Estetiske fag

ESTETISKE FAG Presentasjon av studentarbeider og aktiviteter ved institutt for estetiske fag, 2/2019

Kjære leser!

Dette magasinet er en presentasjon av noen studentarbeider og aktiviteter ved Institutt for estetiske fag.

Instituttet har høy faglig kompetanse innen kunst og håndverk, design, mediefag, drama og musikk som er fordelt i 4 campus; Notodden, Bakkenteigen, Porsgrunn og Drammen. Instituttet har også lang og solid erfaring med nettbaserte undervisningsformer i kunst og håndverksfag. Alle innleggene er tidligere publisert på instituttets blogg. Besøk bloggen for å se flere bilder, tekst og innlegg med estetisk-faglig innhold.

Vi takker våre studenter og ansatte for bidragene og er stolte av å kunne vise noen av disse arbeidene i dette magasinet.

God lesing!

Med vennlig hilsen Morteza Amari Nestleder

Følg oss på: https://estetiskefagene.wordpress.com/ https://www.facebook.com/estetiskefag.usn/

Layout og design: Britt Carlsen Frøland Forsidefoto: Marek Podowski Forside, studentarbeid: Lisbeth Kirkeby

Studier v/ Institutt for estetiske fag

Instituttet for estetiske fag har en bred studieportefølje innenfor estetiske fag og tilbyr studier innenfor håndverksfag, mediefag, musikk og drama. Her kan du arbeide digitalt og praktisk.

De estetiske fagene er i tillegg en del av de store profesjonsutdanningene grunnskole- og barne-hagelærerutdanningen.

Instituttleder: Geir Sigvard Salvesen Forskning Fagpersonalet er engasjert i ulike forskergrupper ved fakultetet - instituttet har følgende forsker-grupper: • EMAL – Embodied making and learning • LET’S Learning and Teaching for Sustainability • Kunsterisk utviklingsarbeid • ForEst – Forskergruppe for Estetiske læreprosesser Vi vil at vår forskning skal være relevant og anvendt både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Studenter kan ta del i flere forskningsprosjekter og resultater fra forskningen brukes også aktivt inn i undervisningen.

Vil du utforske ditt eget kunstneriske uttrykk og lære om visuell kommunikasjon eller musikk? Har du illustrasjoner, toner og ideer i hodet som du gjerne vil ha ned på papiret? Ønsker du å jobbe strategisk med visuell identitet og lysdesign? Eller vil du kvalifisere deg til å bli faglærer i design, kunst og håndverk i grunn- og videregående skole?

Hos oss får du et solid faglig grunnlag og utvikler deg i et inspirerende miljø. Her kan du arbeide digitalt og praktisk, både på papir og i materialer som tre og tekstiler. Vi har gode arbeidsforhold for både praktisk, skapende arbeid og teoretiske studier. Du får utfolde deg i spesialrom innen design og kunsthåndverk, musikk- og lydstudio samt rom for lyssetting og visuell design.

Du kan søke på studiene ved instituttet her: https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/ Har du spørsmål om bestemte studietilbud må du kontakte studieveilederne som er satt opp som kontaktpersoner for hvert studium.

TRANSFORMAKSJON Tekst og foto: Karete Roksvåg og Lovise Søyland

Barnehagelærerstudenter på fordypningsemnet Material og digital utforsking var inne på tredagers samling i uke 37. Tema for samlingen var TRANSFORMAKSJONer med materialet papir. Transformaksjon handler om en kognitiv-kroppslig, emosjonell og sanselig tilstedeværelse i handlinger med materialer. Ved å transformere et materiale kan vi skape et spor, et uttrykk, vi kan transformere oss selv, alene eller i fellesskap. Gjennom å skape romlige papirformasjoner i stort format arbeidet studentene med å utforske handlingsmulighetene i møte med papir.

Samlingen startet med en kort introduksjon til tematikken før en omvising i utstillingen Papirkunst. I utstillingen hadde vi fokus på hvordan materialiteten var bærende i verkene. Studentene arbeidet i grupper og utforsket utvalgte verk gjennom sanser, ulike kameralinser og refleksjon.

Med utgangspunkt i materialet papir skapte gruppene tredimensjonale, romlige og nonfigurative formasjoner i formingsverkstedet. Formasjonene er resultater av deres utforsking av materialet. Bærende spørsmål i arbeidet var: Hvilke uttrykksmuligheter har dette materialet? Hvordan synliggjøre materialets uttrykksmuligheter i egne formasjoner? Ulike verktøy og formingsmateriell var tilgjengelig for å kunne prege materialet og for å fremheve dets materialitet.

Innlegget er først publiser på institutets blogg.

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/10/05/transformaksjon/

Veving på timeplanen igjen!

Tekst og foto: Astrid Hus

Etter nokre år der dei fleste vevar har stått ubrukte, er veving blitt populært igjen! Slik også ved USN, Notodden.

«Eit langt eit kort, eit smalt eit breidt» (oppgåvetittel til skjerf) Studentane i Tekstil 1 og 2 ved USN, Notodden, starta studieåret med å veve skjerf på grind. Studentane har laga designutkast med stripe og rutemønster, farge og materialvalg. Bak kvart skjerf ligg det mykje planleggjing i form av fargesamansetjing og mønster til striper og ruter, før dei kunne lage renning og starte å veve. Skjerfa er vevd på grind i ulike breidder. Før valg av materiale har studentane fått kunnskap om fiber og materiale, og har kunne velje garn frå det gode utvalget hos Alvhild Jørgensen eftf. Her har dei også fått god hjelp og rettleiing, både til valg av fargar og materiale. Skjerfa er no utstilt i vinduet hos Alvhild Jørgensen eftf. Garn og brukskunst.

For det fleste studentnae var det heilt nytt å veve, og resultatet viser at dei har fått forståelse for teknikk og materiale, for skjerfa er av god og behageleg kvalitet, og vil varme godt i vinterkulda.

Skjerfa vil være utstilt i butikken hos Alvhild Jørgensen til 10 nov, deretter i gangen utanfor Tekstil sitt klasserom i 3. etasje. Ta ein kikk på skjerfa: kanskje du får lyst å veve deg eit sjølv!

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/11/05/veving-pa-timeplanen-igjen/

Studentar frå tekstilklassen med kvar sine flotte og varme skjerf. Øverst frå venstre: Renèe Gjesti, Gro Sandnes, Sigrid Johnsen Rødli, Ola Moe, Stian Førde.

Nederst frå venstre: Turid Strømfors, Erika Monsen, Nathan Russom Narayo

Stiller ut master-arbeid Tekst og foto: Audun Hasvik – Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen, sa Liv Eli Fossum da hun åpnet «Presentasjon av masteroppgaver» i ‘Store galleri’ på USN, Notodden 1. november 2018. Sammen med tre andre masterstudenter, er hun nå ferdig med masteroppgaven i ‘Design, kunst og håndverk’ ved USN, Notodden.

Tilegne seg kunnskap gjennom lek og utforskning – Jeg kan ikke observere sanseopplevelsene i erfaringsprosessen eller følelsenens påvirkning fra utsiden.

Observasjonene skjer gjennom meg, sier Liv Eli Fossum.

Fossum forteller at hun gjennom arbeidet med masteroppgaven ville vite hvordan en kan utrykke følelser og emosjoner gjennom en skapende prosess.

– Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen. Mitt arbeid startet med at jeg tok utgangspunkt i materialet – leira. Jeg kjente det fra barndommen da jeg hentet leire fra elvekanten. Den var så god å forme.

Den første formen kaller Liv Eli Fossum grunnformen. Resten har utviklet seg fra den etterhvert som hun lærte materialet mer å kjenne. Gjennom leken og utforsking av leira tilegnet hun seg kunnskap om materialets kvaliteter og begrensinger, og med det en trygghet på hvordan hun kunne klare å uttrykke følelser i stadig nye former.

Fossum er opptatt av at det må legges til rette for sanseopplevelser. Uttrykkrommet blir trangt dersom en mangler sanseerfaring, mener masterstudenten fra Sandes.

Kravet til masteroppgaven Åsta Rimstad, førsteamanuensis på Institutt for estetiske fag, forteller at oppgavene består av tre komponenter. – Det er en praktisk skapende komponent, en didaktisk og en teoretisk. Dette skal settes inn i en undersøkende, vitenskapelig ramme i masteroppgaven. Òg legger Rimstad til: – Masteroppgaven skal være er et individuelt og selvstendig FoU-arbeid som skal gi kunnskap og erkjennelse som er aktuelt for fagfeltet.

Vi må starte med lærerne som lærer barna Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/11/05/stiller-ut-master-arbeid/

Tema for de fire masteroppgavene: Liv Eli Fossum

«Sansenes betydning for formens tilblivelse og språk» Estetisk arbeid, en vei inn til samtaler om følelser og emosjoner.

Problemstilling: Hvilken betydning har sansene for formuttrykket og språket? Hvilken rolle har sansene i den estetiske erfaringen?

Rita Myrseth

«TID FOR LYS – Studier av eget og elevenes skapende arbeid» Problemstilling: Hvilke innsikter kan utvikles når jeg undersøker fenomenet lys i fotografi? Hvordan kan denne innsikten gjøres om til didaktisk kunnskap og brukes til undervisning i fotograffaget og medieproduksjon på videregående skole?

Eli Christine Thon Bjerke

«Den grønne tråden – En undersøkelse i bærekraftig fagdidaktikk gjennom tekstile materialer» Problemstilling: På hvilke måter underviser lærere på høyskolen i tekstile materialer sett fra et bærekraftig utviklingsperspektiv? På hvilke måter kan jeg stoppe og lappe hullete tekstiler ut i fra et praktisk og dekorativt perspektiv?

Anne Britt Hadsel

«Redesign en nyskaping – Utforsking av redesign. En undersøkelse av ungdommers utforsking av redesign og erfaring med i eget skapende arbeid» Problemstilling: Hvordan kan et undervisningsopplegg i redesign av egne klær motivere elever til å gjenbruke klær? Hvordan kan brukte hverdagsgjenstander anvendes til et eget redesignprosjekt?

Grafiske greier – bildeboka i grenseland Tekst og foto: Audun Hasvik

Kan ei bildebok være en roman? Hvem er premissleverandøren når en illustratør samarbeider med en tekstforfatter? Er bildeboka en tegneserie eller en grafisk roman – eller en tegneserieroman? … det er tid for den 11. bildebok-konferansen. Årets konferansetittel; ‘Grafiske greier – bildeboka i grenseland’ gir, om ikke svaret, så kanskje en større innsikt og forståelse om én av barnas viktigste innganger til bokas verden.

Bak konferansen står Ingrid Holmboe Høibo, Liv Andrea Mostøl, Anette Hagen, Kirsten Linnea Kruse og Elisabeth Hovde Johannesen. Sistnevnte er initiativtageren bak konferansen. Dette er ellevte gang de drar i gang konferansen, som i fjor ble flyttet ut av universitetslokalene og ned til Bok- og blueshuset. I år vil konferansen også ta for seg bildefortellinger for de som er litt eldre.

Kimen Hovde Johannesen møtte bildeboka – på ordentlig – først da hun startet på Høgskolen i Telemark.

– Ja, jeg visste selvsagt om bildebøker og tegneserier. Som alle andre møtte jeg bildebøker i barneårene, men det var da jeg begynte som lektor her på førskolelærerutdanninga i 2005 at jeg virkelig oppdaget denne skatten, forteller Elisabeth.

– Det var et wow!

Det mangler jo bildebøker!

Som fagperson og mamma oppdaget hun til sin forskrekkelse at bildebøkene som barn blei presentert for i barnehager i all hovedsak var fra 70-tallet. Bøker som ble presentert var litteratur personalet stort sett selv var oppvokst med. Siden da har det heldigvis skjedd mye innen barnehagene på denne litterære fronten.

– I dagens samfunn, der barn blir overøst av bilder, oppdaget jeg manglende forståelse for å lære barn å lese og å forstå symbolikken og antydningene som ligger i bilder. Bildeboka er ikke bare barns første møte med litteratur, det er også deres første møte med kunst, spesielt samtidskunst. Hvordan skal de da lære å se det som ‘nesten’ ligger skjult i bildet, viss de ikke lærer å lese bilder, sier Hovde Johannesen.

Opp og fram Det er ikke bare barnehagene og skolene som tar barnas viktigste litterære tilgang alvorlig, mener de fem.

Ta for eksempel Norsk faglitterære tidsskrift som ikke tok inn artikler om bildebøker før nå i den senere tid.

Forskningen på bildebøker er en godt bevart hemmelighet, og der det er forskning ser vi at barna ofte er utelatt. Her finner en kanskje noe av årsaken til hvorfor samtidslitteraturen ikke blir kjøpt inn og stilt ut. Den mangler legitimitet blant de som arbeider med litteratur og kunst for barn.

– Derfor må vi få bildeboka opp og fram – og lest! Først av de som lærer lærerne, så av lærerne og så, forhåpentligvis, av foreldrene – for at de skal nå barna. Der har vi i grunnen selve målet med konferansen, sier Anette Hagen, Kirsten Linnea Kruse, Elisabeth Hovde Johannesen, Ingrid Holmboe Høibo og Liv Andrea Mostøl, som nå altså rigger til den ellevte bildebok-konferansen på Notodden – større og bedre enn noen gang!

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/11/12/grafiske-greier-bildeboka-i-grenseland/

Hvordan fordype seg i design, kunst og håndverk Tekst og foto: Kristin Rian Universitetslektor ved Institutt for estetiske fag, Jostein Sandsven er akkurat ferdig med å karaktersette fordypningsoppgava som fem stunder ved faglærerutdanninga i Design, kunst og håndverk har stilt ut på campus Notodden.

Det er oppgaver som spenner fra gjenbruk til å utforske grenselandet mellom det skulpturelle og det funksjonelle.

– Studentene skal trenes opp i arbeidsmetoder og analytisk tekning, sier universitetslektoren. Gjennom fordypningsoppgava, som er en forsmak på hva bacheloroppgava er, skal studenten vise at en har et visst faglig ferdighetsnivå. De skal lære å bruke det digitale i designprosessen, drøfte hva de har kommet fram til og det skal relateres til arbeid i ungdomsskole og videregående skole, legger Sandven til.

Hvordan de fem studentene i Design, kunst og håndverk har løst fordypningsoppgava kan du sjøl se ved å ta turen til prosjektrommet vis a vis Store galleri.

– Design, kunst og håndverk er et nedprioritert fag – dessverre, sier studentene.

– Mange ser på det som et kosefag, det er feil, legger Malin til.

– Det er et fag som skaper mestringsfølelse. Alle kan nemlig mestre å lage noe, sier Sarah.

Hun vil, som de fire andre, arbeide for at faget skal få sin rettmessige plass i norsk skole.

Malin Hoggstad Holte (Øyfjell), Lea Renate Tellenes Narvestad (Flekkefjord), Sarah Heimen (Mo i Rana), Maria Kristina Lapiten (Sogndal) og Anette Thorkildsen (Kvinnherad) er alle interessert i kunst og håndverk og har en klar forståelse for betydningen av faget.

Ikke minst i tverrfaglig sammenheng.

Les mer:https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/12/14/hvordan-fordype-seg-i-design-kunst-oghandverk/

Malin Hoggstad Holte Oppvinning – hvordan gjenbruke avfall av tre I Malins oppgave prøver hun å skape ny verdi av det en kanskje ikke tenker har noen verdi.

En grov pallerest blir ‘oppvinnet’ til en hylle – for urter og flasker.

Rester av trykkimpregnerte bord blir til solide fuglebrett.

Alle med tanke på å at eleven skal få oppgaver de kan mestre.

Sarah Heimen – Fra 2D til 3D Sarah hadde jugendstilen og detaljarbeidet i dekor og ornamentikken i stilarten som inspirasjonskjelde.

Gjennom en omfattende designprosess forsket Sarah på hvordan en kan overføre det to-dimensjonale bildet til keramikk.

Maria Kristina Lapiten – Teksturstrikk Maria ville finne ut korleis lære å lese strikkeoppskrifter gjennom ord og ikkje video.

Gjennom å strikke teksturmønster utforska ho språket i strikkeoppskrifter, med tanke på korleis ein skal lære barn og unge og handverket

Tegneseriestriper

Andrine Løvhøiden studerer faglærerutdanning i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag, campus Notodden. Andrine har alltid vært glad i å tegne og har etter hvert utviklet en særegen humor og strek for tegneserier. Andrine skal lage tegneseriestriper om det å være student ved faglærerutdanningen på campus Notodden. Her presenterer vi disse stripene!

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/

“Det ligger i vår natur”

Verkstadsvit!

“Hei sveis!”

«Jeg fant, jeg fant» Tekst og foto: Liv Andrea Mosdøl

Jeg fant, jeg fant Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden om alt som dukket opp langs veien til slottet og den munnrappe prinsessen han skulle målbinde.

Jeg fant, jeg fant, hermer plakaten til høstens utstilling som viser 25 års illustrasjonsarbeid for det offentlige- så vel som det private næringslivet i Norge.

Tittelen speiler erfaring av, og tillit til at når jeg leter, vil jeg finne. Og her stilles de ut, i Foajégalleriet, alle idéene og uttrykkene transformert til bokomslag, bildekunst, frimerker og puter.

Bokomslagene står sortert i hylla og bildene henger på veggen. Frimerket garanterer transport i Norge en Valentinsdag, mens puta smykker lenestolen og støtter ryggen.

Utstillingen viser hvordan ulike teknikker som tegning, maling, hekling og broderi er med å skape ulike uttrykk og stemninger enten de er utført analogt eller digitalt. Å være illustratør er en sammensatt oppgave, særlig når målet både er å finne sitt eget visuelle uttrykk som skiller seg fra andre eksisterende illustrasjonsuttrykk, og gjøre jobben med å formidle et innhold så effektivt og relevant som mulig.

En illustrasjon kan ha ulike roller, den kan orienterer, informere eller fortelle. Den kan kommentere og provosere.

Uansett oppdrag er ønsket at den «treffer» på en eller annen måte, at den berører.

Purkinje Series (2015-2019) Tekst: Marte Sørebø GulliksenFoto: Marek Podowski/ Marte Sørebø Gulliksen

Made by Marte Sørebø Gulliksen, Professor in Culture education and aesthetic practice, University of Southeastern Norway, Department of visual and performing arts education.

The Purkinje Series is a series of bowls made by Gulliksen in the period 2015 (Purkinje #1) to 2018 (Purkinje #2-5). The material is aspen wood, harvested from trees felled at her family’s small farm Guvihaug in Sauherad, Telemark, Norway. The bowls are carved in Notodden and Oslo, Norway. From timber to finished bowl, only hand tools are used.

Visualizing three-dimensional form and rotate it mentally, is a core skill for carving in wood. It is tightly connected to prior sensory experience with physical objects, memory and ideation. It is an important skill in abstract thinking, like mathematics and physics, as well as a basic skill necessary in humans’ everyday interaction and experience. In the period Gulliksen worked with these bowls (#2-#5), she temporarily lost that ability due to a growing tumor in the brain. After surgery, she regained the ability again. This experience of losing a core mental ability is useful for experiencing underlying limitations in how three-dimensional forms are understood and visualized. The knowledge thus gained could be useful for learning sciences, and the practice of teaching in schools. A future article exploring this case in an educational context is planned, following the theoretical foundation mapped out in the article Making Matters? Read more about the article at the blog “Estetiske fag Universitetet i Sørøst-Norge” The shape of the bowls are inspired by a certain type of nerve cells, the Purkinje cells. These cells exist in the Cerebellum, known by their intricate dendritic arbor. Gulliksen has taken artistic liberty with the arbor as well as allowing the dendrites to spread out in three dimensions, crossing each other, over and under.

This allowed for exploring three-dimensional forms, the aspen woods limitations, and her own wood carving skills.

«The Purkinje cells present the most striking histological feature of the cerebellum. Elaborate dendrites extend into the molecular layer from a single subjacent layer of these giant nerve cell bodies Once in the molecular layer the Purkinje cell dendrites branch extensively in a plane at right angles to the trajectory of the parallel fibers, and each parallel fiber can contact a very large number of Purkinje cells (on the order of tens of thousands). The Purkinje cells also receive a direct modulatory input on their dendritic shafts form the climbing fibers, all of which arise in the inferior olive. […]”

“The Purkinje cells project in turn to the deep cerebellar nuclei. They are the only output cells of the cerebellar cortex.�

Aspen, Populus tremula, is a three in the poplar family, often referred to as quaking aspen for the sound it makes in slight breezes. It is known by its white, even wood, that can glimmer like mother of pearl when it is cut with sharp tools. When the aspen tree grows, it brings nutrients from the soil up through the fibers, and sand can be found up in the three crown. The white wood is sometimes stained brown or grey by this process. The sand and nutrients in the wood makes the tools dull, and demands that they are sharpened often. As green wood, aspen is relatively soft to carve.

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2019/02/18/purkinje-series-2015-2019/

The History of Anthropocentric Perception Tekst: Jadwiga Podowska. Foto: Marek Podowski

«Insektsbeinpoesi, Det Antropocene surdeigsbrødet og andre bedrøvelige historier» Keynote på nettverkskonferansen for K&H i UH-sektoren, januar 2019 Rommet - Materielt ekko av undring Det ser ut som noen aldri vokser opp. At de kun spiller en kulturelt pålagt voksenrolle når de går ut i verden blant andre voksne. Det kjennes som jeg er en av dem. En som lærte manuset og rollens koder godt nok til å virke troverdig. Jeg lærte å snakke med voksne om voksnes ting og agere slik voksne gjør. Jeg oppdrar barn, jobber og betaler skatt.

Men … jeg har et rom. I det rommet finnes det svermer av «barnslige spørsmål», forstyrrende observasjoner, merkelige eksperimenter og uendelig søken etter noe man ikke vet hva er. I det rommet kan jeg snakke om og med «banaliteter». Jeg kan undre meg over et insektsbein, bakteriekoloni i surdeigen, en flues død eller ugressets sosiale posisjon. I dette rommet kan jeg kaste bort tiden i timevis for å se på blomsterfluer eller edderkopps femti barn som går på en tynn tråd til sitt voksne liv.

I dette rommet løsner tvangstrøyen av min antroposentriske natur og empati for ikke-menneskelige organismer vekkes.

Dette rommet er tålmodig og gir meg god tid når jeg står på bar bakke, viser interesse når jeg krysser fremmede tanker med hverandre kun for å se hva som skjer. Disse xenotransplantasjonene skaper rare, unyttige ting som kalles kunst. Men disse produktene er kun biprodukter av Rommet - Materielt ekko av undring.

NETTVERKSKONFERANSEN – Kunst og håndverk, 2019 – NOTODDEN Tekst: Morteza Amari Foto: Marek Podowski Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektor inviterer til nettverkskonferanse 21.- 22. januar 2019. Vertskap i 2019 er Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for estetiske fag, campus Notodden Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/01/17/skap-faglaererutdanning-i-design-kunst-og-handverk/

Nettverkskonferansen i kunst og håndverk 2019 på USN Campus Notodden 21.-22. januar var over 110 deltakere fra UH-sektoren fra hele landet samlet ved USN på Notodden for å delta på Nettverkskonferansen i Kunst og håndverk 2019.

Nettverket ble dannet etter initiativ fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Kunst og håndverksmiljøet i UH-sektoren. Nettverket har årlige nettverkskonferanser med keynote-forelesninger og paperframlegg. «Forskningsformidling og erfaringsutveksling er de viktigste målene for nettverkskonferansen», sier Merete Hassel fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og Lovise Søyland, doktorand ved Universitet i Sørøst-Norge (USN).

Kirstine Riis, førsteamanuensis ved USN, legger til at noe av det viktigste med konferansen er å ha en møteplass hvor vi opplever å være en del av et stort og sterkt fagmiljø.

Og at dette fagmiljø vokser og styrkes ble synlig med årets konferanse, som satte deltakerrekord.

Under konferansen var det sesjoner med til sammen 64 paperframlegg. Nettverkskonferansen er en viktig møteplass for erfaringsdeling og det bidrar til å styrke kunst- og håndverksfaget i utdanningen fra barnehage til høgskole- og universitet. «Dette er med på å heve fagets posisjon i utdanningssektoren», forklarer Merete Hassel.

Ett allsidig program: Insektsbeinpoesi, forskningsformidling og workshops Rektor ved USN, Petter Aasen, holdt åpningstalen og viste til Notoddens lange tradisjon innenfor formgiving, kunst og håndverksfag. Fra da Statens sløyd- og tegnelærerskole ble startet i 1938 til dagens Institutt for estetiske fag som har et bredt studieprogram innenfor kunst- og håndverksfag, mediefag, drama og musikk. Det siste fikk deltakerne oppleve, da studenter ved det nyopprettede bluesstudie spilte to blueslåter sammen med læremesteren sin, Trond Ytterbø.

Konferansen hadde gleden av å tilby et allsidig program med to keynotes fra vertsinstitusjonen.

Første var Jadwiga Podowska, dosent ved USN, med keynote-forelesningen «Antropocene surdeigsbrødet og andre bedrøvelige historier». Podowska fortalte om flere av hennes kunstneriske prosjekt og hun åpnet døren på gløtt inn til et helt særlig rom. «I dette rommet finnes det svermer av «barnslige spørsmål», forstyrrende observasjoner, merkelige eksperimenter og uendelig søken etter noe man ikke vet hva er.» Etter forelesningen ble konferansedeltakerne invitert til åpning av Podowskas utstilling The History of Anthropocentric Perception

Den andre keynote var Marte S. Gulliksen professor ved (USN). Gulliksen tok i forelesningen utgangspunkt i sitt forskningsprosjekt; «Making Matters?», hvor hun har undersøkt hvordan en gjennom skapende prosesser, konkretisert i arbeid med rått tre, kan utvikle forståelse for læring.

Gulliksen betonte forståelsen av at læring er en endringsprosess som foregår i et samarbeid mellom hjernen, kroppen og de sosiale og kulturelle omgivelsene.

En alternativ omvisning Mange av konferansens deltakere hadde erfaringer og opplevelser fra verkstedene på Notodden som student, underviser eller forsker. Noen av disse ble kanskje gjenoppfrisket under mandagens omvisning, for i år fikk konferansedeltakerne mulighet for å delta i forskjellige workshops i de mange og flotte verkstedene på Campus Notodden. «Det er svært viktig for fagmiljøet vårt å sette fokus på samspillet mellom det praktisk skapende, undervisning og forsking», sier Lovise Søyland. Det å gjøre og ikke bare snakke om å gjøre ble mottatt svært positivt. Ansatte ved Institutt for estetiske fag ved USN riggede til en variert og spennende vifte av aktiviteter og deltakerne kunne velge mellom alt fra å lodde ring i sølv, flette flammeband eller lage sammenføyning i tre, til å eksperimentere med konkret og digital forståelse av materialer og materialitet, laser-cutting, lek med leire i bevegelse, utforsking av muligheter for å jobbe med lyd og bilde, samt dreiing i leire med bind for øynene.

Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2019/02/22/nettverkskonferansen-i-kunst-oghandverk-2019-pa-usn-campus-notodden/

NETTVERKSKONFERANSEN Konferansebidrag i Nettverkskonferansen - Kunst og Håndverk 2019 fra forskningsgrupper ved Institutt for estetiske fag.

Estetiske læreprosesser ute i naturen Gry Uhlin-Engstu Bidraget bygger på et tverrfaglig prosjekt med fokus på estetiske læreprosesser, knyttet til profesjonstrappen. Presentasjonen handler om studentenes møte med naturen som skapende materialer. Gjennom dette møte, erfarer studentene skapende deltagende møter med de stedsspesifikke naturmaterialene, men også med hverandre da de samarbeider i grupper. Studentene utforsker naturen som materiale og oppdager tverrfagligheten i dette møte.

Opplegget er gjennomført ved oppstart på campus Notodden to år på rad, med to studentkull, som et tverrfaglig oppstartprosjekt med fokus på estetiske læreprosesser. Prosjektet introduseres og ledes av kunst og håndverk, naturfag og kroppsøving. Alle førsteklassingene ved den 5-årige grunnskolelærerutdanningen ved campus Notodden har levert refleksjoner i etterkant. Denne presentasjonen bygger på refleksjonene til studentene og erfaringene som ble gjort med dette tverrfaglige prosjektet.

Problemstilling / fokus: Hvilke erfaringer får og opplever 1.års grunnskolelærerstudenter i arbeid med stedsspesifikke materialer ute i naturen, som de opplever meningsfylt og tenker de kan ta med seg videre som lærer, for å bidra til elevers estetiske læringsprosesser i begynneropplæringen?

Det er interessant å se hvordan helt ferske grunnskolelærerstudenter oppdager og erfarer estetiske læreprosesser og tenker disse prosessenes betydning for dybdelæring og tverrfaglighet.

Estetiske læreprosesser er et av de tverrfaglige elementene i profesjonstrappen. En analyse av studentenes refleksjoner i etterkant av møte med naturen som materiale, vil bidra til en større forståelse av hvordan studentene oppfatter møte med naturmaterialene ute i naturen som estetiske læreprosesser og betydningen studentene legger i dette. Studentene fikk like hjelpespørsmål til refleksjonen, men det var valgfritt hvordan de ønsket å besvare den.

Bidraget vil være med på å dokumentere, samt videreutvikle arbeidet med estetiske læreprosesser i profesjonstrappen, ved grunnskolelærerutdanningen. Bidraget vil også synliggjøre kunst og håndverk inn i profesjonstrappen.

Erfaringsbasert læring i evolusjonsperspektiv Biljana C. Fredriksen Å lære gjennom erfaringer er viktig læringsform i kunst- og håndverksfaget. Dette vet vi som jobber med faget, men det kan være vanskelig å argumentere overfor andre, politikere, ledere, hvorfor det er så viktig å lære gjennom kroppslig og aktivitetspreget samspill med materialer, verktøy og omgivelser. Denne presentasjon synliggjør betydning av erfaringer ikke bare i kunst- og håndverksfaget, men hvordan læring gjennom erfaringer er forutsetning for overlevelse i verden i stadig endring. Behovet for å ta ansvar for bærekraftig utvikling er større enn noen gang.

Presentasjonen bygger på en rekke prosjekter som henger sammen: a) fra mitt doktorgradsprosjekt hvor jeg studerte små barns erfaringsbaser læring, b) prosjekter med lærerstudenters erfaringsbasert læring, og c) pågående «inter-species» studier av erfaringsbasert læring hos individer som tilhører andre arter. Å anvende sanser på en oppmerksom og reflekterende måte har i millioner av år vært en forutsetning for overlevelse. Skjerpet oppmerksomhet, nyanserte handlinger og følelsesmessig engasjement i konkrete kontekster er nødvendig for å handle adekvat i stadig nye kontekstene.

Klima- og økologiske utfordringer krever at vi er fleksible og endringsdyktige, kreative og handlingsdyktige, ansvarsfulle og empatiske i det økologiske felleskapet på planeten vi deler med hverandre. Kunst- og håndverksfaget kan ha en sentral rolle i en økologisk danning.

Internasjonale utdanningstrender søker etter å effektivisere læring, men mange ting kan læres kun gjennom erfaringer fordi erfaringer binder sammen kognisjon, følelser og praktiske evner. Med kritikk av antroposentrisme, søker presentasjonen å dekonstruere en rekke dualismer, blant annet dualismen som rettferdiggjør maktforholdet mellom erfaringsbasert og teoretisk læring.

How to make a Goldfish fly. Visuelle fortellinger i en naturbasert kontekst Ann-Mari Arneberg Fokus på sammensatte roller som lærer, kunstner og forsker har de senere årene fått et større fokus i profesjonssammenheng. For meg har dette aktualisert seg ved at jeg parallelt med å undervise studenter i landart-baserte prosjekter, også gjennom egen kunstnerisk virksomhet i flere år arbeidet med ulike former for installasjoner i naturen. Målet har bla. vært å visualisere ulike temaer knyttet til underliggjøring i en kontekst med stedets egenart. Med utgangspunkt i eget kunstnerisk arbeid vil jeg anvende en type autoetnografisk retrospeksjon som forståelsesgrunnlag for refleksjoner og undersøkelser knyttet til hvilke faktorer som ligger til grunn for å arbeide med installasjoner i en kontekst med naturen. Installasjonen som uttrykk vil undersøkes i forhold til hvilke faktorer som danner basis for skapende prosesser knyttet til bla. sted, tid, tema, estetiske virkemidler, materialer, ulike uttrykksformer og et miljøperspektiv. Dette igjen danner grunnlag for estetiske læreprosesser og kunnskapsdanning relatert til forståelsen av deler av samtidskunsten.

Den fagdidaktiske vinklingen vil ligge implisitt i utøvelsen av det kunstneriske arbeidet, men ikke drøftes i denne sammenhengen.

It is a light which objectifies everything and confirms nothing Hilde Hovland Honerud Dette paperet er en refleksjon over mitt eget pågående kunstneriske prosjekt. Jeg har i mitt arbeid ligget tett på en journalistisk, dokumentarisk stil, som jeg hele tiden jobber med, og forsøker å utfordre. Jeg forsøker å finne ut hvor lite bildet trenger å si, for at jeg skal formidle det jeg ønsker. Klassiske katastrofefotografier lammer oss fort, det blir fort mer et objekt enn en meningsbærer. I mine verk undersøker jeg hvor langt kan jeg gå med form i bildene, hvor langt unna kan jeg gå fra det dokumentariske, der det i første øyekast kanskje ikke ser ut som jeg forteller noe, men der formidlingsbehovet er tilstede. Det handler altså om hva som oppstår mellom verkene og betrakteren, samtidig som verket har en meningsbærende relasjon til en akutt virkelighet.

I paperet ønsker jeg å skrive ut med ord det forholdet mellom form og innhold som jeg normalt behandler visuelt og kunstnerisk, gapet mellom hva som er synlig og det som blir fortalt. I verket ”It is a light which objectifies everything and confirms nothing” jobber jeg spesifikt med det fysiske og visuelle rundt asyl. Opptakene er fra Moria camp, Europas sannsynligvis verste flyktningleir, som blir brukt av greske og europeiske myndigheter som en skremselsgård.

Susan Sontags «Regarding the pain of the others» er en naturlig referanse for meg. Jeg er også sterkt inspirert av A Fortunate Man (Berger og Mohr 1967), som også tittelen er hentet fra, og Morten Qvenild og Frode Grytten sitt verk Area 51. Det som løfter disse verkene for meg, er hvordan dagliglivet og det samfunnskritiske knyttes sammen til én fortelling. Dette er et tema jeg har arbeidet med over en lenger periode, og fordeler seg over flere utstillinger og publikasjoner med ulike innfallsvinkler, slik som ”It´s not easy to make history” (2016) og ”Øvelser i norsk” (2016). Jeg stiller ut en mindre del av verket på Rake visningsrom i oktober 2018.

A/r/tography en kindereggmetodologi?

En undersøkelse av metodologiens muligheter og plastisitet i forskning og undervisning Kari Carlsen, Trude Iversen og Ann-Hege Lorvik Waterhouse A/r/tography er en metodologi innenfor kunstfaglig forskning som i de senere år har slått rotskudd inn i utdanningsforskning i Norge knyttet til kunstfag. Undervisning i UH-sektoren skal være forskningsbasert, men hva med undervisningsbasert forskning? I dette paperet presenteres en undersøkelse av A/r/thography som mulig plastisk, rhizomatisk og interdisiplinær metodologisk inngang i sammenfiltring av forskning og undervisning.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i et undervisningsprosjekt fra formingsundervisning ved barnehagelærerutdanninga hvor studenter arbeider med undersøkelser i materialene ull og leire ute, samtidig som de undersøker hvordan de kan invitere barn inn i en pågående estetisk prosess.

Undersøkelsens forskningsspørsmål er: På hvilke måter kan undervisning og forskning filtes sammen og materialisere seg som A/r/togrphy i samarbeid med studenter, barnehagebarn og materialene ull og leire i uterommet, og hvilke kvaliteter tilfører A/r/togrphy som metodologi vår undervisning og forskning som sammenfiltret praksis?

Undersøkelsen kan ses som et assemblage av formingslærere (kunstfagslærere)/forskere, studenter og en gruppe (barnehage-) barn som sammen utforsker ull, leire, stedlige materialer og kvaliteter i relasjon til tid, sted og transformasjoner i en periode på 3 dager. Utforsking av materialer og steder er av rhizomatisk karakter fundert i Deleuze og Guattaris tenkning, og åpner for det eksperimentelle og mangfoldige. Undervisningsassemblaget utgjør en mangefasettert prosess hvor forskning, undervisning, læring og skapende virksomhet er sammenfiltret for barn, studenter og kunstfagslærere/forskere. I dette assemblaget produseres tråder og linjer av intensiteter, bevegelser, affekter og innsikter i stadig pågående prosesser i lag og koblinger.

Transformasjoner (blivelser), eller forvandlinger og læring foregår som: materialtransformasjoner, stedstransformasjoner, kunnskapstransformasjoner og relasjonstransformasjoner gjennom estetiske og eksperimentelle prosesser. Barn, studenter og lærere er alle forskende, lærende og skapende sammen i prosessen. I denne undersøkelsen gjør vi både forskningsbasert undervisning som bygger på andres og egen forskning, og undervisningsbasert forskning gjennom A/r/tography forstått som en plastisk og transformativ forsknings- og undervisningsmetode.

Undersøkelsens bidrag til feltet handler om å utforske, synliggjøre og brette ut undervisning og forskning som en interdisiplinær og rhizomatisk prosess gjennom A/r/tography. Med denne metodiske tilnærmingen kan kunstfagslæreren se på undervisning, forskning og kunstnerisk praksis som en sammenfiltret økologi der forskning og undervisning blir levd skapende praksis.

Touchy stuff? Young Children’s Sense-making in Touch Interactions with Materials, Materiality and Technologies in Transmaterial Landscapes Lovise Søyland This article suggests that the process of children’s sense-making in explorative actions in their environments is closely related to embodied experience and the sense of touch. Previous research in the field of arts and crafts education on aesthetic experience, embodied cognition and making has highlighted the role of touch in interactions with materials as the driving force behind children’s self-motivated actions to search for problems and find solutions. Today, learning environments on large-scale changes from material to virtual, which brings new challenges and opportunities for tactile cognition. Touch and emotions are essential for children’s sense-making of the world, despite this it has been largely neglected in cognitive science.

This article presents and discusses a group of young children’s sense-making in explorative touch interactions with technologies, materials and materiality in transmaterial landscapes. The children’s touch interactions was explored together with their kindergarten teacher and me, where I (author) took a position as an A/R/T-ographer (artist, researcher and teacher). The main methods for data generation was case study and explorative inquiry, drawing on arts-based research methodology, while the main approach for generating data involved observations, data notes, stills and video documentation.

The study identifies how important it is to put touch on the agenda of learning in both the material and virtual environment and perhaps most of all not to split the material from the virtual, but explore how the transmaterial environment, can offer new potentials and make sense for children in their explorative touch interactions. The study also indicates that touch involves more that we usually put in our everyday language connected to learning, and that we must extend our understanding of touch. Touchy stuff can be more than tangible materials and tools and mediators can transform and shape what children can explore and experience. The viewpoint from arts education emphasizes the experimental and the unforeseen aspect in children’s explorative touch interaction and sense-making, thereby supplementing studies performed in e.g. human-computer interaction.

Kopiering på det visuelle feltet. Hvilken betydning har hvem som kopierer?

Silje Bergman Økende bruk av bilder og visuelle kommunikasjonsformer gjør kunnskap om det visuelle språket stadig viktigere. For å mestre det visuelle språket er det ikke likegyldig hvordan bilder brukes.

En utfordring er ofte at man vil bruke et bilde som noen andre har skapt. På samme måte som det finnes regler for hvordan vi kan bruke andres skrevne tekst, finnes det også regler for å bruke andres visuelle verk. Men er disse reglene like for alle? Hvilken betydning har det om det er en anerkjent kunstner som kopierer en annens arbeid, eller om det er en 6. klassing som lærer maleriteknikker gjennom å kopiere de store mesterne?

Det er ikke uten betydning om det er jeg, du, eller en kjent kunstner som bruker et vernet verk, eller blir kopiert. Eller hvem det er som gjør materialet tilgjengelig for allmennheten. Posteren presenterer hva slags problemstillinger som oppstår, avhengig av hvem det er som utfører en kopierende/publiserende handling. Den vil visualisere, stille spørsmål ved, og forklare vanskelige sider ved opphavsrett til bilder gjennom korte tegneseriestriper. De vil særlig legge vekt på skolen som kontekst. Tegneseriestripene skal dermed åpne opp for spørsmål og betraktninger, men mest av alt sette fokus på et tema som blir viktigere å være bevisst på i undervisningen, og som ikke kommuniseres godt nok i lærerutdanningene.

Problemstillingene posteren tar opp inngår i tredje del av et doktorgradsprosjekt om opphavsrett i klasserommet. Overordnet tema for denne er åndsverkslovens dilemma for undervisning i kunst og håndverk. Forskningen som gjøres her skal bidra til økt kunnskap om bruk av andres visuelle åndsverk i eget skapende arbeid. Gjennom å vise poster på Nettverkskonferansen ønsker jeg å teste hvordan budskapet kommuniseres til andre fra eget fagfelt, og hvor mye presentasjon eller forklaring som kreves i tillegg.

Emojier, et visuelt bildespråk med mange forbilder Per Ola Juusola Ved grunnutdanningene innen visuelle kunstfag og design ved Universitetet i Sørøst-Norge dreier det siste emnet første året (Illustrasjon og digitalt bildearbeid) seg om karakterutvikling for ulike visuelle bruksområder. I dette emnet undervises det bla i bruk av digitale verktøy for produksjon av grafiske produkter, der det visuelle blir brukt på ulike måter i en kommunikasjonshensikt.

Bakgrunnen for valg av tematikken «Emoji», har utgangspunkt i at dette kan se ut til å ha fått en alt større betydning som et hjelpemiddel for å utvide meningsinnhold i vanlig tekst, spesielt innen digitalbasert skriftlig kommunikasjon.

Visuelle språk/uttrykksformer har en lang historie og tradisjon, fra før antikk tid og frem til i dag.

Opplegget som denne presentasjonen ønsker å vise, er fra et undervisningsopplegg der en visuell karakter, utviklet i første del av oppgaveperioden (til en fortelling), blir videreutviklet mot noe som kan ligne på «Emoticons». Forskjellen er her utgangspunktet i en videreutvikling av en selvutviklet karakterer som hovedmotiv.

Opplegget inkluderte forelesninger innen grafisk design, designprinsipper, historikk, typografi, opphavsrett mm. I tillegg til en serie emoji-lignende bilder av egen figur (to definerte «følelser» og en fritt valgt), skal det også lages en presentasjonsplakat med figuren.

I løpet av opplegget kom det bla til syne noen interessante problemområder i forhold til både kulturelle- og erfaringsmessige faktorer.

Methodological perspectives on craft research Kirstine Riis og Camilla Groth Teachers in the field of arts and craft are often crafts persons or artists – makers – themselves.

Understanding learning through the making process from inside is essential for understanding how to teach in the field. In this paper we focus on academic research in crafts, conducted by crafts persons from an inside perspective and through practice-led approaches, and where the objective is to explore, understand and communicate the knowledge developed in the making process.

By taking two doctoral thesis as examples, the paper discusses methodological perspectives on craft research and the relevance of this research as essential contribution to develop future educational knowledge in the field of arts and craft. Academic research in crafts conducted by researcher/practitioners is still young, as the practice fields only quite recently were accepted in academia.

This paper presents methodological perspectives on the study of craft with a focus on experiential and embodied processes. The two doctoral thesis that are discussed both deal with making in material by hands and both researchers use a theoretical frame that allows knowledge to emerge through the body in action and interaction with the material and environment. Both use video and practice-led research, where the video analysis plays a central role, additionally both researchers are reflecting on the double role of researcher-practitioner.

In the paper, we will a) discuss the importance of accordance between the knowledge explored, the epistemological standpoint, theoretical framework and methods used in the research. Based on experiences and results from the two doctoral projects we will b) suggest and discuss relevant methods to conduct research from inside perspective and through practice-led approaches. These methods could be used for developing teaching and learning activities based on practice-led processes.

«Porcelaineous». Epistemiske objekter i porselen Anne Solberg Artikkelen gjelder praksisrettet forskning innen kunst og håndverk og er relevant for høyere utdanning, primært på master- og doktorgradsnivå.

Tema for artikkelen er eksperimenter i hvitt og svart porselen der materialets egenart og yttergrenser prøves. Materialets fysiske egenskaper sees i sammenheng med dets uttrykksmessige potensial. Det kunstneriske uttrykket og verkets mening er fokus for prosjektet. Dette omfatter spørsmål om avbildning kontra abstrakt uttrykk i forhold til to- og tredimensjonal form, bruksform kontra bilde, og i hvilken grad materialets egenart har utnyttet i verket. Ettersom selve materialet porselen er sentralt i prosjektet, diskuteres det i forhold til teorier om ny-materialisme. Teorier om material agency anses her som en metaforisk betegnelse for en dypere forståelse for materialers egenart og potensial.

Parallelt med de praktiske eksperimentene diskuteres forskningsmetoder for denne tematikken.

Prosjektet anses å ligge innenfor området kunstnerisk utvklingsarbeid, med en ambisjon om at det skal tilfredsstille krav for vitenskapelig publisering. Prosjektet sees i sammenheng med the practice turn innen forskning (Knorr Cetina 1981, Nowotny 2011). Prosjektet er del av et større prosjekt som forståes som et mer omfattende experimental system. Som resultat av eksperimentene, forstås porselensobjektene som epistemic things (Rheinberger 1997, Borgdorff 2013, Scrivener 2013, Stallschus 2013, Witzgall 2013). Kunnskapen som utvikles gjennom eksperimentene, anses å være innbakt i tingene selv. Samtidig eksponeres denne kunnskapen visuelt og verbalt. Vurdering av kunstneriske uttrykk tar utgangspunkt i humanistiske forskningsmetoder med vekt på hermeneutisk tilnærming, og et utvidet perspektiv på tingenes historie (Kubler, 1962).

Prosjektet er ett av flere delprosjekter, kalt forskningslinjer, i et større fireårig prosjekt.

Herværende delprosjekt er planlagt som Linje 1, med engelsk betegnelse ‘Porcelaineous’. Dette vil være en sentral del av det større prosjektet fordi materialets egenart og yttergrenser er grunnleggende for de øvrige forskningslinjene. For tiden er flere linjer under arbeid. Linje 2, Raw, er til nå det den mest omfattende. Linje 1 er påbegynt og er i gang. Materialer er valgt, de første eksperimenter er utført og brent, og skisser foreligger for videre eksperimenter i høstsemesteret 2018.

BARNET OG SKJERMEN – Kunnskap, tid og tempo Ingrid Holmboe Høibo og Morten Henrik Lerpold I dagens digitaliserte samfunn skjer det en betydelig endring i læringens materielle forutsetninger, fra konkrete og analoge læringsmiljø til mer digitale og virtuelle. I de nordiske utdanningssystem har man vært tidlig ute med å integrere det digitale i undervisningen, gjennom blant annet å innføre iPader og tilsvarende læringsteknologi i skolen. Selv om Norden ligger i front med den digitale satsingen, viser EUs rapport om utdanning og opplæring i Europa 2020 at vi vet for lite om hvordan endringen i læringsressursene påvirker læring (EACEA European Commission, 2013). Ny kunnskap om læring og materialitet er nødvendig for å forstå konsekvensene av, og utvikle mulighetene i forandringen.

Parallelt med en massiv og skjermbasert digital satsing i skolen, har det vokst fram en bevegelse kalt the Maker movement. På få år har makerbevegelsen blitt stor og etablert seg i folkeverksteder,bibliotek og tomme lokaler verden over. Viktig for disse felleskapene er møte mellom ulike fag og kompetanser, kontakt og erfaring med materiale og materialforståelse og å kombinere det analoge handverket og teknologien med det digitale. Det er en ny type fellesskap der kunst og skapende praksis har en selvsagt plass og der prosess, medvirkning og deling er like viktig som produkt. Makerbevegelsen har for øvrig klare likhetstrekk med the Arts and Crafts Movement som oppstod på slutten av 1800-tallet, i kjølvannet av den industrielle revolusjonen. Godt inne i det som blir omtalt som en digital revolusjon ser en i makerbevegelsen det samme fokuset og omsorgen for utførelsen av produktet som Arts and Crafts. De er ikke polariserte og reaksjonære protester til den industrielle eller digitale utviklingen av samfunnet. Isteden vil Makerbevegelsen være en aktiv medspiller og stemme når premissene for den digitale utviklingen skal drøftes og legges.

Prosjekter har som mål å undersøke aspekter ved digitaliseringens konsekvenser for kunnskap.

Forankret i forskningstradisjonene fra Arts and Craft-, Maker movement, Richard Sennett og Paul Virilio vil vi utforske mulighetene for å bygge bro (integrere) barnets kroppslige erfaring, det analoge og digitale.

Prosjektet er et bidrag til grunnforskning innenfor forskergruppen Embodied Making and Learning (EMAL) deltagende skapende praksis, og vil utrede og bygge teoretisk fundament for videre forskning på feltet.

Metode og design for kvantitativ undersøkelse av rammefaktorer i faget kunst og håndverk.

Anniken Randers-Pehrson, Kari Carlsen og Åsta Rimstad I dette paperfremlegget ønsker vi å rette fokus mot kunst og håndverksfagets stilling i norsk grunnskole, først fremst med sikte på sentrale rammefaktorer og hvilken betydning disse har for lærerens undervisning og elevenes læring i faget.

Tidligere er det gjennomført to større kvantitative evalueringer av faget på landsbasis (Carlsen m.fl., 1995; Kjosavik m. fl. 2003). Begge rapportene er knyttet til evaluering av læreplaner i faget.

Disse rapportene har ikke hovedfokus på rammefaktorenes betydning for fagets innhold og elevenes utbytte, men viser til flere faktorer som vi mener har betydning for undervisningen i faget, og som vi vil trekke inn i denne undersøkelsen.

Med en ny læreplan på trappene fokuserer vi på rammefaktorer som utgangspunkt for å forstå situasjonen for faget i skolen i dag. Vi ser nå tendenser til at gruppestørrelser øker, verksteder ikke prioriteres og/eller bygges ned og for eksempel at arealet for kunst og håndverksundervising blir mindre (Lefdal & Moe, UH - konferanse 2017).

Det er i tillegg dokumentert at lærerkompetansen blant lærere som underviser i faget er lav (SSB,2013/14). Samtidig etterlyses fagfordypning og større fokus på praktisk skapende arbeid i skolen i den alminnelige samfunnsdebatten og i arbeidet med nye læreplaner (udir.no).

Med utgangspunkt i dette dilemmaet vil vi gjennomføre en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge faktorer for administrative, ressursmessige og pedagogiske rammeverk (Imsen, 2009) for faget Kunst og håndverk i grunnskoleløpet.

I dette paperfremlegget vil vi drøfte metodologiske utfordringer, problemstillinger og valg knyttet til å utvikle en landsdekkende survey blant rektorer, lærere og elever.

«Med høg skjering og plastinnlegg».

Minne-spor frå badedrakter i utstilling.

Astrid Hus Våren 2018 presenterte eg ei utstilling med tittelen: «Med høg skjering og plastinnlegg», ei utstilling av badedrakta si historie» ved campus Notodden.

I løpet av utstillinga bad eg publikum kome med kommentarar til utstillinga, og til å dele minner om badedrakter dei hadde hatt. Eit døme på eit svar er; «Jeg hadde en gul badedrakt i ull som min mor hadde strikket til meg…»

I presentasjonen vil eg ha fokus på kommentarane frå publikum: om publikum sitt møte med badedrakter i utstillinga, og korleis det sette i gang minner frå eigen barndom og eige liv.

«Minne – spor» er innsamla frå svarark i utstillinga og via e-post. Det interessante og underlege er at mange nemner foreldre og besteforeldre sine badedrakter i staden for sine eigne, og dette er noko eg vil reflektere over i presentasjonen.

I tillegg ynskjer eg ynskjer å få fram verdien av det å ha ei rik samling konkrete gjenstandar for å formidle kulturhistorie.

Studietilbud v/ Institutt for estetiske fag, USN. Master og PhD PhD i Kulturstudier (Bø) Master i Design, kunst og håndverk, Heltid (Nett/Notodden) Master i Design, kunst og håndverk, Deltid (Nett/Notodden) Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7 med masterfag i Design, kunst og håndverk (Nett/Notodden/Bakkenteigen) Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 – 10 med masterfag i Design, kunst og håndverk (Nett/Notodden) Bachelor Faglærer i design, kunst og håndverk (Notodden) Visuelle kunstfag og design (Notodden) Årsstudium Design i nye medier (Nett) Digital mediedesign (Nett) Kunst og design (Bakkenteigen) Kunst og håndverk (Notodden) Leire – Kunst og design 1 og 2 (Notodden) Tegning – bilde (Notodden) Tekstil – kunst og design 1 og 2 (Notodden) Tre med metall – Kunst, håndverk og design 1 og 2 (Notodden) Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) - Design, kunst og håndverk (Notodden) Musikk Årsstudium i Musikk (Vestfold) Blues, 60 studiepoeng (Notodden) Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) - Musikk (Vestfold, Notodden) Rytmisk musikk og studioarbeid (Notodden) Videreutdanning Lærerspesialistutdanning i kunst og håndverk, 60 studiepoeng (Nett/Notodden) Kunst og håndverk 1, trinn 1-10 – Kompetanse for kvalitet, 30 studiepoent (Nett/Notodden) Valgemner i Grunnskolelærerutdanning (GLU) Musikk (GLU 1-7) og (GLU 5-10), 30 studiepoeng Kunst og håndverk (GLU 1-7), 30 studiepoeng Kunst og håndverk (GLU 5-10), 30 studiepoeng Barnehagelærerutdanning (BLU) Kunst kultur og kreativitet (Notodden/Porsgrunn/Bakkenteigen/Drammen) Fordypningsemner i Barnehagelærerutdanning (BLU) Material og digital utforskning i formingsprosesser (Notodden/Drammen) Småbarn og estetikk (Notodden/Drammen/Bakkenteigen) Bildebok, muntlig fortelling og iscenesettelse (Notodden/Drammen) Barnehagens rom, miljø og materiell (Bakkenteigen)

Søknadsfrist 15. april!