Estetiske fag by Design, kunst og håndverk

ESTETISKE FAG

Presentasjon av studier og studentarbeider ved institutt for estetiske fag, 1/2018

Kjære leser! Det er en glede for meg å kunne presentere dette første magasinet som er presentasjon av studentarbeider og aktivitetene ved Institutt for estetiske fag. Alle innleggene er tidligere publisert på instituttets blogg. Besøk bloggen for å se flere bilder, tekst og innlegg med estetisk-faglig innhold. https://estetiskefagene.wordpress.com/ God lesing! Med vennlig hilsen Morteza Amari Nestleder

Studier v/ Institutt for estetiske fag Vil du utforske ditt eget kunstneriske uttrykk og lære om visuell kommunikasjon eller musikk? Har du illustrasjoner, toner og ideer i hodet som du gjerne vil ha ned på papiret? Ønsker du å jobbe strategisk med visuell identitet og lysdesign? Eller vil du kvalifisere deg til å bli faglærer i design, kunst og håndverk i grunn- og videregående skole? Hos oss får du et solid faglig grunnlag og utvikler deg i et inspirerende miljø. Her kan du arbeide digitalt og praktisk, både på papir og i materialer som tre og tekstiler. Vi har gode arbeidsforhold for både praktisk, skapende arbeid og teoretiske studier. Du får utfolde deg i spesialrom innen design og kunsthåndverk, musikk- og lydstudio samt rom for lyssetting og visuell design. Du kan søke på studiene ved instituttet her: https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/ Har du spørsmål om bestemte studietilbud må du kontakte studieveilederne som er satt opp som kontaktpersoner for hvert studium.

Søknadsfrist 15. april! Layout og design: Morteza Amari Forsidefoto: Marek Podowski Forside, studentarbeid: Frøydis Hagen

Master og PhD PhD i Kulturstudier (Bø) Master i Design, kunst og håndverk, Heltid (Nett/Notodden) Master i Design, kunst og håndverk, Deltid (Nett/Notodden) Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7 med masterfag i Design, kunst og håndverk (Nett/Notodden/Vestfold) Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 – 10 med masterfag i Design, kunst og håndverk (Nett/Notodden/Vestfold) Bachelor Faglærer i design, kunst og håndverk (Notodden) Visuelle kunstfag og design (Notodden) Årsstudium Lærerspesialistutdanning i kunst og håndverk (Nett/Notodden) Design i nye medier (Nett) Digital mediedesign (Nett) Kunst og design (Vestfold) Kunst og håndverk (Notodden) Leire – Kunst og design 1 og 2 (Notodden) Tegning – bilde (Notodden) Tekstil – kunst og design 1 og 2 (Notodden) Tre med metall – Kunst, håndverk og design 1 og 2 (Notodden) Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) - Design, kunst og håndverk (Notodden) Musikk Årsstudium i Musikk (Vestfold) Blues, 30 studiepoeng (Notodden) Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) - Musikk (Vestfold, Notodden) Rytmisk musikk og studioarbeid (Notodden) Sommerskole Environmental Arts (Notodden) Valgemner i Grunnskolelærerutdanning (GLU) Musikk (GLU 1-7) og (GLU 5-10), 30 studiepoeng Kunst og håndverk (GLU 1-7), 30 studiepoeng Kunst og håndverk (GLU 5-10), 30 studiepoeng Valgemner i Barnehagelærerutdanning (BLU) Kunst kultur og kreativitet (Notodden/Porsgrunn/Bakkenteigen/Drammen) Material og digital utforskning (Notodden) Småbarn og estetikk (Notodden) Bildebok, muntlig fortelling og iscenesettelse (Notodden) Barnehagens rom, miljø og materiell (Bakkenteigen)

KunstLab 2017 – “Biosphere” Tekst og foto: Kristin Rian

Igjennom flere forskjellige faser jobbet Visuelle kunstfag og design, ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Notodden med den naturfaglige definisjonen av” biosphere”. I denne prosessen ble betydningen av” biosphere” tolket og abstrahert. Prosjektet startet med at studentene undersøkte organisk material blant annet igjennom mikroskop. Prosessen ble dokumentert og ble ført inn i en egen prosessbok. Hver student laget sitt eget iscenesatte terrarium, det vil si selvregulerende økosystem. Disse ble studert igjennom hele prosjektet og utviklingen ble dokumenter ned ved hjelp av foto, tegninger, collage og refleksjoner. Underveis jobbet studentene med de auditive omgivelsene. Der det var fokus på lyd som materiale og å utforsket de materielle kvalitetene til lydene. Lydene ble samlet inn og brukt til å skape en” soundshpere” – en isenesatt lyd-sfære. Et av utgangspunktene for denne fasen var forståelsen av planters prosess. En prosess som kan ses på som bevegelse og hvordan lyd skapes av bevegelse. “ Min biosfære” er Visuelle kunstfag og designs studentenes kunstneriske tolking og den kreative utfordringen i prosjektet. Studentene så etter sammenhengninger mellom definisjoner og potensialer for et kunstutrykk i det de hadde gjort og tenkt. Hva er din biosfære? Er et av flere spørsmålet studentene stilte seg selv. Bildene som ligger under er hovedsakelig det kunstneriske utrykket studenten kom fram til, men også fra prosessen underveis og studentenes terrarium. Innlegget er først publiser på institutets blogg. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/11/21/kunstlad-2017-biosphere/

Glimt frå badetøyets historie Frå badekjole til høg skjering og plastinnlegg Tekst og foto: Anna Eldevik Bortheim

Rapport fra utstilling i Foajegalleriet på campus Notodden 31. januar - 14. februar, 2018. Denne utstillinga av Astrid Hus er ei artig og fargerik utstilling med fokus på badetøy i ulike formar. Den inneheld glimt frå badetøyhistoria og er fylt med badetøy i ulike formar og fargar. Astrid har i fleire år samla på badedrakter frå for eksempel bruktbutikkar, bekjente eller frå hennar eiga fortid. Det er mest fokus på kvinnelige badedrakter, men har også eit par innslag av herrebadekle. Ho har også laga eit par av desse draktene sjølv. For eksempel ei par flotte strikka badedrakter som representerer ein trend av drakter som vart strikka med badedrakttråd, noko som ikkje er så lett å få tak i no for tida. I tillegg til å stille ut desse flotte badedraktene har ho også innspill av gamle bilete og artiklar som blant anna handlar om historiske augeblikk i badedrakthistoria. Eit av desse augeblikka var då Agnes Beckwith hadde oppvisning i kvaltanken i Royal Aquarium i Westminister, der ho trakka vatnet i 30 timar. Ho gjorde dette iført ei badedrakt som ikkje dekka beina hennar og dette vart opplevd som ein skandale. Før denne tida hadde kvinner måtte bada i nærmast heildekkjande badekle som var upraktiske og vart tunge når dei skulle symje. Sjølv om ein gjerne kan tenke at fokuset på kvinnesynet og synet på kvinnekroppen skin sterkt gjennom i denne utstillinga, kan ein også sjå at fokuset her ligg på dei meir estetiske og praktiske delane av badedraktene. Dei fleste har nok minner om kva badedrakter foreldre, besteforeldre eller dei sjølv gjekk i når dei var små. Dei ulike draktene er frå ulike tiår og ein kan sjå kor variert nokre av trendane opp gjennom tidene har vore. Alt frå badekjolar, som den raude drakta Astrid hadde på seg på åpninga av utstilling, til små badedrakter som skapte oppmerksamheit i Hollywood. Astrid fortalte også om eigne opplevingar med badedrakter frå ho var yngre. Blant anna hugsar ho ubehagelege plastinnlegg som kunne varte øydelagde og ikkje var så praktisk for soling. Ei av herredraktene høyrde til ein av slektningane til Astrid. Denne har ho gjenskapt på ny i stripa stoff. Ho har også lagt opp til at kven som helst kan fortelje om sine opplevingar med badedrakter opp gjennom tidene og tar gjerne i mot innslag anten på epost eller i boksen som står inne på utstilling i foajegalleriet. Ta gjerne ein tur innom, ho svarer gjerne på spørsmål. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/02/09/glimt-fra-badetoyets-historie/

Signerte med Little Steven, starter bluesstudium Tekst: Jan-Henrik Kulberg Foto: Norway Communicates

En delegasjon fra HSN og Notodden Blues Festival var forrige uke i USA, og signeringen skjedde backstage etter lydprøver på Little Stevens konsert på Long Island onsdag kveld, amerikansk tid. Avtalen er inngått med The Rock and Roll Forever Foundation (RRFF), stiftet av Little Steven, Bono, Jackson Browne, Bruce Springsteen og Martin Scorsese.

Starter bluesstudium i 2018

Høsten 2018 starter Høgskolen I Sørøst-Norge (HSN) et 30 studiepoengkurs innen blues. Det skjer på Notodden, Norges blueshovedstad. Høyskolen har ambisjon om å utvide studietilbudet til en bachelor. - Vi er opptatt av å ha tett og god kontakt med arbeidslivet i vår region og samarbeider allerede med Notod-

den Blues Festival og Europas Blues Senter (EBS). Nå utvider vi satsningen internasjonalt, og inngår en intensjonsavtale med Rock and Roll forever foundation i New York, sier Geir Salvesen, instituttleder for estetiske fag ved HSN. Han sier det er en ære å samarbeide med Little Steven og stiftelsen, og han ser store muligheter for å utvide samarbeidet etter hvert. - Dette er flott, og det faktisk vårt første prosjekt utenfor USA. Det er supert at det skjer i Norge, som er mitt andre hjem, sier Little Steven.

Skjermbilde fra intervju

Han sier barn og unge ikke lærer så mye om kunst og kultur i USA lenger, og at det er en viktig motivasjon bak det arbeidet stiftelsen driver.

- Heldigvis står det bedre til i Norge, og jeg har bare positive opplevelser gjennom alt jeg har vært involvert i, sier han og nevner særlig samarbeidet med Notodden Bluesfestival.

Community music

The Rock and Roll Forever Foundation (RRFF) formidler utdanningstilbud og pedagogiske musikkopplæringsmoduler for barn og unge med utgangspunkt i rytmisk musikk som Rock & Roll og blues. RRFF er opptatt av inkludering, i kombinasjon mellom musikalsk og sosialt felleskap, også kalt Community music. Dette blir også et viktig aspekt i HSNs nye studietilbud. Grunnideen til RRFF er at sosiale aspekter blir like viktige som det kunstneriske resultatet. Musikalsk aktivitet og medskapning blir dermed et verktøy for økt deltagelse i samfunnet for både individer og grupper. Eksempler på aktuelle arenaer hvor dette kan benyttes er kulturskoler, barnehager, integrering, eldresenter og fengselsvesenet.

Historiske røtter - til bruk i dag

Bluesstudiet vil i tillegg til å være utøvende og skapende, ha både historiske og sosiale elementer i seg. Studiet vil gi kunnskap om bluesmusikkens opprinnelse og historie, i en sosial kontekst og utfordre studentene til å bruke denne kompetansen inn i samtiden. - Vi har sterke fagmiljøer både innen musikkdidaktikk, tradisjonsmusikk og kulturområdet og har ambisjon om å et nytt studietilbud på bachelornivå gjennom dette samarbeidet, sier Salvesen. Les mer og se videoklipp her:

https://www.usn.no/aktuelt/nyhetsarkiv/signerte-med-little-steven-starter-bluesstudium-article210971-7457.html

MUSIKK OG BÆREKRAFT Tekst og foto: Pål Runsjø og Olav Bødteker Inlegget er først publisert i Sandefjord blad 30.1 2018

Vi er to musikkansatte i lærerutdanningen ved Høgskolen. Våre studenter synger og spiller, og denne vinteren gjennomfører de musikkprosjektet «Musikk og Bærekraft». Studentene lager sin egen musikk om bærekraft og fremfører den for skoleelever. I tillegg forsker studentene på sin egen læring og utvikling. Det har vekket stor interesse hos dem, i tillegg til et engasjerende bærekrafttema og at de elsker musikk, er forskning nytt for dem. Høgskolens strategi er å inkludere studenter i forskning. Musikkstudentene har fått både et globalt og regionalt perspektiv på «Musikk og bærekraft». FNs mål om bærekraftig utvikling, forelesninger på gjenvinningsanlegget utenfor Tønsberg og på Høgskolen, samt ekte inspirasjon fra søppeldronningen i Sandefjord Søppelplukkerlag, har pekt på forbindelser mellom kultur, natur og økonomi. Bærekraftig utvikling har også kommet inn som et tverrfaglig tema i skoleverket, og studentenes musikalske ildprøve er å formidle bærekraftig utvikling gjennom musikk til skoleelever. Elever på Sem skole og Unneberg skole er publikum. Da statsminister Solberg og høgskolens rektor Aasen åpnet gjenvinningsanlegget i 2016, var alle glad for at teknologiske endringer betyr noe for vår tids store miljøutfordringer. Men man må ikke glemme menneskelige endringer, der kommer musikk inn i det store bildet. I musikk lærer våre studenter at kommunikasjon og relasjoner mellom mennesker påvirkes av musikk, og de lærer at musikk trenger dypest inn i sjelen, bringer skjønnhet og glede til dem som får høre musikk. Vi forteller hvordan musikk har fulgt de store samfunnsendringene. Musikkepokene barokk og romantikk osv markerer overganger mellom kirkemakt, fyrstehus og demokratier. Man kan for eksempel si at Bachs kirkemusikk representerer reformasjonen, Chopins klaververker forteller noe om nasjonalstatene og Hendrixs gitar gir innsikt i krig på en måte som ikke avisoverskriftene makter. Musikk kan være historiefortelling, og det grønne skiftets fremste markører vil neppe være mindre bilkjøring, kildesortering eller mindre plast. Nei, bærekraftig utvikling vil markeres gjennom menneskers tanker, følelser og verdier uttrykt gjennom musikk. Det er ideen og begrunnelsen for «Musikk og bærekraft», der studentene komponerer, forsker og formidler musikk til skoleelever. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/02/05/musikk-og-baerekraft-av-pal-runsjo-og-olav-bodtkernaess/

“Lek med papir” Tekst og foto: Kristin Rian

Høgskolen i Sørøst-Norge, Notodden har hatt i oppgåve å utforske og eksperimentere med papir og kva muligheiter som ligg i det. Inspirert av matematisk bretting og origami, har dei i eit halvt år hatt dette som utgangspunkt for prosjektet. Dei begynte med ein workshop med fokus på origami og samarbeid og fekk i oppgåve å utfordre det dei allereie visste om papir som materiale. Dette vart teke med vidare i fase 1 av prosjektet der dei skulle jobbe så bredt som mulig og prøve ut mange ulike bearbeidingmetodar. Utan å vite kva fase 2 skulle gå ut på. Fase 2 kom som ei vidarebygging på fase 1 og dei skulle lage eit objekt som barn kan bruke i sin leik. Her var det meste lov og objekta kunne både vere noko som barna leikar med, rundt eller i. Sidan studentane kjem frå svært ulike erfaringsbakgrunnar er resultatet blitt ei svært variert og spennande utstilling. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/01/02/lek-med-papir-master-utstilling/

“Et lite vesen”

Faglærer i kunst, design og håndverk 1 Tekst og foto: Kristin Rian

Førsteårs faglærerstudentene i kunst, design og håndverk, ved Høgskolen i Sør-øst Norge, Notodden har i den siste perioden jobbet med en oppgave i søm. Perioden har blitt delt i to deler. Denne teksten viser oppgave en. Oppgaven gikk hovedsakelig ut på å bli kjent med symaskinen og ulike stoffkvaliteter. De kunne selv velge hvilket materiale som var hensiktsmessig knyttet til funksjonen til den gjenstanden som de skulle lage. De begynte oppgaven med ulike utprøvinger og teknikker, både for hånd og på maskin, som de senere skulle bruke for å lage et lite ”Vesen” som skulle fylles med vatt. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/11/30/faglaerer-i-kunst-design-og-handverk-et-lite-vesen/

Lærerspesialistutdanning i kunst og håndverk, trinn 1-10 Målet med studiet er at du skal videreutvikle kompetansen din i fagdidaktikk, samtidig som du utvikler kompetanse som gjør deg rustet til en faglig lederrolle i klasserommet, faglig utvikling i skolen og til veiledning i lærerkollegiet. Fullføring av studiet vil gi kvalifikasjoner for å tilsettes i funksjon som lærerspesialist. Studiet er på masternivå og kan gi innpass i masterutdanning i Design, kunst og håndverk. Opptak til masterutdanninger krever karaktersnitt C eller bedre. Vurdering av opptaksgrunnlag til en eventuell masterutdanning avgjøres av opptaksinstitusjonen i hvert enkelt tilfelle. Info om studiet: https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/larerspesialistutdanning-i-kunst-og-handverk/ Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/02/14/laererspesialist-i-kunst-og-handverk/

e.c om

Environmental Arts May 28 -June 22

o use your creative and artistic talents to: ure and installations in a natural environment ? s connected to environmental issues? 10ECTS

Environmental Arts

HSN University College of Southeast Norway The main objectives of this four week intensive International summer course are to encourage students Address: Lærerskolevegen 40and installations in a natural environment. creativity and artistic talents. Enabling them to create sculpture These artistic practices may be connected up to environmental issues and topics related to sustainability, 3679energy. Notodden recycling and renewable The course will be run by the internationally acclaimed Environmental Artist Stuart Ian Frost.

Successful completion of this study programme will provide students with an International Module in TeachFor more information contact: Design.leader: er Training; the study programme may also form part of a Bachelor’s degree in Art andCourse It may also Hilde StudyProfessor Stuart Ian Frost. be used when applying for Master’s studies in the Arts,Bergendal, when combined with other study programmes.

counsellor

stuart.i.frost@usn.no

Examples of work from previous courses can be found at our new website: hilde.bergendal@usn.no www.stuartianfrost.com http://www.artinnaturearchive.com/ Info: https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/faglarerutdanning-i-design-kunst-oghandverk/

Skap!

Faglærerutdanning i Design, kunst og håndverk 2 Oppgavetekst: Anniken Randers-Pehrson og Tore Risnes Foto: Morteza Amari

Studentene ved 2. året på faglærerutdanning har arbeidet med denne oppgaven høsten 2017. Brené Brown: Å skape er å lage noe som aldri har eksistert før Stepane Hessel: Å skape er å gjøre motstand. Å gjøre motstand er å skape Herbjørg Wassmo: Mennesket er skapande, det er det einaste ved mennesket som er ulikt dyra Hovudoppgåva i tre-perioden er å lage eit skap som skal henge på veggen. Skapet skal ha hengsla dør/-er, og gjerne tilførast eit visuelt uttrykk med dekor i form av skjering, farge, ulike tresortar, synlege samansetjingar – eller andre uttrykk. Mellom handverkskunnskap, funksjon og visuelle uttrykk, kan stå som «ei innramming» av oppgåva: – Det vil sei at god handverkskunnskap skal ligge til grunn for alt arbeidet du gjer – Det vil sei at du skal lage eit funksjonelt skap – som skal ha romme ein bestemt funksjon – Det vil sei at du skal gje skapet eit tydeleg og unikt visuelt uttrykk I Tre-perioden vil det bli gjennomgått ulike obligatoriske innlæringar og øvingsoppgåver. Alle skal gjennomføre ei opplæring i bruk av maskiner, handverkty og aktuelle teknikkar. Alle øvingsoppgåver skal leggast fram og vurderast som ein del av mappa. Det skal følgje ein skriftleg rapport til mappa. Rapporten skal leverast digitalt i Canvas, men det skal også ligge ein innbunden rapport ved mappeinnleveringa. I vurderinga av mappa vil det bli lagt vekt på følgjande: Vise kunnskap om designprosessar og kunne bruke idéutvikling for å skape sjølvstendige visuelle uttrykk Kunne bruke instruktive presentasjonsteikningar, og arbeidsteikning i M 1:5 for å synleggjere eigne idear. Gjerne også prøve ut og forklare ved bruk av enkle modellar Synleggjere i ditt praktiske arbeid at du har tileigna deg kunnskap om bruk av gode handverksteknikkar, handverkty og maskiner knytt opp til arbeid i tørt tre Vise at du har arbeida problemløysande idémessig, og at du har utforska, samla og brukt kunst og formkultur på relevante måtar knytt til eige skapande arbeid Synleggjere at du kan bruke digitale media til å formidle eige skapande arbeid, slik at arbeidsprosessar og fagleg kunnskap vert tydeleggjort som tileigna kompetanse Vise grundig kjennskap til Kunst og handverksfaget slik det er formulert i KL06, og kunne formulere relevante kompetansemål og vurderingskriteriar for ungdomstrinet Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/01/17/skap-faglaererutdanning-i-design-kunst-og-handverk/

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 Tekst og foto: Kristin Rian

Ved Høgskolen i Sørøst-Norge har du mulighet til å ta Grunnskolelærerutdanning 1-7 eller 5-10 med masterfaget kunst og håndverk. Du vil bli kvalifisert til å undervise på trinn 1-7 eller 5-10 i grunnskolen. https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/larerutdanning-1-7-trinn/ https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/larerutdanning-5-10-trinn/ ”Tegning er spor etter bevegelse. Tegning er en fysisk aktivitet.” I samlingen for kunst og håndverk til GLU ble studentene introdusert for teknikker, material og utrykk innen tegning. Samlingen ble brukt til å bli kjent med hva bevegelse, trykk og tid har å si for tegning. Studentene jobbet blant annet med store bevegelser, symmetri, rytme, utsnitt, komposisjon, forstørrelse og kroki. Lars Bjørklid lærer på Høgskolen i SørØst-Norge, tok studentene med på en byvandring der tematikken var” Hva kan arkitektur fortelle oss om hvordan det har vært for ulke samfunnsgrupper å leve her?” Studentene tok bilder av Notoddens arkitektur og skrev ut bildene for videre bearbeiding. Ved å tegne på utskriften jobbet de med å finne horisont linjen og forsvinningspunktet. Linjene ble deretter forlenget over på et A2 papir. Det originale fotoet ble tegnet bort og studentene jobbet med å få fram forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn og kontraster. I bildet nummer to kunne studentene gjøre endringer og forbedringer i bildet, men det skulle være et menneske i forgrunnen og blikkretningen i bildet var viktig. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/10/09/samling-glu-103-og-503/

Design i nye medier Design i nye medier er et spennende og fremtidsrettet studie der du kan utforske sosiale medier og utvikle ferdighetene dine innen 3D-design og visualisering, app-design for nettbrett og mobiler og digitalbasert animasjon. Lær om idéutvikling og regnskap, prosjektstyring og merkevarebygging – og realiser ditt eget produkt eller tjeneste. Studiet består av fire emner: • 3D-design visualisering • App-design for nettbrett og mobile medie • Animasjon • E-bok design og digital publisering Her er eksempler av studentarbeider for emne 3D-design visualisering Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/01/22/studentarbeider-ved-emne-3d-design-visualisering/

Etnografisk perspektiv Tekst og foto: Kristin Rian

Årsstudium leire stilte ut verkene sine i utstillingen “Formgiving i leire i et etnografisk perspektiv” på Høgskolen i Sør-øst Norge, Notodden. Studentene utforsket leirens form-og uttrykk potensiale igjennom et etnografisk perspektiv. Studentene gikk i dybden innen en kultur og dens materielle formspråk, dekor og brenning. I utforskningsfasen jobbet de først i et mindre format, dekor utprøvinger og deretter utformet de en større moderne krukke som ferdig resultat. Utstillingen viser formuttrykket som studentene har utviklet etter å ha studert samtidskunstnere, kulturer og på erfaringene de har gjort i prosessen. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/10/24/etnografisk-perspektiv-utstilling/

"Så Hatten passer deg" Tekst og foto: Kristin Rian

Tekstil-studentene startet året med oppgave ”så hatten passer deg”. De skulle lage en hatt eller lue basert på egen personlighet, familiebakgrunn, nasjonalitet og egne preferanser. Hodeplagget skulle fortelle noe om dem selv ved hjelp av hekling. Studentene brukte sin fantasi til å skape et eget produkt og mønster. Oppgaven gav studentene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre igjennom hatter og luer i forskjellige personlige stiler. Utstillingen ble stilt ut i butikken "Alvhild Jørgensen" i Oscar Nissens gate i Notodden sentrum. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/09/29/sa-hatten-passer-deg/

"Nonnen og Presten" Tekst: Jonas Grimeland

“Nonnen og Presten” er valgt ut til Åpen sal ved Ramaskrik. Filmen er en leken stumfilm som følger en undertrykt nonne som skjuler sin indre lyst til makt. Kortfilmen er laget av May Helen Mogstad, Sandra Wilberg, og Emmanuel Martinez, studenter ved Visuelle kunstfag og design på Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Notodden. Det er første gangen noen av studentene jobber med filmproduksjon, og filmen ble laget som del av et fem ukers prosjekt, ledet av Jonas Grimeland. Ramaskrik en en filmfestival som i år arrangeres i Oppdal for syvende gang, fra 19. til 22. oktober. Dette er en av Norges få skrekkfilmfestivaler. Festivalen har lykkes i å etablere et navn internasjonalt, den har hatt flere internasjonale gjester samtidig som det også gis oppmerksomhet til lokale filmskapere. Se filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=-kB6kZn_Fjs Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/10/19/nonnen-og-presten-er-valgt-ut-til-apen-salved-ramaskrik/

“matematisk brettekunst” Tekst og foto: Kristin Rian

Årets masterstudenter fikk i oppgave å lage rolige skulpturer av papir. Oppgaven var inspirert av dokumentaren “matematisk brettekunst” som ligger ute på NRK.no. (https://tv.nrk.no/program/KOID20005416/ matematisk-brettekunst). Workshopen ble brukt til å bli kjent med de mange mulighetene som ligger i papir, og er en smakebit på det kommende estetiske og skapende arbeidet til masterstudentene. «Estetisk skapende prosjekt» er et emne i masterstudium i design, kunst og håndverk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Notodden. Les mer: https://estetiskefagene.wordpress.com/2017/09/19/workshop-for-masterstudenter/

PPU – Design, kunst og håndverk Tekst: Jostein Sandven Foto: Morteza Amari

Du kan ta praktisk pedagogisk utdannin (PPU) med fagdidaktikk i design, kunst og håndverk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for estetiske fag. Her er et eksempel på en oppgavetekst og studentarbeider ved studiet på Notodden. Info om studiet finner du her: https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu-deltid-og-heltid-notodden-article180790-7214.html

Oppgavetekst: PPU Kunst og håndverk – 15 og 30 studiepoeng (heltid og halvtid). VÅR 2018. Hva, hvordan og hvorfor Sett med et tenkende (filosofisk) og gjørende perspektiv Individuell skriftlig oppgave i didaktikk (med litt gruppehjelp). Tyngdepunktet i skolefaget kunst og håndverk vil endre seg ut fra hvilket filosofiske perspektiver den enkelte lærer velger å innta. I denne oppgaven skal klassen velge blant følgende 5 tenkere. Dere må fordele dere etter nysgjerrighet Arne Næss (1912-2009). Om natur og menneske Søren Kirkegaard (1813-1855). Om frihet og angst Hildegard von Bingen (1098-1179). Om å tenke helhetlig Aristoteles (384-322 f. Kr.). Om den gyldne middelvei Immanuel Kant (1724-1804). Om tid, rom og virkelighet Ut fra et perspektiv som har aktualitet for Design, Kunst og håndverk skal du gjøre rede for tenkerens tanker. Les hele oppgaveteksten og se flere bilder her: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/03/02/ppudesing-kunst-og-handverk/

Kunst, Kultur og Kreativitet Konferansebidrag på rammeplankonferanse om Kunst, Kultur og Kreativitet på Union scene i Drammen 15.11.2017. Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge var representert med disse innleggene: Les mer her: https://estetiskefagene.wordpress.com/ Småbarn og estetiske prosesser – gjøre og utforske. Tone Cronblad Krosshus og Heidi Østland Vala Konferansebidraget tok sikte på å løfte frem noen tanker og erfaringer som er gjort i etableringen av den tverrfaglige fordypningen Småbarn og estetikk på barnehagelærerutdanningen. Gjennom å sammenstille kunnskap om små barn og estetiske prosesser, har det vært et mål for fordypningen å løfte frem et utvidet estetikkbegrep og synliggjøre hvordan gode pedagogiske valg for de minste barna eksisterer sammen med gode estiske valg. Presentasjonen vektla at arbeid med estetiske prosesser med de yngste ikke er noe som skal gjøres i tillegg til det pedagogisk arbeidet, men at det nettopp er i de estetiske prosessene at barnehagens verdigrunnlag har store potensialer for å kunne bli formidlet, praktiseres og oppleves. Estetikkbegrepet forstås både som en sanselig erkjennelse som kan skapes i hele det pedagogiske arbeidet på en småbarnsavdeling og som arbeid med form innenfor de estetiske fagområdene. Estetisk erkjennelse er en vesentlig del av, og en kvalitet ved, det estetiske arbeidet som må tydeliggjøres. Arbeid med de estetiske fagene med de yngste barna fører ikke nødvendigvis til en estetisk erkjennelse. Det er en kvalitet som vi arbeider med å skape i de estiske møtene. Forskningsprosjektet Blikk for barn ble avsluttet i oktober. Forskningsprosjektets hovedmål var å undersøke kvalitet i barnehagen for de yngste barna. Et av prosjektets funn var at det blant annet blir satset for lite på de estetiske fagene, spesielt for de yngste. Det ble også nevnt i innledende prosjekter at mange som jobber i barnehagen synes de estetiske fagene er veldig viktige, men at det er det området som det jobbes minst med. Dette er interessante funn i arbeidet med en fordypning som omhandler småbarn og estetikk. Et viktig aspekt ved fordypningen er derfor blitt å lære studentene å skape estetiske møter for og med små barn. Vår antagelse er at det arbeides lite med de estetiske fagene, fordi det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med de yngste barna. Vi har derfor utviklet nye grunnelementer som er særlig relevante i arbeid med de yngste. Disse elementene er rom, objekt og kropp. Gjennom å hente inspirasjon fra hvordan kunstnere anvender disse elementene i kunstprosjekter for de yngste og i performancer, og se de i sammenheng med hvordan de yngste barna naturlig bruker disse elementene, ønsker vi å utvikle et metodikk for hvordan disse elementene kan anvendes for å skape estetiske møter i barnehagen. Grunnelementene eksisterer i relasjon til hverandre i de estetiske møtene. Det er gjennom å sammenstille elementene til et forløp der man skaper spenning, overraskelser, gjentagelser, kontraster og humor at de estetiske møtene får sitt uttrykk. De estetiske møtene kan skapes som spontane og som planlagte møter. Vi gjør oppmerksom på at konferansebidraget er utviklet av Heidi Østland Vala fra pedagogikk og Tone Cronblad Krosshus fra drama og at det er derfor disse perspektivene som ble løftet frem. Lyd nevnes ikke i konferansebidraget, men det er et viktig element i fordypningen. Fordypningen består av 10 studiepoeng musikk, 10 studiepoeng drama og 10 studiepoeng pedagogikk.

Samtidskunstens potensialer i barnehagen Ann-Hege Lorvik Waterhouse Ann-Hege Lorvik Waterhouse er førstelektor og Phd-stipendiat ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har tidligere undervist ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har lang erfaring med ulike prosjekter relatert til forming, kunst og håndverk i barnehagelærerutdanninga. Hun har gjennom sin forskning arbeidet med ulike prosjekter knyttet til barns møter med materialer og barns møter med kunst. I 2013 ga hun ut fagboka I materialenes verden (2013) og i 2017 ga hun ut læreboka Med kunst i barnehagen (2017). I forbindelse med Rammeplankonferanse om kunst, kultur og kreativitet den 15. november 2017 i Drammen holdt Waterhouse foredrag om Samtidskunstens potensialer i barnehagen. I dette foredraget tar Waterhouse for seg den nye rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold (2017) og hvilken plass barns møter med samtidskunst kan ha i forhold til flere av rammeplanens temaer. Videre tar hun opp hva samtidskunsten kan romme og hvordan barn møter kunst gjennom det det sanselige, kroppslige, det materielle og det samtidige. Hun viser til hvordan samtidskunsten er mangfoldig, utforskende, eksperimenterende og lekende, samtidig som den også er grensesprengende. Samtidskunst kommuniserer med barn på mange nivåer. Mange samtidskunstnere er opptatt av publikums rolle og skaper relasjonelle verk hvor publikum inngår i verkskontekster på nye måter. Dette også som målgruppekunst hvor kunstnere skaper kunst ut fra barns måter å undersøke på, og måter å være i verden på. Waterhouse viser også til hvordan og hvorfor samtidskunst bør være et viktig bidrag inn i barnehagens virksomhet nettopp på grunn av mangfoldet i uttrykk og mulige innganger for barn i kunstmøter hvor kunsten er flyttet ut av gullramma på museet og ut i rommet som installasjoner og ut på offentlige steder som parker, skulpturanlegg og offentlige bygg. Kunst som skapes i dag vil preges av mange av de samme tendenser og strømminger som preger barnas samtid og liv og gjennom opplevelser med samtidskunst kan barn møte samtidsaktuelle temaer som bærekraft, digital praksis og politiske ytringer de eksponeres for gjennom en medialisert barndom. I foredraget viser hun også til konkrete prosjekter med samtidskunst og barn i barnehage.

“Danning og bærekraftig utvikling Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til det?” Av Biljana C. Fredriksen Biljana C. Fredriksen har undervist på barnehagelærerutdanninger ved Høgskolen i Sørøst Norge i snart 20 år. Siden 2005 har hun gjennomført en rekke prosjekter i barnehagen, inkludert doktorgradsprosjektet hvor hun studerte barns læring gjennom lek med materialer. Med faglig forankring i kunst, kultur og kreativitet, og et helhetlig læringssyn, har Fredriksen stadig utvidet sine forskningsinteresser mot andre fagområder og overordnede perspektiver. Foredraget “Danning og bærekraftig utvikling: Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til det?» søker etter å synliggjøre hvordan danning, kreativitet og læring, kultur og natur henger tett sammen. I lys av Rammeplanens gamle og nye forventninger om danning og bærekraftig utvikling i barnehagen, synliggjør Fredriksen hvordan temaer og arbeidsformer i fagområdet «Kunst, kultur og kreativitet» er grunnleggende for at kommende generasjoner skal forberede seg til økologiske utfordringer verden står overfor. Foredraget argumenterer for at en estetisk, emosjonell og sanselig tilnærming til omgivelser er nøkkelen til utvikling av holdninger og verdier nødvendig for mer bærekraftig samfunn.

NETTVERKSKONFERANSEN 2018 TRADISJON OG NYSKAPING

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektor arrangerte nettverkskonferanse 29.- 30. januar 2018. Konferansen inviterer til faglig fordypning, presentasjon av ny forskning og erfaringsutveksling, innen flere kategorier. Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge var representert med disse innleggene:

Digital nøkling innen animasjon - En teknikk som forenkler og gir muligheter Per Ola Juusola Ved det samlingsbaserte studiet design i nye medier ved høgskolen i Sør-øst Norge er et av emnene animasjon. I dette emnet undervises det i bruk av ulike digitale verktøy i produksjon av animasjonsfilm. Dette i tillegg til undervisning innen tradisjonelle teknikker og teorier. Bakgrunnen for å bruke digital nøkling i oppbyggingen av animasjonsfilmer i dette emnet har utgangspunkt i undervisning og utviklingsarbeid innen video og film (og bruk av digitale effekter) ved tidligere Høgskolen i Telemark, videreutdanningsstudiet digital bildeskaping og visuell kommunikasjon. Den gang som en videreutvikling av ulike opplegg med fokus på infoanimasjon (animated infographics). Nøkling (ofte omtalt som green- og bluescreen teknikker) som begrep innen video forholder seg til ulike måter å blande to eller flere klipp av videofilmer, slik at de sammen utgjør et enhetlig videobilde. - Ofte på en måte der denne lagdelingen ikke blir synlig i helheten. Man fjerner uønskede elementer i et bilde (videoklipp), for videre å kunne erstatte de tomme områdene med elementer fra andre bilder (videoer). Ved hjelp av kraftige og rimeligere digitale verktøy er dette blitt tilgjengelig for folk flest i dag. Håndtering av færre samtidige objekter ved animasjon av filmsekvenser, ser ut til å medføre lettere og bedre kontroll over bevegelser i animasjonen. Ved en lagdeling av ulike animerte og stasjonære elementer kan scener med komplekse animasjoner lages enklere og med større nøyaktighet enn samtidig håndtering av (ofte) mange ulike objekter og bevegelser. Presentasjonen vil vise hvordan vi arbeider med nøkling i emnet animasjon i relasjon til «tradisjonell» praksis. Eksempelvis innledende i emnet: innen produksjon av dukkefilm og stop motion animasjon.

Digitale medier – Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning Gry Uhlin Engstu og Agnete Tessem Problemområde og formål med presentasjonen Presentasjonen viser en del av et pågående FoU-prosjekt. Prosjektet er et pedagogisk utviklingsarbeid som omhandler bruk av iPads i kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanningen. Formålet med presentasjonen er å vise hvordan nettbrett kan bidra til å utvikle studenters visuelle kompetanse, og å dele didaktiske erfaringer og synspunkter om iPads som læringsplattform i arbeid med bilde. Digitale medier – Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning I den nye femårige lærerutdanningen er et av målene å utvikle studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Stadig flere kommuner innfører nettbrett som læringsplattform i grunnskolen. Det forventes av praksisfeltet at lærerstudenter har kunnskap om mobile læremidler og fagdidaktisk kompetanse i bruk av ulike applikasjoner. Barn og unge benytter tekster på stadig nye måter, i ulike medier og til ulike formål. Det stiller krav til at de kan forstå, bruke og produsere tekster på meningsfullt vis. Praksisfortellingen handler om hvordan vi som faglærere, sammen med studenter, søker å utvikle fagdidaktisk kompetanse om elevaktiv læring med iPads i undervisning knyttet til visuell kompetanse. Konkret gjelder dette arbeid med å skape dybde og rom i bilder ved hjelp av størrelser, farger, overlapping og skygge. Praksisfortellingen viser hvordan elever og studenter kan bruke iPads i dette arbeidet. FoU-prosjektet undersøker hva nettbrett kan bidra med i utviklingen av studenters tegnekompetanse, samt å etablere arenaer for erfaringsdeling og refleksjon, der grunnskolelærer-studentene i kunst og håndverk er medforskere. Hvilke muligheter ser studentene i å bruke nettbrett for å utvikle elevenes tegnekompetanse? For å finne svar på disse spørsmålene undersøker og prøver vi selv ut enkelte verktøy som finnes på iPad, for deretter undersøke og prøve ut disse sammen med studentene. Praksisfortellingen viser hva studentene kom fram til i sine utprøvinger. Det gjenstår å gjøre en undersøkelse med elever i skolen, basert på erfaringer og evalueringer med studentene ved grunnskolelærerutdanningen.

Speiling – En undersøkelse i form og materialer Ann-Mari Arneberg og Gro Eide Kunst i naturen, juni/ juli 2017. Kunst i natur http://www.kunstinatur.no/ er et kunstnerinitiert prosjekt med nasjonale og internasjonale deltagere. Prosjektet iverksettes annet hvert år på Litlefjellet (800 moh), Isfjorden/ Åndalsnes i Rauma kommune i forbindelse med Norsk fjellfestival. Dette er tredje gangen vi samarbeider om et installasjonsprosjekt i Kunst i natur. Årets tema var Nordic light – og vårt undertema og tittel på installasjonen ble «Reflection». Vi ønsket fysisk å speile naturen rundt oss – himmel, fjell, vegetasjon og vann. Installasjonen bestod av 3 rektangulære objekter med ulike bølgeformer, kledd med pelexiglass speil. Objektene ble montert i et lite vann på fjellet. Vær og vind påvirket uttrykket der objektene lå i vannet slik at de var i konstant bevegelse. Endringene i objektene speilet dermed naturen og det stadigskiftende lyset. Material: plexispeil, styrofoam. Størrelse: 3 objekter på 150x 40cm med en varierende høyde fra 6cm-15cm.

En praksisfortelling - Omkring en faglig delingskultur i kunst og håndverk Ellen Baskår Innen lærerutdanning har det vært tradisjon for ulike lærerstyrte undervisningsformer i kunst og håndverksfaget. I tillegg har undervisning og veiledning til dels tatt utgangspunkt i en personlig tolket forståelse av de ulike styringsdokumentene som ligger til grunn for undervisningen. Dette er forhold som kan ha resultert i en utvikling i retning av et personlig eierskap både til det utvalgte fagstoffet og formidlingen. I dette bildet har ikke en aktiv delingskultur i sammenheng med utvikling av ulike læringsressurser hatt nevneverdig oppmerksomhet, verken internt eller i samarbeid med andre institusjoner UH-sektoren er inne i en tid der vekt på utvikling og bruk av nye digitale samhandlings – og undervisningsformer særlig skal vektlegges, både innad i og på tvers av ulike utdanningsinstitusjoner og fagmiljø. Utviklingen av en digital infrastruktur i UH-sektoren er viktig som forutsetning for samarbeid i kunst og håndverk. Så langt kan utvikling av nettstedet khdele.no være et eksempel på slik virksomhet. Her dreier det seg om et prosjekt der fagmiljøene i kunst og håndverk ved fem høgskoler og universitet har vært sammen om utvikling, kvalitetsvurdering og publisering av ulike digitale læringsressurser. Samarbeidsinstitusjonene det refereres til er Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet. Gjennom dette prosjektarbeidet har både mulighetene i og behov for nødvendige endringer i retning av en faglig delingskultur kommet tydelig fram. Khdele-prosjektet har så langt synliggjort tendenser til at vektlegging av deling mellom institusjonene i lærerutdanningene også kan avdekke muligheter for at nye faglige problemstillinger og ny erkjennelse framstår. Deling som grunnleggende premiss for undervisning kan resultere i et fagfellesskap som står sammen om utviklingen av læringsressurser og kan være med å skape en kontinuerlig utvikling i faget. I en slik faglig delingskultur, som både impliserer lærerutdannere og studenter, kan opplevelsen av at læring er å lære sammen oppstå. I arbeidet med å skape en felles delingskultur er det viktig at alle institusjonene som tilbyr kunst og håndverk i lærerutdanningene inkluderes i arbeidet mot en fagdidaktisk utvikling og endring i form av en reflektert og nyskapende samhandling og delingskultur gjennom utstrakt bruk av digital teknologi i kunst og håndverksfaget.

Betingelser og suksesskriterier i skolefaget kunst og håndverk – En undersøkelse av rammefaktorer knyttet til lærerkompetanse, gruppestørrelser, fasiliteter (rom, verksteder/utstyr), organisering av undervisningstid og ressurser. Åsta Rimstad, Anniken Randers-Pehrson og Kari Carlsen I fremlegget ønsker vi å presentere ideen til et nytt prosjekt hvor vi ønsker å kartlegge og forstå både betingelser og suksesskriterier for gjennomføring av kunst og håndverksundervisning i skolen. Bakgrunnen for prosjektet er arbeidet med den pågående fagfornyelsen og fokuset som begrepet «dybdelæring» har fått. I Ludvigsensutvalgets utredninger (NOU 2014:7 og NOU 2015:8) ble det konkludert at kunst og håndverksfaget har stor stofftrengsel, og at bredden i faget går utover mulighetene til dybdelæring. Med dette som bakgrunn foreslår Kunnskapsdpartementet med statsråd Thorbjørn Rød Isaksen i spissen, blant annet «stoffreduksjon» og «slanking» av fagene i tillegg til en eventuell deling av kunst og håndverksfaget på ungdomstrinnet, som mulige tiltak for å kunne få til dybdelæring i fagene (Meld.St. 28).

Alle som jobber i norsk skole vet samtidig at det er langt mer enn det faglige innholdet som formuleres i fagplaner, som har betydning for hva slags læringserfaringer elevene inviteres til å delta i. Statsråden står derfor ovenfor en utfordring når han ønsker dybdelæring som et sentralt mål, siden denne formen for læring i tillegg må relateres til andre faktorer enn innholdets omfang eller bredde (jfr. didaktisk relasjonsmodell). I kunst- og håndverksfaget vil sentrale rammefaktorer, som lærernes kompetanse, gruppestørrelser, fasiliteter (rom, verksteder/utstyr), organisering av undervisningstid og ressurser, ha betydning for de læringserfaringer som er mulig å tilby. Vi ønsker derfor å kartlegge disse rammefaktorene knyttet til kunst og håndverksfaget, slik det prioriteres og fungerer i skolehverdagen. Samtidig vil vi forsøke å finne svar på hva som kan være suksesskriterier for en undervisning i kunst og håndverk som har dybdelæring som sentralt fokus. Undersøkelsen baseres i hovedsak på spørreskjema og en kvantitativ tilnærming til datainnsamling for å få en bredde og oversikt over hva lærere og rektorer rapporterer med henhold til prioriteringer og praksis på et operasjonalisert læreplannivå (Goodlad, 1979).

Kvalitetsforståingar i kunst og handverksfagets undervisningspraksis – Kva er kvalitet og utifrå kva kriterium ser ein etter kvaliteten i eit studentarbeid? Åsta Rimstad Denne paperpresentasjonen tek utgangspunkt i ei argumentasjonsrekke som er lagt fram i doktorgradsavhandlinga “Teikn og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar” (Rimstad, 2014). Her belyser eg kva betyding kunst og handverksfagets idemessige grunnlag, kvalitetsforståingar og vurderingskriterium har for undervisnings-praksisen. For kunst og handverksfaget har eit mangearta innhald der fleire ulike kvalitetsforståingar er integrert, og dei ulike kvalitetsforståingane er tilpassa eksisterande praksisar innanfor fagets idemessige grunnlag. Desse forståingane har sine eigne tankesett og uttrykksregister, og dei tek tak i ting utifrå bestemte formål. Ein kan difor ikkje sjå kvalitet frigjort frå perspektiv og forståingar fordi slike forståingar bygger på normer, tradisjonar og diskursar. Innan ei sosiokulturell ramme ser eg på kvalitetskriterium som språklege reiskap. Sjølv om kvalitetskriterium ikkje er reiskap i fysisk forstand, har dei likevel materielle sider og materielle konsekvensar. For det er ein samanheng mellom dei kvalitetsforståingane ein disponerer og dei handlingane ein kan førestille seg, vurdere eller sikte mot. Desse forståingane bygger på tradisjonar, normer og mønster og desse får ei betyding når ein eksempelvis skal vurdere kvaliteten på eit studentarbeid. For kva legg ein i omgrepet kvalitet, kvar ser ein etter kvaliteten, og kva vurderingskriterie skal ein bruke når ein vurderer kvaliteten i eit studentarbeid? I denne presentasjonen delar eg kunst og handverksfaget inn i fem diskursar. Gjennom konkrete eksempel vil eg belyse kva betyding kvalitetsomgrepet har i dei ulike diskursane. Denne inndelinga blir gjort for å vise at det ligg ulike forståingar kring kvalitetsomgrepet alt etter kva kontekstar omgrepet blir brukt i, og utifrå kva ideologiske grunnlag kvalitetsforståingane blir drøfta og vurdert oppimot. Gjennom eksemplifiseringa vil eg synleggjere behovet for å utvikle nye kvalitetsforståingar om ein skal arbeide med samtidskunst i kunst og handverksfaget.

Les mer her: https://estetiskefagene.wordpress.com/

Institutt for estetiske fag

FĂ¸lg oss pĂĽ: https://estetiskefagene.wordpress.com

https://www.facebook.com/estetiskefag.hsn/

@estetiskefag

estetiskefag