positiv og god måte, forteller Griff Pettersen.

De har vært synlige, blant annet med Bjørnis. De har deltatt på arrangementer og aktiviteter. De har kastet ordføreren på havet  – vel å merke for å demonstrere overflateredning. Sånt legges merke til, mener de.

Begge understreker også at deres nærmeste ledere i kommunen har sett problemet underveis.

– Vi har fått midler til vask av utrykningsklær og kjøp av utstyr som kan bøte på forholdene, men det har ikke vært mulig å komme i mål uten en ny stasjon, sier Johnsen.

De skjønner også at budsjettprosessen kan være vanskelig.

– Det er forståelig at folk blir motløse når krav om tilfredsstillende lokaler blir snakket imot av politikerne. Når de taper mot sykehjem eller en ny gravemaskin. Det gjelder å være frampå og vite at prosessen ikke er gjort på en, to, tre, sier Griff Pettersen.

STORE KREFTER I SVING

Mer vil skje for brann og redning i Tjeldsund kommune. Dette er et distrikt i stor utvikling, både med privat næringsliv og NATO-senter i nabokommunen Evenes.

På grunn av avstandene har kommunen også brannstasjoner i kommunesenteret Evenskjer og Bogen. Disse kan bli erstattet av en ny stasjon med kasernert mannskap på Evenes. I tillegg kan det bli ny brannstasjon på Ramsund. Der stiller Forsvaret med stasjon og kjøretøy, mens kommunen står for mannskapet.

– Det vil gi oss en helt annen beredskap.  Ingen avtaler er gjort, men prosessene er i gang og alle instanser er positive, forteller Griff Pettersen ivrig. *

KREFTFARLIGE BRANNSTASJONER

• I 2016 innledet Arbeidstilsynet en landsomfattende aksjon mot alle norske brannstasjoner. Aksjonen kom etter dokumentasjon av kreftfare i yrket.

• Det ble påpekt HMS-brudd på hele 147 av 189 kontrollerte stasjoner fra 2016 til 2023.

• 127 stasjoner fikk pålegg om endringer.

• Ved 27 stasjoner ble det gjort vedtak om tvangsmulkt.

• To stasjoner ble ilagt overtredelsesgebyr.

• En stasjon ble stengt på grunn av overhengende fare.

• Enkelte stasjoner som hadde tilsyn allerede tilbake i 2016, har fortsatt ikke tilfredsstillende arbeidsforhold.

RENT: Tony Griff Pettersen viser fram skapene med utrykningsbekledning. Røyklukta som hang i det gamle lokalet, er et fjernt minne.

BLIR BEDRE: – Vi blir bedre med denne stasjonen, fastslår brannmester Tony Griff Pettersen.

Quick fix! Det finnes ingen

Veien til varig vektreduksjon kan være lang og de fleste treffer på noen snubletråder underveis. Dessverre finnes det ingen snarveier – ikke noe quick fix. Har du bestemt deg for å gå ned i vekt, er det lurt å skaffe seg så mye kunnskap som mulig.

På nettsiden SNAKK OM VEKT.no har vi samlet fakta om overvekt, gode råd og du kan hente inspirasjon fra andre.

For alle som vil vite mer om vekt og helse, sjekk

Regnemester og rådgiver

Økonomisjef Ole Starheim advarte lokalpolitikerne mot overdreven pengebruk etter at kommunen fikk ekstraordinære skatteinntekter. Men de bare kjørte på.

TEKST OG FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Ien landsdel tuftet på industri, olje, kraftproduksjon, fiskeri og havbruk finner vi flere av landets rikeste kommuner. Derfor skiller Stad kommune seg litt ut, som eneste kommunen fra Vestland fylke på Robek-lista, hvor kommuner der staten overtar mye av den økonomiske styringa havner. Nordfjordeid ligger flott til, innerst i fjorden. Omgitt av staselige og høyreiste fjell, ispedd et fossefall her og der.

Kommunen fremstår som idyllisk og vellykket. Skoler, barnehager og eldreomsorg ligger sentralt i nye og moderne bygg med idrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Næringslivet er tilsynelatende blomstrende og variert, og i sentrumsgatene yrer det av liv.  I Stad har man også satset bevisst på kultur. Nordfjordeid har det eneste moderne operahuset i Norge utenfor Oslo, samlokalisert med den lokale videregående skolen, som blant annet tilbyr utdanningsvalg innenfor scenefag og

Regnskapet i bedriften vår var på tre sider. I kommunen er regnskapet på 250 sider.

i

Navn: Ole Starheim (63)

Stilling: Økonomisjef

Stad kommune

Bor: I Stårheim i Stad

andre tilknyttede linjer.

Den årlige Malakoff-festivalen trekker også mye folk, og har bidratt til å sette kommunen på kartet.

Hvordan kan det ha seg at kommuneøkonomien har forverret seg her?

I  rådhuset møter vi økonomisjef Ole Starheim, som bekrefter at det er trange tider nå.

VILL PENGEBRUK – TROSS ADVARSLER

Det står ikke i stillingsbeskrivelsen hans, men Starheim sier smilende at jobben til tider inkluderer å drive folkeopplysning.

– Hvis politikerne og innbyggerne skal få vite hvordan ting ligger an, må noen kunne beskrive situasjonen tydelig. Det er jobben min å bidra til å fronte økonomisakene i lokalavisen, forklarer Starheim.

Men han ble ikke hørt da han for få år siden i politiske møter, saksutredninger og til og med i avisintervjuer advarte politikerne mot overdreven pengebruk basert på kortsiktige og ekstraordinære inntekter.

Starheim sier endringer i skattesystemet gjorde at kommunen to år på rad  uventet fikk enorme skatteinntekter.

Politikerne ville ikke stramme inn pengebruken. Starheim påpekte at inntektene var forbigående , og mante til varsomhet. Men politikerne valgte å kjøre på.

– Dermed havnet vi i uføret. Nå har vi en svært utfordrende økonomisk situasjon, og står på Robek-lista. Det positive er at alvoret har gått opp for politikerne, sier Starheim.

+DET BESTE MED JOBBEN:

Du kan styre dagen selv.

DET VERSTE MED JOBBEN:

Det kan være vanskelig å koble ut jobben. Det er opp til deg å sørge for at alle henvendelser og spørsmål lar seg besvare, nesten til enhver tid.

DISSE KOMMUNENE STÅR

PÅ ROBEK-LISTA NÅ:

Nesbyen, Flesberg, Eidskog, Åsnes, Vestre Toten, Kragerø, Midt-Telemark, Froland, Stad, Sande, Hareid, Tingvoll, Røros, Røyrvik, Leirfjord, Meløy, Lødingen, Vågan, Andøy, Moskenes, Kåfjord, Sør-Varanger, Vadsø, Kautokeino, Gamvik.

KILDE: REGJERINGEN.NO

Han føler seg ikke vingeklippet av Robekstatusen.

– Det er budsjettunderskuddet og den økonomiske situasjonen som er utfordringa, ikke Robek-statusen, sier han.

EN JOBB MAN VOKSER INN I

Utfordringer til tross - Starheim trives i stillingen. Han beskriver den kommunale nøkkelposisjonen som en rolle man vokser inn i, der man må være «på» nærmest 24/7.

– PC-en min har innebygget bredbånd, med eget abonnement, uten begrensninger. Jeg er alltid tilgjengelig, forteller han.

Tilfeldigheter førte ham over fra en topplederstilling i næringslivet til kommunal sektor.

– Jeg startet  i 1998 uten erfaring fra kommunal sektor. Før det var jeg daglig leder på et skipsverft her i Nordfjordeid. Etter et eierskifte ble det lansert planer om at vi skulle bygge supply-båter. Jeg mente det var en dårlig idé, for verftet var for lite, men ble ikke hørt da heller.

Samme kveld så han annonsen med 2. gangs utlysning på økonomisjef-stillinga i kommunen.

–  Jeg søkte, og fikk jobben. Siden har jeg ikke sett meg tilbake, sier han med et smil.

Starheims skepsis viste seg å være velbegrunnet. Halvannet år etter at han valgte å forlate skipsverftet, gikk det konkurs.

– Det tok helt av, og ga oss et kjempeproblem. Stad kommune med 9650 innbyggere har et underskudd i budsjettet på 85 millioner kroner.

INGEN SKREDDERSYDD UTDANNING

Selv om økonomisjefrollen kan være utfordrende, nøler han ikke med å anbefale andre å søke seg denne veien om muligheter åpner seg. Også må man lytte til erfarne fjellfolk.

–  Jeg anbefaler de som kommer fersk inn i en slik jobb å raskt knytte nettverk med noen

ULIKT: Forskjellene mellom rike og fattige kommuner i Norge har aldri vært større, mener Ole Starheim. Han mener det bør føre til endringer i kommunenes inntektssystem.

«Jeg anbefaler de som kommer fersk inn i en slik jobb å raskt knytte nettverk med noen erfarne kolleger de kan be om råd.»

erfarne kolleger de kan be om råd. Jeg kom inn med toppledererfaring fra privat sektor. Men regnskapet i bedriften vår var på tre sider. I kommunen er regnskapet på 250 sider. Så det er en annen kompleksitet i det, for å si det mildt, sier Starheim.

STØRRE ULIKHETER ENN NOEN GANG

Starheim mener dyptgående endringer i kommunenes inntektssystem må komme. For å rette opp økende skjevheter i Kommune-Norge. – Fall i elevtall gir lavere inntekter fra staten, men geografi og bosettingsmønster ute i kommunene gjør det ofte umulig å kutte i skolestrukturen. Vår kommune er 12,5 mil lang. Det tilsvarer omtrent avstanden Oslo-Hamar. På

HVORDAN BLI

ØKONOMISJEF

Den optimale utdannelsen er nok siviløkonom, men en bachelorgrad holder også, for de rette personene. Det er heller ingen ulempe med arbeidserfaring fra kommunal sektor.

den strekninga passerer du ganske mange kommunesenter og mange, mange skoler, sier Starheim.

Aldri før har forskjellene mellom rike og fattige kommuner vært større. Starheim mener utviklinga verken er rettferdig eller heldig for innbyggerne. Økende behov for lovpålagte tjenester i kommunene bidrar også til å forverre situasjonen.

– Noen kommuner renner over av eiendomsskatt, kraft- og havbruksinntekter, mens andre – som vår kommune – knapt har til salt i maten.  Staten må derfor fordele midler smartere – etter faktiske behov, ikke bare etter innbyggertall eller standardfordelingsnøkler. Jeg har ikke fasiten, men noe må gjøres, sier Starheim. *

Ville tilstander i kommunestyret

Krav om at hoder skal rulle.

Personalsaker på kommunestyremøtet. Uthenging i sosiale medier. Nå har tillitsvalgte i Narvik kommune fått nok.

TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

SOMMERKONFLIKTEN I NARVIK

• Rådmannen gikk av like før sommeren etter at kommunestyret vedtok mistillit.

• Deretter gikk INP-vararepresentant Hugo Wassbakk ut i sosiale medier og krevde at flere hoder måtte rulle.

• Han navnga virksomhetsleder Rolf M. Lossius. Lossius er ansatt i en ordinær administrativ stilling. Han er altså ikke ansatt av kommunestyret, slik som rådmannen.

• Wassbakks grunnlag er at Lossius ikke skulle ha informert om risiko forbundet med å søke om Alpin-VM. Lossius avviser påstanden om at informasjon ikke er gitt.

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Isommer skrev hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Narvik, Line Berg, leserinnlegg i lokalavisa Fremover. Der gikk hun hardt i rette med folkevalgtes mangel på respekt for arbeidslivets spilleregler.

– Det er mangel på både kunnskap og folkeskikk, sier hun og Ørjan Barstrand. Begge er hovedtillitsvalgte i byen.

FLERE OG TØFFERE KONFLIKTER

– Det er en trend, bekrefter Svein Skisland, leder av gruppa Kommunedirektører og andre toppledere i Fagforbundet.

Han har selv vært toppleder i norske kommuner i mer enn 30 år, og har sett en urovekkende utvikling.

– Konflikter mellom ansatte og folkevalgte skjer stadig oftere. Vi ser også at konfliktnivået eskalerer, sier han.

HODER MÅ RULLE

I Narvik toppet konflikten seg foreløpig i sommer, da kommunestyre- vara Hugo Wassbakk fra Industri- og Næringspartiet (INP) tok til orde for at hodet til virksomhetsleder Rolf M. Lossius burde rulle sammen med rådmannens. Wassbakk framsatte kravet i sosiale medier.

– Dette er ikke et spørsmål om politisk uenighet. Det er et spørsmål om rettssikkerhet for ansatte, sier Line Berg.

Hun mener enkelte politikere gjør ansatte til symbolske syndebukker for politisk frustrasjon.

– Det gjelder ikke bare INP. Flere bør gå mer på sak enn person.

UTEN FOLKESKIKK

– De har ikke mye folkeskikk på disse kommunestyremøtene, sier Berg.

Klubba dunker hardt i bordet ganske ofte, forteller de tillitsvalgte. Også hovedverneombudet har reagert mot personalsaker med navngitte ansatte i offentlige møter.

– Enkelte har ikke respekt for tilliten de er vist som folkevalgt, mener Ørjan Barstrand.

Utspillet mot virksomhetslederen er bare det siste på lista.

Barstrand og Berg forteller om uthenging av ansatte, som da folkevalgte la ut ansattes lønninger.

– Lønn er offentlig, men i en slik sammenheng var det ren uthenging, sier de.

Andre ganger er ansatte navngitt og kritisert. Og politikere har foreslått å kutte i frikjøpte tillitsvalgte for å redde et kommunalt kjøkken.

Og så er det sosiale medier.

– En politiker prater ikke som privatperson. Er du folkevalgt, så er du politiker og oppfattes som politiker, uansett hvor og når du uttaler deg. Vi opplever jo tilsvarende som tillitsvalgte, sier Barstrand.

Barstrand er selv lokalpolitiker, som leder av

Narvik Arbeiderparti. Hovedtillitsvalgt Line Berg er tidligere aktiv i Venstre. Ingen av dem sitter i kommunestyret.

FØLGER MED DÅRLIG ØKONOMI

I Narvik har det politiske miljøet blitt råere med dårligere økonomi, bekrefter de to. Det toppet seg foran investeringer i en kulvert før AlpinVM. Det er ganske typisk.

– Når det strammer seg til økonomisk, blir det gjerne mer konflikter mellom politikere og administrasjon. Vi ser det i mange kommuner, sier Skisland, som selv er kommunedirektør i Vennesla kommune.

Som leder av fagforeningen for direktører og ledere har han jevnlig kontakt med medlemmer i konflikt.

Berg og Barstrand peker i likhet med ham på folkevalgtopplæringen, et kort kurs som politikere går gjennom foran perioden. Det skal gi politikerne bedre rolleforståelse, men

KREVER BEDRING:

I bakgrunnen er rådhuset med kommunestyresalen.

Line Berg og Ørjan Barstrand mener det trengs mer opplæring om politikerrollen.

Barstrand er lite imponert.

– Bedre opplæring kunne gjort noe med forståelsen av rollene, sier han.

– DE SNUR DET PÅ HODET

Fagbladet har gjort gjentatte forsøk på å få tak i Hugo Wassbakk, uten å få svar. Wassbakk sier til lokalavisa Fremover at han har «spissformulert» seg. Han begrunner innlegget med at det kan virke som om informasjon er holdt tilbake.

Wassbakks gruppeleder i kommunestyret, Jan-Olav Opdal, mener situasjonen snus på hodet.

Ifølge ham er det INP-representantene som er under angrep.

– Dette er å kaste stein i glasshus. De klager over at en av oss har et utspill, men er komfortable med at vi angripes, sier han.

Som eksempel på angrep viser Opdal til at redaktøren i lokalavisa Fremover skal ha definert partiet som et Donald Trump-parti. *

SAVNER STØTTE: 37 prosent av norske arbeidstakere skulle ønske de fikk mer støtte fra arbeidsgiver enn de gjorde sist gang de hadde psykiske helseutfordringer, ifølge ny undersøkelse.

Sier ikke at de sliter psykisk

En fersk helserapport viser at bare 14 prosent av de som opplever psykiske helseutfordringer, søker støtte hos lederen sin på jobb.

TEKST: KAI HOVDEN

Så mange som fire av ti nordmenn opplever at psykiske helseutfordringer har påvirket arbeidsevnen.

Nesten halvparten av disse, 47 prosent, søker hjelp hos lege, psykolog eller en annen form for behandling. Bare 14 prosent søker altså støtte hos sjefen.

Undersøkelsen viser videre at bare 7 prosent deler disse utfordringene med en kollega, mens så mange som 20 prosent ikke søker hjelp i det hele tatt.

Tallene er hentet fra Nordisk Helserapport 2025. Analyseselskapet Verian har gjort

Det er viktig at ledere gjør det trygt å si ifra.

THOMAS TOBRO WØIEN, ARBEIDSPSYKOLOG

intervjuer med 4232 personer i de nordiske landene på oppdrag fra forsikringsselskapet If. 1031 personer fra Norge er intervjuet til rapporten.

ØNSKER MER STØTTE

Ifs undersøkelse viser at 37 prosent skulle ønske de fikk mer støtte fra arbeidsgiver enn de gjorde sist gang de hadde psykiske helseutfordringer. 20 prosent oppgir at de fikk den støtten de trengte.

– Det hører med til historien at ikke alle i undersøkelsen ønsker støtte fra arbeidsgiver, sier arbeidspsykolog Thomas Tobro Wøien i pressemeldingen fra If .

DET SKAL VÆRE TRYGT Å SI IFRA

Han peker på at mange arbeidsgivere er opptatt av psykisk helse, og at mange er gode til å følge opp ansatte som strever.

– Samtidig er det fortsatt ledere som synes det kan være vanskeligere å forstå psykiske lidelser enn fysisk sykdom, og som kjenner seg usikre på hvordan det er best å gå fram overfor en ansatt som strever psykisk. Det er viktig at ledere gjør det trygt å si ifra, understreker han. *

UFØREEKSPERT: Joakim Leistad har noen klare råd til politikerne foran høstens stortingsvalg.

unge

Joakim og «Eli» ble uføre i ung alder:

De vil helst jobbe

Flere og flere unge faller utenfor arbeidslivet.

Hvilke politiske løsninger tror de selv på?

Håpet er å få en vanlig jobb, sier Joakim Leistad, som jobber i en bedrift med varig tilrettelagt arbeid.

– Målet er å komme ut av uføretrygd, sier «Eli», som jobber deltid i skoleverket mot at trygda settes ned.

Begge er en del av tallene som bekymrer: Antallet unge uføre under 40 år har doblet seg på ti år, og andelen uføre er stigende.

HJERTESAK

Det ringer på døra. Joakim Leistad (41) åpner opp for broren Tarjei.

Leiligheten vi er i, ligger et steinkast unna rundkjøringa der skikonge Petter Northug krasjet med 1,65 i promille. Vi er altså på Byåsen i Trondheim.

– Hei, der er du! sier Joakim.

Tarjei er forsinket, han kommer rett fra et møte. Som leder i Fagforbundet Trøndelag er han mye på farta.

– Vi fleiper av og til med at jeg ser ham mer i media enn i virkeligheten, sier lillebror Joakim. Men nå stiller de altså opp sammen i media, for en sak som er viktig for Joakim, men også for broren: Ungt utenforskap.

Brødrene mener dagens arbeidsliv er blitt for smalt når Joakim og andre faller utenfor.

Joakim tok en bachelor i medievitenskap ved NTNU, men etterpå slet han med å komme i jobb. Etter en lang runddans med Nav endte han på uføretrygd i starten av 30-årene.

– Jeg har ett mantra: Gi oss tid og forutsetninger til å lykkes i det vanlige arbeidslivet!

Arbeidsgivere må bli bedre på å tilrettelegge, og politikerne må gjøre det lettere for dem, sier Joakim.

Han beskriver seg selv som «ikke helt A4». Noen medfødte motoriske utfordringer kan gjøre det vanskelig å holde høyt tempo.

Men målet er klart: En jobb i det ordinære arbeidslivet. Det mener både han og broren er innenfor rekkevidde, hvis en arbeidsgiver gir ham en sjanse.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL

valgkamp 2025 | unge uføre

UNGE UFØRE

Andelen uføre i alle aldersgrupper under 40 år går opp.

Blant de eldre går andelen uføre ned.

35–39 år

30–34 år

25–29 år

20–24 år

18–19 år

OPPLEVER STIGMA

Noen kilometer unna Byåsen er «Eli» på vei hjem etter endt arbeidsdag. Hun skal bare innom sentrum for å handle noen småting.

For 15 år siden, da hun var midt i 20-årene, ble hun erklært 100 prosent ufør. De siste årene har hun likevel jobbet opp imot 70-80 prosent, blant annet i skoleverket. I helt vanlige jobber, med helt vanlige kolleger.

«Eli» skulle gjerne vært åpen, men hun opplever sterke stigma rundt det å være trygda.

– Så lenge jeg ikke har en fast jobb, er jeg redd fremtidige arbeidsgivere vil avskrive meg. Snart går vikariatet mitt ut, og jeg vet av erfaring at det er enklere å få jobb når jeg holder dette skjult, sier «Eli».

Bare et fåtall av hennes kolleger vet at hun er ufør. Blant annet har hun fortalt det til en tillitsvalgt i Fagforbundet.

Å få flere i jobb slik som «Eli» er, var ett av målene med uførereformen i 2015. Sånn sett gjør hun alt rett.

På nasjonalt nivå har det ikke skjedd noen revolusjon: I 2015 jobba rundt 25 prosent av de uføre i en eller annen grad. I 2023 var tallet omtrent det samme.

– Det er et svare strev å melde inn riktig det jeg tjener, forteller «Eli», som må beregne hvor mye lønna blir for å avkorte trygda på riktig måte.

Det er ikke så lett når man går på vikariater og varierende prosenter.

– I fjor fikk jeg en baksmell på nærmere 30.000 kroner, året før var det verre. De burde gjøre systemet lettere, så jeg slipper å ha angst for å gjøre feil, sier «Eli».

KOMMUNENS ROLLE

Tilbake hos Joakim rister de to brødrene på hodet når de får høre hvor kronglete «Eli» synes det er å kombinere uføretrygd og jobb.

– Det må bli enklere, slår Tarjei fast.

Han tror det vil lønne seg på sikt.

– De som klarer å få en fot innenfor det ordinære arbeidslivet, kan få en vei ut av uføretrygd. Det er det beste for den enkelte, men også for storsamfunnet, sier Tarjei.

Brødrene mener ellers at lønnstilskudd, en ordning der staten betaler litt av lønna, må brukes mer.

Før Joakim ble ufør, jobba han blant annet hos en arbeidsgiver som fikk slike tilskudd. Til tross for at han trivdes og fikk gode tilbakemeldinger,

PEKER PÅ KOMMUNENE: Fagforbundet-leder Mette Nord.

TO TETTE: Tarjei (t.v.) på besøk hos broren Joakim.

«Jeg tror på fellesskapet som fagbevegelsen representerer» «ELI»

ble det likevel ikke fast jobb.

Nav og arbeidsgivere må få mer forpliktende avtaler enn i dag, mener Joakim.

Også Fagforbundet er opptatt av at kommunene må bli en bedre arena for både arbeid, trening og opplæring.

– Det er jo uansett kommunene som til syvende og sist er ansvarlige, så vi må bruke deres egne virksomheter til å inkludere flere i jobb. Innenfor oppvekst og helse er det store, ubrukte muligheter, sier forbundsleder Mette Nord.

Akkurat helse og omsorg er ikke en sektor som passer Joakim, men arkivering har han god erfaring med.

– En offentlig arbeidsgiver som trenger slik

HVA MENER POLITIKERNE?

Uføre og arbeidslivet er et tema i valgkampen. Les mer på fagbladet.no

valgkamp 2025 | unge uføre

hjelp, hadde passet meg bra. Men et annet hinder her, er de mange kompetansekravene, noe jeg selv har opplevd, forteller Joakim. Her mener han politikerne bør på banen: Trenger man virkelig høyere utdanning i alle disse jobbene?

VIL TA FAGBREV

Også «Eli»er opptatt av utdanning, hun som har mange hull i CV-en. Uføre er generelt lavere utdanna enn resten av befolkningen.

Opp igjennom årene har det vært mange forsøk på å inkludere. Erna Solberg-regjeringa hadde mål om at minst 5 prosent av de nyansatte i staten skulle ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Tonje Brenna (Ap) har nettopp lansert nye mål for inkludering av de i ungt utenforskap.

«Eli» er for tiltak for å inkludere, men selv håper hun dra i land et fagbrev om ikke for lang tid. Da kan hun konkurrere bedre, også om de faste jobbene.

– Det er tøft å prøve å ta fagbrev samtidig som jeg allerede presser meg til det ytterste for å jobbe. Her kunne man gjort mye mer for å kvalifisere de uføre! Min erfaring er at Nav slipper deg den dagen du blir ufør, sier «Eli».

KUTTE ALLE UNGE UFØRE?

Den politiske debatten rundt «hva vi skal gjøre» med de unge uføre, har rast. Frp vil at ingen under 40 år skal få uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne jobbe. Høyre nevner en grense på 30 år.

– Vi må bruke mer ressurser på å få folk i jobb, enn passivt å betale ytelser til stadig flere, sa Frp-lederen.

«Eli» bare fnyser.

– For meg var den økonomiske tryggheten helt nødvendig for å bygge meg opp.

Det høres kanskje paradoksalt ut, men «Eli» mener hun aldri hadde vært i jobb i dag hvis det ikke var for uføretrygda.

Joakim kaller Frp-forslaget fullstendig misforstått.

– Da jeg fikk uføretrygd, var jeg blitt kjørt så langt ned gjennom langvarige prosesser i Nav-systemet, at det føltes som en lettelse. Ingen blir ufør frivillig. Problemet er ikke at de blir uføre, men at for mange blir det når de egentlig bør kunne inkluderes, sier Joakim.

NEDKJØRT: – Da jeg fikk uføretrygd, var jeg blitt kjørt så langt ned gjennom langvarige prosesser i Nav-systemet, at det føltes som en lettelse, forteller Joakim.

Uføretrygd er på mange måter en «livstidsdom». Kriteriet for å få det, er nettopp «varig» redusert arbeidsevne. Så har vi også tall som viser hva som skjer etter uføretrygd: Mer enn 70 prosent går rett på alderspensjon. 16 prosent dør mens de mottar uføretrygd. Bare omtrent 4,5 prosent gikk over til arbeid i fjor.

INKLUDERE: Statistikksjef i Nav Ulf Andersen.

HELTID-MAS

«Eli» stemmer rødgrønt, men på ett område mener hun venstresiden og fagbevegelsen må legge om politikken og retorikken:

– Det evige maset om heltid! Jeg kommer aldri til å klare å stå i en full jobb, sier hun.

Hvis hun skulle velge fra øverste hylle, hadde en 60 prosent fast jobb i skolesektoren vært ideelt.

– Jeg vil aldri tørre å gå ut av ordningen for uføre før jeg har sikret meg en fast jobb, slår hun fast. Tarjei Leistad har forståelse for det hun sier: – Men vi kan ikke la to gode hensikter slå hverandre i hjel. Normen skal være heltid og fast jobb, men de som bare kan jobbe mindre, må selvsagt få gjøre det, sier Tarjei.

ARBEIDSKRAFTRESERVE?

Unge uføre utgjør én del av gruppen «ungt utenforskap». Nav og politikerne snakker gjerne om de rundt 111.000 unge mellom 15 og 29 år som står utenfor jobb, utdanning eller tiltak.

«Det evige maset om heltid! Jeg kommer aldri til å klare å stå i en full jobb»

«ELI»

Vent litt. «Utenforskap»? Navs statistikksjef vil stryke det ordet og heller snakke om «arbeidskraftreserve».

– En stor del av de som står på utsiden, både kan og vil jobbe, hvis de får muligheten, slår Nav-topp Ulf Andersen fast.

I tillegg til de unge uføre, er det tre andre store grupper i «arbeidskraftreserven»: De som mangler utdanning, en del innvandrere og de som «frivillig» er i utenforskap.

– Dessverre er det ingen grunn til å tro at gruppa kommer til å krympe de neste årene, men behovet for arbeidskraft er økende, sier Andersen.

Føler Joakim og «Eli» seg som «arbeidskraftreserve»?

HAR FORSLAG: «Elis» erfaring er at Nav slipper deg den dagen du blir ufør. Hun foreslår flere løsninger for å inkludere unge i utenforskap.

– Jeg synes vi skal slutte å snakke om merkelapper og heller handle. Konkret betyr det: Endre regler for avkortning av trygd og avskaff mye av Nav-byråkratiet, sier «Eli».

Joakim ser på seg selv som arbeidskraftreserve. I dag jobber han på en tilrettelagt arbeidsplass, med å trykke t-skjorter, så sånn sett er han litt «innenfor».

Men målet er det ordinære arbeidslivet. Vekstbedriften der han jobber, har startet et opplegg for at ansatte kan prøve seg også på vanlige arbeidsplasser.

– Det kan være aktuelt! En fot inn i det ordinære arbeidslivet, uten å miste den tryggheten jeg har i dag, høres ut som en bra start, sier Joakim. *

Kirsti jobbet seg syk, men ga aldri opp

Kvinners langtidssykemelding koster samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge kvinnearbeidshelseutvalget. Saken til Kirsti Bergquist (58) kan ha avklart hvor stort ansvar arbeidsgiver faktisk har for å hjelpe syke tilbake i jobb.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Klokka 11.59 en mandag i juli 2023 kom oppsigelsen via Digipost. Kirsti Bergquist logget seg inn, og leste at den gjaldt fra fem dager senere. – Jeg ble dyttet utfor et stupebrett, og visste ingenting om landingen.

Nå durer radioen i bakgrunnen hjemme i leiligheten hun leier i bygda Langnes i Senja kommune.

I et hjørne står bokser med leker til barnebarna, i et annet bokser med dokumenter i saken.

– Jeg elsket først jobben min.

Men så ble hun så sliten. Gråten kommer i halsen.

– Jeg begynte jeg å grue meg for å gå dit.

I januar vant Bergquist i Hålogaland lagmannsrett over arbeidsgiveren Senja kommune, etter å ha tapt oppsigelsessaken i Tingretten.

I mai ble kommunens ankesak avvist av Høyesterett.

Dommen er tydelig, og rettskraftig: Senja

kommune har ikke gjort nok for å oppfylle plikten til tilrettelegging arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven (se faktaboks).

Oppsigelsen var usaklig. Kommunen hadde for lite dialog med henne, ifølge dommen.

EN AV STADIG FLERE SYKEMELDTE

Kirsti Bergquist er på vei videre i livet.

Men veien til der hun står i dag, handler om en fagarbeider som ble en del av sykemeldingsstatistikken, og dermed en del av den omdiskuterte sykelønnsordningen.

Lenge før årets valgkamp har Jonas Gahr Støre garantert for dagens sykelønnsordning så lenge Ap regjerer.

Fra høyresiden er signalene mer uklare. På Høyres landsmøte vedtok partiet å ville sette ned en sykefraværskommisjon. Landsmøtet gikk også inn å gjøre endringer i sykelønnsordningen slik at arbeidsgiver betaler mer for langtidsfraværet, og staten mer for korttidsfraværet.

Det er mye snakk om det egenmeldte

LANG HISTORIE: Kirsti Bergquist (58) er glad for at hun til slutt vant over arbeidsgiveren sin i retten.

valgkamp 2025 | sykefravær

«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»

Første ledd i arbeidsmiljølovens paragraf 4-6 er gjengitt i dommen fra Hålogaland lagmannsrett, der Kirsti Bergquist vant jobben sin tilbake. KILDE: LOVDATA.NO

fraværet, men det er det legemeldte sykefraværet som virkelig koster staten mye.

Særlig gjelder det for kvinner innen helse- og sosialtjenester,  bekrefter nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Utredningen «Kvinners arbeidshelse», som kvinnearbeidshelseutvalget leverte i april, er nå er ute på høring.

I den foreslås blant annet en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et av satsingsområdene. Utvalget mener en slik strategi kan bidra til å redusere sykefraværet.

Kvinners langtidsfravær anslås å koste samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge utredningen. I juni vedtok Stortinget nye regler i Arbeids-

«Alt skulle gå så hurtig. Og hele tiden med alarmtelefonen i lomma»

KIRSTI BERGQUIST

miljøloven, som får betydning for alle som jobber for og med mennesker. Reglene betyr at emosjonelle krav og belastninger er en ny risikofaktor for arbeidsmiljøet.

En av hensiktene bak, er at forebygging blant annet kan redusere sykefravær.

OPPLEVDE ØKENDE STRESS

Tilbake til Bergquist der sola et øyeblikk bryter gjennom skylaget utenfor vinduet.

Som alenemor til fem barn tok hun helseutdannelse på fagskole, og etterutdanning i psykisk helse.

Så fikk hun eldreomsorgen som arbeidsplass fra 2007. Alt sammen fordi «jeg elsker mennesker».

Fra 2007 begynte hun i jobb som fagarbeider. Fra 2008 ble hun ansatt på bo- og aktivitetssenteret i hjemkommunen med dag- kvelds- og nattevakter i en 89,07 prosents stilling.

Under utdannelsen var det viktig å se hele mennesket, forteller hun, både fysisk, psykisk, åndelig og sosialt.

– Virkeligheten ble annerledes. Jeg synes det kunne bli uverdig.

Hun opplevde en stadig tøffere og mer stressende arbeidshverdag. Å skulle smøre ei ekstra brødskive under frokosten kunne bli stressende.

– Det gjorde fryktelig vondt å bare løpe forbi.

Tempoet økte etter en omorganisering. Hun fikk ansvar for flere beboere på hver vakt, og flere trengte mer hjelp. Med til jobben hørte foruten stell og måltider også rydding, romvask og klesvask.

– Alt skulle gå så hurtig. Og hele tiden med alarmtelefonen i lomma, i tilfelle andre også trengte hjelp.

Helsa begynte å skrante fra 2018.  Hun hadde fått stadig økende utmattelse. Når

TERAPI: Maling, mobilfoto i naturen og sang med kirkebandet, er terapi for Kirsti Bergquist.

DOKUMENTERTE: Kirsti Bergquist har samlet alt i permene; Brev fra NAV, kommunen og avskrift av e-poster og annet. – Et ensomt rom å være i, sier hun om saken.

hun kom hjem fra jobb, sank hun sammen, og orket ikke engang å lage seg mat.

Hun ble først sykemeldt i omtrent to måneder. Legen ga henne tydelige instrukser om hva hun behøvde å gjøre i løpet av en dag: Stå opp, spis frokost, kle på deg.

EN LANG PROSESS

Underveis fram til arbeidsavklaringspenger og til oppsigelsen, hadde hun både permisjoner der hun prøvde andre jobber, og perioder med delvis eller full sykemelding.

I et arbeidsavklaringstiltak i regi av NAV, jobbet hun som assistent ved en barneskole. – Jeg likte meg på skolen, og jeg fikk vite at jeg gjorde en god jobb.

HVA MENER POLITIKERNE?

Sykmelding og arbeidslivet er et tema i valgkampen. Les mer på fagbladet.no

valgkamp 2025 | sykefravær

ØKENDE SYKEFRAVÆR

Legemeldt sykefravær

Legemeldt sykefravær HELSE- OG SOSIALTJENESTER ALLE NÆRINGER

I dommen skriver retten at hun kunne «fungere innenfor flere stillinger knyttet til skole og helse som kommunen som arbeidsgiver rådd over».

– Jeg ønsker også å gå «på topp» innen helse i en periode for å prøve ut andre jobber, men det ville ikke kommunen.

Hun måtte tilbake til jobben hun ble sykemeldt fra.

Det ble tilrettelagt ved at hun fikk gå vakter der det var flere på jobb, og kveldsvakter, som er roligere enn dagvakter.

Hun skulle slippe dele ut medisiner, men måtte ofte gjøre det likevel, fordi det ikke var andre på jobb med den autorisasjonen.

«Det er kjent høy arbeidsbelastning på avdelingen hun jobber på og jeg tror det vil være uheldig for hennes helse å fortsette i denne stillingen så lenge utmattelsen preger henne så mye som det har gjort», skrev fastlegen til arbeidsgiver i 2022.

Bergquist leser høyt fra noe hun har skrevet ned om det som var tøffest i jobben.

«Hvor mange tror de sitter nakne på badet og venter på sin ukentlige dusj som kanskje skal utføres av en de ikke kjenner?»

Hun leser også:

NØDVENDIG: – Jeg hadde ikke klart dette uten henne, sier Kirsti Bergquist om Fagforbundets Anita Vestad (t.h.), og hjelpen hun har gitt i saken.

«Hvor lenge kan en pasient i rullestol vente på å få hjelp til ett toalettbesøk, der det behøves bistand fra sted til sted og der det kanskje også er involvert en forflytningsheis.»

Da hun ble sykemeldt, følte hun at hun sviktet.

– Det har gitt meg dårlig samvittighet.

I oppsigelsesbrevet sto det:

85 %

Det legemeldte sykefraværet er det høyeste siden 2009 og utgjør ca. 85 prosent av sykefraværet.

KILDE: NOU 2025:5

«(…) arbeidsgiver mener det er usannsynlig at du kommer tilbake i jobb i nær fremtid og at du ikke er i et dokumentert behandlingsforløp».

– EN STYGG SAK

En kjøretur unna ligger Finnsnes. Hovedtillitsvalgt Anita Vestad i Fagforbundet har hjulpet Bergquist gjennom saken.

– Det er en stygg sak. Vi hadde mange møter for å forsøke å løse dette uten rettsak, men nei, sier Vestad.

Vestad har hørt om liknende saker, der ansatte sliter seg ut og så blir sagt opp i stedet for å få bedre tilrettelegging.

– Det er et stort tempo og lite tid i helsevesenet, det er lett å føle at man ikke gjør en god jobb.

KILDE: SSB

Vestad er overbevist om løsningen på at sykemeldingstallene innen helse:

– Skal kommunene få ned sykefraværet, så må de samhandle med sine ansatte. Dessuten må grunnbemanningen økes. Ressursene som brukes på overtid i løpet av året, kan heller brukes på flere ansatte, sier Vestad.

Bergquist klarer ikke sitte hjemme «og bare se på gardinene». Hun vil helst ut på jobb.

I tiden etter oppsigelsen har hun derfor jobbet i nærbutikken. Det er langt unna helsevesenet, men en jobb der hun på annet vis hjelper folk mellom reolene og i kassa.

– Jeg bygger opp livet mitt igjen.

Kommunen er nå forpliktet til å finne en ny jobb som passer helsa hennes, og hun er i den prosessen.

Med dommen fikk hun også 950.000 kroner for økonomisk tap, pluss  forsinkelsesrenter, og 100.000 kroner i skattefri erstatning.

Hva som er drømmejobben, vet hun ikke: – Men det må være noe som gir meg glede. Det må også være en jobb jeg kan stå i over tid. *

Kommunen lover å skjerpe seg

– Framover må vi ha tettere kontakt med sykemeldte, særlig i starten av forløpet, sier Senjas kommunedirektør Stine Strømsø.

– Vi tar dette på alvor. Denne saken hadde gått over mange år med tilrettelegging og ivaretakelse. Dommen slår fast at vi må gjøre enda mer, sier Strømsø. Kommunedirektøren sier kommunen nå har sett på rutinene for oppfølging av sykemeldte.

– Særlig i starten av en sykemelding må vi være tettere på, fordi jo lenger sykemeldingen varer, dess vanskeligere å komme tilbake på jobb. Det viser statistikken, sier Strømsø.

Hun understreker at kommunen ikke ønsker at saker som denne blir arbeidsrettslig med en medar-

beider. Men sier samtidig at saken har noen prinsipielle spørsmål det var viktig for kommunen å få avklart: Hvor lenge kommunen som arbeidsgiver skal følge opp sykemeldte, og hva er forpliktelsene?

Dommen fra lagmannsretten konkluderte helt motsatt fra tingretten.

– Det var naturlig å få høyesteretts vurdering, og det har vi fått fordi den valgte å ikke ta inn saken, mener Strømsø.

Hun sier saken har vært tung.

– Saken har åpenbart vært krevende for Kirsti Bergquist. Det har den også vært for ledere internt i kommunen, sier Strømsø.

Senja har lenge hatt høyt sykefravær over landsgjennomsnittet. For første gang havnet det rett under 10 prosent første kvartal i år, en bedring på ca. 2 prosentpoeng, ifølge kommunedirektøren. Til sammenlikning var sykefraværet på landsbasis 6,71 prosent for første kvartal i år, ifølge SSB.

Strømsø gir æren til et internt sykemeldingsprosjekt i kommunen. De har særlig jobbet med å få opp det egenmeldte fraværet og øke bruken av gradert sykemelding.

– Når sykefraværet er på fulltid og legemeldt, blir det ofte lenger, sier Strømsø.

Morn igjen

Fagbladet skulle gjøre et rolig intervju med finansminister Jens Stoltenberg før valgkampen tok skikkelig

av. Det gikk ikke helt som planlagt.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: SIV DOLMEN

a, altså … Det handler også om meg, om hva folk gjør. Men det er det minst viktigste i denne saken, sier Jens Stoltenberg (66). – Det viktigste er at vi får ryddet opp.

Det er spørsmål om tillit til ham selv som tillitsvalgt han svarer på, nå som stortingsvalget er rett rundt hjørnet.

Stoltenberg har kommet til møterommet ved finansministerens kontor i Finansdepartementet. Rett fra budsjettmøter i departementet, og forsinket til avtalen.

Tiden hans er knapp. Han har fått servert et glass vann og en nøttepose av sin politiske rådgiver Jakob Schram, som nå selvsagt også har satt seg ned.

Stoltenberg sier først: – Jeg må omprogrammere hjernen til et sosialt menneske som er til stede i nuet.

Blikket er møtende, hendene litt urolige.

Det er noe ved en negl han vil ha bort.

VI SKRUR KLOKKA TILBAKE to døgn.

«Jens har blod på henda. Trekk ut oljefondet. Jens ta ansvar, dette er på din vakt».

Megafonen bringer tydelig fram taktfaste rop fra Palestina-demonstrantene bak portene. Stoltenberg går kjapt over plassen utenfor statsministerens kontor til flokken av pressefolk som venter der ute.

Valgkampen ble plutselig satt på sparebluss for finansministeren. «Redningsmannen», han som fikk Arbeiderpartiet oppover på meningsmålingene og som fikk redaktøren i studentavisa Universitas til å konkludere at «Pappa er hjemme», er kastet inn i en ny redningsaksjon.

Det har vært ropt høyt lenge. I mai var Fagforbundet en av 50 organisasjoner som skrev brev til finansministeren med krav om å trekke oljefondet ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i Palestina.

INGEN HVILE: Mange hadde ropt høyt før, også til Jens Stoltenberg. Men det smalt da avsløringer kom om oljefondet og Gaza.

Så fosskokte det etter avsløringene fra Aftenposten, som Fri Fagbevegelse omtalte i juli, om at oljefondet eide i 2024 aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly som brukes i krigen på Gaza.

Det ble brev, hastemøter med Etikkrådet, oljefondet og Norges bank, kronikker, nyhetssendinger og debatter. Og kritikk fra opposisjonen på Stortinget, og svarkrav fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Det er viktig at ting skjer raskt, sier finansministeren til oppmøtte journalister.

Fagbladet hadde en intervjuavtale med Stoltenberg akkurat da. Det gikk ikke. Ikke neste gang heller. Seks ganger endret rådgiver Schram avtalen. Stoltenberg måtte hit, han måtte dit.

MEN LIKEVEL: TO DØGN SENERE er vi på møterommet, der Stoltenberg ennå ikke har rørt nøtteposen.

KRITIKK: – Jeg er også opptatt av å understreke at det er jeg som har ansvaret, sier finansminister Jens Stoltenberg til pressen.

– Det høres rart ut, men jeg er vant til det. Det er noe jeg har lært gjennom mange år i politikken. Det er planer, så skjer det noe som må håndteres.

Raskt sier han at det er krigen i Gaza som påvirker ham følelsesmessig i det som skjer.  – Den plager meg hele tiden. Det er så vondt å se på, så brutalt. Det er derfor det er så viktig at vi fjerner all tvil om at Norge er med på å være investert i selskaper som medvirker til den typen folkerettsbrudd.

På en vegg i et naborom henger portretter av alle finansministrene som har vandret rundt i disse korridorene. Selv henger han der som finansminister i 1996–1997. Rett før var de første pengene satt inn i oljefondet.

Siste gang Stoltenberg satt ved Kongens bord, var som statsminister. I 2013 ropte Siv Jensen «Morna Jens» etter valgnederlaget.

Så kom en etterlengtet vind i seilet etter at Stoltenberg var Støres trumfkort som statsråd,

«Høyre sa jo at fordi vi trenger et større forsvar, så må vi gi mer i skattelette. Det er helt feil.»

da Senterpartiet trakk seg fra regjeringen i januar i år.

Han kom rett fra storpolitikken i verden som Natos 10-årige generalsekretær. På kjøkkenbenken hjemme ventet folks lommebok.

INN I HANS NYE VIRKELIGHET oppgir tre av ti at de har fått dårligere økonomi det siste halvåret, ifølge en undersøkelse fra i sommer fra Røde Kors.

Middelklassen krymper, og det har blitt flere fattige, viser en Fafo-rapport fra mars. Andelen rike har økt og andelen fattige økt enda mer.

Det meldes om at folk som jobber i full jobb, sliter med regningene. I juli gjorde matvareprisene et kraftig hopp, og Trumps toll vil få konsekvenser for økonomien i Norge også. – Vi skal føre en politikk som gjør at prisstigningen går ned, lønningene opp og renta går ned, lover Stoltenberg.

Det har vært vanskelige år, viser han til: Etter at krigen brøt ut i Ukraina, så fikk man både økt prisstigning og økte strømpriser. Og så var det noen år hvor prisene økte mer enn lønningene, sier han, og «det er sjelden i Norge».

Han snakker videre, om at lønningene vokste mer enn prisene i 2024, at det har skjedd i år også, at det første rentekuttet har kommet og at det viktigste nå er å sikre den politikken. Vil folk få mer i lommeboka framover?

– Vi skal gjøre alt hva vi kan for at den utviklingen fortsetter, og nå ligger det an til det, fastslår han.

For ham innebærer det å være forsiktig med pengebruken.

– Når jeg ikke kan gi penger til alle gode formål, så er det fordi hvis vi bruker for mye penger, så går prisene og renta opp. Og det rammer de som har minst fra før.

OGSÅ VALG: – Arbeiderpartiet er opptatt av en sterk offentlig sektor. Vi ser den verdiskapningen som Høyre ikke ser. Det skapes verdier i offentlig sektor. Folk som jobber på sykehjem, skoler og i kommunene skaper også verdier, sier Stoltenberg om en grunn til å stemme på partiet hans.

HVA TROR HAN GERHARDSEN ville gjort?

Stoltenberg smiler litt, og sier det var en annen tid og uten oljepenger. Likevel: – Grunnleggende sett hadde Gerhardsen gjort det samme, ført en ansvarlig økonomisk politikk der det viktigste er å holde folk i arbeid og sikre folks økonomi.

På jakkeslaget er parti-nåla festet, nærmest som et fødselsmerke. I 1980 ble han selv LO-medlem, men forholdet var der lenge før. Han forteller om da han var barn, og etter skoletid dro ned til LO med kamerater. Der jobbet faren hans, Thorvald, som internasjonal sekretær.

– Vi gikk inn i LO-bygget, opp til Thorvald og hang rundt i korridorene. For meg var LO et slags SFO. LO-ledere som Tor Aspengren og Tor Halvorsen, de var alltid veldig hyggelige mot oss. Aspengren tok oss med til kantina, og vi fikk rekesmørbrød. Det var luksus!

Blant nåtidens LO-medlemmer har målinger vist at flere av dem foretrekker Fremskrittspartiet.

– Vi lever i et demokrati, det har alltid vært slik at LO-medlemmer har stemt på ulike partier, men det store flertallet har stemt til venstre. Og Arbeiderpartiet har ved alle valg vært det største partiet, men så har det variert.

Han har vært der før.

– Da jeg var statsminister første gang, var også Fremskrittspartiet store i fagbevegelsen.

HAN TYGGER LITT på ordene. Sier det er framgang i det siste.

– Så må vi møte Fremskrittspartiet til debatt, og få fram forskjellene. De vil gi store lettelser til de aller rikeste i Norge, de vil privatisere mye av det som i dag er i offentlig regi. De vil føre en politikk for økte forskjeller som vi mener ikke er i interessen til medlemmer i fagbevegelsen.

BUDSJETTMØTER:

– Formueskatten er en del av spleiselaget vi har for å betale for skole, sykehus og alt annet vi gjør i fellesskapet, sier Jens Stoltenberg. Her med politiske rådgiver Jakob Schram til venstre på vei inn i budsjettmøter i Finansdepartementet. Stormen rundt oljefondets investeringer har ikke stilnet.

«Jeg har et strålende norsk helsevesen som passer på meg.»

Rådgiver Schram ser snart på klokka igjen, det er ikke lenge til neste budsjettmøte må starte.

For bildenes del flytter Stoltenberg seg inn til det som egentlig er finansministerens kontor.

Nå er det lite brukt: Byggeplassen rett nedenfor, der det nye regjeringskvartalet bygges etter 22. juli, er støyende.

Veggene her inne er dypt røde, det er også skinnsetene. I noen sekunder ser det ut som om Stoltenberg hviler seg der.

Han snakker mens kameraet jobber. Når han skal slappe av på ekte, er han sammen med kona og noen venner, sier han. Gjerne syklende eller gående ute i skogen eller på fjellet, «jeg er veldig glad i Nordmarka, altså».

Trening har også en annen verdi. Siden han var 20 år har han fått behandling for Bekhterevs, en kronisk, revmatisk sykdom.

– Jeg har et strålende norsk helsevesen som passer på meg. Jeg går også på noen medikamenter, som jeg har fått i flere tiår. Kombinasjonen av et godt helsevesen, medikamenter og trening, gjør at han lever bra med sykdommen, sier han.

STOLTENBERG HADDE PLANER om et langt roligere liv som leder av en årlig sikkerhetskonferanse i München, etter NATO. Han skulle sitte i et styre, holde foredrag og jobbe med «helt andre ting». Men en pensjonisttilværelse klarer han ikke å se for seg.

– Jeg har veldig respekt for dem som pensjonerer seg, og er flinke til å passe på hus og har noen hobbyer, men sånn er ikke jeg. Jeg liker å gå på ski, liker å sykle, være i marka. Men jeg tror ikke jeg kan fylle hele livet mitt med det. Faren Thorvald hentes fram igjen, som eksempel.

– Han døde da han var 87 år, han jobbet egentlig fram til den sommeren han døde. Han sluttet i fast jobb, men han reiste rundt og holdt foredrag.

Stoltenberg ble likevel overrasket da statsmi-

nisteren i vinter spurte ham om å ta plass ved bordet, og overrasket da han selv svarte ja.

– Da Jonas spurte, merket jeg at jeg var motivert. Det er vanskelig å si nei når jeg blir spurt om å gjøre en jobb for Norge og for Arbeiderpartiet.

Det hender at han går tur i skogen med statsministeren. Stoltenberg liker å kombinere det å gå og å prate om viktige ting.

JONAS GAHR STØRE er en venn, men han er også sjefen.

– Det er det ingen tvil om. Og han leder regjeringen og meg på en god måte. Og ikke minst nå når det er så mye usikkerhet. Europa er i krig, det er Gaza-krigen. Det er Trump og Putin. Handelskonflikter. Og mye mer. Mer enn på lenge. Vi lever i en farligere verden, sier Stoltenberg.

– Dette har vi ikke sett på mange tiår, eller egentlig siden andre verdenskrig. Og alt det bekymrer meg.

SVARET HANS på det er at når alt er mer usikkert i verden der ute, da er det enda viktigere å føre en

STAPPFULL CV: – Altså, jeg er finansminister, men jeg har med meg alt jeg har gjort før. Alt fra statssekretær til statsminister til Natos generalsekretær. Det er nyttige erfaringer som jeg også bruker som finansminister, sier Stoltenberg, inne på det ærverdige finansministerkontoret som per nå ikke er så mye i bruk.

trygg politikk. Og dét handler om å holde orden på økonomien, om å styrke internasjonale institusjoner som er viktige for oss og om å investere i forsvaret, mener finansministeren.

Forsvaret skal ha mer. Konkret hva som da får mindre, vil han ikke inn på.

Men:

– Det betyr først og fremst at vi ikke skal love milliarder av kroner i skattelette. Høyre sa jo at fordi vi trenger et større forsvar, så må vi gi mer i skattelette. Det er helt feil.

Og understreker:

– Så delvis handler det om å sørge for at vi fortsatt har vekst i norsk økonomi. Det gir litt økt handlingsrom hvert år. Og så prioriteres det strengt blant pengene der.

Stoltenberg har sagt at han blir med videre i regjeringen. Han vil passe på den norske pengesekken, ved valgseier.

Han har ingen plan B. *

Dette intervjuet ble gjort og sendt i trykken før tiltakene rundt oljefondets investeringer var endelig på plass, og før Stoltenbergs frist for å svare på Stortingets spørsmål om investeringene.

Eksplosjon av

Seks av ti virksomheter i kommunal helse og omsorg bruker nå langvakter. Det er tre ganger så mange som for syv år siden.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Nye tall fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)/ Oslomet viser at bruken av langvakter i Kommune-Norge har gått kraftig opp: I 2018 svarte 21 prosent at ansatte gikk langvakter. Nå svarer 64 prosent det samme.

– Vi har lenge basert oss på forskning som viser at lange vakter kan ha negative helseeffekter, sier Vilde Hoff Bernstrøm. Hun forsker på tema innen arbeidshelse og arbeidstid.

– Men mye av den forskningen har hatt en

«Det stemmer at flere ønsker seg langvakter, men vi synes ikke vi bare skal si ‘tut og kjør’.»

METTE NORD, FAGFORBUNDET

svakhet: Den skiller ikke mellom langvakter i en komprimert turnus og langvakter som øker den totale arbeidstiden per uke. Når man kun ser på det første, er resultatene mer varierte, sier Bernstrøm.

Forskningsprosjektet Compressed ser på slike langvakter. Her jobber de ansatte rundt 12 timer per dag, mot en reduksjon i antall dager jobbet.

Bernstrøm og kolleger har intervjuet 39 ansatte ved seks sykehjem som går langvakter. – De ansatte rapporterer om økt selvstendighet og frihet, fordi de har mulighet til å flytte oppgaver både i løpet av vakten og til neste

LANGE VAKTER? Er det en redning eller en trussel for kommunal helse og omsorg?

langvakter

dag, sier Andreas Lillebråten, som jobber på Compressed.

Et eksempel som brukes: Å dusje en pasient når pasienten selv ønsket det, kan gjøre oppgaven lettere og raskere å gjennomføre.

Ansatte mener de får større spillerom til selv å prioritere og flytte oppgaver, også fordi det er færre vaktbytter. Da går arbeidstempoet ned.

En spørreundersøkelse med 5524 ansatte støtter det forskerne finner i intervjuene.

– IKKE BARE  «TUT OG KJØR»

Fagforbundets Mette Nord ønsker seg enda mer forskning på langvakter.

– Det stemmer at flere ønsker seg langvakter, men vi synes ikke vi bare skal si «tut og kjør». Det passer ikke for alle, og vi vet heller ikke nok om hvilke helsekonsekvenser dette har, sier Nord.

– Noen synes vi er gammeldagse fordi vi

ANDREAS LILLEBRÅTEN, FORSKER VED AFI

holder litt igjen her, men det handler om vår oppgave med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Nord.

MER HELTID?

Mange, inkludert en del av skeptikerne i fagbevegelsen, har håpet at langvakter kan få flere over på heltid. AFI-forskning viser at det skjer, men ofte i svært begrenset grad. Forskerne finner at langvakter kan få ansatte opp i stillingsprosent når mange ansatte på arbeidsplassen jobber langvakter og går de går slike vakter hele uken.

AFI har også sett på over 1000 virksomheter fra 2018 til 2020 og analysert utviklingen for de som innfører langvakter.

– Vi finner ingen støtte for en sammenheng mellom langvakter og uønskede hendelser eller pasientskader, som risiko for depresjon, infeksjoner, fall, liggesår og annet, sier Bernstrøm. *

VILDE HOFF BERNSTRØM, FORSKER VED AFI

Skjuler den vanskelige sannheten

Pasienter risikerer å havne hos behandlere som har gjort så grove feil at de ikke har lov til å kalle seg psykologer.

TEKST: MARTE BJERKE OG RØNNAUG JARLSBO ILLUSTRASJONER: VIDAR ERIKSEN

Et stort flertall av psykologene som taper autorisasjonen, fortsetter å markedsføre seg som «psykolog».

Vi finner de avskiltede helsearbeiderne som «psykologer» på karrieresider som LinkedIn eller på nettsteder som dinpsykolog.no, Gule sider og 1881.

Å bruke en beskyttet tittel etter å ha mistet autorisasjonen er ulovlig.

PSYKOLOGENE SKILLER SEG UT

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som har mista autorisasjonen.

Psykologene skiller seg ut ved at hele 68 prosent av dem presenterer seg med sin gamle yrkestittel selv om det er forbudt.

Tar vi med dem som markedsfører seg som ulike typer terapeuter, stiger tallet til i overkant av 77 prosent av dem som har mista autorisasjonen.

Mange av dem som har endret tittel til «terapeut», gir ofte inntrykk av å være psykolog ved å legge vekt på psykologutdanning og -erfaring i presentasjonen av seg selv.

En gjenganger er å endre tittel og navn på selskap i Brønnøysundregisteret – fra «psykologspesialist» til «psykoterapeut».

Det er ikke straffbart for en avskiltet psykolog å kalle seg terapeut, eller reklamere med utdanning og erfaring.

Men det er ikke lov til å gi inntrykk av at du fortsatt er psykolog.

EN JUNGEL Å GÅ SEG VILL I

33 yrkestitler i helsevesenet er såkalte beskyttede titler. Titlene krever autorisasjon, en godkjenning fra offentlige myndigheter. En slik godkjenning stiller krav til utdanning og praksis.

Slik presenterer noen av de avskiltede psykologene seg på nettet:

• Terapeuten driver egen praksis. Hun presenterer seg ved å skrive at hun er utdannet klinisk psykolog og har erfaring fra det offentlige helsevesenet. Hun mista autorisasjonen for flere år siden.

• På egen nettside skriver mannen om psykologutdanning fra utlandet, lang karriere som psykolog og at han fikk autorisasjon i 2007. Han nevner ingenting om at han for få år siden

SLIK PRESENTERER DE SEG

• Fra 2018 til og med 2023 har 27 psykologer mista autorisasjonen. Fem av dem har fått den tilbake i samme periode. (Disse fem er ikke med i grunnlaget for beregningene under.)

• Vi har ikke tatt med psykologene fra 2024 fordi disse sakene er så ferske.

• I perioden 2018–2023 finner vi i overkant av 68 prosent av de avskiltede

psykologene på ulike nettsider under den beskyttede tittelen «psykolog». 68% 77%

• I overkant av 77 prosent av de psykologene som har tapt autorisasjonen presenterer seg enten som psykolog, bruker titler som «psykoterapeut», eller markedsfører seg på en måte som lett kan misforstås.

• Vi har søkt på nettet og etterstrebet å bruke de metodene vi ville ha brukt hvis vi skulle finne en behandler.

• Vi har ikke sjekka om de som markedsfører seg som psykolog eller med beslektede titler, faktisk tar imot pasienter.

BEKYMRET: Det er alvorlig at avskiltet helsepersonell fortsetter å titulere seg som før, mener avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet.

FOTO: HELSETILSYNET

mista den etter å ha blitt dømt til fengsel for seksuell utnytting av pasient.

• Kvinnelig psykolog reklamerer med å være psykologspesialist med flere års erfaring fra offentlig psykisk helsevern og spesialisering i voksenpsykologi. Hun skriver ingenting om at hun er avskiltet.

Helsetilsynet er bekymret for helsearbeidere som fortsetter å tilby nesten lik behandling før og etter tap av autorisasjon.

Særlig bekymret er de for saker der tapet skyldes seksuell utnytting av pasienter.

– Helsepersonell som ikke lenger har en autorisasjon, må unngå å skape en oppfatning av at hen har det, skriver avdelingsdirektør Anne Myhr til Fagbladet.

Men hvor går grensene?

Er det for eksempel greit å være oppført i Brønnøysundregisteret som psykolog hvis du har tapt autorisasjonen?

– Det er naturlig at man da endrer betegnelse på virksomheten, skriver Myhr.

SLIK JOBBA VI

• Ambulansearbeider

• Apotektekniker

• Audiograf

• Bioingeniør

• Ergoterapeut

• Fotterapeut

33 BESKYTTEDE TITLER SOM KREVER AUTORISASJON

• Fysioterapeut

• Helsefagarbeider

• Helsesekretær

• Hjelpepleier

• Jordmor

• Kiropraktor

• Klinisk ernæringsfysiolog

• Lege

• Manuellterapeut

• Naprapat

• Omsorgsarbeider

Helsetilsynet anmelder uriktig bruk av tittel hvis de blir gjort kjent med det, men de er avhengige av at det blir meldt inn.

DØMT FOR SEX-BEHANDLING

I 2019 mista en erfaren psykologspesialist autorisasjonen. Psykologen hadde en såkalt driftsavtale. Det innebærer at han var en som fastlegene kunne henvise til. Dette er rimeligere for en pasient enn å finne en som kun driver privat.

Pasienten som kom til ham, valgte ham fordi han hadde kort venteliste.

Seinere skulle hun melde ham til Pasient- og brukerombudet for en behandling hun ble sykere av. Han fikk henne til å utføre seksuelle handlinger på seg selv som hun skulle rapporterte om til ham. Han sendte henne også kjærlighetserklæringer på e-post.

Både pasienten og Statsforvalteren anmeldte psykologen til politiet. Han ble dømt til åtte måneders fengsel og til å betale oppreisning til den tidligere pasienten. I tillegg ble han fradømt retten til å drive som psykolog i fem år.

• Optiker

• Ortopediingeniør

• Ortopist

• Osteopat

• Paramedisiner

• Perfusjonist

• Provisorfarmasøyt

• Psykolog

• Radiograf

• Reseptarfarmasøyt

• Sykepleier

• Tannhelsesekretær

• Tannlege

• Tannpleier

• Tanntekniker

• Vernepleier

Etter at psykologen hadde tapt autorisasjonen for disse overtrampene, fortsatte han i to og et halvt år å presentere seg på denne måten på nettsiden sin:

HAR DU TIPS?

Hvis du har tips til saker som omhandler helsepersonell og autorisasjon, må du gjerne ta kontakt med oss:

marte.bjerke@ fagbladet.no  ronnaug.jarlsbo@ fagbladet.no

HELSEHJELP ELLER ALTERNATIV BEHANDLING?

• En psykoterapeut, terapeut eller lignende som ikke har autorisasjon, driver alternativ behandling og ikke helsehjelp.

• Helsehjelp defineres som «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleieog omsorgsformål og som utføres av helsepersonell».

• Alternativ behandling er «helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell».

KILDER: HELSETILSYNET, HELSEPERSONELLOVEN, LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING AV SYKDOM MV.

[...] 27 års erfaring som spesialist i klinisk psykologi

[...] erfaren psykoterapeut

Han skrev at han var pensjonert, men at han likevel tok i mot pasienter som psykoterapeut gjennom behandling over videokonsultasjon.

I dommen står det:

«Han ga på denne måten inntrykk av å være psykolog, til tross for at han ved Statens helsetilsyn sitt vedtak (...) ble fratatt sin autorisasjon som psykolog.»

Vi har kontaktet den tidligere psykologen for å spørre ham om hvorfor han presenterte seg på en villedende måte etter at han hadde mista autorisasjonen. Han ville ikke kommentere saken.

Denne saken er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

KILDE: HELSEPERSONELLOVEN

Vil endre registerpraksis

Den tidligere arbeidserfaringen til helsepersonell som mister autorisasjonen, men får den tilbake, er i dag usynlig i Helsepersonellregisteret (HPR).

Det vil Helsedirektoratet endre.

TEKST: MARTE BJERKE OG RØNNAUG JARLSBO

Helsedirektoratet vil i løpet av høsten endre måten historikk føres i registeret for autorisert helsepersonell, det såkalte HPR-registeret.

I dag viser oppføringene kun om helsepersonell har autorisasjon eller ikke, dato for når siste autorisasjon ble gitt og når den går ut.

Innsyn i Helsetilsynets saksbehandling viser flere klager fra helsearbeidere som har mistet autorisasjonen i en periode.

De er misfornøyde med at registeret bare viser datoen de fikk autorisasjonen tilbake.

Det kan for eksempel bety at en helsearbeider som fikk autorisasjon i 1990, mistet den i 2018, og så fikk den tilbake i 2019, bare registreres med autorisasjon fra 2019.

I et brev til Helsetilsynet i 2024 skriver en sykepleier at den «forsvunne» ansienniteten gjør det svært vanskelig å få ny jobb, selv om tilsynet nå har full tillit til henne.

Verken sykepleierens spesialistutdanning eller hennes flere tiår med arbeidserfaring synes i HPR-registeret.

Sykepleieren mener at en potensiell arbeidsgiver vil begynne å lure når det ser ut som om hun først fikk autorisasjon for et par år siden.

SKJERMDUMP FRA HELSETILSYNET.NO

ENDRER: Avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet vil gjøre helsepersonells autorisasjonshistorikk lettere tilgjengelig.

FOTO: HELSEDIREKTORATET/ DRAGANA NJEGIC

BEDRE SYNLIGHET

Etter endringene i HPR-registeret vil ulike perioder for registreringer framkomme, men ikke detaljert historikk, skriver avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet i en e-post til Fagbladet.

Etter endringene kan en oppføring se slik ut:

Autorisasjon 1.12.1987-2.3.2006

Autorisasjon 5.8.2008- aktiv

At vedkommende har et hull, uavhengig av årsak, vil være synlig.

– Det vil si at man etter endringen vil kunne se at det har vært et opphold for personell som i en periode for eksempel har fått sin autorisasjon suspendert, skriver hun.

Begrunnelsen for endringene er at historikken blir bedre synlig for offentligheten.

Samtidig vises helsearbeiderens ansiennitet.

FORTSATT UTFORDRENDE

Fagbladet har forsøkt å få en kommentar fra sykepleieren som henvendte seg til Helsetilsynet. Det har ikke lykkes, men i sin tidligere korrespondanse med tilsynet skriver hun:

«Det vil jo ikke hjelpe å få frem historikken med at jeg har autorisasjon fra 1987, så lenge det vil vise til hull.» *

Hyller hjemmetjenesten

Orker vi ikke tanken på at vi skal bli gamle? spør den danske filmskaperen Frelle Petersen.

TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG

Alle som mener noe om eldreomsorg bør se denne filmen», skrev Adresseavisens filmanmelder. Det gjentar Dagens Næringsliv, og legger til: «før høstens Stortingsvalg».

Den danske spillefilmen hadde kinopremiere i Norge i slutten av juni, og har allerede vunnet priser.

I Danmark så landets eldreminister filmen sammen med omtrent 700 helsefagarbeidere. Det ble stående applaus. Filmen har imponert anmeldere og vekker gjenkjennelse hos alle som alt vet hvor skoen trykker.

Filmen følger ufaglærte Sofie fra hennes første arbeidsdag i hjemmetjenesten. Hun knytter hjertevarme bånd til de eldre hun hjelper, men slites ut i et underbemannet og rigid system.

Det er Per som ikke husker sin egen datter, men lyser opp hver gang Sofie kommer. Det er Inge som blir glemt en hel dag inne på et mørkt soverom.

Og kloke og ensomme Else. Hennes bortgang sender en voldsom bølge av sorg over Sofie. Hun skulle så gjerne hatt mer tid til alle. Samtidig har hun en liten datter hjemme som trenger henne.

Petersen ønsket å lage filmen etter at han så hvor mye hjemmehjelpen betydde for et eldre ektepar han kjente. Han tok selv vakter i hjemmehjelpen i omtrent tre måneder, for å kunne skildre arbeidshverdagen på en måte ansatte kunne kjenne seg igjen i.

Der fikk han en opplevelse han aldri vil glemme. En eldre kvinne som hadde gledet seg i flere uker til å endelig komme seg ut av leiligheten og dra på en familiefest, fikk koronavirus to dager før den store dagen.

– Hun gråt og gråt. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å trøste henne, forteller Petersen.

Den kvelden vurderte han for alvor å besøke henne da han var ferdig på jobb.

Han er ikke i tvil om at ansatte i hjemmetjenesten bør få bedre tid til å utføre jobben sin, men også mer tillit fra ledelsen og anerkjennelse fra resten av samfunnet.

– I Danmark har det alltid vært en fordom om at hvem som helst kan få seg jobb i hjemmetjenesten, fordi de mangler folk og tar inn ufaglærte. Det er så synd, fordi hjemmetjenesten har et enormt viktig ansvarsområde. Det krever så mye av deg som menneske, det er ikke en jobb for hvem som helst, sier Petersen.

Han tror det er flere grunner til at vi fortrenger tanken på alderdommen vi har i vente.

GODT OG VONDT: Temaene i Frelle Petersens film er ensomhet, emosjonell belastning, samtidighetskonflikter, og utbrenthet – men også glede.

FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

– Jeg tror det er fordi vi ikke vil ta innover oss at det kommer en tid der vi ikke kan gjøre ting selv. Vi kommer til å miste vår selvstendighet, og det ønsker vi jo ikke. Samtidig er det en angst for at kroppen skal forfalle, og så vet vi jo at neste steg er pleiehjem og døden. Det er så tungt å snakke om.

Første gangen han selv skulle inn i hjemmet til et fremmed menneske på jobb, kommer han aldri til å glemme.

– Du skal registrere deg elektronisk, finne fram til soverommet, vekke dette mennesket som spør hvem du er. Så skal du kanskje få dem rett inn på badet, kle av dem og vaske dem. På

denne korte tiden skal du få dem til å føle seg trygge og verdige. Du skal skape en tillitsfull relasjon, og finne ut av hvem de er som mennesker. Det eneste du har, er nettbrettet ditt, der det står hva slags fysiske skavanker man skal være oppmerksom på. Det står ikke noe hvem de er som menneske, eller hva slags liv de har hatt, sier Petersen.

Han håper filmen vil hjelpe folk til å forstå hvor viktig hjemmetjenesten er.

– Det berører oss alle til slutt. Først våre besteforeldre, så våre foreldre, og til slutt oss selv. *

MINNER: Husker du din første dag på jobb i hjemmetjenesten?

I filmen «Hjem kjære hjem» blir vi med ufaglærte Sofie på hennes aller første vakt.

FOTO: ROLF KONOW

«Hun er kulere enn meg»

Gjennom fem sesonger har Henriette Steenstrup erobret verden som barnevernsansatte Pørni.

Nå står en ny serie – og en ny yrkesgruppe – snart for tur.

TEKST: EVA LER NILSEN FOTO: SIV DOLMEN

Jeg bare lurer på om jeg skal ta på meg bittelitt maskara, sier hun og løper inn for å hente sminke og speil.

Fotografen har spurt Henriette Steenstrup om hun kan ta av seg solbrillene.

– Du må bare ta bilde av at jeg sminker meg, altså.

Det er tidlig formiddag, og vi sitter på terrassen utenfor det store 1930-tallshuset på Sogn, nordvest for Oslo sentrum. Her bor skuespiller, komiker og manusforfatter – «Pørni»-

NAVN: Henriette Steenstrup

ALDER: 50

YRKE: Skuespiller, komiker og manusforfatter

AKTUELL MED: Dramatiserer barnevernspedagogen Pernille «Pørni» Middelthon i serien som har gått siden 2021. «Pørni» har blitt en verdenssuksess. Femte og siste sesong ble lansert i mai 2025. Skriver på en ny serie fra norsk arbeidsliv.

FAMILIE: Gift med Rune Assmann, to barn på 14 og 18 år fra et tidligere ekteskap, tre bonusbarn på 16, 25 og 30 år.

aktuelle Henriette Steenstrup – sammen med ektemannen Rune. De yngste av til sammen fem barn har også tilholdssted her på deltid.

RETT INNENFOR VERANDADØRA ligger Henriettes koffert på gulvet, nærmest ferdigpakka. På toppen ligger solhatten som indikerer ferie. I morgen starter den – men først et intervju med Fagbladet, etterfulgt av leseprøve med regissøren av en ny serie.

For Henriette er det langt på dag. Hun har rukket å skrive på nye manus, hatt en tidlig treningsøkt på Sats, og sagt ha det til mannen som akkurat dro på en tidagers fisketur i Finnmark. Selv skal hun til Kreta med en venninne.

Henriette har hatt et travelt halvår. I mai ble femte og siste sesong av «Pørni» sendt på TV. Nå i høst kommer hennes nye serie «Nepobaby» – et drama om blodsbånd og arv i en norsk rederfamilie. Serien er allerede solgt til utlandet, og manuset til sesong to er under skriving. Det samme er manus til nok en serie som har norsk arbeidsliv som tema.

Denne gangen skal vi få følge sykepleierne på et akuttmottak.

– Dette er en ny førstelinje-serie som jeg

«Det er jo ikke jeg, men de som jobber i barnevernet som skulle fått en pris.»

portrettet

VERDENSKJENT:

«Pørni» vises over hele verden.

Henriette Steenstrup tror suksessen skyldes kombinasjonen av å skildre et arbeidsliv og et privatliv som handler om flere generasjoner.

Døtrene Sigrid (t.v) og Hanna spilles av henholdsvis Ebba Jacobsen Öberg og Vivild Falk Berg. FOTO: Netflix

gleder meg skikkelig til. Jeg har skrevet den ferdig, men den må bearbeides. Den har mange hovedroller, så her skal du slippe å se meg i alle scenene. Dessuten blir det mer arbeidsplass enn i «Pørni», hvor også mye foregår hjemme.

FOR DEN SOM EVENTUELT ikke har fått med seg suksess-serien, handler den kort fortalt om alenemor og barnevernspedagog Pernille Middelthon – eller «Pørni» som alle kaller henne. Hun er en tøff og tydelig barnevernsansatt som står opp for sårbare barn, for arbeidskollegaene og hun drives av en sterk rettferdighetssans.

Samtidig baler hun litt privat med to tenåringsdøtre og en noe ubrukelig eksmann. Hun sørger over sin avdøde søster, tar seg av nevøen og av faren som nylig har kommet ut av skapet.

Pørni stiller opp for venninner som sliter – og hun har mer eller mindre vellykkede forsøk på å finne kjærligheten igjen.

– Vanlige folk har dramatiske liv, og det svinger ganske mye. Det blir som regel ikke TV-serier av det. Jeg ville løfte offentlig sektor og vise fram at det ikke alltid er så lett å være foreldre. Dessuten er barnevernsansatte en yrkesgruppe det menes og snakkes mye om, men hvor de ansatte ikke kan si så mye om jobben sin offentlig. Det kan jeg heldigvis gjøre gjennom en dramaserie.

HENRIETTE HAR JOBBET mye for å bli kjent med bransjen. Storesøsteren Kathinka, som selv jobber i barnevernet, har vært en nyttig sparringpartner for å få scenene og dialogene realistiske.

– Researchen var kjempespennende. De ansatte har vært utrolig åpne og villige til å prate med meg om jobben sin. Mange tror jobben består av å nappe barn ut av hjemmene. Det er kanskje det de gjør aller minst. Mange er redde for barnevernet, og vet ikke at det er til for å hjelpe. Sånn sett er jeg glad for at serien også har elementer av folkeopplysning i seg.

DET HAR VÆRT MANGE avveininger underveis da seriemanuset ble skapt. Pørni har fått arbeidsplass på vestkanten, for å vise fram at det kan være problemer uavhengig av sosioøkonomiske forhold. Hun er plassert i et middelklasseliv, relativt privilegert der hun bor hjemme hos faren sin uten dårlig råd.

Det var et bevisst valg, sier serieskaperen. Det holdt med utfordringer på jobb og i privatlivet. De mørkeste historiene fra barnevernet er også utelatt.

– Skulle vi beskrevet dem, hadde vi for det første trengt mer tid. I tillegg er det en serie som er ment å være håpefull. Men når det er sagt, så har jeg i de siste to sesongene også valgt å vise fram tilfeller der det ikke ender så bra.

Tilbakemeldingene har vært over all forventning, synes Henriette. Hun har fått enormt mye ros for en troverdig framstilling av barnevernsansatte Pørni. Folk i bransjen har hyllet henne, og under kongressen i mai fikk hun LOs kulturpris.

– Det var ærefullt, men det var litt flaut også. Det er jo ikke jeg, men de som jobber i barnevernet som skulle fått en pris.

«ROBUSTE, OG MED MASSE HUMOR». Det er inntrykket Henriette har av de ansatte i barnevernet.

– Men det er også et byråkrati der som var viktig å framstille i serien. I tillegg har det vært viktig for meg å vise fram at det ikke sløses i offentlig sektor, sier hun og viser til Pørnis mellomleder Yngvar, som ikke ville ha noe oppstuss da han skulle gå av med pensjon. Han ønsket seg en lukket valnøtt og ferdig med det. – Du karikerer ikke arbeidsplassene i offentlig sektor, da?

– Nei, jeg synes ikke det. Vi går i alle fall ikke over i parodien. Disse folka finnes, og det er nøkternt. Man tar med egen mat og det serveres på papptallerken, liksom. Det er vi i privat sektor som kan finne på å ha julebord på Theatercafeen, sier hun.

Henriette synes ikke skattepengene hennes brukes på utskeielser.

– Vi snakker om en blomst og lukket valnøtt. Det er ikke akkurat Karpe som kommer og underholder. Jeg ville vise fram at det ikke er ødsling på tull og tøys. Det er jo noen som tror det.

HENRIETTE VAR FORBEREDT på å høre fra dem som hater norsk barnevern i forbindelse med serien. Dem har det vært få av. Det har i det hele tatt vært lite kritikk, tvert om. Serien vises på asylmottak og brukes i pensum på utdanninga til sosialarbeidere.

– Det er dette jeg er mest glad for – at det er troverdig og at det tas godt imot i bransjen. Jeg har ikke fått noen dårlige tilbakemeldinger fra folk i barnevernet. Eller jo, det var én kronikk,

sier hun og viser til en universitetslektor som var skuffet over at Pørni omtalte en kollega som en med «lav sosionomstemme og som er sykmeldt halve året». – Jeg vurderte veldig om jeg skulle svare på kronikken, men jeg gjorde ikke det. Jeg tenkte at dette er en realistisk sjargong. Men ja, det går inn på meg. Jeg vil jo at serien skal bli elsket av alle!

SETT BORT FRA den ene kronikken, er serien elsket av folk i alle aldere over hele verden. Henriette tror det er fordi den har noe alle kan forholde seg til: At man har en familie som man elsker, men irriterer seg over, som man ler av, har lyst til å flykte fra, men ikke orker å leve uten. Det er veldig gjenkjennelig, ifølge henne. Hun beskriver det som et privilegium å kunne skape en rollefigur som Pørni. I Pørni har hun satt sammen et menneske som også ligner litt på henne selv. Det er særlig følelsen av å strekke seg rimelig langt i alle retninger som er lik. Som fraskilt er Henriette ekstra på tilbuds-

DILLA: Henriette Steenstrup spiller tennis fem dager i uka. Hun forteller at «frustrerte fruer» i nabolaget har dannet klubben «Tåsen tennis og Tom Collins». – Men det blir altfor lite Tom Collins, altså. I går ble det faktisk heller to økter.

SLAPPE AV?

– Kanskje jeg skal forsøke å få meg en ny døgnrytme i ferien? Ikke stå opp klokka 05, liksom.

siden når barna ber om noe – særlig å bli kjørt dit de skal. Man kompenserer for litt dårlig samvittighet, tror hun. Men det handler nok også om at Henriette, som Pørni, liker seg i bil. – Det er jo litt politisk ukorrekt, men bilen er hytta, liksom. Bilen er det stedet jeg får være helt i fred.

MENS PØRNI OFTE sitter i garasjen, røyker og spiller inn talemeldinger på sin døde søsters telefonsvarer, er ikke Henriette helt der.

– Nei, det handler nok mest om at jeg liker å kjøre folk hjem. Kanskje min goto-job når jeg blir pensjonist, er Oslo taxi. Der har jeg lyst til å jobbe!

– Så det er ikke barnevernet som frister mest, dersom skuespilleryrket skulle byttes ut?

– Jo, jeg kunne ha jobba der hvis jeg hadde vært mindre konfliktsky. Jeg liker best å skygge unna vanskelige ting. Likevel, jeg tror man kan

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Skuespiller. Journalist var nummer to.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Det er veldig varierende, men akkurat nå er det å stå opp klokka 05:00, skrive til klokka 14:00 og klare å levere et ferdig manus da. Da unner jeg meg selv en klapp på skulderen og en kaffekopp.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Det var «Jul i Skomakergata», det var jo faktisk en skuespillerjobb. Jeg jobbet også veldig lenge i platebutikk og solgte musikk.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Akkurat nå er det jo ganske mange, så hvor skal jeg begynne? Nei, jeg orker ikke å ta inn storsamfunnet, så jeg går ned i det lille: Sjåfører over 40 år må huske på at man skal blinke både inn og ut av rundkjøringer.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Du finner ut av det! Du må ikke ha alle planer klare når du er 17 og et halvt. Du har tid til å bytte underveis, men ta utdanning.

HVA ER TYPISK NORSK?

Dugnad! Og det ønsker jeg at skal fortsette å være veldig, veldig norsk. 6 kjappe

lære seg å bli tøffere på jobb. Det betyr jo ikke at man ikke er seg selv hjemme. Sånn er Pørni også. Men hun er kulere enn meg. Hun er en større altruist, slik som folk som jobber i barnevernet er. Da blir du ikke skuespiller og har lyst på priser og applaus, vet du. Haha! Nei, da vil du gjøre en forskjell.

Det snakkes om Pørni-effekten. At unge folk søker seg til sosialarbeideryrkene. Henriette er overveldet.

– Det er rørende. Jeg har meldinger i innboksen fra folk som skriver at «nå skal jeg søke meg til barnevernspedagogutdanning». Det er også noen som skriver at de vil bli en kul, 40 år gammel alenemor. Det er drømmen, liksom, men jøss! Det er jo kjempekult! *

Stor støtte til økt bemanning

Ni av ti vil vil ha styrket bemanning i eldreomsorg

og helse, mens åtte av ti ønsker det samme for barnehage og SFO. Det viser en ny undersøkelse utført for Fagforbundet.

TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND

OG FAGBLADET

– Våre medlemmer har for mye å gjøre og for liten tid, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord.

Undersøkelsen viser at hele 81 prosent av de spurte er enige i at bemanningen må styrkes i barnehager og skolefritidsordninger, mens 91 prosent mener det samme gjelder eldreomsorg og helsetjenester.

Det er også bred politisk enighet i

GODE BUSSER: Mette Nord og Fagforbundet har tro på Jan Christian Vestre og Arbeiderpartiets løfter om å øke bemanningen i velferdssektoren.

befolkningen om viktigheten av økt bemanning – på tvers av partier.

Støtten er lavest blant KrFs velgere og høyest blant Rødts.

FOTO: JO STRAUBE

RAMMER REKRUTTERING

Mette Nord uttrykker bekymring for at situasjonen kan bli enda verre dersom høyresiden vinner valget til høsten.

Nord understreker at dagens regjering har styrket kommuneøkonomien og gitt tydelige signaler om ønsket om bedre bemanning i barnehager og SFO.

– Men vi ser at borgerlig styrte kommuner setter disse pengene på sparekonto og fond, i stedet for å styrke bemanningen, sier hun.

– BEMANNINGEN MÅ STYRKES

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) deler Nords entusiasme for tallene.

– Fagfolkene er gullet i velferdstjenestene våre. Jeg er glad for at så mange er enige med Fagforbundet og Arbeiderpartiet i at velferden og bemanningen må styrkes, skriver han i en e-post til Fagbladet. *

Forbedre inneklimaet?

I det Arbeiderparti-dominerte Fagforbundet har noe skjedd. SV er husvarme, og nå står også Rødt på trappa.

TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG OG BERIT BAUMBERGER

Nesten 9 prosent av Fagforbundets medlemmer sier de stemte Rødt i sist stortingsvalg. Mange tillitsvalgte er også engasjerte i partiet.

Og mens Fagforbundet før bare hadde en håndfull lokale samarbeidsavtaler med Rødt, nærmer antallet seg nå 25.

Men er toppledelsen, eller «pampene», for å bruke et gammelt skjellsord fra venstresiden, like begeistret?

Først til røde Trøndelag.

HJERTE FOR RØDT OG FAGFORBUNDET

«Når barna har fri, kan jeg møte deg,» skriver han i en sms.

Håvard Krogstad-Wiborg (39) jobber i SFO i Steinkjer. Akkurat nå sitter han på bussen

sørover mot Trondheim, på klassetur.

Mens elevene vrimler rundt, og Håvard krysser fingre og bein for at ingen går seg bort, setter han seg ned med Fagbladet.

– Det er helt naturlig at toppen i Fagforbundet har tette koblinger til Ap, med deres felles historie, sier Håvard, og peker på partiets utspring i fagbevegelsen på slutten av 1800-tallet.

– Men det er tydelig at de lenger nedover i forbundet har blitt mye mer åpne overfor Rødt de siste årene.

Håvard er lokalpolitiker, tidligere tillitsvalgt i Fagforbundet og førstekandidat for Rødt i Nord-Trøndelag i høstens stortingsvalg.

FIKSA RØDT-STØTTE

Vi spoler tilbake til 7. mai. LO-kongressen skal drysse om seg med millioner i valgkampstøtte til

«Jeg tror vi kan støte fra oss veldig gode tillitsvalgte hvis vi ikke støtter Rødt.»

JULIE INNSTRAND, FAGFORBUNDET

Fagforbundet, men jeg er ganske naiv av natur.»

HÅVARD KROGSTAD-WIBORG, LOKALPOLITIKER RØDT

politiske partier. Rødt står ikke på ønskelista. LO-ledelsen vil helst gi masse penger til Ap – og litt til SV og Sp.

Inn fra sidelinjen på Youngstorget kommer Fagforbundets delegat Julie Innstrand: – Jeg tror vi kan støte fra oss veldig gode tillitsvalgte hvis vi ikke støtter Rødt, sier hun. Hun vinner fram.

LO-leder Kine Asper Vistnes’ forbund, Fellesforbundet, gikk egentlig inn for å gi enda mer penger til Rødt. Vistnes var klar: Rødt må over sperregrensa!

Slikt lar seg høre i Rødt.

– LO-støtte betyr mye for oss, særlig sym-

«Mye av misnøyen kommer jo av at det mildt sagt er lite partimangfold på toppen, samtidig som mange tillitsvalgte og medlemmer stemmer på Rødt og SV.»

STINE WESTRUM, FAGLIG LEDER I RØDT

bolsk. Fellesforbundet har banet vei for Rødt i LO. Personlig har jeg alltid følt meg inkludert i Fagforbundet, men jeg er ganske naiv av natur, sier Håvard Krogstad-Wiborg.

Partilederen hans, Marie Sneve Martinussen, måtte stå bakerst og høre Ap-politikerne tale på LO-kongressen. Heller ikke SV og Sp slapp til i år.

Innstrand selv, som til daglig er badevakt på Fosen, er SV-medlem. Hun mener både SV og Rødt har tatt kamper der Ap ikke har vært synlig. For eksempel yrkesskade-utvidelsen før sommeren, der SV var pådriver og Ap ble med på oppløpssiden.

Innstrand sier hun kjenner til personer i Fagforbundet som er medlem i Ap, men som «strengt tatt har en annen partitilhørighet». Julie håper ledelsen snart blir bredere. – Om ikke leder, så kunne vi gjerne hatt en nestleder, som kunne fått plass i SVs eller Rødts sentralstyre, sier hun.

ELSK-HAT-FORHOLD?

Rødts Stine Westrum fikk støtte fra Fagforbundet Oslo under valget i 2021. Hun var da leder for Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo.  I dag er hun faglig leder i Rødt.

– Forholdet mellom Rødt og Fagforbundet har blitt tettere, men mitt inntrykk er at det skjer veldig nedenfra og oppover, i samarbeid om lokale saker, sier hun.

– En del Rødt-folk vi snakker med, beskriver et slags elsk-hat-forhold?

– Mye av misnøyen kommer jo av at det mildt sagt er lite partimangfold på toppen, samtidig som mange tillitsvalgte og medlemmer stemmer på Rødt og SV, sier Westrum.

ENSOM SV-SVANE

«Mangfoldet» i toppledelsen har Jeanette Romslo, leder av Fagforbundet Ung og SV-politiker, stått for. Da hun gikk inn i rollen i 2022, sa hun:

«Det er en veldig innarbeida partikultur i ledelsen i Fagforbundet. Man refererer bare til ’partiet’ når man snakker om Ap. Men ikke alle er der.»

JEANETTE ROMSLO, LEDER AV FAGFORBUNDET UNG OG SV-POLITIKER

«Hovedkonflikten nå, slik jeg ser det, er at vi i Rødt fortsatt er kritiske mot pampeveldet, selv om vi ikke bruker akkurat det ordet.»

HÅVARD KROGSTAD-WIBORG, LOKALPOLITIKER RØDT

– Det er en veldig innarbeida partikultur i ledelsen i Fagforbundet. Man refererer bare til «partiet» når man snakker om Ap. Men ikke alle er der.

I høst går hun av som leder.

– Du ville utfordre partikulturen. Hvordan har det gått?

– Jeg synes det har gått bra. Jeg synes det er mer rom for politisk mangfold i dag enn da jeg begynte å engasjere meg i 2015, sier Romslo.

Hun mener Ap fortsatt tar for stor plass, selv om det er blitt mer rom for at partitilhørighet er et personlig valg. «Å hive penger etter Rødt», slik man ifølge henne gjør nå, er ikke nødvendigvis løsningen:

– Vi må bygge en grunnmur. Vi må etablere gode avtaler med hele venstresiden, sier hun.

Fagforbundet har rundt 200 lokale samarbeidsavtaler med Ap, anslår forbundets politiske avdeling. Med SV og Rødt er tallene henholdsvis i overkant av 40 og i underkant av 25.

Som lokalpolitiker samarbeider Håvard Krogstad-Wiborg tett med Fagforbundet, med lokal avtale i bunn. Slikt samarbeid finnes ikke på nasjonalt nivå.

For seks år siden fjernet Rødt en omdiskutert formulering i programmet, om at «pampeveldet i fagbevegelsen» hører til «borgerskapet». En «pamp» er en godt betalt leder. Begrepet brukes mest nedsettende.

– Hovedkonflikten nå, slik jeg ser det, er at vi i Rødt fortsatt er kritiske mot pampeveldet, selv om vi ikke bruker akkurat det ordet. De på toppen er for lojale mot Ap og EU i saker som pensjon og kraft, sier Krogstad-Wiborg.

Nå formulerer Rødt seg slik: «Arbeiderbevegelsen har (…) fått et sjikt av profesjonelle ledere som synes å lytte mer til parti, stat eller til og med EU, enn med den organiserte arbeiderklassen.»

«Det handler jo også om at Rødt har utviklet seg.»

KRISTINE NERGAARD, FAFO-FORSKER

KAMP MOT PAMP

MYE Å TJENE?

«Jeg har aldri opplevd mistenkeliggjøring for min Rødt-bakgrunn.»

MARI

RØSJØ, LEDER AV FAGFORBUNDET TEATER OG SCENE

Fagforbundet har mye å tjene på å breie ut det politiske samarbeidet, slik de har gjort de siste ti til tjue årene, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.

– Om det kun er med SV, eller også Rødt, vurderes i den enkelte kommune eller fylke. Det handler jo også om at Rødt har utviklet seg. Fagforbundet og Rødt er enige om mye, som kamp mot innleie og privatisering.

– Har Fagforbundet noe å tape på å breie ut?

– Det er sikkert enkelte ihuga Ap-ere som

FAGFORBUNDET OG RØDT

• Nasjonalt har Fagforbundet samarbeidsavtale kun med Ap, men de siste årene har antallet lokale avtaler også med andre partier økt.

• Med Rødt finnes i underkant av 25 lokale avtaler, der partene vedtar felles politiske mål i saker som arbeidsvilkår, offentlige tjenester og velferd.

• Fagforbundet har ikke gitt Rødt valgkampstøtte, men lokale fagforeninger i forbundet, som i Vestland, Oslo og Fredrikstad, har gjort det.

• I år løftes fem Ap-kvinner fram som «faglige kandidater» i valget, men Fagforbundet sier de er «åpne» for kandidater fra andre partier.

• Det finnes ingen formaliserte møteplasser mellom ledelsen i Fagforbundet og Rødt, men de møtes «ved behov».

• Fagforbundet-topper har de siste årene hatt møter med sentrale toppolitikere i Rødt, og de har vært invitert til Rødts landsmøte.

KILDER: FAGFORBUNDET, RØDT, FAGBLADET

mener det, men jeg tror tiden da LO-forbund var veldig lojale mot Ap, er forbi. Medlemmene har jo stemt på andre partier i mange, mange år.

TROR PÅ ENDRING

Lydtekniker Mari Røsjø er leder av Fagforbundet Teater og Scene og har vært engasjert i Rødt i to tiår.

– På de årene har forholdet blitt mye tettere, særlig lokalt, som i Oslo. Men jeg vil også si nasjonalt. Jeg har aldri opplevd mistenkeliggjøring for min Rødt-bakgrunn. Det er høyt under taket i min fagforening, og vi er mange Rødt-folk. Jeg har også sittet i fylkesstyret i Fagforbundet Oslo, og mitt inntrykk er at kulturen der er blitt mer åpen, sier Røsjø.

– Men hvis du skulle nådd toppen i eget forbund, hadde partiboka stoppa deg da?

– Jeg har også hørt at man må være Ap-medlem i ledelsen, men jeg håper det er rom for å representere medlemmene også der, sier Røsjø.

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier lederen i Fagforbundet ikke formelt sett må være Ap-medlem.

– Men det kan hende at det reelt sett er slik, hvis de fortsatt vil ha en leder som sitter i Ap-organer, slik som Mette Nord sitter i sentralstyret til Ap i dag.

ENIGE MED RØDT OM VELFERD

– Prinsipprogrammet til Rødt, slik det er i dag, undergraver hele den norske modellen, sa Fagforbundets leder Mette Nord i 2017.

Mens Fagforbundet ønsker gode løsninger med arbeidsgiversiden, erklærte Rødt arbeidsgiver som fiende, mente Nord. Også i 2022 argumenterte hun sterkt imot Rødt.

– Mener du fortsatt at prinsipprogrammet til Rødt undergraver den norske modellen?

– Vi ser at Rødt har enkelte politiske saker som ikke bygger opp under den norske modellen, blant annet rundt lønnsdannelse, frontfaget og tariffarbeid. Det mener vi er forhold partene i arbeidslivet må håndtere, sier Nord.

«Jeg synes ikke vi skal bruke så mye tid på å dra fram uenigheter tett før et valg, jeg synes vi heller skal samle kreftene om de viktige sakene: Redusere forskjeller og få folk i jobb.»

Hun ser at Rødts program har endret seg i språkform siden hun uttalte seg sist, men slår fast:

– Vi er enige med Rødt om en sterk offentlig sektor, hele, faste stillinger og at velferdspenger skal brukes på velferd. Vi har god dialog med Rødt på Stortinget, på fylkesnivå og fagforeningsnivå. Hovedsaken er at vi jobber for at vår politikk skal gjennomføres. For å få til det, er vi avhengig av en sterk venstreside, som også inkluderer Senterpartiet.

– Stine Westrum «opplever liten vilje» til å la partimangfoldet får plass i ledelsen. Andre snakker om «politisk glasstak»?

METTE NORD, LEDER AV FAGFORBUNDET

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har demokratiske prosesser der noen stiller seg til disposisjon, pekes på via valgkomiteer og videre demokratiske prosesser.

– Jeg synes ikke vi skal bruke så mye tid på å dra fram uenigheter tett før et valg. Jeg synes vi heller skal samle kreftene om de viktige sakene: Redusere forskjeller og få folk i jobb, sier Nord.

– Har Rødt beveget seg politisk i «riktig retning» for Fagforbundet de siste årene?

– Så det er rom for Rødt-folk i toppledelsen til Fagforbundet, slik du ser det?

– Jeg kan ikke si verken ja eller nei på det, for det er ikke jeg som avgjør det. Det er medlemsdemokratiet som velger, og vi har gode prosesser. *

De utvalgte

Fagforbundet fronter fem Ap-kvinner i årets valgkamp.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Nestleder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet er godt fornøyd med de såkalte faglige kandidatene til stortingsvalget.

– Det er viktig for oss å fremme slike kandidater fordi dette er folk som har «skoa» på, som kommer rett fra gulvet og kjenner hverdagen til våre medlemmer. For oss er en faglig kandidat en tillitsvalgt som tar på seg politiske verv, sier Skeibrok.

Fagforbundets støtte betyr at kandidat-

Bor i Arendal og arbeider som sykepleier på Sørlandet sykehus. Hun sitter også i bystyret i Arendal. På andreplass foran høstens valg.

ene følges opp og kanskje også inkluderes i felles medieutspill, som hele stillinger og arbeidstøy.

MANGE POLITISK AKTIVE MEDLEMMER

Mange politikere fra ulike partier er medlemmer i Fagforbundet, som Marthe Hammer (1. kandidat i Hordaland for SV) og Håvard Krogstad-Wiborg (1. kandidat i Nord-Trøndelag for Rødt).

Noen av dem er også tillitsvalgte, men det betyr likevel ikke at de automatisk blir en såkalt «faglig kandidat»:

Utdannet hjelpepleier og har jobbet på Nordlandssykehuset Lofoten. Siden 2006 har hun vært frikjøpt som konserntillitsvalgt for LO Stat og Fagforbundet i Helse Nord.

er fylkene som spiller inn sine faglige kandidater. Heldigvis har vi mange med bakgrunn fra forbundet som er politisk aktive, men vi kan ikke prioritere alle, sier Skeibrok.

Tidligere har Fagforbundet også fremmet SV-ere, som Sara Bell fra Bergen.

Ronny Wilhelmsen (Ap) er foreslått som såkalt faglig kandidat i Sametingsvalget fra Fagforbundet Finnmark.

Ifølge avisa Sagat er det første gang et LO-forbund har utpekt en «faglig kandidat» til sametingsvalget. *

Jobber som assistent ved en omsorgsbolig i Bamble kommune. Står på en usikker fjerdeplass på lista. Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Telemark.

Jobber til vanlig i hjemmesykepleien. Har sittet én periode på Stortinget alt.

Hjelpepleier, utdannet seg til vernepleier i voksen alder. Gikk rett fra yrkeslivet og inn på Stortinget i forrige periode.

Luksusferie

én time fra Oslo!

Ferie i Telemark

Østlandet, Rjukan

Populære Gausta

Gaustablikk Fjellresort

•1 x overnatting

•1 x frokostbuffé

•1 x 2-retters meny - kokkens valg

•Tilgang til velvære-avdelingen

•Gratis parkering

Oslofjorden, Åsgårdstrand

Ferie ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand

•2 x overnattinger

•2 x frokost

•Gratis kaffe/te på rommet

•Rett ved havet

•Gratis internett

Østlandet, Ål i Hallingdal

Norsk

fjellhotell

Rødungstøl Høyfjellshotel

•2 x overnattinger

•2 x frokostbuffé

•2 x 3-retters meny/buffé

•Rett ved innsjøen Rødungen

•Gratis parkering

Aktiv ferie i Telemark

Hverdager mellom 09 – 17. Husk bestillingskoden:

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet

Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 89,Spar ift. hotellets egen pris

SPAR OPP TIL 1719,3 dager fra 1179,-

Østlandet, Rauland

Austbø Hotell Aktiv ferie i Telemark

•2 x overnattinger m. frokost

•2 x 2-retters meny/buffé

•2 x kaffe og te

•2t gratis lån an SUP/kano

•1 x adgang til sauna

Live musikk på hotellet

Han tapte sin egen sak, men vant for alle andre

Henry Sørensen (79) har kjempet mot egen kreftsykdom og for kollegaenes sikkerhet i 15 år. Nå kan han endelig pakke bunkene med dokumenter inn i kottet.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: PAUL S . AMUNDSEN

Han fikk leukemi. Han fikk lungekreft. Det der er meg.

Henry Sørensen ser på et pressebilde fra en brann i Bergen by 8. mai 1974. Han er brannkonstabelen som sitter til høyre på bildet, midt i røykskyen på et brennende tak, ikledd regnfrakk, enkel hjelm, vanlig uniformsbukse og gummistøvler. Ingen har åndedrettsvern.

Begge kollegaene til Henry, som jobbet på taket, er døde. De rakk knapt å bli pensjonister.

Brannmann Henry har selv kjempet mot kreftsykdom i 15 år, og har stått fram i alle kanaler. Etter en årelang kamp for å få godkjent kreft som yrkesskade, kan han nå pakke haugen med dokumenter inn i kottet.

DYSTRE BILDER

Alvoret synker inn etter hvert som Henry jobber seg gjennom gamle pressebilder som var en del av materialet i Høyesterett. Et bilde fra en ulykke. Sju personer på bildet er brannkonstabler.

HUSBRANN: 8. mai 1974. Henry sitter til høyre i bildet. Han har kjempet mot prostatakreft i 15 år. Kollegaene døde av leukemi og lungekreft.

BRANNMANN HENRY SØRENSEN

• Henry Sørensen (79) begynte som brannkonstabel i Bergen i 1965. Han fikk diagnosen prostatakreft i 2010.

• I 2015 begynte kampen for å få godkjent kreftsykdommen som yrkesskade. Henry Sørensens sak ble den første av flere viktige saker Fagforbundets advokater førte i rettsapparatet.

• Sørensen tapte i Høyesterett etter det som da var dagens regler.

• 28. mai 2025 vedtok Stortinget nye yrkesskaderegler etter omfattende politisk arbeid fra Fagforbundet, Brannmenn mot kreft og Kreftforeningen.

Fagbladet vet ikke om de nye reglene ville endret utfallet av Sørensens sak.

Henry og Jørn Davidsen, tidligere leder av Bergen Brannkorpsforening i Fagforbundet, ser på bildet sammen. Fire av de sju på bildet ble kreftsyke og døde tidlig.

– Her tror jeg at jeg fikk støtet mitt, sier Henry og drar fram et bilde fra en brann i 1978, i en lagerbygning med båter.

Han står ved en port han har brutt opp og spyler inn slukkevann. Over ham og kollegaene er himmelen sort av en mektig sky med giftstoffer.

– Der brant trebåter, plastbåter, bensin, batterier og kjemikalier. Jeg fikk en solid dose rett i fleisen, sier Henry.

GJORDE DET FOR KOLLEGAENE

Det har gått 15 år siden Henry fikk kreftdiagnose første gang. I 2016 troppet han opp på kontoret til Jørn Davidsen.

Med seg hadde han avslag på å få godkjent prostatakreften som yrkessykdom og avslag på klage. Hjemme lå en stadig større bunke med advokatregninger.

Forbundet tok saken.

– Det var så rivende urettferdig, det Henry opplevde. Når du har brukt det meste av livet på å hjelpe innbyggerne, så skal du få hjelp, sier Jørn Davidsen.

Henrys motivasjon var ikke penger.

– Jeg har aldri krevd erstatning og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg har nok med pensjonen min. Det viktige har vært å vinne fram på vegne av dagens unge kollegaer. Få godkjent farene ved jobb i giftig røyk, og konsekvensene det gir flere år senere. Få til endringer, sikrere arbeidsforhold og rutiner, sier Sørensen.

STARTER KAMPEN

Snart var Fagforbundets advokat, Anne-Gry Rønning-Aaby, koblet inn. Avtalen med Henry ble denne: Fagforbundet tar alle kostnader og juridisk arbeid. Du står fram og forteller om

STØTTESPILLER: For åtte år siden kom Henry inn på kontoret til daværende leder av Bergen brannkorpsforening, Jørn Davidsen. Siden har de stått last og brast sammen.

saken din, skaper oppmerksomhet om situasjonen for brann- og redningsarbeidere.

– Din del av avtalen har du holdt til fulle, fastslår Jørn og kaster et blikk på avisutklippene. Henry gikk gjennom alle rettsinstanser for å få godkjent kreften som yrkesskade, men tapte til slutt i Høyesterett.

Det var en tung dag. Men litt senere la Kreftregisteret fram en rapport etter å ha studert nesten 500 brannmenn i ti år. Den var siste viktige brikke i en politisk kamp for nye yrkesskaderegler, som ble kronet med seier 28. mai.

–  Vi hadde så store forhåpninger i Høyesterett. Juristene sa vi hadde en god sak. Arbeidsgiver sa til og med det. Fornuften tilsa det. Men så var det altså stor forskjell på juridikum og den virkelige verden. Så kom vedtaket i Stortinget. Da var jeg i Oslo og tenkte på deg, Henry, sier Jørn Davidsen. *

til deg som jobber for det fineste vi har – fellesskapet

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

«Det er tøft å stå fram, men det er viktig»

I kampen mot røde sykefraværstall må arbeidsgiverne tilrettelegge bedre når noen blir syk eller står i fare for å bli det, mener Mette Nord.

I dette nummeret av Fagbladet kan du lese om om helsefagarbeider Kirsti Bergquist, som ble langtidssykemeldt. Så ble hun sagt opp. Hun vant fram i retten, og nå må arbeidsgiver betale erstatning og gi henne jobben tilbake. Kommunen hadde ikke tilrettelagt nok, i henhold til arbeidsmiljøloven. – Hvordan kan vi unngå flere slike saker?

– Jeg håper denne saken kan statuere et eksempel. Når folk står fram slik som Bergquist gjør, kan det virke avskrekkende på arbeidsgivere. Det er veldig tøft å stå fram, det koster, men det er viktig. Det hjelper oss med å fremme våre saker.

– Sykefraværet er høyere blant kvinner enn menn. Kvinnearbeidshelseutvalgets nye rapport peker på en rekke tiltak. Hvilke løsninger tror Fagforbundet på?

– Det er viktig å anerkjenne at kvinner har en del andre utfordringer enn menn. I mange år har vi trodd at vi skal behandle alle arbeidstakere «likt», men likebehandling kan bety å behandle folk litt forskjellig. Mange kvinner står også i emosjonelt belastende yrker, og i juni vedtok Stortinget nye regler i arbeidsmiljøloven, som løfter slike belastninger som risikofaktorer. Så tror

TEKST: BERIT BAUMBERGER

vi på at økt bemanning og flere hele stillinger vil gjøre belastningen og sykefraværet lavere.

– Opinion har, for NHO Geneo, gjort en spørreundersøkelse, der de finner at «flere menn enn kvinner opplever å ha en arbeidsplass med helsefremmende tiltak». Hvorfor er det slik?

– Ja, det er et godt spørsmål. Vi har jo et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge,

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

med et flertall av kvinner innenfor helse- og omsorgsarbeid. Vi opplever nå et veldig press på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, der man vil utvide normale arbeidsdager. Det koster å stå i lange vakter og turnus.

– Nye Nav-tall viser at 700.000 nordmenn står utenfor arbeid eller utdanning. Nav-sjefen er bekymret over at økt sykefravær vil føre enda flere inn i utenforskap. Hva er rett medisin?

– Tallene viser egentlig at utenforskapet er ganske stabilt. Vi har fått veldig mange tilbake i jobb de seneste årene. Men tallet er høyt, og kommunen må bli flinkere til å inkludere. Ungdomsgarantien og ungdomsløftet til regjeringen vil også bidra i årene fremover, og det trenger vi, fordi det er mangel på arbeidskraft i mange bransjer.

– Du snakker mye om hva storsamfunnet, arbeidsgivere, Nav og andre kan gjøre for å få ned sykefraværet. Hvilket ansvar har hver enkelt selv?

– Spis sunt og hold deg i aktivitet. Det er jo ikke noen rakettforskning. Men det er også politikernes ansvar at det er billig å velge sunn mat og at det er tilrettelagt for turløyper og gode lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Så da er vi tilbake på de andres ansvar, igjen! *

PUBLIKUM: Lederintervjuet denne gangen er gjort på Arendalsuka, hvor interesserte kunne få med seg debatter med både Mette Nord og mange andre. Disse folka ser på direktesending av NRKs Dagsnytt Atten.

FOTO: OLE BERG-RUSTEN / NTB

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kan vi nekte å levere til vanskelige kunder?

?Jeg jobber med levering direkte til mottakere. De aller fleste er hyggelige, men av og til møter jeg og mine kolleger mennesker som oppfører seg dårlig. Det er ikke snakk om veldig alvorlige hendelser, men det har ført til at noen gruer seg til å gå på jobb. Vi har tatt dette opp med ledelsen, men svaret er at slikt må vi forvente i denne typen jobb. Må vi det?

Kan vi nekte å levere til vanskelige mottakere? Kan verneombudet stanse arbeidet?

L.F.

SVAR: Dette høres ut som en krevende situasjon. Litt flåsete sagt hadde alt vært mye enklere hvis folk hadde oppført seg. Men for å være alvorlig: Dette handler om negative sosiale handlinger, mobbing og trakassering, trusler og vold. Og det skal arbeidstakere ikke utsettes for, verken fra ledere, kolleger eller fra andre som de

møter i forbindelse med arbeidet sitt. Og det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at ansatte beskyttes. Det gjelder uavhengig av om dette er en jobb der du må forvente «litt av hvert» eller ikke.

I arbeidsmiljøloven reguleres dette i paragraf 4-3 som handler om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Hvis dere jobber alene, vil dette

være en tilleggsfaktor som kan medføre økt risiko, noe som stiller krav til både kartlegging og tiltak for å redusere risikoen.

Hva kan dere så gjøre i en slik situasjon?

Begynn med å melde fra om alle hendelser. Det skal gjøres skriftlig i avvikssystemet. Hør med vernetjenesten om det har blitt foretatt en risikokartlegging, og om denne også omhandler alenearbeid. Ut fra risikokartleggingen skal det utarbeides tiltak som kan bidra til å redusere risikoen.

Hvis verneombud skal stanse arbeidet, må det være fare for liv og helse, og det kan være grunnlag for å kreve stans hvis noen blir utsatt for vold eller trusler. Men det er trolig best å starte med å melde fra, koble på verneombudet, og se om det vinnes tiltak som kan redusere belastningen og ubehaget. Ingvild Laila Vatnelid, fagasvarlig for arbeidsmiljøet i LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Unngå gebyr på

valuta

?

Hvordan får jeg lavest mulig gebyr og best mulig kurs når jeg er på reise utenlands?

G.B.

SVAR: Hvis du skal ha kontanter i utenlandsk valuta, er det nok rimeligst å gå til en minibank når du kommer fram og ta ut penger i landets egen valuta. Mange norske kredittkort tar ikke gebyr ved kontantuttak i utlandet, men gebyr til eieren av minibankautomaten må du alltid betale.

Du får den aller dårligste kursen hvis du tar med norske pengesedler til utlandet og veksler der. Hvis du tar ut sedler i en utenlandsk valuta fra en minibank i Norge, får du også en ganske dårlig kurs.

I utlandet ser du ofte at vekslingskontorer reklamerer med at de er gebyrfrie. Det hjelper imidlertid ikke når de til gjengjeld gir deg en svært dårlig kurs når du veksler.

Blir du spurt om hvilken valuta du skal bli belastet i minibanken eller kortterminalen når du gjøre et kjøp, skal du alltid velge den lokale valutaen, ikke norske kroner. Da får du best kurs.

Mitt beste tips er å la være å bruke kontanter overhodet og betale alt med kredittkort i utlandet. Da slipper du alt av vekslingsgebyrer og får best vekslingskurs.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Forsikring når studenten flytter

?Eldstemann på 20 er student og har flyttet hjemmefra. Trenger han egen reise- eller innboforsikring eller er han fortsatt dekket av våre?

SVAR: Dersom du har kjøpt familiedekning i reiseforsikringen, er hele familien dekket fra de går ut av døra. Forsikringen gjelder uavhengig av om dere reiser sammen eller hver for dere. Merk: familiedekningen gjelder inntil barnet fyller

21 år, og så lenge han tilhører din husstand og har samme folkeregistrerte adresse som deg. Om eldstemann har meldt flytting i folkeregisteret og/eller når han fyller 21 år, må han kjøpe sin egen reiseforsikring. Det kan i disse tilfeller være lurt å sjekke pakken Innbo- og reiseforsikring for unge, så får han også dekket innboet han har på nytt bosted.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SJØMATTILBEHØR VALGDELTAGERE

LIM I SAMFUNNET

SETTE OPP FARTEN

DYRESPOR SØKE

DELELINJE RENSET VANNSPORTUTØVER

ENKELTVÆRELSE LAGER FOR TIDEN

FORT OG UVENTET

BEREGNENDE MINISTERPOST BESTEMMELSE

BLOMSTERLUKT

DRIKKESTED REGNET MED DONGERIPLAGG

SULTSTILLENDE

STABILITET VÆRE TAFSETE

BAKGRUNN PENGESTERK

LURERI TEKSTILPLEIEAKTØR

LITTERÆRT VERK

TRAFIKALT PROBLEM

VÆRELSE HVIS

RAKETTFORSKER

LEVEVILKÅR

STENGEL

PLUNDRE

VÆRE I BESITTELSE AV

MØRKT PIGMENT VANDRE

OPPDAGE

VRIMLE OG MYLDRE VRENGE

TILSETTE I ET EMBETE STRIMLER

INKLUDERINGSARENA

SVINGE HAMMEREN BORTE

GLOSE AV DET SAFTIGE SLAGET

UTE AV STAND TIL Å SI NOE ARBEIDSKONFLIKT

VÅTMARKSOMRÅDE

VÆRE I GODT HUMØR

ISLAGT OMRÅDE HELLING UTENOMJORDISK FARTØY

BERGSTAD SAUELYD AVSIDESLIGGENDE

BRILLETILBEHØR SAMFUNNSARENA KOMPASSVISER

MOTORDRIVSTOFF SKUFFE OMTÅKET

LEGGE HÅNDEN OMKRING

VESTLANDSKOMMUNE TALL

TID FOR STEMMEJAKT

SLITEN, GAMMEL HEST LAVERELIGGENDE

SMYKKE RÅDEILIG

SKØYERAKTIG PÅFUNN

PÅ DEN TIDEN SKOGSTRE

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 28. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

POLITISK BEGIVENHET

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2

MILITÆR REPETISJONSØVELSE

SIST, MEN IKKE MINST KRYPENDE DYR FROSSEN GANEFRYD

TB M FIGUR ESE RØDNI AB NORM DHAV ALY

BEBUDE OR DBOK BOR N ARR NYRAKEØTLE GEME HASARDSPILLTNN VÅRYRUTDOSO FTIS POLAKKTVLOG ON JEEPOMAISOL RANK R K K I S U M S P R O KDO FL ORERERIDRVÅR

HA GABONERLIRAK

RO F A N E RFLAGGREP SESTRIEIESÅMERR

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GERD THORESEN 8660 Mosjøen

LIV H. LARSGAARD 0253 Oslo

NELLY SKJONG

NORDSTRAND 6050 Valderøya

Fagbladet

ANSVARLIG

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

En sjel til de sjelløse

Hans store gjennombrudd kom med en slags oppvekst-roman i den fiktive byen Lillevik, der hovedpersonen og vennene hans ble betraktet som utskudd og det som verre var av byens borgerskap og pene ungdom.

«Hvite niggere» var et av kallenavnene deres, en slags pariakaste uten sjel, omtrent som slavene i 1800-tallets USA.

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs vokste selv opp i dette miljøet. Han så menneskene rundt seg som mennesker og tok dem på alvor. Han har benektet at boka «Hvite niggere» er en ren selvbiografisk bok, men har også innrømmet at den bygger på mange egne opplevelser.

Den folkekjære forfatteren døde i sommer, 69 år gammel. I ukene etter at han døde, er det skrevet mye fint om både det sympatiske og empatiske mennesket og om den hardt arbeidende og utrolig produktive forfatteren.

Så dette kommer kanskje litt sånn i etterkant. Men likevel …

For vi er i en tid som preges av stadig mer algoritmestyring og polarisering. Det er «oss» mot «dem». Vi skal være våre venners beste venn, men det er samtidig helt OK å være sine uvenners verste fiende.

«Woke», som en gang betydde å være

årvåken og engasjert mot forskjellsbehandling og urettferdighet, er nå blitt et skjellsord –særlig blant høyreradikale.

Særlig går det ut over de som står på utsiden av det store sosiale fellesskapet. De skal få som fortjent – enten de har fortjent det eller ikke. For de er ikke som oss, de er annerledes enten vi snakker hudfarge, seksuell legning, rusavhengighet, kriminalitet, eller noe annet. Er vi i ferd med å avsjele alt vi ikke liker –inkludert mennesker som er litt forskjellige fra oss?

Derfor er det så viktig å fortsette å lese Ingvar Ambjørnsens bøker. Mange av hans hovedpersoner er nettopp slike som står utenfor det store sosiale fellesskapet. Men han så dem som mennesker. Han ga dem oppturer og nedturer, pene og rette tanker og ganske skrukkete tanker. Han lot dem gjøre mange smarte ting og definitivt mye som slett ikke er så smart.

Det er sagt om flere forfattere at de ga en stemme til de stemmeløse. Med Ingvar Ambjørnsen vil jeg gå enda lenger: Han ga en sjel til de sjelløse.

Tusen takk for det!

PER FLAKSTAD

Midt i blinken

Ståldart, bullshooter eller radikal? Bull, bust og leg, double-in og double-out. Dart er så mye mer enn å bare treffe tavla.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

Den tidligere barne- og ungdomsarbeideren Edvin

Helland spiller på A-ligaen i Heimdal Dart Club og kan sin dart-sjargong.

Midt på treet, sier han selv om eget nivå.

– Vi trøndere prater oss gjerne litt ned.

Som tidligere håndballspiller på ganske høyt nivå, kunne han både det å skyte på blink og å spille sammen som et lag. Da en kamerat tok ham med for å kaste piler tidlig på 2000-tallet, ble konkurranseinstinktet som hadde ligget noen år i dvale, tent på nytt.

Teknikken er finslipt.

– Rolig kastearm og kropp funker for meg. I tillegg har jeg en fot foran den andre slik at jeg får kraft i kastet.

Han viser ved å smelle tre piler rett i blinken – eller bull, for den som er innafor.

De tre 18 grams pilene er like finslipte. De har han hatt siden han startet og er nærmest for lykke-piler å regne, så de byttes ikke ut. Hans beste leg (en runde) i kamp er en 11-piler, 101 inngang, deretter 8 bull, noe som skal være i verdensklasse.

NAVN: Edvin Helland

ALDER: 55 år

STILLING: Fylkessekretær i Fagforbundet Trøndelag

FAMILIE: Tre barn

BOSTED: Trondheim

HOBBY: Dart! (Og jakt og fiske, sykling, håndball og fotball)

– Den gangen satt alt. Jeg kunne kastet i blinde. Det kan være kort vei mellom rekorder og tabber. Alle spillerne gjør tabber – også på toppnivå. Å buste, blant annet, som det heter på dart-språket. Da treffer spilleren et for høyt poengtall til å gå ut.

– Jeg har busta mange ganger. Da må jeg fokusere på neste pil. Den er viktig for å komme inn igjen i bobla.

Hodet må skjerpes når han står 2,44 meter fra dartskiva og poengene viser at han må tenke utgang, tall og kombinasjoner.

– 157 poeng, for eksempel. Da må jeg ha trippel 19 og dobbel bull.

Når fylkessekretæren i Trøndelag ikke reiser i jobben, er han med på turneringer i vår- og høstligaen i Trøndelag under spillenavnet Pedal. Premiepenger blir det ikke mye av, men det hender det dekker ølen.

– Dart er å prestere, komme inn i flytsonen, finne selvtilliten og ha fokus på neste pil uansett hvordan du kaster.

Det er egenskaper Edvin bruker i jobben, hvor diskusjoner og kamper vinnes og tapes og blikket skal løftes for å se framover fortest mulig. *

Jeg har busta mange ganger. Da må jeg fokusere på neste pil.

ALL-INCLUSIVE ELVECRUISE - MED DET LILLE EKSTRA!

VIVA Cruises tilbyr elvecruise på Europas mest ikoniske elver, inkludert Donau, Rhinen, Mosel, Rhône, Seinen og Douro. Reisene kombinerer vakre landskap med kulturelle opplevelser i byer som Wien, Amsterdam, Paris og Porto.

Viva betyr elvecruiseskip med en luksuriøs atmosfære. Det gode kjøkkenet, all-inclusive konseptet, den vennlige besetningen og skipets fasiliteter bidrar til en uforglemmelig reise!

Julemarked

Velg mellom en rekke avganger fra 23. november fra 3 netter og lenger. Adventstiden er den perfekte påminnelsen om å roe ned tempoet, kanskje få unna litt av julegaveshoppingen i et avslappende tempo på et koselig julemarked?

Og hva er vel bedre enn å gjøre det med et elvecruiseskip som base?

Cruisepris fra kr. 5.900.-

Vårcruise på Rhinen

15 – 22. april 2026

Fly, cruise & reiseleder

Pakkepris fra kr. 26.900.-

Porto og Douroelven 22 – 29. april 2026

Fly, cruise & reiseleder

Pakkepris fra kr. 35.900.-