så nær Bjørgvin og ho seier at kvifor ikkje og han seier at dei kan det berre ikkje, nokon kan koma til å finna dei og ho seier at gjer no det noko og han seier at ho hugsar då vel korleis dei kom seg til Bjørgvin og ho seier det med båten og han seier ja det òg (Fosse 2014, s. 123)
En vanlig kommafeil En vanlig kommafeil er at folk ikke setter komma etter en leddsetning. Det skal alltid være komma etter en leddsetning som står fremst i helsetningen. Særlig glemmer mange å sette komma etter en innskutt setning som begynner med relativordet som: Den grunnloven som eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk. Ofte er som utelatt, men det skal likevel være komma etter leddsetningen: Den grunnloven eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk.
Ikke komma Ikke komma før siste ledd i oppregning I en oppregning skal det ikke være komma før det siste leddet. Der skal det i stedet stå «og»: Da Danmark ga fra seg Norge til Sverige, var ikke de tidligere norske områdene Grønland, Island og Færøyene medregnet. Uttrykk innledet med for å En ganske vanlig kommafeil er at man setter komma etter et uttrykk som er innledet med for å eller etter å ha.I De to setningene nedenfor betyr det samme, men bare den siste har en leddsetning foran en helsetning: For å kunne bruke Grunnloven i unionen med Sverige måtte Stortinget revidere den. For at Grunnloven skulle kunne brukes i unionen med Sverige, måtte Stortinget revidere den.
I. En annen utfordring ved uttrykk som begynner med «for å» og «etter å ha», er å bruke riktig subjekt. Det er subjektet i helsetningen som også er subjekt for verbet etter «for å» og «etter å ha».
de ulike tegnene | komma | 17