bøyd over en grav og bytter ut visne blomster med nye. Han har valgt å jobbe lange arbeidsdager i den mest arbeidsintensive sesongen, og så avspasere for å reise hjem til Gambia på langtidsferie om vinteren når det er mindre å gjøre på kirkegården. Kähänen er leder for de kirkegårssdansatte. Hun forteller om en stabil arbeidstokk som er fornøyde med jobben og arbeidsstedet. – Mellom april og til sist i oktober, på det mest arbeidsintensive, er vi mellom 35 og 40 som jobber på kirkegården, sier hun. Garbo og Larsson Området er gammelt, og allerede i 1914 ble det utlyst en arkitektkonkurranse der et av kravene var at forslagene skulle ta hensyn til naturen. Arkitektene Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz fikk oppdraget og tegnet en kirkegård med vekt på tanken om at alle er like foran døden. Her er ingen store gravstøtter blant de 100.000 gravene og heller ingen kjendiser som får større eller bedre plass enn andre. Med et unntak – Greta Garbo. Mats Larsson Gravstøtten hennes står på et eget sted, ikke langt unna sine foreldre. Nøyaktig hvor kisten er gravd ned, får ingen vite, for å unngå at den graves opp. I tillegg til gravplassene, er asken til rundt 60.000 døde spredt på minnelunden. Blant annet forfatteren Stieg Larssons aske. – Askespredningen skjer anonymt. De pårørende får beskjed i etterkant. Vi har rundt 700–800 askespredninger i året og ingen på snø, sier Larsson. Han forteller at i tillegg velger nå flere og flere et kolumbarium. Det er en askegrav hvor urnene oppbevares. I hver nisje er det plass til minst to urner, og over ligger det en plate med inskripsjon på.
Habib Jobe 32 < Fagbladet 11/2011
Dødningskalle på døra I tillegg til kirkegårdens stier, brønner, lindealleer og furukledde åser, er de fem begravelseskapellenes arki-
TETT SKOG: Arkitektene skapte prosesjonsveier slik at de sørgende skulle gå gjennom landskapet til kapellene for å komme i rett stemning til avskjedsseremonien.
tektoniske perler. Arkitekturen, interiøret og belysningen er som å stige rett inn i 1920-tallet. – Hvert kapell har sin egen hage og egne venterom. Veggen i det største kapellet, Heliga Korset, kan åpnes slik at de sørgende kan gå rett ut i naturen etter seremonien. Det kan vi dessverre bare gjøre på dagens siste bisettelse. Vi kan ikke risikere tekniske problemer og at veggen ikke lukker seg, sier Mats Larsson. – Det fins en tanke bak Jana Kähänen alt her på Skogskyrkogården. Hver detalj er basert på besøkerens opplevelse av forholdet mellom liv og død, forteller Larsson. Han viser vei til den mørkeste delen av kirkegårdens furuskog, hvor Skogskapellet ligger. Her er nøkkelhullet i døren lagt i øyet på en dødningskalle og åpner opp for døden. – Man skal ikke verne seg, men forsones med døden.
ARKITEKTONISKE DETALJER Sju brunnars stig er en 888 meter lang rett sti som begynner i lys bjørkeskog, videre innover i mørk furuskog og så til lys granskog. Lys-mørke-lys. I Heliga korsets kapell tegnet Gunnar Asplund et mønster i gulvet foran benken til de nærmeste pårørende. Tanken er at de sørgende skulle ha noe å feste blikket i. Bak alteret er noen staselige messingluker hvor blomstene fra kistene forsvinner rett inn i et eget kontainerrom. Gravstøttene er enten liggende eller stående for å skape et bølgemønster.