HAGE

KRISTIN GRANUM

SKOGLUND bor på en liten plass i solhellinga med utsikt over Mjøsa. Hun er blomsterdekoratør og gartner og driver eget firma, Tun & Hage, se tunoghage.no.

Frukttreblomstring på sitt aller vakreste!

Med fristene gule pollenknapper, lokker treet til seg insekter, og aktiviteten stiger i takt med solskinn og varmegrader.

BLOMSTRENDE MAIHAGE

Kom mai, du skjønne – under kritthvite blomsterskyer og insektsurr.

TEKST KRISTIN GRANUM SKOGLUND FOTO MARIA MUNSTERS

For det er like spennende hvert år – kommer det gamle morelltreet til å blomstre, før eller etter den syttende? Og har insektene tenkt å strekke på de små vingene sine, tidsnok til å rekke fram til blomstringen hos alle frukttrærne … Mon tro om de har våknet av dvalen? For her venter «Huldra» spent i sin fulle skrud, med horder av blomster – som jeg håper skal bli til saftige og knasende, røde moreller! Men, foreløpig virker det noe rolig der oppe. At vi bør være bekymret for insektene våre, det vet vi jo alle, og derfor passer det fint å bruke skråningen til dyrking av frukttrær. Her er det nemlig såpass bratt at ingen her på bruket orker tanken på å tusle med klipperen, og derfor blir det kun en tur med ljåen. Dessuten trives både morelltreet og de små skapningene godt i solbakken, mellom alle de ville vekstene. Insektene er avhengige av mat fra de ville plantene, og ly for vær og vind, mens morelltreet trives godt i lett og varm jord, der det ikke blir stående i fuktighet. Så hvorfor ikke plante flere frukttrær? Til glede for insektene, og til glede for den late!

Et høyt tre som setter røde søtkirsebær eller moreller, utpå sommeren. Trosten tar bærene i toppen, mens vi plukker frukten fra de nederste greinene. Nå lar jeg meg friste til å hente inn noen kvister.

Gamle frukttrær har ofte lav og mose på stamme og greiner. Det kan skje fordi veksten i treet har stagnert. I den grove barken kan skadedyr overvintre, som vi ikke ønsker for mange av, og derfor børster vi forsiktig vekk mosen.

Den rustikke stammen har fått en sprekk. Mulig at det kan være bakterier som har kommet inn i treet etter at ei grein ble fjernet. Unge og nyplantede trær, derimot, bør dekkes til mot sola på seinvinteren for å unngå frostsprekker i stammen.

TIPS! De fleste søtkirsebær må bestøves av anbefalte pollensorter, mens Sunburst og Lapins, er begge selvfertile.

NÅR DU SKAL PLANTE ET NYTT FRUKTTRE …

1. Ta forsiktig av potta og gjennomfukt rotklumpen i ei bøtte med vann. 2. Spa vekk grastorva, ca. 1 kvadratmeter, og fjern eventuelle ugrasrøtter. 3. Løsne opp bakken med et greip, og bland inn kompost. 4. Grav et plantehull som er noe bredere og dypere enn rotklumpen. 5. Plasser treet i plantehullet og fyll etter med vann, la det synke. 6. Plant en staur for oppbinding, sammen med treet. 7. Dekk rotklumpen med ca. 3–4 cm jord. Viktig at stammen ikke dekkes til med jord. 8. Bind stammen og stauren sammen med et flatt bånd, ca. 50 cm over bakken. 9. Klipp eventuelt vekk skadde og tørre greiner. 10. Husk å vanne treet.

AKTUELLE KAMPANJER willabgarden.no

VICTORIA BRAND MUNTHE-KAAS

driver firmaet Historiske Hus sammen med sin mann Lars Munthe-Kaas. Hun skriver i Lev Landlig om bygningsvern og gamle hus og tun.

Den gamle hagebenken «Sitten» i hagen min på

Skjeggenes gård ved Setten. Her fikk, ifølge hans 80 år gamle barnebarn, gamle Kristian Skjeggenes servert sin morgenkaffe.

I bestemors hage

De finnes der i bestemors hage, i uendelig variasjoner. I tre, i metall, i stein. Alle med lange tradisjoner. Hagemøblene, hagebenken, stubben og steinen. Og alle minnene.

Hvis man ønsker å skaffe seg gammeldagse hagemøbler, så kan historiske arkiver være en fin kilde både til tips og informasjon. Når er huset og hagen din fra? Hva var typisk for den tida?

Tenk om de kunne snakke! Og fortelle om alle kjærlighetserklæringene, alle frieriene, kranglene, diskusjonene, de alvorstunge samtalene og de muntre samtalene.

De skal liksom være der, hagemøblene i gammeldags stil. En bestemors hage må jo ha den lille sittegruppa med det runde lille bordet i skyggen. Den store benken der alle familiebilder ble tatt, hvis de da ikke ble tatt på verandatrappa. Vi har alle sett fotografiene i gamle album, de eldste sittende på den hvite benken, de voksne stående rundt og barna på gresset foran. Slike bilder bringer fram minner om svunne tider i de aller fleste av oss. Men det var jo ikke sånn alle hadde det.

Fra stubber til smijern Det har ikke alltid vært sånn at det fantes hagemøbler som var produsert som hagemøbler. I alle fall ikke i vanlige hager rundt om. Det var først viet de finere anlegg, og her var derimot mulighetene mange. På enklere bruk var det like vanlig å sette seg på stubber og steiner, og å ta med seg kjøkkenbenken og pinnestolene ut. Møbler innenfra ble båret ut for anledningen da fotografen en sjelden gang kom. Alvorlige titter de med skepsis på fotografen der de sitter i finstasen.

Store forskjeller Tidene har forandret seg. Bruken av hagen har forandret seg. Fritid er et begrep vi i dagens samfunn tar som en selvfølge. Det er en selvfølge for oss å dekke til bords utendørs, ha fri i helgene og på ettermiddagene. Vi arbeider ikke hjemmefra på gårder og husmannsplasser lenger, vi kommer hjem etter arbeid utenfor hjemmet og skal ha vår fritid. Slik var det ikke før. En ting var de såkalt velkondisjonerte, de velstående som hadde råd til å ha fritid. Hadde tid og råd til å nyte hagen, sette seg ned i skyggen og drikke te eller pjolter. Det er de man oftest ser avbildet i historiske hager i de gamle albumene. ›

Intet er bedre enn å sette seg med et pledd over beina i glassverandaen en deilig vårdag.

Man må ikke glemme alle de vakre benkene som står på verandaer rundt om. De var som regel malt i samme farge som detaljeringen på huset.

Slike enkle hagebord finner man ofte henslengt bakerst i vedskålen eller i uthuset. Ta det fram og bruk det! Her ser man den opprinnelige engelskrøde fargen det er malt med.

Det runde bordet i skyggen i bestemors hage. Her flankert av både en av de aller mest brukte hagebenkene, samt nydelige smijernsstoler. Slike hagebenker er det heldigvis mulig å få laget kopier av.

FOTO: MONICA ALMSKAAR HEGGSET FOTO: LIV SANDVIK JAKOBSEN

Naturen har så mye vakkert å by på som med letthet kan brukes som sjarmerende hagebenker. Nede ved stranda vår har man for lenge siden laget en benk av vakre steiner som er preget av tidens tann.

Men det var jo ikke de det var flest av. Det var flest av dem som hadde små hager med nyttevekster, små hageflekker som krevde arbeid for å kunne høstes. Ikke for å kunne sittes i og nytes.

Historiefortellere Her hvor jeg bor, på gården Skjeggenes, står den gamle benken på tuppen av hagen med utsikt over Setten. Denne lange benken ble kalt «Sitten», og det var visstnok her gamle Kristian Skjeggenes fikk sin morgenkaffe. Det forteller deres barnebarn som nå er over 80 år. Det er nettopp slike minner, slike historier, som er med på å danne vår kulturarv og gjør det desto viktigere å ivareta historien, hagene og hagemøblene.

Historiske spor De aller fleste ser for seg hvitmalte benker i gamle historiske hager og på gamle fotografier. Den klassiske hvitmalte hagebenken ble faktisk ikke enerådende før rundt første verdenskrig. Før det dominerte historismens farger som også gjorde seg gjeldende på interiører, på utvendige fasader og dermed også på hagemøbler. Ofte var de grønn-, rød- eller okermalte. Husk det når du skraper bort løs maling – i kriker og kroker kan det skjule seg rester av en annen farge. Og ved å male de gamle hagemøblene opp igjen i opprinnelige farger, så er du med på å fortelle en sjelden og vakker historie.

Husk at det er mulig å få tak i gode kopier av gamle modeller, eller få hjelp til å reparere rester du selv har funnet i vedskjulet. Vi er mange som tenker mer og mer på helheten og harmonien mellom hus og hage. Det blir liksom ikke det samme med plastmøbler og historiske roser foran en sveitservilla.

For vi nyter så godt av hagene med de gamle hagemøblene som forteller sine historier. Å sette seg ut i skyggen med et glass iste en varm sommerdag, eller ut på verandaen på den gamle benken med pledd over beina når varmen fra den første gode vårsola kommer. Sitte der og selv danne minner, danne et lite spor etter seg i kulturhistorien vår. Sånn at våre barnebarn kan se tilbake på bilder av oss og fortelle det videre i generasjoner. Det er sånn det skal være. Ikke sant?

Et drivhus er perfekt for å ha gamle kurvstoler i. Kurvstoler tåler ikke like mye regn og fuktighet som tre- eller metallmøbler. Slike flettede kurvstoler kom på moten på slutten av 1800-tallet.

Steinbord har lange tradisjoner i norske hager. De runde bordene innbyr til lange samtaler utover sommerkvelden. Ofte brukte man gamle møllesteiner og slipesteiner som bordplate.

Frittstående hagemøbler finner man ofte i klassiske farger som engelsk rødt og oxidgrønt i tillegg til den hvite. Verandabenker var oftest malt i bygningens kontrasterende detaljfarger. Denne benken er malt opp i opprinnelig farge.

FOTO: MONICA ALMSKÅR HEGGSET

Stoler og krakker er mest utsatt nederst på beina, da disse ofte har stått med «beina i vann». Pass på å dynke dem i kokt linolje før de males – med linoljemaling.

Vedlikehold av hagemøbler i tre Gi dem en sjanse! De kan glede deg i mange år til, selv om de ser slitte ut. Skrap bort all løs og gammel maling. Kontakt en profesjonell som bruker gode og tettvokste materialer hvis noe må repareres. Sett inn bart treverk med rikelig med kokt linolje. La det suge seg mett. Sett beina rett i en kopp med kokt linolje, så de virkelig blir mettet. Mal opp igjen med tynne strøk med god linoljemaling. Ta alltid hagemøblene inn på høsten, de har ikke godt av mye regn og snø. La møblene stå tørt. Tenk på hvor du plasserer hagemøblene, så de ikke står med «beina i vann». Vask møblene med linoljesåpe hver vår og høst. Bruk dem, gled deg over dem, ta vare på dem!

Forrige tema: Neste tema:

Småhusene på tunet Porter og gjerder

SMILANDE BENK Mannen som bur nedi lia – må tydeligvis ha merkt seg – at «møbler av plast har eg elles lite til overs for». Der to hvite plaststolar stod i fjor – står i år ein solid trebenk. – Ny å sjå til. I alle fall nymåla – Glinsande grøn. Kan ein benk smile? – Denne benken kan. Da mannen ommøblerte – her på bakketoppen – må han ha smilt i skjegget. – Og smilen blanda seg med grønmålinga – så no står benken og smiler med hele seg. Og eg som går og set meg der – smiler tilbake med heile meg. AV HALLDIS MOREN VESAAS 1995

Klassisk sobert hagemøblement man finner mange steder i Sverige. Her fra torpet vi hadde rett over grensen. Men man finner slike hagemøbler også her i Norge, spesielt i grensetraktene.