OLSENBANDEN
ET HELMAKS NORSK FILMEVENTYR Jon Selås
OLSENBANDEN – et helmaks norsk filmeventyr er utgitt av Egmont Kids Media Nordic AS Ansvarlig utgiver: Kjell Frostrud Johnsen Sjefredaktør: Kjetil Johnsen Redaktør: Hege Høiby Design: Stein K. Hjelmerud Trykk: Egmont Printing Service www.egmont.com ISBN 978-82-429-6444-1
OLSEN BANDEN Jon Selås
JEG HAR EN PLAN: KNUT BOHWIMS FORORD 5
Benny – Sverre Holm
248
FORFATTERENS FORORD 6
Valborg – Aud Schønemann
250
DE 14 FILMENE
Dynamitt-Harry – Harald Heide-Steen jr.
252
Kriminalbetjent Hermansen – Sverre Wilberg
254
1969 Olsenbanden – operasjon Egon
8
1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry
28
OLSENS OSLO 256
1972 Olsenbanden tar gull
44
MacGUFFINS 262
1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok
62
BENNYS BILER og andre kjøretøy
1974 Olsenbanden møter Kongen og Knekten
76
TEAMFILM 304
1975 Olsenbandens siste bedrifter
92
DET ER ET YNDIGT OPPHAVSLAND
1976 Olsenbanden for full musikk
110
FILMSKAPERNE 322
1977 Olsenbanden og Dynamitt Harry på sporet
126
DEN MUNTRE LYDEN AV OLSENBANDEN
274
314
332
1978 Olsenbanden og Data Harry sprenger Verdensbanken 140
JUNIORBANDEN TAR OVER 336
1979 Olsenbanden og Dynamitt Harry mot nye høyder 152
FANBANDEN 340
1981 Olsenbanden gir seg aldri
168
FUN FACTS 342
1982 Olsenbandens aller siste kupp
186
KRITIKERNES ÅRLIGE SLAKTOFFER 346
1984 … men Olsenbanden var ikke død!
202
VALBORG – ET MOTEIKON 355
1999 Olsenbandens siste stikk
218
IKKE BARE PÅ FILM 358 SLUTTSTREKER 363
HOVEDROLLENE Egon – Arve Opsahl
240
FORFATTERENS TAKK 366
Kjell – Karsten Byhring
246
Kilder og billedrettigheter
4
367
OLSEN
BANDEN, som var ment som en enkeltstående filmproduksjon, ble til en
serie som varte over flere år. For å få frigjort de populære skuespillerne måtte vi ty til opptak i sommerferiene. Dette fikk konsekvenser for blant annet våre barn. For dette ber vi barna om unnskylding for tapt sommerferie. Men barna mener at de tross alt fikk en familie: en onkel Arve, onkel Sverre, onkel Carsten og ikke minst en tante Aud som sågar endte opp som gudmor til Alexia.
Det er med vemod man minnes disse som er borte, men en
trøst at de er tilgjengelige «on screen» og nå i bokform. Oslo, april 2019 Knut Bohwim
5
8
1
OLSENBANDEN – OPERASJON EGON 1969 Premiere:
11. august
Besøkstall:
523 000
Omsetning:
2 064 956,-
D
EN FØRSTE Olsenbanden var den klart mest «vovede», med lettkledde og skjelmsk «villige» unge kvinner i et «massasjeinstitutt» i etasjen over bandens foretrukne kafe, «Lefsa». Benny er attpåtil forlovet, og manager for Ulla (Solfrid Heier), som ser for seg en utvilsomt kroppsarbeidende og lettkledd filmkarriere i utlandet. Filmen er den eneste uten danske Bent Fabricius-Bjerres signaturmusikk; musikken er signert datidens altmulig-komponist, underholdningsmogulen og Teamfilms «fødselshjelper», Egil Monn-Iversen. Deler av filmmusikken ble for øvrig også brukt i NRK-krimmen Taxi samme år.
NB: Besøkstall og omsetning, som vi skriver om for denne og alle de andre filmene, gjelder for den første, kommersielle runden på de norske kinoene. De langt høyere tallene fra repriserunder på kino samt utleie og salg av video og DVD, foruten de stadig pågående TV-visninger, er ikke tatt med her.
9
O P ERASJO N EGO N
Den velkjente silhuetten var med fra første plakat.
Kaiseroppsatsen i all sin prakt, i hvert fall noe av den.
«I Kongens navn, dere er arrestert!»
– Hermansen
PRELUDIUM Det hele starter smått nok: et mislykket forsøk på å robbe en sigarforretning. Egon blir – selvfølgelig – arrestert og havner på Botsen som den eneste i banden. Der får han, som alltid senere, geniale ideer om et mye større kupp.
– Hva var det gammer’n sa? Ta dem først, spør etterpå! (lensmannsdrengen spilt av Ulf Wengård) – Skjønner ikke dette her, jeg – og jeg som fylte for en femmer i forgårs! (Benny med seriens aller første tomme bensintank) – Hold kjeft!! Suuug! (Egon)
HOVEDHANDLING «Kaiseroppsatsen» med «Jomfruen fra Lorelei» er verd 12 millioner kroner. Når den vises på «den store tyske kunstutstillingen» (med en rekke sveitsiske gjøkur på veggen), står det nasjonale interesser på spill, samtidig med at Olsenbanden værer millioner. En snedig plan blir utarbeidet, der Egon i sin nitide planlegging både må omgå den stedlige politivakt, kriminalbetjent Hermansen, og utnytte at Kaiseroppsatsen vil forsvinne ned i gulvet mens hylende sirener utløses – ved den minste berøring. Banden har suksess, lenge. Men, også som alltid senere, uventede og uforutsette problemer dukker opp. Kjells handlekraftige og snakkesalige kone, a’Valbog, hører unektelig til bandens uforutsigelige utfordringer ; det skulle bli mange flere!
KURIOSA «Sydendrømmen» er med fra første film: Valborg trenger 4398,- kr til billetter for å få med banden og familien til Kanariøyene. Dette er eneste film der Valborg og Kjell har tre barn: Birger, Basse og babyen Lillebror. Kun Basse skulle bli med videre i Olsenbanden-serien. Ifølge regissør Knut Bohwim var det den danske regissøren Erik Balling som ikke orket å ha så mange barn på settet i deres danske versjon; det ble rett og slett for mye plunder og heft. Han skrev dem derfor ut til oppfølgeren. Det passet de norske filmskaperne helt greit. Dette er eneste film hvor Benny får/har barn. Helt sannferdig er ikke myten om at Teamfilm aldri fikk forhåndsstøtte til produksjon av Olsenbanden: Denne første filmen fikk 600 000,- av Statens produksjonsutvalg for film. Dette kom da også til å bli et hovedpoeng for de mange sure kritikerne etter premieren. Også den aller siste filmen, Olsenbandens siste stikk (1999), fikk produksjonsstøtte før opptakene tok til. Men altså ingen av de andre 12. Det vestlandske vise-fenomenet, og en
SITATER – Jeg har planer; store planer! (Egon) – Det er m-m-max! (Benny) – Ja, vær så god? – Olsenbanden! – Nei, det har vi ikke. (kafévert Hansens svar til Hermansen) – I Kongens navn, dere er arrestert! (Hermansen) 10
av datidens største norske kjendiser (1968 var faktisk året ordet «kjendis» ble importert fra Sverige til Norge), Ivar Medaas, er lensmann med fire busserullkledde lensmannsdrenger, som alle lett lar seg distrahere av kvinnelig ynde. En ung Sverre Anker Ousdal er bensinstasjonsbetjent. Under deler av innspillingen spilte Arve Opsahl med brist i et ben i den ene hånden. Men han lot seg ikke sykemelde og
spilte uten gips. Dette skulle ikke bli siste gang Arve Opsahl led for kunsten og ignorerte egne sykdommer og lidelser i rollen som Egon Olsen. Lokomotivet som ble brukt under innspillingen, gikk under navnet «Kludderkjippen». Filmen skulle i utgangspunktet bare hete Operasjon Egon, i samme stil som Teamfilms tidligere komedier Operasjon Løvsprett og Operasjons Sjøsprøyt. Men til 11
Tidlig scene fra Kjell og Valborgs stue, spilt inn i Teamfilms lokaler i Keysers gate.
O P ERASJO N EGO N
«…jeg hadde store pupper!» Kari-Laila Thorsen visste hvorfor hun fikk rollen …
slutt ble det Olsen-Banden. Senere har filmen fått navnet Olsenbanden – Operasjon Egon, som har blitt stående. Rundt 100 000 kroner, nesten en tiendedel av hva filmen kostet å lage, punget Bohwim og Teamfilm ut med for remake-rettighetene (som var på 40 000 for de første åtte filmene) samt manus for å lage en norsk versjon av den danske originalen. Senere skulle det bli et nokså standard beløp på 150 000 pr. film, som Teamfilm betalte Nordisk Film i Danmark. I tillegg fikk danskene en royalty på 3 % av bruttoinntektene. Startskuddet for innspillingen gikk 28. april 1969. En tidlig scene var den første hjemme i stuen hos Kjell og Valborg, spilt inn i Teamfilms lokaler i Keysers gate. Med premiere allerede 11. august gikk det radig for seg med alt etterarbeid i hovedsak gjort hos Nordisk Film i København. I forbindelse med premieren mente Arve Opsahl i et intervju med Hamar Stiftstidende at Bottolph (fra Operasjon Løvsprett) ville forsvinne med denne filmen og at Egon ville innta hans plass. Han var åpenbart klarsynt! Denne første filmen ble dubbet til fransk! Dette vakte en viss oppmerksomhet, men det ble dessverre ble ingen kommersiell suksess verd oppfølging i senere produksjoner. – Det var ikke vi i Teamfilm som sto for den franske versjonen av vår norske film; det må det ha vært danskene som sto for. Jeg kan i alle fall ikke huske noe annet. Vi hadde faktisk ikke lov, ut fra vår kon12
trakt med Nordisk Film i Danmark, å gå utenfor Norges grenser. Siden de danske filmene hadde meget stor suksess, særlig i det gamle Øst-Tyskland, vil jeg tro at de ville forsøke seg litt i Frankrike med vår film, sier Knut Bohwim. Som legger til at det i grunnen bare var en eneste ting som gjorde ham begeistret da han en gang så den fransk-dubbede filmen: høre Carsten Byhring snakke fransk! Teamfilm var selvfølgelig både spente og usikre på hvordan filmen ville falle i smak hos kinoene og publikum. Det virker som en forsiktig satsing at denne første filmen ble sendt ut i bare 10 kopier. Men filmkopier var dyre saker, og det var helt vanlig at de mindre kinoene pent måtte vente på sin tur, til de største hadde «spilt ut» en film. En film hadde derfor nokså lang levetid. Senere Olsenbanden-filmer ble selvfølgelig sendt ut i flere kopier, men antallet de første 15 årene oversteg nok ikke 20, da med to-tre kopier forbeholdt de minste visningsstedene, såkalte C-kinoer. Historier bak kamera OM KARI-LAILA THORSEN – Store pupper; jeg hadde store pupper! Og det var vel ikke helt uvesentlig for rollen vi ble plukket ut til, tenker jeg, sier en lattermild Kari-Laila Thorsen (f. 1942), en av de berømmelige, lettkledde «pikene i høyet», som får lensmannsdrengene til «lensmann» Ivar Medaas til å oppgi all videre tanke på forbryterjakt. – Stadig treffer jeg gamle gutter som
O P ERASJO N EGO N
husker den scenen, ja, fortsetter Thorsen, som ble hentet inn til ytterligere tre filmer: gatepike som fristet kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden og Dynamitt-Harry, kontordame i Olsenbanden gir seg aldri! og en rengjøringshjelp som blir forulempet av hotellinspektør Adonisen (Rolv Wesenlund) i Olsenbandens aller siste kupp. Thorsen var danser og tilhørte en liten gruppe faste musikalutøvere og korister med base på Oslo Nye Teater; Thorsen tror hun var med på omlag 20 musikaler. Filmer var kjærkommen ekstrajobb! Etter hvert ble hun fast sufflør på nettopp Oslo Nye – noe hun fortsatte med i 30 år etter at dansekarrieren var over. BYHRING JAGET AV POLITIHUND Olsenbanden blir i filmen jaget av en vakthund, og Kjell snubler og blir liggende med den bjeffende hunden stående oppå seg. Byhring forteller til VG i 1970: – En politihund skulle stå over meg. Den veide nesten femti kilo, og gapet – jeg fryser nedover ryggen når jeg tenker på det. Og den scenen måtte tas åtte ganger, altså halvannen time. Bikkja ble mer og mer nervøs, og jeg venta på at den skulle glefse til. Dagen før hadde den bitt en kar i armen. Men det gikk bra, bortsett fra at Arve Opsahl fikk latterkrampe. Opsahl forteller samme historie til TV2 på Frokost-TV i 1985. Han forteller også at hundeeieren skrøt uhemmet av schæferen sin, og hvordan den kvelden før hadde bitt en kar i armen. Da Arve Opsahl og Sverre Holm hørte dette, ble også de
skeptiske før opptak. Siden de hadde hørt hunden gikk etter armene, løp de med hender og skuldre så høyt som mulig når de ble jaget av hunden under opptak. Og det ser derfor i filmen ut som de er sterkt plaget av delvis lammelse … BILEN I MJØSA I filmens avslutningsscene kjører kriminalbetjent Hermansen rett gjennom ei ferge og ut i sjøen. Scenen ble tatt opp på Mengshol fergeleie på Hedmark-siden av Mjøsa, nokså rett vis-a-vis Gjøvik på «ændre sia». Knut Bohwim forteller om hastverk med å få scenen ferdig; i Oslo var det gjort klar for avslutningsfest – Så det gikk litt fort, ja. Det er jo en dukke som sitter bak rattet. Men tror du ikke den dukka hadde på seg Hermansens dress – og den var ikke billig! Vi glemte rett og slett å kle av den før bilen ble sendt rett ut i vannet, forteller Bohwim. At scenen i det hele tatt ble tatt opp ved Mengshol, var en ren nødløsning. Scenen skulle ifølge planen vært tatt opp på ferga Drøbak – Storesand på Hurumlandet (som i 2000 ble erstattet av Oslofjordtunnelen). Men denne ferga ble innstilt i det aktuelle tidsrommet og opptaket måtte flyttes i siste liten. «Olsenbanden-bilen» var i mange år et mystisk trofe for folk i dykkermiljøet rundt Mjøsa. Det tok nemlig lang tid før noen fant den, men i mai 2017 skjedde det. Dykkerne Christer Norli Svenningsen og Geir-Inge Fjeld Jacobsen hadde skaffet seg noe nytt utstyr som satte dem i 13
Plakaten til den fransk-dubbede versjonen av Operasjon Egon: 3 Corniauds en vadrouille («Tre duster langs veien», sånn omtrent).
Bilen fra Olsenbanden på Mjøsas bunn. Der har den ligget i nærmere 50 år.
O P ERASJO N EGO N
stand til dypere dykk enn standardutstyr ga mulighet til. Og sannelig: «Et sted» på nær 70 meters dyp utenfor Mengshol fergested, et stykke ned i mudderet og temmelig ramponert, lå Hermansens Opel Kaptein! En kampestein hadde riktignok knust kupetaket og panseret var borte; den som husker scenen, kan ha registrert at panseret spratt opp da bilen tok vannet med et gedigent plask. – Selvfølgelig var vi godt fornøyd; dette var et trofe mange hadde dykket etter i mange år, uten å lykkes. Vi både fotograferte og filmet, og det viste seg at interessen
for funnet var helt upåklagelig. Lokalpressa her måtte svare på haugevis av henvendelser, fra inn- og utland. Det samme måtte vi, dykkerne, gjøre. Jo, det var virkelig et morsomt funn, sier Christer Svenningsen, som også kan utdype det tilsynelatende miljøgriseriet med et bilvrak i Norges største innsjø: – Nei, det var slett ikke uvanlig – i alle fall til langt inn på 60-tallet. Når bilene i distriktet var blitt utrangerte nok til å kalles vrak, skjedde det titt og ofte at de ble fraktet ut på Mjøs-isen og forsvant i dypet når varmen kom. At det også i senere tid er funnet ikke så få biler, som politi og forsikrings-
14
O P ERASJO N EGO N
bransje mener er forsøk på direkte forsikringssvindel ettersom de kanskje er funnet både med skilter på og nøkler i tenningslåsen, er en helt annen sak, sier Christer Svenningsen. Og kriminalbetjent Hermansens bil hviler fortsatt i sin våte grav … KLAVER-JAKTSCENEN Da Hermansen skulle ta igjen flygeltransporten, var planen at han skulle løpe opp på lastebillemmen og sjåfør Sverre Holm gasse opp, før Wilberg skulle styrte
En vri på en biljaktscene: forfølgelse av flygel i piano
videre inn på lasteplanet. Regissør Bohwim forteller i TV-dokumentaren «Fengslet av Olsenbanden» på TV2 i 1999: – Problemet var at han styrtet ikke inn, men falt av! Den skreddersydde dressen hans spjæret og blodet rant. Da fikk jeg høre etterpå at jeg var så hissig at jeg sa: «La oss ta en ny tagning før Sverre stivner!» Den påfølgende «pianoturen» ut av lastebilen med Kjell og Hermansen ble for øvrig sikret ved at hvert instrument var plassert på skinner (vanligvis brukt til kamerariggen for jevn bevegelse fremover) – skjult for filmpublikummet av gress i forgrunnen. Det hører med til historien at i det avsluttende filmregnskapet kom en post for «full oppussing av flygel»! OMTAK IKKE MULIG Produksjonen befant seg i et steinbrudd i Sørkedalen for å spille inn scenen hvor de sprenger et kloakkrør, da landets største TV-komikere på den tiden, Wesensteen (Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr.) plutselig dukket opp på samme sted. Wesensteen var i gang med å spille inn en TV-sketsj i det samme steinbruddet, hvor poenget var å sprenge en gammel utedo. Dessverre var mannen som skulle sprenge utedoen, litt for nervøs, og han greide å utløse eksplosjonen før kamera i det hele tatt hadde begynt å rulle. Ny «utedo» måtte bygges. Da Wesensteen fortalte sine skuespillerkolleger på Olsenbandens filmsett hva som hadde skjedd, gikk Carsten Byhring bort til mannen som skulle sprenge deres kloakkrør. Planen var nemlig at Carsten skulle løpe ut av røret, kameraet skulle låses, og så skulle kloakkrøret sprenges. Røret var fylt til randen med sprengstoff. Byhring sa til mannen: «Er det De som skal sprenge oss? Jeg vil bare gjøre Dem oppmerksom på en liten ting. Uansett hva som blir sagt, ropt eller skreket, så må De vente til jeg har kommet ut. Jeg er nemlig sistemann, og dersom De fyrer av før jeg er ute,
så kan det ikke bli noe omtak. Takk skal De ha.» Opsahl beskriver Byhring som alltid like rolig, og forteller at han alltid beundret ham for hans ro. TELEFONKIOSK-HÆRVERK? Akkurat i 1969 skiftet Telegrafverket navn til Televerket. Uansett var det ikke denne statlige kommunikasjonsgiganten som led tap da den stilfulle telefonkiosken (type «Riks», tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i 1932) blir knust til pinneved av det avsporende toget på Kløna stasjon (egentlig Sysle stasjon på Krøderbanen). Det er en nøyaktig kopi, bygget av kassebord og finer av filmens rekvisitører. Det ble imidlertid dramatisk for Sverre Wilberg da kriminalbetjent Hermansen skulle stå inne i kiosken mens toget kom dundrende. «Hvor lenge skal jeg stå?» siterer Sverre Wilberg seg selv i et intervju i Se og Hør i 1996; han spurte filmens regissør før opptak. «Stå så lenge du tør!» var svaret. Og han pinte seg selv til det ytterste før han stakk ut av kiosken – i forvissning om at dette var en scene som det var umulig å filme to ganger. FRA NSB NSBs hovedstyret stilte til Teamfilms disposisjon: Et damplokomotiv, én personvogn m/ perrong, én godsvogn samt lokomotivpersonale (2 mann) og konduktørbetjening. PORNO Pornografiske blader ble utgiftsført med anselige 1000 kr i regnskapet. Forklaringen er enkel: Her nyttet det ikke med et par enkeltblader, det som krevdes var «møblering av en hel dekorasjon». Dekorasjonen kom for øvrig først til sin rett i neste film.
O P ERASJO N EGO N
17
O P ERASJO N EGO N
FILM TIL HANDELSFLÅTEN Handelsflåten ved Statens Velferdskontor sto fra første stund for en liten, men forutsigelig og derfor viktig ekstrainntekt for Teamfilm. Helt til video ble vanlig på 80-tallet, bestilte Velferdskontoret 25 Olsenbanden-filmer nedskalert for 16 mm-visning, til glede for norske sjøfolk på alle verdenshav. En av disse kopiene gikk for øvrig tapt og måtte erstattes etter en brann i MS Polycomander 4. mai 1970. FOLKEKJÆRT Olsenbanden-filmene ble raskt folkekjær underholdning. Og ganske typisk er innberetningen fra bestyrer Kolbjørn Wester ved Inderøy kino i gymsalen på samfunnshuset på Sakshaug: 23. februar 1970, altså et halvt år etter premieren, var filmen nådd frem til ham og hans nysgjerrige sambygdinger midt i Trøndelag. Wester anfører at 147 voksne og 60 barn hadde sørget for en billettinntekt på 678,00 kr over to forestillinger. Et skyhøyt tall, kan lokalkjente fortelle; også Lillesalen må ha vært tatt i bruk. Det var ellers bare 1. og 17. mai nesten så mange kunne møte fram til filmvisning på Sakshaug. Og da var det gjerne gratis!
REGISSØR BOHWIMS CAMEO Nysgjerrig herre under landmåling: – Hva foregår her?
18
O P ERASJO N EGO N
BIROLLEN: Solfrid Heier – Ulla – Jeg fikk beskjed om at jeg måtte dobbel-kløtsje den bilen jeg skulle kjøre; det var vel eneste plunder og heft under hele filminnspillingen, som forøvrig bare var en stor og vedvarende glede, sier Solfrid Heier (f. 1945), som spilte den fordomsfrie modellen Ulla – Bennys forlovede. Solfrid Heier hadde på denne tiden nylig tatt bilsertifikat – i Vadsø under innspillingen av Teamfilms Brent jord (1969), der hun spilte unge Herdis. Å kjøre i Oslo senere – og attpåtil dobbel-kløtsje, ble altså litt av en utfordring. Men utfordringer av mer gledelig slag fikk unge Heier senere. Filmdebuten hennes var Skjær i sjøen. Den viden kjente sørlandske moralvokter, pastor N. M. Møll, reagerte med eruptivt og instinktivt sinne på glimt av en smule avkledd heiersk rumpe. Så at Ullas kort-korte skjørt og dype utringning skulle vekke oppstandelse, var vel ikke akkurat utenkelig. – Det var en utrolig inspirerende og glad tid, jeg fikk prøve ut mange ulike ty-
per roller, både dramatiske og komiske – ikke minst i Teamfilms produksjoner. De ga meg gunnleggende tillit, og det er en takknemlighet jeg har følt på hele livet, sier Solfrid Heier, som disse årene la grunnlag for et travelt liv på film, i TV, på ulike scener og i platestudioer. Hun skulle for øvrig vende tilbake til Olsen-universet 30 år etter, da som Fru Flamingo i Olsenbanden jr. på sirkus. I NORGE FOR ØVRIG Per Borten er statsminister. Første norske oljefunn i blir gjort i Nordsjøen lille julaften. «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» vinner Grand Prix. MOMS vedtas i Stortinget. Andre norske filmer dette året: An-Magritt, Brent jord. VERDEN Beatles gjør sin siste offentlige opptreden. Frankrikes president Charles de Gaulle går av. Thor Heyerdahls foretar Ra-ekspedisjon. Honduras og El Salvador havner i krig etter fotballandskamp. Woodstock-festivalen, hippietidens definitive høydepunkt arrangeres.
ROLLELISTE: Egon Olsen Arve Opsahl Benny Fransen Sverre Holm Kjell Jensen Carsten Byhring Valborg Jensen Aud Schønemann Kriminalbetjent Hermansen Sverre Wilberg Kriminalsjefen Georg Richter Ulla – Solfrid Heier Connie – Ingeborg Cook Bitten – Synnøve Stigen Mona – Kari-Laila Thorsen Kate – Lillian Lydersen Lensmannen Ivar Medaas Hansen, kafévert på Lefsa Willie Hoel Basse Pål Johannesen Birger – Stein Thorsrud Ekspeditrise i bladkiosk Kari Diesen Stasjonsbetjent Birger Løvaas Ansatt på bensinstasjon Sverre Anker Ousdal
Lensmannsbetjentene rykker ut på islandshester. 19
22
Brevet fra NSBs pressekontor som bekrefter at Drammensavdelingen stiller materiell og personell til disposisjon for Teamfilm
23
BENNYS BILER – OG ANDRE FREMKOMSTMIDLER
275
OLSENBANDEN - OPERASJON EGON (1969)
En Kaiser-bil for å få fingrene i en Kaiser-oppsats, slik må det selvfølgelig være!
BANDENS HOVEDBIL MODELL: Kaiser Carolina - Sedan ÅRGANG: 1953 NASJONALITET: USA REG.NR.: 27-37-44 STATUS I DAG: Bilen tilhørte fra tidlig 60-tall Ivan Petersborg Hansen på Magnor, som lånte ut bilen til filmen. Da Petersborg Hansen gikk bort i 2013, testamenterte han bilen til Eight Amcars Club, som registrerte den i sitt bilhistoriske senter. I forbindelse med Olsenbandens 50-årsjubileumsåpning på Oslo Pix i juni 2019 ble bilen funnet frem fra sine gjemmer, rigget og gjort kjøreklar av medlemmer av amcar-klubben. På den måten kom den igjen i begivenhetens sentrum!
276
O LSEN BA N D EN
Denne lille rakkeren fra Milano har en 500-kubikk motor som yter skremmende 18 hestekrefter. Den ble produsert fra 1957 til 1970.
Dag og Natt-service
Ullas bil
MODELL: Austin J2 M16
MODELL: Autobianchi Bianchina Trasformabile
ÅRGANG: 1962
ÅRGANG: 1960
NASJONALITET: Storbritannia
NASJONALITET: Italia
REG.NR.: A-59673
REG.NR.: 21-18-40
STATUS I DAG: Ukjent
STATUS I DAG: Står i en klesbutikk på Åmot i Vinje
Lensmannens (Ivar Medaas) bil
Politisjefens bil (kjørt på sjøen av Hermansen)
MODELL: Ford Model A
MODELL: Opel Kapitän
ÅRGANG: 1928
ÅRGANG: 1955
NASJONALITET: USA, bygget i Danmark
NASJONALITET: Tyskland
REG.NR.: H-1932
REG.NR.: (POL-178) B 86316
STATUS I DAG: Registrert ved Skien trafikkstasjon
STATUS I DAG: Sist observert på Mjøsas bunn mai 2017
27 7
Kjøp den i din nærmeste bokhandel eller på serie.no