SMÅ KRIGERE:
Emma, Malin og Synne spikker sverd. Saghuset med spisestedet i bakgrunnen.
Lærer av erfaring Amira stiller seg under takrenna og lar vannet renne fritt ned i hår og nakke. – Jeg er klissvåt, kniser hun lykkelig. – Klokka er bare kvart på elleve. Hva tror du skjer når du gjør det, spør assistent og sjåfør på Barnehagebussen, Steinar Fjellkårstad. Amira må tenke over konsekvensen av å bli klissvåt og kald fire timer før reisen hjem. – Mange er redde for at barna skal fryse. Men ungene trenger å erfare at de blir kalde av å gå uten votter i minusgrader, og lære seg hvordan de skal unngå det, mener Andresen. Amira ender opp med å måtte skifte alle klærne sine. Flinke barn Endelig er det mat. Sjåfør Steinar Fjellkårstad er også kokk for anledningen og kommer med grøten. Alle springer inn i saghuset og setter seg ned rundt bordet. Etter en omgang med våtservietter på sølete fingre og bordvers, er de klar for havregrøten. Maten glir ned. Etter takk for maten fyker alle ut og fortsetter leken. – Ungene er motorisk veldig flinke, sier Fjellkårstad. Sammen lager store og små bål, koker mat, rydder etter seg, setter opp lavvo og bærer utstyret. Ungene lærer gjennom å ta opp poteter, gulrøtter og kålrabi, når de lager grønnsaksuppe, og når de plukker epler, plommer og rips til dessert.
34 < Fagbladet 10/2011
Kjeder seg ikke Midt i en intens kappkjøring med trebåter, holder en av ungene på å falle i vannet. Fjellkårstad og gutten – med støvlene fulle av vann – er like rolige. – Dette har skjedd før, ler Fjellkårstad, mens han ser til at nesten-baderen skjønner hvorfor det er lurt å tømme støvlene sine, og samtidig forteller to ivrige jenter hvorfor de ikke skal ha kniven vendt mot seg selv når de spikker. De voksne er sammen med barna hele dagen, og deltar i deres undring og utforsking. Faller noen ut av leken, hjelpes de i gang med aktiviteter eller lek med andre barn. – Vi har ofte klare mål for hva vi skal fokusere på, og har planlagte aktiviteter. Andre ganger tar vi dagen som den kommer og følger mer barnas initiativ, sier Fjellkårstad.
PÅ TUR HJEM: Sjåfør og assistent Steinar Fjellkårstad sørger for trygg retur, mens Kristine tenker.
Roligere hjemvei Når dagen er over, er det mindre løping, tøysing og lek. Ungene tar av seg regnklærne og legger dem i bussens lasterom. Støvler tømmes for vann og settes i skohylla rett innenfor bussdøra. Inne i bussen går barna til boksene sine og skifter på seg tørre klær. Noen mangler ei bukse, andre har glemt tørre sokker. Men til slutt har alle noe tørt på seg. Når sikkerhetsbeltene er festet, får alle servert druer, gulrot, pærer og epler, til akkompagnement av rolig musikk. Tempoet og spenningen over hva dagen vil bringer er ikke lenger like intens.