UGRESSAKADEMIET ulv i fåreklær

Ugrasklokke – når utseendet bedrar

Mange har vært fristet til å ta den vakre blå klokken fra veikanten inn i hagen. Og fått angre på det. For ugrasklokke har ikke fått navnet sitt for ingenting.

TEKST JORUNN AMDAL FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

Ugrasklokken (Campanula rapunculoides) står der i veikanten, ved gjerdet, i skogkanten med sine lys blåfiolette klokker og ser uskyldig ut. Men la deg ikke lure, den er en ulv i fåreklær.

Har den først fått etablert seg, er den et ugras det er svært vanskelig å bli kvitt.

Den trives nesten over alt, men liker seg aller best på dype, fuktige, lette og næringsrike jordarter. Du finner den langs veikanter, i skogkanter og lysninger, kratt, eng og på jord som er forstyrret, som for eksempel jernbanefyllinger. Den kan også være svært plagsom i staudebed, under hekker og langs gjerder.

Ugrasklokke er en flerårig, vandrende art i klokkefamilien. Som voksen blir den fra 30 til 100 cm høy. Bladene ved basis danner en rosett, de er hjerteformete og taggete. De nedre stengelbladene er smalt hjerteformete, på lange skaft. De øvre stengelbladene er spisst lansettformet, mest helrandet og sittende. Blomstene er blåfiolette og klokkeformet.

Den underjordiske delen av planten består av nedre del av stengelen (rothalsen) og påleformete birøtter. Den danner tette bestander som er vanskelige å bekjempe.

I tillegg til å formere seg vegetativt, formerer den seg med frø. Hver blomsterstengel produserer i snitt ca. 3200 frø. Frøene spirer raskt på jordoverflaten og fra små dyp, 0–3 cm.

Utbredt over det meste av landet, men mest i Sør-Norge n

TØFF Ugrasklokke trenger seg fram mellom andre planter. TYPISK Ugrasklokke vokser ofte under hekker og langs gjerder.

SHUTTERSTOCK BEKJEMPING • Unngå at den får sette frø. • Ikke kast jord som inneholder biter av jordstengel eller birøtter. • Kutt toppen av pålerøttene. Når toppen er borte, dør røttene. Men toppen ligger ofte 5–10 cm under jordoverflaten. Få med alle avkuttede deler, hver minste bit kan spire og danne nye planter. • Bekjempelse med glyfosat kan være effektivt, men Hageselskapet anbefaler å ikke bruke slike midler.

Nytte V Ugrasklokke kom opprinnelig til Norge som en grønnsak. Både de oppsvulmede røttene og bladene er spiselige. De er rike på C-vitamin.

V Røttene smaker best dersom de graves opp tidlig på våren. De har en nøtteaktig smak.

V Blad kan brukes i salat eller brukes på samme måte som spinat. Blomstene kan blandes i salaten.

ILL. KNUT QUELPRUD. FRA KORSMOS UGRASPLANSJER/NIBIO

HAGESELSKAPET MEDLEMSFORDEL

Stem på ditt favoritt-ugress!

Fiende, venn – eller nødvendig onde. Stem på din kandidat og vær med i trekningen av månedens ugressplakat. Send inn din stemme før 23. november på hageselskapet.no/ hva-er-din-ugressfiende/ ps: Du får også kjøpt plakaten i museumsbutikken til Naturhistorisk museum.

UNIKE Korsmos ugrasplansjer er en serie med 90 vakre litografier (64 x 84 cm) fra 1930–tallet. Trykkplatene som lå i Tyskland ble ødelagt under krigen, men plansjene som nå er for salg, ble funnet på en låve, hvor de hadde ligget lagret lenge.

Forlenger UTESESONGEN

HYGGELIG Hagestuen ligger ved siden av en romslig uteplass med plass til et langt spisebord.

Løv og visne blomster trenger ikke bety at hagesesongen er over. Med vern mot vær og vind kan utelivet vare mye lenger.

KOSER SEG Jeanette Riis er strålende fornøyd med å kunne bruke hagen i mye større grad enn før.

Selv om løv og blad for det meste er falt ned, de fleste staudene har takket av for denne gang og det som vokser i potter har fått merke de kalde nettene, er hagen fortsatt en trivelig plass å være. Særlig for den som kan trekke seg litt unna kulde og regn, men fortsatt nyte de siste restene av sommeren som var.

Og det er nettopp det eierne av hagestuen utenfor

Hundvåg i Stavanger gjør. Den lenge påtenkte og planlagte hagestuen sto endelig ferdig i fjor sommer.

Med byggingen fikk også hagen et tiltrengt løft. – Fra før var hagen lite brukt. Den var lite anvendelig og trengte en oppgradering etter flere år hvor vi i hadde prioritert andre prosjekter, forteller Jeanette Riis.

1 Frodige stueplanter trives godt her i hagestuen. 2 Stemningsfulle lykter, strå og hatter fra ulike reiser. 3 Grønne planter og levende lys skaper en lun kveldsstemning. 4 Med tre fleksible dører kan man fint sitte «inne» i hagestuen og likevel føle man sitter ute. 5 Et vannspeil med gamle munnblåste glasskuler, litt lys, hortensia – et lite høst-kunstverk.

1

2

3

«Når temperaturen synker og vinden uler, føler man at man er litt ute, selv om man er inne.»

Lang sesong Hagestuen ble bygget slik at den har utsikt til resten av hagen og fanger kveldssola. – Når temperaturen synker og vinden uler, føler man at man er litt ute, selv om man er inne. Hagestuen er mye brukt på høsten og vinteren, selv når det er kuldegrader eller regntunge kvelder. Den er blitt et fint sted for å slappe av, lese en god bok eller gjemme seg bort fra en travel hverdag, sier Jeanette.

Hardføre planter Med hagestuen på plass har hun funnet inspirasjon til å lage det koselig også utenfor. Hun har plantet hardføre planter og gjort sittekroken utenfor hagestuen til en ren oase. Gamle garnblåser i glass fikk Jeanette tak i på bruktmarkedet og de kommer til sin rett i et vakkert vannspeil. – Det er ikke så mye som skal til for å lage litt stemning her ute. Noen lykter, litt blomster og de kan være visne, så blir det trivelig, sier Jeanette Riis.

4

LENGER SESONG Når sommeren er over flyttes utemøblene under tak.

«Hasselgrener og kubbelys – to enkle ting som gir stemning under taket til uthuset.»

HELE ÅRET Det gamle teglhuset fra 1946 har med årene fungert både som hønsehus, grisehus, verksted, lekestue og er nå et sted å kunne slappe av. På plattingen nedenfor uthuset er det ly for nordavinden og god plass til å nyte høsthagen langt inn mot førjulstider.

ET HUS I HAGEN

På en annen kant av Stavanger ligger en hage med et gammelt uthus i tegl. Paret som overtok tomten i 2005, falt pladask for teglhuset og har i dag gjort det til et sted å være hele året. – I årenes løp har uthuset rommet både vedbod, verksted, bod for hageredskap og lekestue for tre jenter. Nå har uthuset blitt et oppholdsrom i hagen med kjøkken, stue og kinoløsning. Etter å ha brukt uteplassen mye til bålpanne og kos i helgene, ble det bestemt å lage et solid tak over for å utvide bruken ytterligere. Det har betydd at vi nå bruker huset hele året. Vi lager kaffe her ute og radioen står alltid på sier eieren og smiler n

STEMNING Koselig med en lykt på en gammel vinkasse fra Bornholm.

1

1 En sukkulent som overlever år etter år, mens potten så smått har begynt å ruste. 2 Mormors gamle Figgjo-krus kommer til sin rett i høsthagen.

2

PASSER SAMMEN Dansk strandsingel ble valgt som underlag for å harmonere med den rødlige teglsteinen på uthuset. Tråkkheller og jærsk rullstein preger også uteområdet.

1

1 Ronny Kalgraff og datteren Karen er ivrige brukere av bålpannen, og kveldsmaten spises vel så gjerne ute på benken som inne på kjøkkenet. 2 Med varme pledd og tente lykter kan en kose seg lenge utover kvelden. 3 En trofast beinved lyser opp gjennom høsten. 4 Spisebordet får stå ute til langt ut på høsten. Bambus, strå, gress, en ung klatrehortensia og en frodig peppermynte gjør at det fortsatt er frodig. På bordet står en potte med alunrot og hebe.

2