Frodig øyliv

FRODIG ØYLIV

Skjermet mot storhavet, ved foten av et fjell, ligger Lurøygården. Her kan du overnatte og spise godt, omgitt av fordums sjarm og en magisk renessansehage.

TEKST OG FOTO KATHRINE SØRGÅRD

Lurøygården er viden kjent, også utenlands, for den flotte renessansehagen. Her inne på øya ligger Lurøyfjellet som et varmemagasin i bakkant. Blodbøk, gullregn, osp, eik, svenskeasal og syrin klarer seg fint.

Fordelen med å ha en slik vakker, storslått hage er at Malin har blomster lett tilgjengelig. Selv om renessansehagen er full av vakre slag, holder hun en knapp på syrinen, fordi hun liker duften så godt. Vinduene er nye, i samme stil som de originale.

I første etasje er de romslige stuene innredet på hjemmekoselig vis. Sommerstid fylles de med gjester som tar turen for å nyte fersk bakst i sjarmerende omgivelser.

I de staselige stuene er stemningen passe avslappet med stoler av ymse slag rundt bordene.

På verandaen utenfor kafeen er det godt å sitte på en varm sommerdag.

Åfinne sin egen plass i en nærmest overveldende historie, krever sitt. Nettopp det har Skjalg Nordås og Malin Hågensen Nordås fått til. Fra den frodige gården på Lurøy ved Helgelandskysten kan Skjalg trekke linjer hele 13 generasjoner tilbake til ei svunnen tid. Her har det vært bebyggelse i alle fall siden vikingtida. Lurøygården, som har vært krongods, var lenge et sterkt maktsentrum.

Det historiske suset blander seg i dag med bruset fra bekken og trekronene. Gården er omkranset av intet mindre enn 59 sorter trær. – Her våkner vi til bekken som bruser, hanen som galer eller kuene som rauter, sier Malin med et smil.

Hun setter pris på de fredelige omgivelsene i det frodige havlandskapet som i grunnen gir følelsen av å være i innlandet. Skjalg og Malin har klart å delvis skape sine egne arbeidsplasser her. Sammen har de tatt opp arven etter tidligere drivere, og tilbyr nå ly for natta for tilreisende. Slik gjestfrihet som er en del av gårdens historie. Helt tilbake til Christen Dass sin tid, rundt 1770.

Det gamle sveitserhuset forbarmet de seg over etter at det hadde stått tomt i over 30 år. Skjalgs morfar og mormor bodde i huset da han var liten gutt. – Vi barnebarna deltok under baking, slakting og andre aktiviteter. Særlig er det lukta av pjolter og sigar jeg forbinde med morfar, sier Skjalg med et smil.

Etter åtte års arbeidsinnsats kom de i havn med huset. Nå rommer det, i tillegg til en gjestedel, deres eget hjem og en romslig sommerkafé.

LURØYGÅRDEN PÅ HELGELAND HVEM: Skjalg Nordås og Malin Hågensen Nordås. Barna Kristoffer, Johanne og Mathea. HVA: Overnatting og servering i gammelt sveitserhus. Omvisning i renessansehagen. HVOR: På Helgelandskysten i Nordland INSTAGRAM: @malinnords/ Lurøygården. NETTSIDE: Lurøygården.no

1 2

I andre etasje ligger det fem soverom tett-i-tett. Alle er de innredet på ulikt vis, delvis med møbler som har fulgt gården. Alle vender de ut mot ei felles, koselig stue.

– Sveitserhuset var i bedre stand enn hva vi turte å håpe på. De gamle ovnene kunne vi til og med bevare, etter å ha satt dem i stand, forteller Skjalg. Gammelhuset, som de kaller det, er bygget rundt 1890. – Vi har brukt lang tid for ikke å sette oss i for stor gjeld. Totalt har vi sikkert brukt rundt to millioner på huset, og mye av dette er arbeidspenger, forklarer Skjalg.

At mye av det gamle er bevart, er et lite under for før 1890 brant gården ned to ganger på få år. – Heldigvis greide de å berge en del møbler, blant annet rokokkostolene som vi har stor glede av å bruke den dag i dag.

Tekstilskatt Godeste Christen Dass ble i 1771 viet til nitten år gamle Stinchen Catharine Coldevin. Hennes brudekjole er en godt bevart herlighet, med innvevde blomsterbuketter i flere farger. Gudrun, Skjalgs mormor, var den siste i slekta som bar den. I 1974 ble herligheten, som er kjent som Lurøy-kjolen, gitt til Nordland Fylkesmuseum. I Stinchens gamle kiste ligger det i dag ei dåpslue som skal ha vært inspirasjonskilden til blomsterborden på dagens nordlandsbunad. Gårdens historie er mangfoldig og rik på detaljer.

Prydhage I riktig gamle dager var det også vanlig at døtre fra gårder med fine hager fikk med seg røtter og knoller når de giftet seg. Kan hende fikk Stincken med seg planter fra ærverdige Dønnes gård på øya Dønna da hun i 1771 ble giftet bort.

Hagen på Lurøy gård var allerede gammel da den ble lagt om til renessansestil rundt 1740. Sin nåværende form fikk den rundt 30 år senere. Under Isak Dundas ble i 1902 landskapshagen i engelsk stil med egen dam, til. 59 forskjellige tresorter ble plantet, slik at de i dag danner en park. Hagen var et slags prøveprosjekt for å se ›

1. Å forvalte den store kulturarven, slik at flere kan leve av gården på sikt, er Malin og Skjalgs store livsprosjekt. Datteren Johanne setter stor pris på gården hun kommer fra.

2. Lurøykjolen er en barokk brudekjole fra etter 1750 som er vel bevart. Den ble donert til Nordland fylkesmuseum av tidligere eiere av gården. Lenge lå den i brudekista til Stinchen Catharine Coldevin på finværelset på Lurøygården. (Avfotografering fra ei bok om øyas historie av Rune Bang/Lurøy Historielag.)

NOSTALGISK STIL Malin og Skjalg har støttet seg til gamle bilder og skildringer når de har pusset opp rommene i det gamle sveitserhuset. La tiden være en venn. Bo deg til, kjenn etter hvilke løsninger som vil kle huset og framtidig bruk. Let godt i kjellere og på loft. På Lurøygården er det funnet mange fine, gamle møbler som har vært stuet bort, som nå er tatt i bruk igjen.

Noen av rommene har utsikt mot hagen og engene som omgir Lurøygården. Dette rommet er nyrestaurert, med nye tapeter som står i stil med husets alder.

Her kan du sovne til lyden fra den rislende bekken i den engelske landskapshagen utenfor.

hvilke sorter som klarte seg så langt mot nord. Varmekjære treslag som blodbøk og eik holder stand ved foten av Lurøyfjellet. I 2008 dukket hestekastanje opp igjen, en sort som var registrert forsvunnet i 1943! – Generasjonene før oss har holdt hagen i hevd, og det forsøker vi også å gjøre. Folk har kommet langveisfra for å se på hagen i de siste tre generasjonene, sier Skjalg.

Fra Malins favorittrom i gammelhusets tredje etasje får du en storslått utsikt over prydhagen. Duftene herfra er rikholdige. Hun har sansen for duftene fra rosa alba og syrin.

Om sommeren dekkes verandaen i første etasje av en frodig, grønn humle. – Den gjør det svalt på varme sommerdager, sier Malin mens hun serverer nylaget rabarbrasaft.

I hagen rett utenfor finnes blomsten Lychnis chalcedonica, Brennende kjærlighet. Et beskrivende eksempel på hva paret føler for gården.

Håndlagde møbler Sommerstid holder Malin kafé i gammelhusets første etasje. For å få det til, har hun og Skjalg brukt mye tid på renovering. Her var det papp stiftet fast på alle vegger. – Vi brukte en hel vinter på å fjerne maling og pusse de gamle tregulvene som vi malte i grått og hvitt, slik gulvene var på den tiden. Alle rommene i huset, bortsett fra «finrommet» i andre etasje, er renovert.

Finrommet er bevart som det var, her er det originale tapetet, lampa i taket og gulvet bevart slik det opprinnelig var.

Møblene av bjørkefiner i den ene spisestua i kafeen er håndlagd på gården. Nøkkelskap, kråskap og klokke har tidligere eier Daniel Dundas laget. Han var en kar som var for seg, og tilførte langt mer enn staselige møbler til gården. – Daniel var visstnok Nord-Norges første utdannede agronom. Han fikk Kongens ›

1. Malin er lidenskapelig opptatt av tradisjonsmat, og har glede av å bruke det som vokser på gården. Nå blir rabarbraen til leskende saft som er perfekt å servere i sommerkafeen. 2. Rosa på den gamle dåpslua skal visstnok ha vært inspirasjonen til blomsterborden på dagens nordlandsbunad.

Renessansehagen Det bratte fjellet rett bak gården gir le og gode vekstforhold. En statsgartner sendte frø og planter hit allerede på midten av 1800-tallet. I 1895 ble det plantet hele 59 sorter trær og busker. Her er det fint å vandre rundt på gruskledde gangstier. Noen av herlighetene: Safranlilje, klosterpeon, silkepeon, edellupin, kransveronika, fagerfredløs, honningknoppurt og orientvalmue. Det spesielle med hagen er utformingen. Her er tidstypiske kalksteinsganger, steingjerder og geometriske inndelinger. I landskapshagen i engelsk stil finnes blodbøk og eik, varmekjære treslag som er mer sjeldne så langt mot nord.

Veggene og det gamle lintøyskapet som har fulgt gården, er malt i fargen

Laurbær 8301 fra Jotun. Dette er Malins favorittrom.

Stua i andre etasje vender ut mot gårdstunet. Lenestolen med maken sofa til er arvet etter ei gammel tante i Oslo.

Sommerstid dekkes verandaen i klassisk sveitserstil med en frodig, grønn humle. Her kan man sitte som kafégjest og nyte roen og hagen.

Det gamle stabburet ved enden av dammen har vært i bruk som kafé en gang. Nå rommer det møbler og mange rariteter fra gårdens lange historie. I andre etasje er det spor av at folk har bodd der mens gården har blitt bygget opp igjen etter brannene.

1

2

Å tre inn i det sjarmerende stabburet er som å reise tilbake i tid. Her blir øyet aldri mett.

fortjenestemedalje i sølv for sin innsats for landbruket. Han var også en habil smed som smidde en egen plog som pløyde mye dypere enn datidens ploger, forteller Skjalg.

Mon tro om godeste Daniel hadde bejublet Skjalgs melkerobot og løsdriftsfjøs? Innovativ for sin tid var i alle fall godeste Dundas, som er en omskriving av etternavnet Dass.

Mange kommer hit for å oppleve et aktivt gårdsliv. – Skjalg er både bonde og vert på heltid, mens jeg er vertinne og «bondinne» med en kjærkommen fast ansettelse i kommunen i tillegg, forteller Malin. – Lurøygården er en livsstil for oss. Arbeidet på gården skifter med årets gang. Sommeren er høysesong. Da skal gresset høstes, hagen stelles og gjestene som kommer tas godt imot. På samme tid, sier Skjalg.

Men heldigvis har både han og Malin høy arbeidskapasitet og liker å få besøk midt oppi alt. – Å være bonde er et ensomt yrke, derfor er det ekstra hyggelig å åpne opp gården for gjester som skaper liv og røre, sier Skjalg.

Paret håper at noen av barna skal drive stedet videre på sikt. – Vi drømmer om at gården skal gi grunnlag for flere arbeidsplasser, slik at vi på best mulig måte kan forvalte denne flotte kulturarven.

Å få det til, er deres store livsprosjekt.

1. Inne i den engelske landskapshagen får vi følelsen av å være i innlandet, selv om vi befinner oss i et heftig kystlandskap på øya Lurøy på Helgelandskysten.

2. Også tidligere har folket på Lurøygården vist å sette pris en kjærkommen ledig stund på gården.