NYTT fra Hageselskapet

SISSEL BLEKASTAD

SISSEL BLEKASTAD

LUBBEN GRANKRANS Denne kransen tar utgangspunkt i en startbase av halm. Norsk edelgran og koreaedelgran, ispedd en sypress, gir et frodig utgangspunkt for videre pynting. Binder du kransen fra venstre mot høyre, slik at greinene blir liggende med klokka, vil dette symbolisere evigheten.

En krans er symbolet på evigheten, den har ingen begynnelse og ingen ende.

JULEGRAN PÅ VEGGEN Skal du bruke gran i en krans er det en fordel å velge et tre som har korte og litt myke nåler. Sitkagran egner seg dårlig. Her er kransen bundet på en vivendelkrans. For at den ikke skal gro helt igjen i midten bruker du litt kortere greiner innerst. Pass på at sidene blir godt dekket, du har ikke lyst til å se halmen eller greinkransen når kransen henger på veggen.

Ja, vi elsker buksbom! Denne er like fin inne i stua som ute på en låvedør. Buksbom er fin flere uker etter at den har tørket.

sitt digreDigger DRIVHUS

Ole Geir Skjæveland har store hagedrømmer. I stedet for å slå seg til ro med et normalstort drivhus har han satt opp et på 200 m2 – med det gamle drivhuset inni.

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ALF BERGIN/KJETIL S. GRØNNESTAD

KOS – Nå har jeg kommet til kosedelen av dette prosjektet, sier Ole Geir Skjæveland foran sitt 200 m2 store drivhus i hagen i Stavanger.

Dette drivhuset har innfridd alt jeg drømte om, sier Ole Geir Skjæveland, leder av Hageselskapet Rogaland med et smil. Han har våget å drømme stort, for drivhuset han har fått bygget i hagen bak huset i landlige omgivelser helt vest i Stavanger, er større enn det de fleste andre hageentusiaster har i sine hager. Dette dekker hele 200 m2 . Bygget på dugnad – Det var et gammelt drivhus som opprinnelig ble brukt til blomsterproduksjon. Det var tatt ut av bruk, slik at jeg kunne få det, sier han.

Ved hjelp av gode kompiser ble drivhuset demontert og flyttet i biter. Før reisverket kunne settes opp på ny, måtte tomta planeres, singles og støpes. Det gikk med 13 m3 betong til fundamentet. Da reis-

BUGNENDE– Teglsteinsbedet skal bugne av blomster og busker, sier Ole Geir idet han planter ut en vingethunbergia, også kalt Susanna med det sorte øyet (Thunbergia alata), som han har sådd selv.

1

1 Grunnmuren til det nye drivhuset er støpt rundt det eksisterende drivhuset. 2 Sommeren 2017 er drivhuset kommet halvveis, men ble ikke klart for innflytting før i 2019. 3 Mellom vestvegg og det gamle drivhuset, oppformeres nye planter. Veggen i enden skal kles med villmarkskledning. Med tida skal det også bli hjem for Ole Geirs mange fugler.

2

3

verket var på plass, var det tid for å sette inn glass og montere dør og garasjeport i front.

Klargjøringen av tomta til det han kaller et «hobbydrivhus», startet våren 2017. Da var planen at drivhuset skulle være klart for innflytting samme høst. Slik gikk det ikke. – Jeg bygget ny hytte i Lyngdal. Det var et krav fra kona, mot at jeg fikk lov til å ha dette drivhuset i hagen, sier han og smiler lurt.

Å bygge hytta selv, tok mer tid enn planlagt. At han i tillegg tok på seg ansvaret for å arrangere Ute-fritidsmessa i Stavanger i 2019, krevde også sin mann. Så byggetida for drivhuset ble to år lenger enn planlagt.

(For) mange jern i ilden Ole Geir har mye energi og er engasjert i mangt. Utenom å lede Hageselskapet Rogaland, satt han en periode i styret for Det norske hageselskap. Han har arrangert flere hage- og fritidsmesser, er jeger og blant dem som tilkalles for å avlive trafikkskadde dyr i Rogaland.

Alt dette kombinerte han med fulltidsjobb som brannmann. Men siden 60-års dagen er passert med margin og brannfolk har en pensjonsalder på 57 år, kan han nå konsentrere seg fullt og helt om egne prosjekter. – Jeg er blitt flinkere til å stresse ned, selv om kona kanskje ikke er enig i det, sier han og ler. – Og så har jeg lovet meg selv å ikke starte flere store prosjekt, for dette, i likhet med mye annet jeg har startet, har det til felles at det ble altfor mye arbeid, sier han og fortsetter med ramse opp en mengde nye planer for videreutvikling av både hage og drivhus.

Drivhus inni drivhuset Det gamle drivhuset, i mer normal størrelse, er bevart og står inne i det nye. Det oppvarmes om vinteren og brukes til overvintring av blomster og stiklinger. Det nye drivhuset med 120 m2 betonggulv og 80 m2 jordgulv, blir et kaldt drivhus.

Drivhusveggene er dekket med glass mot sør og vest, mens det er polykarbonat mot øst. Et av hans mange kommende prosjekter, er å kle nordveggen med villmarkskledning.

Langveggen mot vest brukes til oppformering av stiklinger, mens langveggen mot øst har et langsgående, smalt og opphøyd bed av teglstein fylt med blomster, busker og urter.

ÅKER Et stort område inne i drivhuset er satt av til grønnsaker som kan høstes ekstra tidlig.

Grønnsaker og bær Mellom det gamle drivhuset og nordveggen, ligger den åpne jorda som en fruktbar åker. Da vi besøkte ham i starten av juni, stod rader med lilla sukkererter ‘Shiraz’ og flere ulike sorter tomater klare for innhøsting. Tomatene ble sådd allerede 6. januar.

Palmekål, fiken, kjempeløk ‘Ailsa Craig’, kjempegresskar ‘Atlantic Giant’, chili og jungelagurk er også blant plantene han prøver ut. Tre sorter poteter, som kunne høstes allerede 17. mai, fikk også plass.

For å få en mye tidligere sesong har han også plantet bærbusker. Blant dem er gamle, gule stikkelsbær, som opprinnelig kom fra hans mormor på Pollestad på Jæren. Gule, søte bringebær er også for lengst blitt modne.

Ole Geir planlegger en vegg med jordbær, og drømmer om både fersken og pasjonsblomst. Dessuten blir det rom for høns, ender og kalkun langs nordveggen.

Lærer bort hageglede Ole Geir har formidlet så mye hageglede til andre, blant annet med over 60 hageprogram på den lokale tv-stasjonen TV Vest, at det har blitt mindre tid til å ta vare på sin egen hage. Men nå blir det mer tid hjemme.

– Jeg er i drivhuset hver dag. Blir det for varmt inne, jobber jeg ute i hagen, sier han.

Og drivhuset skal også spille en rolle i formidling av hageglede, siden han planlegger å bruke det som kursrom. – Kona er økonom, og har sagt at dette må du tjene penger på, sier han og ler n

TIDLIG AVLING – Disse gule modner mye tidligere inne i drivhuset enn utenfor, sier Ole Geir.

Hageselskapet representerer 136 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 18 regioner, 260 aktive hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Bedre livskvalitet med grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Aktivitet på nett

I denne korona-tiden er det ikke lett å holde aktiviteten oppe i lagene. Én måte er å overføre kontakten til nettet, og Tjøme hagelag gjør det på sin egen måte.

– Vi har kontakt med en fantastisk grønnsakbonde oppe i Lågendalen som årlig kommer med grønnsaker for salg. Det er svært populært. Men i år må medlemmene bestille det de vil ha på forhånd. For eldre medlemmer, som av diverse årsaker ikke kan hente grønnsaker selv, påtar laget seg å levere hjemme. En annen liten aktivitet er innsamling av frø og distribusjon av disse. Tilbudet denne gang er stokkrose og tagetes. Vi er avhengige av at det i hvert fatt er litt aktivitet i laget. Og dette er noen eksempler på hva vi prøver å få til, skriver Tellef Lund, leder i Tjøme hagelag, som sender ut fargerike og inspirerende nyhetsbrev til sine medlemmer.

HYGGELIG Nyhetsbrevene fra Tjøme hagelag er fulle av inspirasjon og tips.

SUKSESS FOR JEVNAKER HAGELAGS TORGDAG

I september arrangerte Jevnaker hagelag Markens grøde på Jevnaker torg og i Storgata. De hadde som tidligere år invitert lag og foreninger og hobbyfolk til å stille ut og rekordmange, 22 stykker, meldte seg. Mens hagelaget hadde stort salg av planter fra medlemmenes hager, kunne de andre aktørene tilby det meste av grønnsaker, honning, bær, fisk, spekemat, kaker, diverse typer håndarbeid og kunst. – Torgdagen ble stor suksess, masse folk på torget, og utstillerne var veldig fornøyd og vi fikk også et nytt medlem, skriver Evelyn Haugland, leder av Jevnaker hagelag.

TRAVELT Stor aktivitet og handleglede på Jevnaker hagelags stand under Markens grøde-arrangementet.

TOR IVAR BREIBRENNA

ÆRE Jorun Kalgård Olsen, leder av Elverum hagelag, mottok Rotarys Samfunnspris, på vegne av laget.

HEDER TIL ELVERUM HAGELAG Elverum hagelag har mottatt Elverum Rotaryklubbs Samfunnspris for 2020. I tillegg til heder og ære har hagelaget ble laget overrakt en sjekk på 10 000 kroner. Prisen deles ut til personer eller organisasjoner lokalt i Elverumsregionen som bidrar til et godt og samfunnsnyttig formål. Her er lederen i Elverum hagelag, Jorun Kalgård Olsen, med sjekk og diplom. Vi gratulerer!

Medlemsmøte

NAVN Ole Ingemann Bording

MIN HAGE Jeg har i 44 år bodd på ei tomt på 2,4 da på Tromøya utenfor Arendal. I løpet av disse har vi pløyd, flytta jord, planta frukttrær, kommet hjem etter plantebytter med haugevis av rester som ingen ville ha og planta dette mer eller mindre på måfå. Etter hvert har kona mi, Liv, har overtatt ansvaret for blomstene, mens jeg har baska med grønnsaker, frukt og bær, som jeg er mer enn normalt opptatt av.

DERFOR ER JEG MEDLEM I HAGESELSKAPET Jeg har vært medlem i ca. 45 år av flere grunner. Privat er jeg interessert i å lære mest mulig om spiselige ting, grønnsaker, frukt og bær, men også om andre planter som trær, urter, osv. Nå er eneste tilknytting lesing av Hagetidend, men tidligere gikk jeg mye på møter for å lære og prate med andre hageinteresserte. Først i Arendal hagelag, seinere var jeg med på å stifte Tromøy hagelag. Jeg satt i styret, men måtte slutte i 1988, da jeg måtte begynne som ukependler. Jeg har også vært med i styret i Aust-Agder hagelag

ÅRETS HAGEPROSJEKT Å forbedre forholda i grønnsakhagen, spesielt drivhuset. Dessuten å begynne med bokashi og plante familiepæretre i leiting etter barndommens pære.

Vi gratulerer!

Steinkjer hagelag 60 år

OMSLUTTET Når farer lurer, kryper vi inn og stenger verden ute.

TRENDER– i koronaens tid Koronapandemien setter sine spor alle steder – også på hagetrendene. Det som allerede var utpekt som trender for 2021, måtte kastes om da krisen rammet. Verden var forandret. TEKST JORUNN AMDAL Det kan virke litt rart å snakke om trender i hage og hagestell, men vi blir alle påvirket, blant annet av utvalget i butikker, hagesenter og gjennom sosiale medier. Den nederlandske blomsterindustrien har i samarbeid med trendforskere pekt ut fire trender under og etter koronakrisen. NÆRT OG VARMT Krisen har ført til at vi setter større pris på vennlighet, det kjente og nære. Vi er opptatt av familie og bruker mye mer tid hjemme. Varmt og mykt er også stikkord for hagen. Varme farger og blad med mye rødt, brunt og rosa, som du finner for eksempel i juleroser og japanske lønner. Myke former på bed og hekker, understreker denne trenden. De mørk grå og kantete hagemøblene erstattes av møbler med runde former i jordfarger. De omtalte trendene gjelder for både hus og hage, interiør og hage henger etter hvert nøye sammen.

TRENDER – i koronaens tid

EN BEDRE VERDEN

Krisen har også ført til at vi er blitt mer opptatt av å ta vare på naturen. Vi vil gjøre en innsats for klima og støtte bærekraftige initiativ.

I hagen er det naturmangfold som gjelder. Det skal være plass for fugler, dyr og insekter i en kultivert, men vill hage. Gress, mose og naturlig utseende planter preger bedene. Materialene er gjenbruk, værbitte, robuste og står for en støyt.

ANSVAR Grønt i alle nyanser når naturen blir det viktigste.

NYTT OG PERSONLIG Er det noe koronatiden har vist oss, er at teknologien gir oss utrolig mange nye muligheter, blant annet til å se på samfunnet på en annerledes måte. Denne nytenkingen har ført til at de mest krevende kundene, ofte unge, fort blir lei tradisjonelle produkter og varemerker. De vil ha noe nytt, noe helt personlig og de vil ha det med én gang.

For å tilfredsstille denne gruppen trengs det noe ekstra – planter med spennende former, kombinert med for eksempel farget pampasgress for å skape en eventyrstemning. Hagemøblene er en blanding av litt av hvert, ingenting matcher. Det skal vile klar en chill-out-stemning over hagen.

I SENTRUM

I en verden som forandrer seg raskt, vil vi at våre argumenter skal bli sett og hørt. For å nå fram må det kraft og saft til. Det krever skarpe farger og uventede, nye former.

Vi forventer også at de som produserer varer skal stå for noe. Historien bak produktet blir stadig viktigere.

For hagen betyr det kontraster, geometriske former og skarpe linjer. Fargene er sterke og plantene er plantet blokkvis, en blokk med gule tulipaner mot en blokk med blå perleblomster for eksempel. Modulbaserte hagemøbler, bed og potter hører til.

BLI HØRT For å blir hørt i all verdens støy, kreves det sterke virkemidler.

SPREKT Uventet, personlig og nytt for de mest framoverlente.