Hverdagsrehabilitering
Målgruppe for prosjekt hverdagsrehabilitering • Hjemmeboende med funksjonstap etter sykehusinnleggelse og rehabiliteringsopphold. • Brukeren må kunne skjønne og følge instruksjon. • Brukeren må ha evne til å samarbeide og arbeide målrettet. • Palliative pasienter og pasienter hvor progredierende lidelser er hovedårsak til funksjonsnedsettelse, faller utenfor målgruppa. • Brukere med rusproblemer eller psykiatriske lidelser som kan påvirke rehabiliteringen, hører ikke til målgruppa.
Opplæring som hjemmetrener Ansatte med fagbrev får åtte timers undervisning i blant annet rehabilitering, motivasjon, kommunikasjon og fallforebygging. Videre får de veiledning av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier i praktisk arbeid.
PÅ VEI MOT MÅLET: Inger Jacobsen må trene etter at hun brakk ryggen. Hjemmetrener SivElin Rønning Staulen ser også god framgang av at brukerne må utføre flest mulig arbeidsoppgaver selv.
Av og til kan det være nødvendig å ommøblere for å nå målet om økt selvstendighet og trygghet. Det kan være så enkelt som å snu dusjkrakken slik at brukeren har armaturen foran seg. – Andre ganger kan vi kanskje redusere litt på forventningene, sier ergoterapeuten og forteller om kvinnen som beklaget seg over at hun ikke lenger klarte å vaske hele ryggen. – Hvem gjør vel det? Vi vasker der vi kommer til. Resten overlater vi til dusjstrålen.
Vinn-vinn-vinn Målet med hverdagsrehabilitering er at brukerne skal få en bedre hverdag, at de skal få gjøre det som er viktig for dem. En forutsetning for suksess er at det er brukeren som definerer målene for rehabilitering. – De får en bedre hverdag med større grad av selvstendighet. Også vi ansatte har fått det bedre, og nærværet har økt, forteller Liv Sundseth. Hun betegner de økonomiske fordelene som ren bonus. De sparer mye på mindre bruk av hjelpemidler selv om de fremdeles bruker toalettforhøyere og dusjkrakker for å øke sikkerheten. Dessuten har de spart en del på redusert bruk av bleier. – En kvinne som har fått høre at hun er inkontinent og bare skal la det renne, kan med trening og gode rutiner ofte få tilbake kontrollen, sier Aina Engseth.
Hverdagsrehabilitering i Bodø
MINDRE HJELP: – Målet er at brukerne skal få en bedre hverdag. At kommunen sparer penger, er en bonus, mener Liv Sundseth (t.v.) og Aina Engseth. 36 < Fagbladet 12/2013
To ergoterapeuter, to fysioterapeuter, en sykepleier og fire helsefagarbeidere utgjør temaet for hverdagsrehabilitering i Bodø. De ni fyller seks årsverk. Hverdagsrehabiliteringen i Bodø begynte som et pilotprosjekt i en av kommunens sju soner i 2011. Fra mai 2013 ble det et prosjekt i tre soner. Prosjektet varer ut året. Teamet har en ergoterapeut som fast kontakt på kommunens tildelingskontor. Kontakten får kopi av alle nye tildelinger og utvidede vedtak og vurderer om noen trenger hverdagsrehabilitering.