Pensjonsoppgjør til våren
Foto: Trond Isaksen
Mange forventer at pensjonsordningene i privat sektor blir et av de store og kontroversielle temaene i vårens tariffoppgjør. LO ønsker pensjoner inn i de kollektive tariffavtalene, mens NHO fullstendig avviser dette. – Vi har gitt vår helhjertede støtte til LO, og mener det er viktig å få de private tjenestepensjonene inn i brede og kollektive ordninger, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.
Han tror ikke pensjonskampen i det private opp gjøret får noen stor betydning for de offentlige pensjonsordningene: – Vi snakker om to ulike systemer. De offentlige pensjonsordningene skal ikke evalueres før i 2017, sier han. Samtidig håper han at forbundets medlemmer i privat sektor – blant andre renholdere, ansatte i private barnehager, frisører og andre – får tariffestet sine pensjonsordninger i dette oppgjøret.
AFP er viktigst
I offentlig sektor har de ansatte avtalefestet pensjon hvis de ellers oppfyller vilkårene i forhold til stillingsprosent og inntekt. Vilkårene i offentlig sektor er lettere å oppfylle enn i privat sektor, der du må ha jobbet sju av de ni siste årene før du fyller 62 år i en virksomhet med AFP-ordning. Du må også ha hatt en inntekt som gir en pensjon over garantisummen på ca. 160.000 kroner (det som tidligere ble kalt minstepensjon). – Tommelfingerregelen er at bedrifter og virksomheter med tariffavtale er med i AFP-ordningen. Når Tina har fått jobb i en salong med avtalefestet pensjon, har hun også gjort et veldig viktig pensjonsvalg. I mine foredrag pleier jeg å anslå at denne ordningen i privat sektor gir et tillegg på gjennomsnittlig 50.000 kroner i året fra du blir pensjonist og livet ut, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo. – Det er mye penger og noe som virkelig monner når vi snakker om muligheten til å ha en god alderdom. Derfor er det å søke seg mot seriøse virksomheter med tariff avtaler og ordnede forhold viktig også for pensjonen din, understreker hun. Ikke hogget i stein
Spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, syns AFP-tillegg på 50.000 kroner i året høres mye ut, spesielt for unge ansatte på forholdsvis lav lønn. Men han er helt enig i at avtalefestet pensjon utgjør en viktig forskjell og kan bety flere titusener årlig. – AFP er viktig. Dessverre kan arbeidsplassene til mange av våre medlemmer i offentlig sektor bli konkurranseutsatt, og dermed miste muligheten for denne pensjonen. Dette gjelder dem som er et stykke opp i 50-årene, siden du må ha arbeidet sju av de ni siste årene i en AFPvirksomhet for å kunne ta ut AFP, sier han. Det er også slik at avtalefestet pensjon er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og den er ikke hogget i stein, men kan endres gjennom forhandlinger. Grunnen er at AFP ikke er en spareordning hvor det hele tida settes inn penger, slik som i folketrygden og tjenestepensjonsordningene. 14 < Fagbladet 3/2014
VIL IKKE JOBBE LENGER: Dagens unge kan risikere å måtte jobbe til de er godt over 70 år. Det er ikke Tina veldig interessert i.
TENKER LANGSIKTIG: Mange unge tenker ikke på hva de vil få i pensjon, men helse fagarbeider Kristin Hvidsten sparer litt ekstra hver måned til den dagen hun blir pensjonist.