Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72
JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70
ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07
241
Ø M E RK E ILJ
T
M
Trykksak
393
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
Maktkamp – kvinnekamp Da Else Vårum Egeberg i 1983 foreslo at hjelpepleierne burde tilsluttes LO, var det verre enn å banne i kirka. På kort tid gikk hun fra å være soleklar lederkandidat til å bli forbundets mest omstridte.
D
et var likevel en annen maktkamp og en dypere splittelse som tvang Egeberg til å trekke seg som lederkandidat i første omgang. Da hun bare to år senere ble valgt til forbundsleder, var en ny generasjon fagforeningsfolk kommet på banen. I 1985 kunne Hjelpepleierforbundet (NHF) feire 20-årsjubileum, og vise til rekordhøye 25.000 medlemmer. Satset på utdanning 35-årige Else Egeberg fra Orkdal var en typisk representant for den nye tids hjelpepleiere som hadde lært seg «å stå på krava». I motsetning til de tidligere lederne, som alle var kvinner som utdannet seg i voksen alder, var hun blant dem som bevisst satset på hjelpepleierutdanning etter grunnskolen. Hun kjente NHFs organisasjon bedre enn noen, siden hun som purung kontordame i 1971 ble en av de aller første ansatte i forbundets sekretariat i Oslo. Da hadde hun allerede sikret seg handelsutdannelse, i tillegg til hjelpepleierskolen. Praksis som tillitsvalgt hadde hun fra Orkdal sykehus, og senere ble hun kretsleder i Oslo/Akershus før hun i 1981 ble valgt inn i NHFs hovedstyre. Underveis hadde hun også skaffet seg erfaring som saksbehandler i Helsedirektoratets sykepleiekontor.
interessert i lønnsspørsmål enn i yrkesfaglige utfordringer. Det var nærmest litt ufint å snakke om høyere lønn, for mange av dem var tidligere husmødre med en mann som hovedforsørger. Unge eller enslige forsørgere erkjente snart at det var egen lønn de måtte leve av; det holdt ikke med knapper og glansbilder – eller nestekjærlighet. Kvinnerevolusjonen Det var ikke bare et generasjonsskifte da Egeberg overtok som OFFENSIV: Else Vårum Egeberg representerte et leder. Selv i et nærgenerasjonsskifte i Hjelpepleierforbundet da hun ble leder i 1985. mest hundre prosent kvinneforbund, var det menn som dominerte sentrale Opplært til lydighet posisjoner i organisasjonen. Egeberg hadde fulgt alle landsForbundet hadde lenge en møtene gjennom 1970- og 1980mannlig generalsekretær som tallet, og sett hvordan kollegene siden starten holdt fast grep om måtte passere mange hindre før det meste. de vant selvtillit nok til å synge Året 1985 skulle for øvrig innut og kreve sin rett. lede litt av en kvinnerevolusjon i Utdanningen var den første offentlig sektor, både i fagbevegbøygen, fortalte hun senere, der elsen og i politikken. Like etter de ble opplært til lydighet og til NHF-landsmøtet, tiltrådte Liv å være forsiktige og snille. Nilsson som leder i konkurrenten – Vi skulle reise oss når overNorsk Kommuneforbund, og søster kom inn i vaktrommet, og våren 1986 dannet Gro Harlem på arbeidsplassen ble vi plassert Brundtland sin nye regjering som nederst på stigen. skulle bli verdensberømt som Typisk i «det gamle» NHF var «kvinneregjeringen». at tillitsvalgte var langt mindre Fagbladet 2/2013 < 61