Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70
ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07
Ø M E RK E ILJ
T
M
241
393
Trykksak
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
Ingen pusekatt Det vakte oppsikt da Liv Nilsson midt på åttitallet ble som Kommuneforbundets første kvinnelige leder. Men de som spådde at myke verdier tok plass i førersetet, visste lite om norsk fagbevegelse. Liv Solbjørg Nilsson (1943– 1994) ble omtalt som et ubeskrevet blad da hun ble valgt til å etterfølge Torger Oxholm (1920– 1995) som forbundets leder. Da hun tiltrådte høsten 1985, overrasket hun alle ved å være svært godt forberedt og den suverene leder fra første dag. Landskjent ble hun året etter, da Kommuneforbundet kom inn i det konfliktfylte tariffoppgjøret med et brak. Folk var uvant med en NKF-leder som gikk knalltøft ut med sterke krav og varslet brudd nesten på direkten. Til gjengjeld overbeviste hun ved sin tydelighet i argumentasjonen for kravene. Lynkarriere Nilssons løpebane i fagbevegelsen ble ofte karakterisert som en lynkarriere. Men hun kom selvsagt ikke ut av intet da hun ble valgt til toppledelsen. Ikke ulikt mange andre kvinner i yrkeslivet, hadde hun i flere år vært hjemmeværende med barn før hun ble ansatt som sekretær ved Nordland Psykiatriske sykehus i 1971. Der fikk hun raskt verv i fagforeningen, og ble etter hvert også leder av NKFs distriktsstyre i fylket. Dessuten hadde hun erfaring både fra bystyre og formannskap i hjembyen Bodø. Det var neppe myke verdier fagbevegelsen hadde mest bruk for i egne rekker under den
Foto: Svein-Erik Dahl/Samfoto
ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49
SUVEREN: Liv Nilsson var en betydelig leder som styrte Norsk Kommuneforbund med fast hånd fra 1985 til sin død.
kalde høyrevinden som feide over arbeidslivet på åttitallet. Thatcher-epoken og reaganismen i Storbritannia og USA, med storstilt privatisering og fagforeningsknusing, slo også til i Norge. Arbeidsledigheten som skjøt fart under Willoch, krevde også en tøffere fagbevegelse her hjemme. Liv Nilsson unnså seg heller ikke for å gå i strupen på Gro Harlem Brundtland – som overtok som statsminister etter Willoch-regjeringens fall – da hun med tvungen voldgift satte en stopper for kommunestreiken konfliktsommeren 1986.
Medieyndling Avisoverskrifter som Knuter på den røde tråd forhindret ikke at Gro og Liv hver især mottok unison hyllest under forbundets landsmøte samme høst. Det gikk seg snart til mellom de to lederne, som begge var medlem av samme fagforbund. Liv skulle snart bli medienes yndling for sin evne til klar tale med kjappe replikker til journalistenes spørsmål. Medlemmene ble stolte over hennes uredde holdninger, der hun frontet kampen mot økende privatisering av offentlig sektor. Nye mediers krav til tempo og spissformuleringer, med lite rom for omstendelige nyanser, taklet hun suverent. Som da hun slagferdig kommenterte sin nye kjendisrolle: «Man føler seg på mange måter som biskopen som måtte svare ja eller nei på et spørsmål om han hadde sluttet å denge kona!» Liv Nilsson hadde betydelige lederevner. Hun krevde mye av sine medarbeidere og enda mer av seg selv for å fremme medlemmenes interesser. Hennes harde og nådeløse stil innad i ledelsen kunne tære på enheten, særlig da hun var merket av en alvorlig kreftsykdom som altfor tidlig tok livet av henne. Men ingen kan ta fra henne at det var hun som for alvor satte de kommuneansattes forbund på kartet. Fagbladet 10/2013 < 57