For tre år siden fikk Terje Sørensen (52) prostatakreft etter en lang karriere som brannkonstabel. Nå kjemper han for erstatning og bedre beskyttelse i yrket. Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: ERIK M. SUNDT
Et arbeidsliv i
GIFTIG RØYK
N
ordiske og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for øvrig i disse landene. Brannkonstabler er godt trent og trener daglig. Det kan forklare at antall krefttilfeller er bare halvparten så stort som i befolkningen for øvrig når de begynner i bransjen. Etter ti år i tjeneste er bildet dramatisk endret. Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers. Etter at Norsk Brannmannsforum, Fagforbundet og foreningen Brannmenn mot kreft engasjerte seg i saken, har en rekke sykdomstilfeller kommet for dagen.
Ikke lenger tøft Sørensen tråler avisarkiver etter omtale av branner han har deltatt i, for å samle nødvendig dokumentasjon til advokatene. Det vekker minner, minner om tøffe brannkonstabler som satset for fullt uten tanke på egen sikkerhet. – Det er både tøft og fascinerende å dykke inn i en brann, men det er ikke tøft å våkne etter prostataoperasjon; med en manndom som ikke lenger fungerer, et tapt sexliv og behov for å bruke bleier på grunn av lekkasjenr. – Vi ante ikke at giftstoffene fra røyken trekker inn gjennom huden og kan framkalle prostatakreft. Skikkelige røykedykkerklær kom først på midten av 90-tallet. Vasking av utrykningsklær skjedde sporadisk, forteller han. Hvor mye gift som samles i klærne, ble skremmende tydelig da Frölunda brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningstøyet for noen år siden. Renholdsverket ga stasjonen pålegg om å installere eget renseanlegg. Vaskevannet var for giftig til å gå i kloakken.
eft r k k k Fi ever – kr ning erstat
Brann-Norge våkner Funnene har rystet Brann-Norge ut av enhver forestilling om at kroppen tåler giftstoffene i røyken fra en brann. Over hele landet endres rutiner, og stasjoner bygges om for å minske eksponering, men fortsatt er det langt igjen. – Det er horribelt hvor lite vi beskyttet oss for bare få år siden, men jeg gremmes virkelig når jeg ser at det fortsatt jobbes unødvendig helsefarlig, forteller Terje Sørensen. Han jobber i dag som branninspektør ved Lørenskog brannvesen, etter å ha vært røykdykker og røykdykkerleder i 24 år. Da en kollega ble kreftsyk, ba han legen om å bli testet. Verdiene var høye, men legen mente det ikke var noen fare. Året etter maste Sørensen seg til utredning. Kreft i prostata ble fastslått. En operasjon og en pakke strålebehandling senere, er han friskmeldt, men med varig redusert livskvalitet. Han fikk avslag på yrkesskadeerstatning rett før sommeren. Nå fører Fagforbundets advokater saken videre. 50 < Fagbladet 8/2014
– Er det verdt prisen? Sørensen kaster en brannfakkel inn i debatten. – Røykdykkerens første prioritet er å søke etter mennesker i brannen, men deretter fortsetter vi å dykke for å slukke innenfra slik at skadestedet blir etterlatt mest mulig inntakt til politi og forsikringsselskap som skal etterforske brannen, forklarer Sørensen. Han mener det bør diskuteres hvor mye det skal røykdykkes, ikke minst med dagens nye teknologier der blant annet skum kan skytes inn gjennom veggene. – Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje er det på tide å spørre om det er verdt prisen?
KAMP FOR ERSTATNING: Terje Sørensen er en av to tidligere røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagforbundet nå krever yrkesskadeerstatning for.