Hagetidend 2/2022

norsk

Nummer 2 138. ÅRGANG

Mars 2022 KR 89,-

LANDETS STØRSTE HAGEMAGASIN!

tidend

For norske forhold

SYDENSTEMNING i Telemark

Lykkes med tomater!

POT TEPLANTER

Calathea

VARSOMT I HYTTEHAGEN Bitteliten

GULROT

BAKGÅRDSIDYLL

Søt allrounder

HUNDETANN fortryllende tøffing

BÆREKRAFT

FARGESPRAKENDE KOLONIHAGELYKKE

‘GERTRUDE JEKYLL’

TIDSAM 3414-02

RETURUKE 13

på Vaar gård Rosefavoritt

Mar s

BESKJÆRE & SÅ

La inspirasjonen

blomstre

22.– 24. april

NOVA Spektrum (Tidl. Norges Varemesse)

hagemessen.no

Alt du trenger til din uteplass finner du på Norges største hagemesse!

Se hagelagenes tilbud på side 91 – spennende, grønne aktiviteter gjennom hele året!

G

ES

EL SK A

P

ET

HA

Redaktørens priklerier MEDLEMSFORDEL

H

ar du tatt stiklinger til eget bruk? Og kanskje gitt bort – eller solgt noen? Da er du i godt selskap her til lands! Og vi er mer opptatt av dette her på berget, enn våre naboland Finland og Sverige*. Stiklinger av potteplanter, absolutt – men hagen er full av planter du kan foredle og skaffe flere av.

Selvsagt er dette god økonomi, men vi mistenker at dette ofte handler vel så mye om hageglede som om lommeboken. Mestre, skape – og dele med andre. Hagelagenes planteloppemarkeder er fulle av ulike former for raus planteformering. Kortreise planter fra lokalmiljøet skifter eiere i et hattefokk. På få timer er markedet tømt. Hagefolk har fått gode planter til bra priser, og hagelaget har sikret seg inntekter til årets planlagte program. Det er bare å bøye seg i bøttehatten!

Formeringsmessig er vi mest begeistret for brudespireaen i hagen, som etablerte en ny busk en hylle opp på den den vesle knausen vår.

En grein havnet på jord og satte rot, uten vår hjelp. Nå går det en solid greinforbindelse, buskene imellom. Den kunne saktens vært fjernet, men i fjor vår ble den en yndet sittepinne for en spurvefamilie. Et skyggefullt sted for foring og hvile, og nært til bad; jordbad. Hage altså!

TONJE WAAKTAAR GAMST

tonje@hageselskapet.no

HUSK HAGETIDEND PÅ NETT

Er du nytt medlem? Husk at du kan lese Hagetidend fra 2018 og framover på hageselskapet.no Nydelige hagebesøk og nyttige, inspirerende serier om dyrking av grønnsaker, blomster til snitt, ugress, planteportretter, hagens fugler bare for å nevne noen.

Og med arkivet tilgjengelig på mobilen har du alltid mulighet for å finne plantenavn du trenger, selv om papirutgaven ligger hjemme.

Hagetidend på nett finner du på Min side. Du logger deg inn med e-posten din. Ta kontakt med oss om du står fast så hjelper vi deg!

Hva er dette?

Denne lille firkanten med sitt underlige mønster er en såkalt QR-kode, og en snarvei til forslag om ekstra lesestoff på Hageselskapets nettside – eller en filmsnutt vi har laget og lagt ut på YouTube. Mange smarttelefoner kan lese koden med mobilens kamera: Still skarpt på koden, så åpner den en lenke til saken.

*Kilde: Plantetrender, Plantasjen

FORSIDEFOTO: LARS LINDBERG

Det er vi som lager Hagetidend

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no

UTGIVER Det norske hageselskap Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud, 0612 Oslo Org.nr 874 449 202 MVA

Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no

Fagansvarlig/ mediekontakt Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

BLI MEDLEM Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 680.

2 år kr 1260 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 480 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 780

Grafisk designer Sissel Blekastad SisDesign as post@sisdesign.no

Annonsesjef Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Trykk Artko AS

KONTAKT OSS E-post medlemskap /abonnement post@hageselskapet.no Telefon sentralbord /medlemsservice 94 00 93 01 www.hageselskapet.no

NR 2•2022

INNHOLD

Hot!

18

REPORTASJER

43 66

8 HUNDETANN tander men tøff 18 POTTEPLANTE Calanthea 24 FARGERIKT Turbolottes koloniliv 37 TOMATER slik lykkes du 43 BAKGÅRDSHAGEN ellevill hageglede 50 FORMERING skuddstiklinger 54 NATURLIG DYRKING på Vaar gård 66 MIDDELHAVSMILJØ i Telemark 82 NATURLEG rundt skoghytta

Fargesmell i kolonihagen

8 4 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

24

Naturlige grønne saker

54

FASTE SPALTER

16

6 GRØNNSAKER gulrot 16 PLUKKET UT såutstyr 22 NYTT OG NYTTIG fra hageverden 32 HAGEDESIGN koble veranda til hagen 52 NYTT fra Hageselskapet 64 VAKRE ROSER ‘Gertrude Jekyll’ 79 SPATAKET beskjæring og såtid 86 HAGEHJELPEN fagekspertene svarer 91 HVA SKJER I HAGELAGENE aktivitetskalender 97 KRYSSORD

79

37

Lag flere selv

50 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 5

10 ENKLE GRØNNSAKER

GULROT

– søt og sikker vinner SHUTTERSTOCK

Gulrot kan brukes nesten til alt. Rå, kokt, stekt, i gryter og kaker. Kan også lagres.

TIPS! Gulrot vokser sakte – så reddiker mellom radene for å utnytte plassen.

TEKST MARIANNE UTENGEN JORD OG KLIMA Gulrøtter foretrekker dyp, porøs

GJØDSLING Unngå for kraftig gjødsling. Det gir

PLASS Sol/halvskygge.

GODE NABOER Salat, løkvekster og bladbete.

DYRKING Gulrot sås direkte på vokseplassen

SKADER OG SYKDOM Dyrk under agrylduk

og veldrenert jord. Hard leir- og steinrik jord gir krokete røtter.

mellom 15. april og 1. juni. Kan også sås om høsten, rett før jorda fryser. Radavstand 25 cm.

Optimal avstand mellom frøene 2 cm. Tynn til 3–6 cm avstand etter hvert som de vokser.

HØSTEKLART 80–90 dager etter såing. Mens

du venter, høst de største, de små kan vokse videre. Tåler noe frost.

VANN Tørre jordtyper trenger jevnlig vann. Mye

veksling mellom tørr og våt jord kan føre til sprekking. For mye vann eller dårlig drenering kan gi gulrøttene skjegg.

6 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

mye gulrotgress, mindre avling. Næringsrik jord trenger lite eller ingen overgjødsling.

(fiberduk) eller insektnett for å hindre angrep av gulrotflue og gulrotsuger.

SPESIELT FOR GULROT Luk nøye året før du sår

gulrot. Frøene spirer sent, 2–4 uker avhengig av temperatur, og konkurrerer dårlig om plassen med andre planter.

PLASS I VEKSTSKIFTET * Etter næringskrevende

planter som selleri, kål eller purre.

* Vekstskifte betyr at vi rullerer hva vi dyrker hvor i kjøkkenhagen. En vekstskifteplan sørger for rullering slik at det går fire–fem år mellom hver gang planter fra samme familie dyrkes på samme felt.

Dyrkeglede

Nå finnes Impecta Frøhandel i Norge

Økologiske frø for helse og miljø.

Frø som bevarer det biologiske mangfoldet.

Kjenn smaken av dyrkeglede Sommerens beste tomater dyrker du selv. Uansett om du har balkong, friland eller veksthus, kan du dyrke dine egne favoritter. Velg blant over 70 forskjellige tomatsorter.

Alle er prøvedyrkede og nøye utvalgte for sin unike karakter. Kjenn smaken av dyrkeglede på impecta.no eller hos Plantasjen.

Endelig har vi gleden av å fortelle at frøene våre er tilgjengelig for kjøp i Norge. Det betyr at når du bestiller fra impecta.no, blir bestillingen din sendt fra Norge. Dermed unngår du problemer med importregler, toll og moms.

Handle raskt og enkelt i frøbutikken vår på

impecta.no

VÅRTEGN

Tander men tøff

Sibirhundetann er en av vårens tidligste juveler.

HUNDETANN

PLANTEPORTRETT

Erythronium

En kjølig vårdag står den plutselig der: En søt, liten rosa vårblomst med bakoverbøyde blomsterblad over et marmorert bladverk. Ved første øyekast kan den minne om en alpefiol – men det er det ikke, det er en hundetann.

TEKST OG FOTO TOMMY TØNSBERG

SNØFNUGG ‘Snowflake’ er så lys rosa at den går over i hvitt.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 9

PLANTEPORTRETT

Erythronium

Tips Merk vokseplassen så du ikke lures til å plante noe annet midt oppi knollene!

BLIR FLERE Californiahundetann ‘White Beauty’ er en vekstkraftig sort som formerer seg fort.

H

undetann (Erythronium) er langt mer herdig enn alpefiol, (Cyclamen coum) som bare trives på de mildeste stedene i landet. Hundetann-blomstene kan se litt eksotiske ut, men plantene er ikke vanskelige å lykkes med. Mange av dem kommer fra fjellområder. De er vant til lave temperaturer og trives utmerket i vårt kjølige klima, og burde derfor vært langt mer brukt i norske hager.

Dessverre er de ikke blant de letteste plantene å finne i handelen. Årsaken er oftest at enkelte av artene, men slett ikke alle, formerer seg sakte. Frøene spirer gjerne dårlig hvis de ikke er helt ferske. De har det også med å visne ned tidlig i pottene når de står i planteskolen eller hagesenteret. Knollene trives heller ikke med å tørke for mye ut. Alt dette gjør at de ikke er de enkleste plantene å selge.

Men har du først fått dem til å etablere seg i hagen, kommer de gjerne igjen år etter år, formerer seg med sideknoller og blir større og finere for hvert år som går.

10 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

VANLIG HUNDETANN (Erythronium dens-canis) er

viltvoksende i fjellene sør i Europa, nord i Spania, i Pyreneene, i Alpene og videre mot Bulgaria. Her vokser den ofte i lett skogkledt terreng eller i gress. Den blir ca. 15 cm høy.

I naturen har vanlig hundetann blomster i ulike lyse, rosalilla nyanser, men man kan av og til støte på eksemplarer i hvitt eller sterkere rosa farger. Til hagen kan vi få tak i sorter som ‘Snow Flake’, som er så lys rosa at det er like før den går over i hvitt. ‘Pink Perfection’ har rosa blomster på korte stilker. ‘Purple King’ har store, rosalilla blomster og ‘Moerheimii’ har rosalilla blomster, men ofte får blomstene flere blomsterblad enn det normale og kan derfor ha et halvfylt utseende.

Når vanlig hundetann trives, setter den gjerne mengder av sideknoller. Den bør derfor deles etter nedvisning når det begynner å bli tett med knoller.

1 Erythronium

helenae 2 Amerika-

hundetann (Erythronium americanum) 3 Amerikahundetann (Erythronium americanum) 4 Hundetann

‘Pagoda’ 5 Storhundetann

(Erythronium grandiflorum)

PLANTEPORTRETT

Erythronium

1

2

3

4

5

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 11

PLANTEPORTRETT

Erythronium

2

1

4

12 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

3

6

PLANTEPORTRETT

1 Hundetann

‘Snowflake’ (Erythronium dens-canis) 2 Hundetann ‘Moerheimii’ (Erythronium dens-canis) 3 Hundetann

‘Rose Queen’ (Erythronium dens-canis) 4 Hundetann

‘Purple Emperor’ (Erythronium dens-canis) 5 Sibirhundetann

(Erythronium sibiricum)

SIBIRHUNDETANN (Erythronium sibiricum), kommer

som navnet tilsier, fra Sibir. Den blir mellom 15–20 cm høy og har blågrønne blad og tofargede blomster i hvitt og rosa. I britiske hagebøker kan man lese at denne arten er vanskelig å dyrke, men det stemmer ikke for oss som dyrker i kjølig, norsk klima. Her selvsår den seg mer enn gjerne, og dukker opp rundt omkring i bedene. Den er dessverre ikke vanlig i handelen, men fins av og til på plantemarkeder og plantebyttemøter.

JAPANHUNDETANN (Erythronium japonicum) vokser

vilt i Japan og Korea. Den er lav, ikke høyere enn ca.

15 cm. Blomstene er rosalilla, ofte med dekorative, mørkere tegninger rundt senter av blomsten.

CALIFORNIAHUNDETANN (Erythronium californi-

Erythronium

om California kan lokke fram tanker om sol og varme og et annet klima enn vi kan tilby, kan jeg forsikre om at den både vokser og formerer seg godt i hagen her på Øvre Romerike.

Den rene arten av Erythronium califonicum er ikke så vanlig i salg, men heldigvis er en av sortene av denne, ‘White Beauty’, begynt å komme i høstens blomsterløkutvalg. ‘White Beauty’ formerer seg raskere enn den rene arten og får kremfargede blomster over et marmoret bladverk. Den har også røde tegninger i gult rundt senter av blomsten.

Erythronium helenae har vakre marmorerte blad i grønne nyanser og litt brunt. Den blir 25–30 cm høy og har blomster i lys gult og hvitt. Den er hjemmehørende i California.

cum) blir 20–30 cm høy og kommer fra California. Selv

PASTELL Krøllhundetann (Erythronium revulotum)

har vakre rosa blomster.

KRØLLER SEG

Hvitblomstret krøllhundetann (Erythronium revulotum ‘Album’)

UTSØKT Erythronium elegans er ikke

av de vanligste, men den er vakker.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 13

PLANTEPORTRETT

Erythronium SIRLIG Erythronium hendersonii med lysrosa blomster og en mørkere ring innerst i blomsten.

1 Hundetann ‘Rose Queen’

(Erythronium dens-canis) 2 Hundetann ‘Kinfaun's Pink’ 3 Californiahundetann 1

2

(Erythronium californicum)

Erythronium hendersonii er en av mine absolutte favoritter. Den blir høy, opptil 35 cm, har marmorerte blad og blomster i rosa og hvite nyanser. Den hører hjemme i sørlige deler av Oregon og nordlige deler av California.

KRØLLHUNDETANN (Erythronium revulotum) kan

bli opptil 30 cm høy og har rosa blomster over et marmorert bladverk. Den finnes viltvoksende i et stort område langs kysten av nordøstlige deler av USA og British Columbia i Canada.

ENGHUNDETANN (Erythronium toulumnense) Stam-

mer fra et veldig begrenset område i California. Den er likevel blitt en hundetann man kan støte på i norske hager. Den blir opptil 30 cm høy og har klargule blomster over et grønt, umarmorert bladverk.

STORHUNDETANN (Erythronium grandiflorum) vok-

ser vilt flere steder i nord-vestre deler av Nord-Amerika. Den er en av de mer storvokste, og blir 25–30 cm høy. Lysende gule blomster i mai.

AMERIK AHUNDETANN (Eryhronium americanum)

vokser vil i østlige deler av Nord-Amerika og blir ca.

15 cm høy. Den har svært marmorerte blad og gule blomster. Sprer seg med utløpere.

3

14 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

‘Pagoda’ er en hybrid mellom enghundetann (Erythronium toulumnenese) og californiahundetann (Erythronium californicum). Det er en vekstkraftig hybrid som raskt danner sideknoller og fort blir en stor tue. De klargule blomstene med en rød ring rundt senter av blomsten, kommer i mai l

PLANTEPORTRETT

Erythronium

Denne side opp

SHUTTERSTOCK

LEGGES OM HØSTEN Fordi hundetann er en knoll, kjøpes og legges den som regel om høsten. Det hender at man kan få kjøpt planter i potte fra spesialplanteskoler eller på plantemarkeder. Disse kan plantes ut med det samme.

I hagen trives de best på lett skyggefulle steder, gjerne i woodlandpartier i lett fuktig, men godt drenert, humusrik jord. Men de vil også trives og formere seg i fjellhager, i vanlige blomsterbed eller i kort eng.

De tidligste artene begynner å bryte seg opp av bakken så snart snøen har gått, eller i mars– april, avhengig av hvor i landet du bor. Andre blomstrer i mai.

Fordi hundetann er knoller, visner de ned utpå senvåren/forsommer. Du kan derfor med fordel plante dem sammen med noe som overtar vokseplassen etter nedvisning. Det kan for eksempel være bladliljer (Hosta) som ofte kommer sent, eller du kan plante noen sommerblomster rundt dem.

Artsmangfold Hundetannslekten består av et sted mellom 20–30 forskjellige arter (avhengig av hvilken botaniker du spør). Flesteparten vokser vilt i Nord-Amerika. I tillegg finner vi ville Erythronium i fjellene i Sør-Europa, Kaukasus, Sibir, Korea og Japan.

KRAFTPAKKE ‘Pagoda’ er en vekstkraftig hybrid

som fort formerer seg med sideknoller.

UVANLIG Det uvanlige navnet denne slekten har fått, kommer

av at noen av knollene minner om en hunds hjørnetenner.

SPISS ENDE OPP

GAP PHOTOS/JONATHAN BUCKLEY - CAROL KLEIN

Navnet hundetann har planteslekten fått fordi noen av knollene kan minne om en hunds hjørnetann. Dette kan være grunnen til at knollene ofte legges feil vei. For det er mest naturlig å tenke at hundens hjørnetenner sitter i overkjeven og dermed peker nedover.

Men når du skal legge en hundetannknoll, skal den spissere delen peke oppover. Er du i tvil, legg knollen på siden, det slår aldri feil.

Når planten etter noen år har dannet mange knoller og må deles, ser du lett hvilken vei som har vært opp og ned, og så kan du plante dem rett vei.

Etter blomstring vil en del sette frø. Disse kan du så, men frøene mister spireevnen raskt, så frøene bør sås med én gang. Så i en egen potte eller rundt morplanten, slik at du holder styr på frøplantene. De vil blomstre etter noen år.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 15

MERK SMÅPLANTENE! Det er lett å tro at en vil huske hva man har sådd, men små frøplanter er veldig like hverandre. Det fins mange ulike merkepinner å velge mellom. Hvilken en velger er ikke så farlig, det viktige er å huske å merke pottene. Nelsongarden.no

NÆRINGSFATTIG Frø bør sås i næringsfattig jord.

Er jorda for næringsrik kan de nye, sarte røttene få sviskader.

Såjord bør også være luftig og veldrenert, for å gi de nye røttene best mulig vilkår. Såjord kan også brukes til ompotting av kaktus og sukkulenter. Nelsongarden.no

PLUKKETUT Vinner sjanse! se side 34 UTEN SØL Det er vanskelig å holde på med jord og potter uten å søle.

Men har du et stort og godt såbrett og et jordsold, er det mye lettere å unngå søl. Bruk jordsoldet til å lage din egen såjord. Plukkselv.no

JEVN OVERFLATE Blir jordoverflaten for ujevn, er det stor risiko for at frøene triller ned i den samme gropa. En jordstamper sørger for at overflaten blir jevn og frøene blir liggende der de skal. Denne er laget av bøketre og fins i både rund og firkantet utførelse. Kommer fra Burgon & Ball. Gardenliving.no

16 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

RENE POTTER For å være sikker på å ikke å overføre sykdom og skadedyr til de nye plantene, er det viktig at pottene er rene. Og alle som har skurt opp gamle leirpotter vil sette pris på en pottebørste med stiv og god bust. En runde eller to med såpevann gjør susen! Gardenliving.no

ETT OM GANGEN Klarer du å så ett eller et par frø om gangen, sparer du deg for krevende priklearbeid seinere. En enkel frødispenser gjør denne oppgaven lettere.

Den kan tilpasses frø i ulike størrelser.

Kan også brukes til gjødsel.

Hageglede.no

TILLEGGSLYS Planter som sås tidlig på året trenger ekstra lys for å bli tette og kraftige. For lite lys gir lange og slengete planter. Det fins mange varianter av plantelys, fra store anlegg til en enkelt pære. Denne består av en pære og en skjerm. Lett å bruke, skru den i en lampe med E27-sokkel, så får plantene dine det lyset de trenger i de mørke månedene. Plukkselv.no

ELEGANT Alle planter trenger vann, også de små, nyspirte.

Det viktige er at strålen ikke er hard slik at stilk og blad blir skadet. Den såkalte rosen, ytterst på tuten på kannene fra britiske Haws, er spesielt utformet for å gi en myk stråle. Kannene fins i mange størrelser og farger. Viencompagniet.no

GJØR DET SELV Hvorfor kjøpe briketter, når du kan lage dem selv? Briketten lages av vanlig jord fra pose, gjerne iblandet litt perlitt. Brikettene blir så faste at du kan løfte dem opp uten at de går i stykker. Brikettlageren fins i flere størrelser. Gardenliving.no

LETT DUSJ

ENKELT Er du ute etter et lettvint såalternativ, kan et pluggbrett være tingen. Legg pluggene i brettet, så frøene og vann godt. Legg lokket på. Et tett lokk gir høy luftfuktighet og hindrer at frøet tørker ut. Pluggbrett fins i mange ulike varianter og størrelser. Nelsongarden.no

Småplanter trenger høy luftfuktighet. De setter derfor pris på en lett dusj med jevne mellomrom. En vanlig plastflaske er jo ok, men det er litt mer stil over en lekker forstøver, eller mister som den britiske kvalitetsprodusenten Haws kaller den.

Fins i ulike utførelser.

Viencompagniet.no

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 17

POTTEPLANTER

ANDERS RØYNEBERG er agronom

og psykiatrisk sykepleier, men bedre kjent som potteplante-entusiast, forfatter og instagrammeren @arcticgardener

Calathea

En stuefavoritt!

Denne colombianske skjønnheten er min absolutte grønnplantefavoritt. Som stueplante krever den litt ekstra innsats for å trives. Til gjengjeld blir den en skikkelig blikkfangsplante.

Calathea vokser opprinnelig på jungelens bunn, under skyggen av større trær, hvor det er varmt og fuktig.

Våre norske stuer, med tørt inneklima, kan derfor være utfordrende for denne tropiske godbiten. Problemer som brune, tørre bladkanter er velkjent. Min erfaring er at den stortrives på bad med lysinnfall, gulvvarme og jevn tilførsel av damp fra bade- og dusjvann. Gir du den vekstforhold den gjenkjenner, vil du bli belønnet med en blikkfangsplante som gjør deg glad!

Kuriosa!

Blir det under 12 grader, vil bladene krølle seg. Bladkrølling kan også skyldes tørr luft eller for lite vann, fordi krølling hindrer fordamping. Trenger ikke å beskjæres, men fjern skadde og syke blad. Klipp av gule og brune blad helt nede ved basis – det stimulerer til ny vekst.

TRENGER FUKT Calathea liker høy luft-

fuktighet. Kan med fordel settes på lecakuler eller oasis, med et par cm vann i bunnen av potten.

18 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Grønt til badet

FAVORITT Calathea orbifolia (foran) er min favoritt, men det er ingenting å si på

Calathea ornato ‘Sanderiana’ til venstre, eller Calathea roseopicta ‘Medallion’ heller.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 19

POTTEPLANTER

CALATHEA

PLASSERING Indirekte lys. Liker halvskygge i sommerhalvåret. Kan bli solbrent på bladverket av for mye direkte sol. Plasseres så lyst som mulig i vinterhalvåret.

GJØDSEL Gjødsles 2–3 ganger i måneden i vår- og sommerhalvåret.

Reduser gjødslingen til én gang per måned i høstmånedene, lite til ingen gjødsel i vintermånedene.

VANNING Elsker vann, og vil ha en del av det. Flere ganger ukentlig i sommerhalvåret, 1–2 ganger i uken i vinterhalvåret. Men unngå å la planten stå i vann, da kan røttene drukne og råtne. Liker fukt på bladverket, så dusj den gjerne med en sprayflaske eller skyll bladverket forsiktig i dusjen.

JORD Blomsterjord med et lag lecakuler i bunnen av potteskjuleren.

Opphav: Latin-Amerikas tropiske og subtropiske skoger, Colombia og Bolivia.

20 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

LIKER DUSJ Calathea kommer fra tropiske strøk og trenger høy luftfuktighet for å trives.

Alt for et grønnere hjem Sammen med planter blir livet litt herligere. Elefantøre, arekapalme og monstera. Noen ganger er navnet på en plante nok til å vekke nysgjerrighet og få inspirasjonen til å gro. Et hjem fullt av planter er ikke bare vakkert – det er også bra for deg. Vi har Norges største utvalg av grønne inneplanter.

Velkommen til Plantasjen!

CMYK

Hos oss får du 12 måneders garanti på grønne inneplanter* fra kjøpsdato. Dersom planten ikke utvikler seg normalt, ta med planten og kvitteringen til oss. Her får du ny eller pengene tilbake. * Med grønne inneplanter mener vi alle inneplanter som ikke har blomster.

HVERDAGER 10-20, LØRDAG 10-18, SØNDAG 12-18 HVERDAGER 10-20, LØRDAG 10-18, SØNDAG 12-18 Se åpningstider for din butikk på plantasjen.no.

Se åpningstider for din butikk påpå plantasjen.no.

For mer informasjon besok oss våre hjemmeside.

For mer informasjon besok oss på våre hjemmeside.

FOR ET LIV I VEKST

NYTTOGNYTTIG

Årets staude 2022 SÄVE PLANTSKOLA

Samler kunnskap om snyltere Det fins rundt 4000 arter av snylteplanter, fordelt på 27 familier rundt om på kloden.

Men forskerne vet lite om disse plantene.

Det skal derfor opprettes en global samling av parasittiske planter. Botaniske hager rundt om i verden skal samle informasjon og kunnskap om plantene, formeringsteknikker og dyrking for å utvikle måter som blant annet hjelper dem med å identifisere truede arter.

The Garden ALLTIDGRØNN GJEST Misteltein er den best

kjente av snylteplantene, i alle fall her i landet.

VERDIG VINNER Calamagrostis brachytricha eller diamantrør som

det heter på svensk, er valgt ut til Årets perenn 2022 i Sverige.

Calamagrostis brachytricha er valgt til Årets perenn 2022 i Sverige.

I begrunnelsen heter det blant annet at det er et vakkert prydgress som er herdig i hele landet. I tørt vær er blomstene lette og luftige. I fuktig vær samler de på seg massevis av vanndråper. I det rette lyset skinner dråpene som diamanter,

grunnen til at prydgresset heter diamantrør på svensk.

Prydgresset holder seg fint lenge utover høsten og tåler de fleste jord- og vokseforhold. Årets perenn (staude) pekes ut av svenske staudedyrkere samlet i Perennagruppen, en del av bransjeorganisasjonen LRF Trädgård.

Restaurerer myr Regjeringen.no

Bærekraftig reisemål Norge er nummer to på Lonely Planets liste over reisemål som tilbyr reiseopplevelser, der turister har en positiv påvirkning på de stedene de besøker. Helt på topp troner et av verdens minste land, The Cook Islands, mens Mauritius er nummer tre. Bare 10 av verdens 195 land er på lista.

Regjeringen.no SHUTTERSTOCK

BIDRAR Folk kommer fra hele verden

for å oppleve nordlyset i Nord-Norge.

22 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

JORUNN AMDAL

Regjeringen har satt av 20 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2022 til å restaurere myrer som ikke lenger brukes til jordbruksformål eller der tidligere grøfting ikke har gitt produktivt skogbruksareal. Myr er et naturlig karbonlager, bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år.

Stueplanter gjennom taket

PLANTEGLEDE Denne karen

er glad for Monstera´n sin, men hadde smilt enda bredere hadde den vært en sjelden, broketbladet variant.

FLORADANIA MARKETING.DK

Det fins visst ingen grenser for hva enkelte er villige til å gi for sjeldne og spesielle stueplanter, som enkelte eksemplarer av broketbladet vindusblad (Monstera). 60 000 kroner skal ikke være uvanlig på nettet.

Med denne summen blekner mot det som ble betalt for en spesiell broketbladet utgave av Rhaphiphora tetrasperma, også kalt minimonstera. På New Zealand var det en samler som betalte rundt 150 000 kroner for den. Interessen for stueplanter, særlig broketbladet, er økende. I 2020 ble det solgt over 40 prosent mer stueplanter på hagesentrene enn året før.

The Garden, RHS’ medlemsblad

NYTTIG Gode råd og tips for de som har en helt ny hage.

Hjelp til nybegynnere Er du helt fersk hageeier, kan du trenge litt hjelp for å komme godt i gang. For å unngå store feil og skuffelser, er det nyttig å vite litt om jord, sol, skygge, vind og hvilke planter som liker seg best hvor.

Boka Hjelp, jeg har fått hage! hjelper deg med å skape den hagen du drømmer om.

Her er råd og tips, enkle forklaringer og ikke minst inspirerende bilder.

Skrevet av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen, kjent blant annet fra gardenliving.no. De står også for fotografiene. Kommer ut på Cappelen Damm.

Plantearven-prisen til Vibekke Vange INGRID ERTHUS MATHISEN

HEDRET Vibekke Vange mottok prisen av jurymedlem Stephen Barstow.

– Å motta Plantearven-prisen er en stor oppmuntring og anerkjennelse for arbeidet vi gjør på Ringve botaniske hage, sier Vibekke Vange, botaniker ved NTNU Vitenskapsmuseet, og daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

I juryens begrunnelse heter det blant annet: –Vibekke kombinerer store teoretiske kunnskaper med praktisk ferdighet. Gjennom sitt arbeid har hun bidratt til innsamling, bevaring og formidling av bevaringsverdig norsk plantemateriale. De siste par årene har hun og staben samlet inn gamle frukt- og bærsorter fra Midt-Norge. Disse skal utgjøre et klonarkiv for frukt og bær, og samtidig formidle om kulturhistorien til fruktdyrking i denne regionen.

Plantearven-prisen blir hvert år delt ut av Norsk genressurs-senter ved NIBIO til personer, institusjoner eller organisasjoner som har gjort en særlig innsats for bevaring og bruk av genetisk plantemangfold.

MELK.NO

Ostelandet Norge Det er kanskje ukjent for mange, men det blir laga 350 ulike ostar i Noreg, fordelt på 80 ysteri over heile landet. For å gi forbrukarar og andre ein oversikt over produsentar og produkt, er det nå oppretta ein nettstad, ostelandet.no. Her kan ein mellom anna sjå kor ysteria ligg, kor det er gardsutsal og butikkar med særs godt utval av norske ostar. Det er også informasjon om ulike ostar, historie, lagring og servering av ost.

FRISTANDE Det fins mange fleire norske ostar, enn mange er klar over.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 23

VELKOMMEN INN Ingen tvil om at her bor det en fargeglad hageentusiast!

24 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Turbolottes dukkestue

Som barn fikk Charlotte aldri den dukkestua hun drømte om.

Men nå, mange år etter, har hun fått kolonihytte og kan endelig leve ut sin barnslige lekelyst og skaperglede.

TEKST ANNE-LINE HENRIKSEN FOTO EVA KYLLAND

HAGEGAL Charlotte storkoser seg med å stelle rosene på rosebuen utenfor den turkise kolonihytta.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 25

BESTE TURFØLGET Det er en lang reise fra de første frøene kommer i jorda til du kan dra opp en fullvoksen

gulrot eller plukke en smakfull tomat. Men det er en helt spesiell følelse å høste av egen avling.

26 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

1

2

1 Fugler og bier i fargerik forening. 2 Vannkanna har akkurat samme rødfarge som inngangsdøra.

«Å være i kolonihagen er en liten flukt fra hverdagen.

Ni minutter med sykkel hjemmefra, og verden er helt annerledes.»

D

et skal ikke mange hagekvadrat til for å skape litt hverdagslykke i sommerhalvåret.

Kongsgård kolonihager i Kristiansand er et slikt synlig bevis på hagekjærlighet – og kreativ utfoldelse.

Mens vi spaserer bortover Humleveien, som går over i Jordbærstien, dukker noen små gule, hvite, røde og lilla hagehytter opp mellom velfriserte hageflekker, ormklippet pil og bøkehekker. I Magnoliaalleen stanser vi foran porten til Charlottes Langlis fargerike hageunivers.

– Kolonihagen min er blitt til etter innfallsmetoden.

Jeg sår det jeg liker. Syns det er artig å dille rundt og ser på hage som hobby og mental helse, sier Charlotte, som kaller seg Turbolotte på instagram.

Hun inviterer inn på det nokså nymalte, solgule kjøkkenet, serverer espresso og forteller. Mens regnet trommer på taket.

– Jeg lever vel ut drømmen om den dukkestua jeg aldri fikk. Her i kolonihagen får jeg utløp for alt fra lekelyst og skaperglede, til ro og bevegelse. Sånn er det med søsteren min også. Da hun kjøpte hus i Danmark, var det med dukkestue.

Men altså. Charlottes parsell består av mer enn den knallturkise kolonihagehytta med dyprosa dør, som er familiens sommerhjem på 12,5 kvadratmeter.

Charlotte har også snekret drivhuset, som lyser opp i muntre farger.

– Jeg er ikke spesielt handy, men tenkte som Pippi at dette har jeg ikke gjort før, så da får jeg det nok til. En venninne hjalp meg, men ingen av oss hadde peiling, forteller hun.

Vi vandrer videre mellom pallekarmer fulle av villig vekst. Forbi sirlige, velduftende roser, et krokete epletre, får øye på solbær og ripsbusker, og smiler av noen gedigne gresskar som dovner seg under rabar-

1 Trillrunde prydløk hever seg over bedet. 2 Lys rosa roser kler den turkise veggfargen.

3 Akeleiefrøstjernen har luftige, lys lilla blomster.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 27

PÅGANGSMOT Sammen med en venninne snekret Charlotte drivhuset, begge uten byggerfaring.

braen. Stanser foran en storslått, om enn avblomstret rododendron, det er forresten den dyprosa tonen i blomstene som har vært inspirasjon til fargen på hyttedøra.

Årstidenes gang Nok en hagesesong er på hell. Solhatten strutter og den lavendelbå kjempeverbenaen – en av favorittene – vaier i vinden. Rosene har fått hard medfart av regnet.

Snart er det tid for å grave opp georginene. Og legge blomsterløk. Sitrontreet blir med hjem til leiligheten.

For på lille julaften er det tradisjon å plukke en sitron fra eget tre og putte i gin & tonic-glasset.

Grønnsaker, blomster, alt hun har høstet gjennom sesongen, er belønningen for mange timer med bøyd rygg.

Men Charlotte ser ikke på luking og planting som arbeid. Dessuten er mannen god på plen, så hun slipper å tenke på klipping.

– Jeg vet det høres ut som en klisje, men det gjør så godt å grave i jorda. Å dyrke ser jeg på som et morsomt eksperiment. Det er alltid spennende å se hva det blir ut av frøene jeg sådde tidlig hjemme i leiligheten. Jeg er langt fra selvforsynt, og det er heller ikke målet. Men det er gøy å høste poteter, spise egne jordbær, nappe opp noen gulrøtter. Og så skjer det alltid noe uforutsett. I år ble tomatproduksjonen en skuffelse. På tross av noen riktig fine frø jeg hadde kjøpt, sådd, priklet og plantet, gjort alt etter boka, fikk alle tomatene en

28 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

sykdom. Alle hvitløksfeddene fra Valdres råtnet. Rødbetene ble heller ingen suksess. Å dyrke er å prøve og feile. Learning by doing og googling, sier Charlotte, som syns hagefolk er rause og gode til å dele erfaringer.

Ikke minst med andre kolonihagenaboer, som også er flinke til å dele både frø og stauder.

Hagegal over natten Selv om Charlotte er vokst opp med stor hage, foreldrene hadde egen gartner, var det ikke gitt at hun skulle bli angrepet av hagedilla. Hun reiste til Italia for å studere kunst. Ble utdannet dekoratør og har ellers vært engasjert i mye.

– Men da jeg giftet meg med Rune og kjøpte hus, hadde huset en hage. Og da måtte jeg jo lære. Det begynte med at jeg ville finne ut hvordan jeg kunne overvintre en potetplante (Solanum rantonnetii). Jeg søkte på nettet og ble sugd inn i en verden hvor jeg fikk nye hagevenner. Gikk all in, ble hekta, startet hageblogg og plutselig var botaniske navn på planter like vanlig som matoppskrifter, forteller hun.

Nytt hus og ny hage Charlotte gravde og lagde dam, skaffet seg drivhus og lærte hvilke stauder som trives i sol eller skygge. Hun forteller om hagegale venninner, hvor alt de snakker om dreier seg om frø, potter, jord, skygge, sol og vanning. Og spesielle blomster.

Så flyttet familien til et nytt hus og Charlotte laget

«Å dyrke er å prøve og feile. Learning by doing og googling»

LUKER Å fjerne ugress hører med, men Charlotte ser ikke på det som arbeid.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 29

CHARLOTTES DUKKESTUE Fordi hytta er bitteliten, foregår mye av livet i kolonihagen utendørs – i sittegruppene eller bøyd over bedene.

ny hage. For noen få år siden flyttet de til en leilighet i sentrum av Kristiansand.

– Nå må vi ha en kolonihage, sa jeg til Rune. Etter halvannet år på liste, kom det en for salg og vi kunne begynne på et nytt hageliv. Tenk nå har Rune foreslått at vi skal selge leiligheten og flytte hit ut permanent. Det er jo noe han tuller med, men det sier noe om nivået på trivselen. Han elsker stillheten og den spesielle roen som er her, sier hun.

stas. Jeg har hørt han si til kameratene at det der, det er mine agurker.

Hageglede Charlotte, som har fått ansvaret for å markedsføre kolonihagene på sosiale medier, kaller Kongsgård kolonihage; 110 parseller pur hageglede.

– Har du en hage er det alltid noe å glede seg til, sier Turbolotte og vinker farvel ved porten l

Enklere liv – Å være i kolonihagen er en liten flukt fra hverdagen.

Ni minutter med sykkel hjemmefra, og verden er helt annerledes. Jeg kler meg i arbeidstøy når jeg kommer hit etter jobb eller i helgene. Så går jeg inn i et univers som består av det som gror. Av jord og blomster og planter og trær.

Dessuten fryder forandring, og med det mener Charlotte at hun liker å leve enklere. Uten innlagt vann eller strøm og fasilitetene vi tar for gitt hjemme.

Neste års luksus blir et solcellepanel for å drive et lite kjøleskap.

I tillegg elsker hun å lage middag med to gassbluss og en grill.

– Jeg som er veldig glad i kjøkkenting, opplever en ny lykke ved å klare meg med veldig få. Å trylle fram et godt måltid med det jeg har.

Sønnen Christian på seksten, som ikke er fullt så begeistret for å være i kolonihagen, vet at hvis han vil ha middag om sommeren, så finner han middagsbordet og foreldrene i kolonihagen.

– Men jeg dyrker agurker til ham. Og det er stor

30 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

LÆRE MER Selv om Charlotte liker å drive på i hagen, finner

hun tid til å slappe av og fordype seg i hagelitteratur.

@turbolotte

EN RAMME - BYTT DUKER! DUKER

119,-

RAMME

149,Rammer i pallekarmstørrelse i 2 ulike høyder, med ulike formsydde duker. Bytt duk/trekk etter sesong og behov.

Velg mellom formsydd fiberduk, fuglenett og kraftig PEplastduk for drivhuseffekt. Dukene har lufteluker og gode åpningsmuligheter for å komme lett til.

FÅ EN RYDDIGERE HAGE MED RUSTIC

399,- 1499,-

99,-

299,-

699,-

399,-

Velg mellom rustbrun- eller sortlakkert jern. Praktisk plantestøtte for planter og Plantekasser i standard pallekarm str.

Enkel å montere, stikkes ned i jorden. busker Rustbrun, jern. 80 cm høy Fås i høyde 30 og 40 cm. Rustbrun, jern.

VEKSTLYSKAMPANJE! 25% Plukkselvs LED vekstlys kit m/nanoreflektor 57 cm.

Koble opptil 8 armatur sammen!

6400 kelvin - 1200lm - 10W - 50 000 timer

599,-

KJØP 2

449,- 799,-

www.plukkselv.no Vi gjør at du lykkes bedre med dyrking, sanking og konservering

HAGEDESIGN

FØR Familien trengte hjelp for å finne en god forbindelse

mellom verandaen og den nyplanerte uteplassen.

Verandaen er den uteplassen som gjerne blir mest brukt, fordi den bokstavelig talt ligger rett utenfor stuedøren. Men med husveggen i ryggen og rekkverk rundt tre sider, fungerer den dessverre som et stengsel mot hagen.

Kom nærmere-hagen

M

en slik trenger det ikke være. Denne familien har en lun, sørvestvendt hagekrok som de har avrettet i forbindelse med dreneringsarbeid rundt huset. Det er en gyllen anledning til å skape en trivelig uteplass i solveggen. De har lenge klødd seg i hodet for å finne en god tilkomst fra verandaen, men høydeforskjellen mellom veranda og bakke gjør at trappen fort blir for lang og dominerende.

ETTER Ved å legge trappen i vinkel, blir den ikke for lang og dominerende.

32 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Integrert trapp Løsningen blir å bygge trappen i vinkel og integrere den nederste delen med en plassbygd benk som rammer inn uteområdet. Gelenderet på trappen blir rygg til deler av benken, og innebygde plantekasser myker opp inntrykket.

I forlengelse av benken får en plantekasse stålwire opp til undersiden av verandaen. Der kan klatreplanter som humle og italiaklematis danne en frodig vegg.

HA

ES

EL SK A

P

ET

G

MEDLEMSFORDEL

ANETTE KARLSEN og YVONNE BREEN er hagedesignere, TOVE PATTERSON er landskapsarkitekt og gartner.

Sammen driver de Frodig hagedesign som inngår i Hageselskapets medlemstilbud innen hageplanlegging.

De holder til i Bergen, men planlegger hager over hele landet.

FØR Huset har to verandaer som kan knyttes til samme uteområde.

GAP PHOTOS/MADDIE THORNHILL

1

2

1 Clematis viticella ‘Blue Angel’ blir 250–350 cm høy og er herdig til H5. 2 Plantekasser med klatrende klematis myker opp.

Fordelen med å kombinere disse to plantene er at begge klippes ned om våren og på den måten unngår man et villnis rundt sitteplassen.

En ny mur langs ytterkanten av det flate området er bygd i skrå vinkel fra huset. Men det er ikke noe problem. Det gir mulighet for å bygge en daybed i kroken som retter av uteområdet, og blir et deilig sted å slappe av blant myke puter.

Rundt hjørnet på huset ligger det enda en veranda som med fordel kan knyttes til det samme uteområdet.

Verandaen er omsluttet av en mur med åpning og trapp mot vei og innkjørsel. Vi foreslår å lukke denne åpningen og lage åpning mot hagen isteden.

Terrenget ved denne verandaen er høyere, så her skal det ikke så mange trinnene til. En tribunetrapp gir familien enda et oppholdsområde og en fin overgang mellom veranda og hage.

En trapp mellom veranda og hage vil alltid gjøre hagen mer tilgjengelig. Vi anbefaler dette på det varmeste.

I ytterkant av trappen, der fallhøyden er størst, legger vi inn en plantekasse. Slik blir trappen trygg med beplanting, istedenfor enda en konstruksjon i tre.

Høye prydgress og stauder vil også fungere som et skille mellom to hagerom. En kombinasjon av hagerørkvein ‘Karl Foerster’ og blodtopp ‘Red Thunder’ er blant våre favoritter l

LUFTIG

Blodtopp ‘Red Thunder’ (Sanguisorgba officinalis) har blodrøde, svevende blomstertopper.

GAP PHOTOS/DAVE ZUBRASKI

Tribune

Grønn vegg

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 33

A

SE L SK

H

GE

A

PE

HAGESELSKAPET MEDLEMSBONUS

T

MEDLEMSFORDEL

Vi setter pris på medlemmen e våre!

VINN KRAFTIG HAGESAKS

VINN BOKA SMÅ HAGAR Verdi 540

Denne saksen er akkurat det du trenger til de tøffere beskjæringsjobbene. Den kan bite over greiner opp til 2,5 cm. Den er skarp, presis og har livsvarig garanti.

Produsert av den amerikanske kvalitetsprodusenten Corona.

Levert av Viencompagniet.no Verdi 100

I boka Små hagar møter vi dei som veit å utnytte kvar einaste krok og som med fantasi og pågangsmot klarer å skape viltre og miljøvenlege hagar på ofte svært liten plass. Her får du også råd og tips til korleis du kan skape grøne oaser for insekter, dyr og menneske også på små område. Lisbeth Dreyer er forfattar og fotograf. Levert av Samlaget

Verdi 325

VINN PRAKTISK JORDSTAMPER Blir overflaten i såpottene dine for VIL DU ujevn, er det lett at alle frøene havVÆRE MED ner i samme gropa. Men med en I TREKNINGENE? praktisk jordstamper sørger du Send e-post merket for at overflaten er slett og frøhenholdsvis Hagesaks, ene blir liggende der de skal.

Småhagar eller Jordstamper til Levert av Viencompagniet.no konkurranse@hageselskapet.no innen 22. mars.

Husk navn og adresse!

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM Medlemmer kan også lese Hagetidend på skjerm. Noen ganger er det ekstra saker, eller saker som er utvidet med bilder som ikke fikk plass i papirutgaven. Og du har en huskelapp med på mobilen, dersom det f.eks. er et plantenavn du ikke kommer på.

Du leser Hagetidend på skjerm på: hageselskapet.no/minside NB! Ny innlogging: bruk e-postadressen din.

Spør oss om du opplever problemer.

34 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

-20% på alt i fiberglass.

Fra 25. februar til 13. mars 2022

FIBERGLASS BLOMSTERKASSER Dersom du er lei av plantekasser som ikke tåler været – da bør du sjekke ut disse blomsterkassene!

De er laget for å stå på samme plass hele året.

De tåler ikke alt, men svært mye.

Fyll blomsterkassen med 1/3 lecakuler, resten god næringsrik jord, så vil du ha fine blomsterkasser i mange år.

hageartikler.no

Dyrk enkelt der du er Alle skal kunne dyrke, uavhengig om du bor i villa, leilighet eller på landet. Du kan dyrke hvor enn du vil, i potte, pallekarm, innendørs eller i hagen, etter dine egne forutsetninger. Å følge et frø fra spiring til plante igjennom hele sesongen er engasjerende og moro!

Frø trenger en såjord som er veldrenert, luftig og har lavt næringsinnhold. Vår Premium Såjord har alle de gode egenskapene, og frøene får den beste starten. Nelson Garden Premium Såjord er også egnet for økologisk dyrking!

Begynner dine drømmer om dyrking og fine øyeblikk allerede nå?

Se hele vårt utvalg av frø og jord på vår hjemmeside nelsongarden.no.

nelsongarden.norge

NelsonGardenNorge

KJØKKENHAGEN

MARIANNE ENGEN UTENGEN

Gartner, fagansvarlig i Hageselskapet og pasjonert tomatdyrker.

TOMATER

– gøy å dyrke, deilig å spise

Solmodne, saftige og fargerike.

Selvdyrkede tomater, rett i munnen eller i gryta, er noe av det beste hagen har å by på. Og det er flere veier til Rom. I veksthus eller på friland, så selv eller kjøpe småplanter.

MANGFOLD Tomater kommer i alle størrelser, farger og fasonger.

SÅ SELV ELLER KJØPE PLANTER? Det er vanskeligere å dyrke tomatplanter enn å dyrke tomater. Å starte med frø krever flere uker med stell, ekstra lys og et egnet sted å holde på.

Såtidspunkt avhenger litt av sort. Pluss-minus 1. mars pleier å passe godt. Det tar 7–8 uker fra vi sår et tomatfrø til vi har en tomatblomst og ytterligere 7–8 uker til vi har en moden frukt. Vil du så selv, les om å så på side 81.

Er ikke såing noe for deg, kan du kjøpe ferdige småplanter i hagesenteret nærmere våren.

SORTSVALG Fordelen med å så selv er først og fremst det store sortsutvalget. Det fins tusenvis av tomatsorter. Fra nesten svarte, via grønne, nesten hvite, stripete, til gule og alle nyanser av rødt.

Og med alle slags kvaliteter, smaker og størrelser. Fra de som er små som erter, til kjempestore, saftige bifftomater.

Jo større fruktene er, desto færre blomster (og frukter) blir det per klase. De vanlige, røde tomatene er lettest å dyrke og gir vanligvis størst avling, målt i kilo, per plante.

En god sortsmiks kan være en liten søt cherry-tomat til munnen, vanlig rød til salat, en plommesort – tykkere kjøtt, men kraftigere smak – til grytene, en gul for fargen og en eller to uprøvde sorter for å finne en ny favoritt. Altså; sats på flere hester. Tomatfrø har lang holdbarhet og vi kan så frø fra samme frøpose i mange år.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 37

KJØKKENHAGEN

Psst! Unngå svarte potter. De tiltrekker seg ekstra varme og kan gjøre rotson en veldig varm.

KLIMA Tomatplanter er varmekrevende og trives best i 20–25 grader.

Det blir langt bedre og sikrere avling dersom du kan dyrke dem i et veksthus.

Frilandsdyrking (ute) krever mer av sorten. For å lykkes best mulig kan du plante mot en steinmur som samler varme, velg en solrik plass i le.

Videre i denne artikkelen vil vi konsentrere oss om dyrking i veksthus.

1 Å dyrke rett i jord– sekk er praktisk. Lag gjerne hullet mindre enn dette, for mindre fordamping.

2 Tomater trenger gradvis større plass og mer jord. Pott om etter hvert som plantene vokser.

3 Jorda i bedet er SOM SYDEN I et vekshus blir det skikkelig varmt,

selv på ruskete dager. Deilig for tomatene, og deg.

1

forbedret med hjemmelaget matkompost. Mørk og rik på næring.

3

JORD

2

38 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Tomat kan dyrkes i plantejord fra sekk i potter, direkte i en plantesekk eller i bakken i veksthuset.

En tomatpotte bør romme minimum ti liter jord, helst mer. I en liggende 50 liters sekk kan du plante to– tre planter. Stikk hull under sekken så overskuddsvann kan renne ut. Å dyrke i bakken er litt mindre sårbart enn i en beholder. Der fins det et reservoar av vann og næring, og røtter

og krefter i jorda kan hente opp vann og næring fra dype jordlag.

Pottejord bør byttes ut hver vår, mens jorda i bakken bør forbedres med kompost. Kompost er mat til meitemark og mikroliv, gir jorda bedre struktur og inneholder næring som langsomt brytes ned. Det er fint å drive såkalt vekstskifte* så godt det lar seg gjøre, altså ikke dyrke tomat på samme sted år etter år.

Slik planter du i forband UTNYTT PLASSEN Plant i forband, så hver plante får best mulig plass.

Lag oppbinding med det samme.

UTPLANTING OG OPPBINDING Når jorda har blitt god og varm, 12–15 grader, er det tid for utplanting. Plant dypt, slik at de nederste bladene er på bakkenivå. 3–4 planter per m2, avhengig av sort, er passe. Plasser dem i forband (forskyvning i forhold til forrige rekke) for å utnytte plassen best mulig. Foran tomatene kan du plante basilikum, tagetes, paprika eller chili.

Sørg samtidig for oppbinding. En dypt forankret stokk, sammen med en snorløsning som går til taket, fungerer godt. Til de fleste veksthus i aluminium fins tilpassede øyeskruer som kan festes i slissen i profilen. De kan brukes til montering.

Husk å merke hver plante med navnelapp.

Gjødsel

Tomat er næringskrevende planter som utvikler store og mange frukter.

HJELP Tomatplanter kan drikke flere liter i døgnet. Et vannings-

anlegg er besparende, både på vann- og arbeidsmengde.

VANN

En stor tomatplante kan drikke flere liter i døgnet på en varm sommerdag. Det betyr vanning annenhver eller hver dag. Og husk, det regner aldri i et veksthus!

For å løse vannbehovet kan det være praktisk å installere et vanningsanlegg.

Særlig dersom du har planer om å reise bort. Et vanningsanlegg er vannbesparende og kan kobles til en enkel computer som sørger for vanning så ofte, så mye og så lenge du vil. Unngå vanning om kvelden. Det gir grobunn for soppsykdommer. Vanner du med kanne, la den stå med vann i, tomater elsker temperert vann.

Unngå å vanne for nær stengelen, det kan gi råte. Å dekke jorda med gressavklipp hindrer fordamping og tilfører næring når gresset brytes ned.

I tillegg til kompost om våren kan du gjerne blande inn beinmel og blodmel – begge er langtidsvirkende og bra for jorda – i tillegg til litt hønsegjødsel før utplanting.

Dette kaller vi å grunngjødsle. Etter hvert som plantene vokser, vil de trenge overgjødsling helt til august.

Planter tar ikke opp mer næring enn de trenger. Litt og ofte er bedre enn mye og sjeldent. Næringen som ikke brukes vil renne ut i bekker og vassdrag.

Bruk den gjødselt ypen du har for hånden, neste gang; kjøp noe annet. Alle gjødselt yper er litt ulikt sammensatt. Du trenger ikke spesialg jødsel for tomat. Velg gjerne en organisk gjødselt ype, den er bedre for miljøet og for jorda.

Gjødsel kan blandes i vanningsvannet.

Det er praktisk, og næringen virker direkte. En stor plante trenger mye vann, og får samtidig mer gjødsel, mens en liten plante som får mindre vann, får mindre gjødsel. En plante vokser raskere når det er varmt, da trenger den også mer vann, og får dermed mer gjødsel. Velger du å gjødsle med tørr pellets, må du vanne etter gjødsling.

* Vi varierer hvilken plantefamilie vi dyrker på hvilket jordstykke for å hindre opphoping av skadedyr og sykdommer.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 39

KJØKKENHAGEN

SESONGSTELL Hovedstellet gjennom sommeren, foruten vann og gjødsel, er å fjerne stygge blad og pinsering – fjerning av sideskudd (også kalt tyving).

Sideskudd må fjernes hele tiden, hele sesongen, så fort du ser dem. Tomater med buskform skal ikke pinseres. Sjekk på frøposen, der står det som regel om tomatsorten skal pinseres eller ikke. Fjern stygge blad fortløpende. Det hindrer at sykdom får utvikle seg.

For å få tomater trengs pollinering.

Tomater pollinerer seg selv, det er både

SNAPP Klipp toppen av plantene to måneder før

sesongslutt. Det hindrer plantene i å sette nye blomster, som likevel ikke vil rekke å modne.

hann- og hunnlige organ i hver blomst, men litt pollineringshjelp gir større og finere frukter. Åpne veksthusdøra på varme dager, så humlene kan komme på besøk. Rist i tillegg jevnlig i stammen til hver plante. Da drysser pollenet ned på arret og gir pollinering. Åtte uker før sesongen er over (rundt 1. august), klipp toppen av alle plantene.

Det tar ca. to måneder fra blomst til ferdig frukt. Altså er det bedre om kraften brukes til å modne kart enn å sette nye blomster.

Slik fjerner du sideskudd på tomatp lanter

Skader og problemer

Tomater er generelt lite utsatt for sykdom, så lenge vi fjerner syke blad og plantedeler fortløpende. Frukter som sprekker og bladkrølling kan være et problem om høsten. Det kommer vanligvis av ujevn vanning og/eller skiftende temperatur. Stor differanse mellom dag- og nattetemperatur kan gi bladkrølling, men det påvirker plantene lite.

Bladlus knuses med fingrene eller spyles bort med vann. Kraftig gnag på blad og frukter er vanligvis resultat av larven til tomatfly eller andre nattfly­ larver. De voksne svermerne flyr inn om natten i svermeperioden. Lukk lukene om natten og slå av eventuelle lys, eller dekk luftelukene med insektnett. Larver ristes av plantene og knuses.

Tørråte, som også smitter potet, kan angripe tomat. Unngå å dyrke poteter rett ved veksthuset. Smittede plantedeler kastes i restavfall eller brennes.

Griffelråte, som ses som en stor, svart flekk i bunnen av tomatene, er resultat av kalsiummangel.

40 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

TØFFE Tomatplanter er ikke nødvendigvis så vakre, men fjerner en stygge blad og sideskudd fortløpende, holder de seg stort sett friske.

HØSTING Den beste smaken kommer når tomatene modnes ferdig på planten. Direkte sol til gir best farge og mer sødme.

Litt forsiktig innkorting av altfor store blad er lov for å slippe til solstrålene. Høst regelmessig. Overmodne tomater blir lett melne og henger de for lenge, gir det dårlig blomstring videre. Ingen blomstring, ingen tomater.

Blir avlingen større enn du klarer å spise, kok tomatsaus eller frys tomatene som de er, de trenger ikke forvelling. Legg dem i en frysepose med basilikum og en kvast oregano, så kan de slippes rett i gryta når du får lyst på noe godt.

Kommer kulda før alt er modent, sett inn en liten ovn, en frostvakt, for å forlenge sesongen litt. Eventuelt klipp av hele planten, eller bare klasen, og heng opp-ned i et solrikt vindu. Fjern alle planterester fra veksthuset og komposter det godt. Sykt plantemateriale bør i restavfallet.

HØST OFTE Høst fortløpende, det betyr daglig når sesongen er på topp. Så blir det nye blomster til flere tomater.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 41

vi har et fantastisk utvalG av

roser

Historiske, engelske og moderne roser, sortimentet består av over 900 sorter clematis

Et variert og annerledes utvalg av clematis stauder

Et spennende utvalg av gammeldagse og sjeldne stauder, hvorav mange er nyttestauder

Gartneriet har i tilleGG druer, løk oG knoller, krukker, kanner oG verktøy, av slik kvalitet at det er Gartneren sitt førstevalG. kom oG ta en titt på alle våre rariteter.

www.hesleberg.no

hesleberg@hesleberg.no facebook.no/hesleberggartneri instagram.com/hesleberg_gartneri 42 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

tlf: 90 74 68 43 hesleergveien 16, 1390 vollen

MINISERIE

SMÅ HAGER

LISBETH DREYER er fotograf og forfatter av flere bøker om natur, landskap og hager.

ELLEVILT i bakgården

GLEDESSPREDER En fargerik papegøye uten mer

eksotisk opphav enn at den er kjøpt på et hagesenter.

Mellom en høy mur og veggene i en bygård, har Chris Basso laget en vill og frodig hage. Selv om det er både skyggefullt og fuktig, har hun fått det til å blomstre, med minimale kostnader og stor tålmodighet.

TEKST OG FOTO LISBETH DREYER MELLOM MURENE Chris Basso på trappen i bakgårdshagen.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 43

SMÅ HAGER

1

1 Bakgårdstrappen med gammelt gelender i smijern og krukker med urter. 2 Blodbeger på murveggen. 3 Poteter i murerbaljer. 4 Liten buddha på trappen sammen med nellik og lavendel.

2

3

T

ålmodigheten er nødvendig, for det tar tid å finne ut hva som vil vokse på et sted som dette, sier hun. Chris eier ikke hagen eller leiligheten hun bor i. Hun leier en leilighet i første etasje og har utgang til bakgården gjennom badet sitt. En gammel trapp fører fra en liten avsats og ned til bakgården.

Fordi hagen ikke er hennes, har det aldri vært aktuelt å bruke mye penger på den. I stedet har Chris vært oppfinnsom. Hun har egen jordfabrikk der hun lager

44 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

4

jord ved hjelp av bokashi-kompost. Hun har hentet inn ville blomster og planter. Stauder har hun fått fra folk hun kjenner, og ellers sår hun mye fra frø.

Hun har også noen nytteplanter, ikke på grunn av det store tilskuddet til husholdningen, men fordi det er gøy å få det til. I store baljer dyrker hun poteter og jordskokk, og i murerbøtter står det gulrøtter. Øverst på trappa, der sola er lengst, har hun hengt rader med beholdere fra Ikea. Disse har hun boret hull i bunnen på, og satt jordbærplanter oppi.

«Det er som om denne plassen inviterer til litt tull og tøys» I SKJØNN FORENING Hageplanter, ville blomster og en blekrosa flamingo.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 45

SMÅ HAGER

«Til og med plantene blir litt rare her. De strekker seg etter sollyset og blir langhalsete, akkurat som flamingoene.»

2

1

1 Rosa flamingoer skaper liv og farge i hagen. 2 Gamle kaffekanner gjør nytten som blomsterpotter. 3 Øverst på trappen henger beholdere med jordbær. 4 Hortensia er en blant plantene som trives og blomstrer i den skyggefulle bakgården. 5 En froskeprins

og flekkmarihand, orkideslektningen som også vokser vilt i Norge.

3

4

5

46 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

– Det er akkurat nok til en skål eller to med hjemmedyrkete jordbær hver sesong, forteller hun lattermildt.

Steinete søppelhaug Chris har bodd i leiligheten i syv år. Da hun flyttet inn var bakgården en steinete søppelhaug, med planker og murstein og annet avfall etter oppussing. Da hun begynte å rydde, dukket det opp noe som minnet om blomsterbed langs muren, riktignok uten en eneste plante. Utenfor bedet kom det opp noen tuer med gress. Hun konkluderte med at noen måtte ha hatt en slags hage her for lenge siden. Så hun gikk i gang med å fylle på jord og planter, både i bedet og der det nå, ifølge Chris, er en dårlig drenert gressplen.

Sår fra frø Chris har prøvd mange slags planter i denne bakgårdhagen, men mye har hun gitt opp. Solelskende planter og bærbusker sliter litt med å finne seg til rette mellom

murene. Selv midt på sommeren er det sol her bare rundt tre timer om dagen. Men dette er Bergen, så ofte er det ikke sol i det hele tatt.

Planter som ikke trives, graver hun opp og gir bort.

Plantene som har blitt igjen er velprøvde, skyggetålende planter som er frodige, men alltid ikke så blomsterrike.

Mange av plantene i bakgårdshagen har hun sådd fra frø. Hun samler fra veikanter, i hagene til folk hun kjenner og andre steder hun kommer over. En bunke kaffefilter ligger alltid i håndvesken hennes.

– De er fine å legge frø i siden papiret både er luftig og trekker til seg fuktighet, forklarer hun.

Akeleier, ringblomster, blomkarse, fioler, kattost (Malva) og løvemunn er blant blomstene hun selv har sådd i hagen.

– Magien man opplever ved å legge et lite frø i jorda, heie det fram til en diger, frodig plante, gir en annen nærhet til planten enn om du hadde kjøpt den på et hagesenter, poengterer hun.

2

1 En av hagens mange buddhafigurer. 2 Bladene på murveggen er en

gave fra moren, som har støpt dem i betong ved hjelp av rabarbrablad. Kulelampen lades av sola. 3 En flamingo mellom hosta, storkenebb, jordbær og bregner.

1

3

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 47

SMÅ HAGER

UTFOLDELSE En grå og skyggefull bakgård er blitt en grønn oase.

– Dessuten er det mye billigere. Hvis frøene i tillegg er samlet (evt. rappet) er det faktisk helt gratis. Bedre blir det vel ikke.

De ville og vakre KRAVLØSE Røde

akeleier klarer seg fint i skygge.

Chris setter stor pris på ville markblomster innimellom hageplantene. I hagen her er det blant annet jonsokblom, skogstorkenebb, ryllik, engsoleie og bregner.

48 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

– De ville blomstene er hardføre og kommer igjen år etter år, sier hun.

– De er så vakre, og jeg liker tanken på at de er blitt så vakre helt av seg selv, uten at noen bevisst har krysset dem fram, legger hun til.

Flamingo og buddha Chris har mye rart i hagen sin, hun har blant annet en dille på rosa flamingoer. Hun sier at hagens skyggefulle plassering mellom høye murvegger, gjør at det ikke er så lett å få ting til å blomstre. Da sper hun på med disse ekstra fargeklattene. De rosa flamingoene setter farge mot det grønne og grå, og gir perspektiv til siktlinjene.

Chris pynter også med andre ting hun har samlet herfra og derfra. Frosker og buddhafigurer, lyslenker og gamle kaffekanner, hagen er i grunnen et lite raritetskabinett. Hun sier selv at hun aldri kunne hatt så mye rart i hagen om det ikke var fordi den lå der i skyggen mellom husveggene.

– Det er som om denne plassen inviterer til litt tull og tøys, ler hun.

– Til og med plantene blir litt rare her. De strekker seg etter sollyset og blir langhalsete, akkurat som flamingoene l

NY HAGEBUTIKK PÅ NETT

MICROGREEN

UTDANNING FOR DEG SOM ØNSKER JOBB INNEN GRØNTANLEGG NETTBASERT /DELTID Hageplanlegging (Trøndelag) Historiske gartnerfag Grøntanleggsforvaltning

Vi har frø og utstyr for Microgreen

Les mer på: www.vea-fs.no Søknadsfrist: 20.april 2022

Din hagebutikk på nett mesterhagen.no

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 49

PLANTEFORMERING I denne miniserien vil vi presentere hvordan du kan lage flere planter. Først skal vi se på de forskjellige formeringsmåtene, deretter hvordan du selv kan gjøre det.

OLE-TERJE PORSMYR Cand.agric

fra NLH, nå NMBU. Har jobbet som lærer på gartnerskole og anleggsgartner i eget foretak.

Driver nå Finnestad planteskole.

Skuddstiklinger For at planter skal produsere gode stiklinger, uansett hvor de blir høstet, må morplantene være i god vekst. De bør også være friske og saftspente og så unge som mulig.

GAP PHOTOS

KLARGJØRES Før stiklingen skal stikkes i jord må de nederste bladene fjernes.

STIKLINGEN KLIPP Rosmarin er seig å så fra frø, men lett å formere med

toppstiklinger.

50 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

For å gi et godt resultat, må stiklingen være passe moden, slik at den har med seg en liten matpakke fra morplanten. Som tommelfingerregel sier vi at stiklingen skal ha 3–4 utviklede blad før den høstes.

Skjær rett under en knopp, der det er opplagsnæring og flere rotanlegg. Det er vanlig å fjerne de nederste bladene for å unngå at disse råtner, men ikke fjern mer enn nødvendig. Skuddstiklinger trenger blad for å gjennomføre fotosyntesen (produksjon av karbohydrater, vann og oksygen). Pass på at vekstpunktet (sitter i toppen av skuddet) ikke skades når stiklinger høstes og håndteres.

Hvor høster vi stiklingen?

• Gartnere deler skuddstiklinger inn i tre typer: Toppstikling, leddstikling og basisstikling.

• Navnet kommer naturlig nok av hvilken plantedel som stikkes.

• Hvorfor vi velger den bestemte delen avhenger av hvor i planten det fins høyest konsentrasjon av hormoner som fremmer røtter. Her gjelder det å prøve seg litt fram eller søke informasjon om beste formeringsmetode for hver enkelt plante.

ANNE KILLINGBERGTRØ

MINISERIE

TILSLAG Formeringsfasen er over når stiklingene kan ta opp vann og næring gjennom egne røtter. Vi ser vanligvis hvite røtter i pottehullene og plantene viser forsiktig tegn til vekst. Dette tar vanligvis to til fire uker. Helt til slutt i formeringsfasen må stiklingene herdes ved at luftfuktigheten sakte senkes til nivået utenfor. Det kan du gjøre ved å lufte i miniveksthuset eller klippe hjørnene av plastposen før den fjernes helt. Nå har du fått småplanter som du kan plante ut og som vil utvikle seg videre.

1

2

1 For å være sikker på tilslag, stikk flere stiklinger. 2 Trekk en plastpose over potta for å hindre fordamping.

GAP PHOTOS/

GAP PHOTOS

MER LUFT For å

gjøre jorda luftig, tilfør perlitt. Det er hvite, isoporliknende kuler som kan blandes i jorda.

*Vermikulitt Et lett, sterilt, kompakt silikatmineral med god absorberingsevne, holder på og avgir vann og næring godt. *Perlitt er lette, isoporliknende kuler av vulkansk glass.

Blandes i jorda for å gi ekstra luft til små planterøtter.

HVA STIKKER VI I Det er mulig å stikke stiklingene i ulike vekstmedier. Det vanligste er jord, men det viktigste er at vekstmediet er porøst, slik at det blir god lufttilgang. Det må også være fritt for skadelige stoffer og organismer.

Du bør derfor bruke et nytt og friskt vekstmedium, altså ikke jord som har vært brukt før. Tilfør vann slik at det er fuktig, men ikke vått. For å få inn luft er det lurt å blande inn perlitt* eller vermikulitt*.

STIKK YTTERST Langs kanten er jorda varmere enn i midten

av potta.

Dyrkingsklima Sørg for god tilgang på lys. Men unngå direkte sollys, det kan bli for varmt for stiklingene. Lufttemperatur på 20 til 22 grader er passe.

En temperatur på 22–24 grader gir god ånding (forbrenning) i rotsonen. Åndingen frigir stoffer som er viktig for rotdanning. Etter rotdanning vil høy temperatur i rotsonen gi god rotutvikling.

Undervarme er derfor gunstig.

Høy luftfuktighet er viktig for å hindre at stiklingen tørker ut. Den bør være så nær 100 prosent som mulig. Træ derfor en plastpose over pottene de første ukene. Eventuelt plasser pottene inne i et minidrivhus.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 51

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 137 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 18 regioner, 260 aktive hagelag og administrasjon i Oslo.

Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Bedre livskvalitet med grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Storsatsing i Molde

GAMMELT BLIR NYTT ROMSDALSMUSEET

Hagepynt som har sett bedre dager, kan få et helt nytt uttrykk med litt fantasi og en malingsskvett. Se bare hva Geir Gerhard Greger har gjort i sin mors, Åse Hvitsand Gregers, hage i Kristiansund!

Konkylier slitt av vær og vind, gamle blomsterpotter og hageredskaper har fått et nytt og fargerikt liv. De gamle teakstolene ble grundig spylt før de ble grunnet og malt med båtmaling.

TAPT Dammen Atlanterhavet i sin storhetstid.

GEIR GERHARD GREGER

En gruppe frivillige, i regi av Molde og Omegn hagelag, har fått 150 000 kroner fra Møre og Romsdal fylkeskommune for å revitalisere Retiroparken, og spesielt damanlegget Atlanterhavet. Hagelagets engasjement er nå overført til den nystartede venneforeningen Retiroparkens Venner.

Arbeidet må skje etter avtale og godkjenning fra Molde kommune. Siden Retiroparken er et kulturminne av nasjonal verdi, må restaurering og tilrettelegging skje i tett samarbeid med fylkeskommunen, heter det i tildelingen.

– At fylkeskommunen er så positiv, er veldig bra. Det tar vi med oss videre i samarbeidet med kommunen og andre, sier Martin Hauge, leder i Molde Omegn Hagelag til Romsdals Budstikke.

LÅN FRØ PÅ BIBLIOTEKET

SKAL GJENOPPSTÅ I dag er Retiroparken overgrodd og dammene er borte.

MARTIN HAUGE

Fleire hagelag rundt om i landet har i samarbeid med biblioteket laga ordningar for frøutlån. Tidleg denne våren har Hageselskapet Bømlo levert frøposar til utlån på Bømlo folkebibliotek. Bibliotekar Inger Leithaug Mjanger fortel til Bømlo-nytt at opplegget med å låne frø blir omtrent som når ein låner bøker. Tanken er at ein skal dyrke dei frøa ein låner, for så å gi frø tilbake om hausten, slik at andre kan låne frø våren etter.

Også Tananger hagelag har inngått samarbeid med biblioteket om utlån av frø. Det gjeld frø av både blomar, grønnsaker og frukt. Medlemmer av Tananger hagelag har også vore med på møte på Sola bibliotek for å fortelle om dyrking.

Leiar Marian Oline Evensen håpar mange vil nytte seg av tilbodet, skriv Solabladet.

BØMLO-NYTT

52 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

NB! Ny adresse til hageeksperten e

Spørsmål til hageekspertene sendes til hageekspertene@hageselskapet.no Den gamle adressen vil fortsatt fungere, så alle spørsmål kommer fram.

Vi gleder oss!

Hagespiren og Hageselskapet samarbeider

SPISS ØRENE Hagespirens Gerd Ellen besøker

spennende hagefolk i sine podkaster.

NY HAGEPLANLEGGER Bjørg Elin Mogstad har 20 års erfaring som gartner. Hun har nylig videreutdannet seg og gjennomgått fagstudiet Hageplanlegging på Vea. Hun tegner hageplaner og planteplaner, hjelper med råd og inspirasjon.

E-post: bjorgelinm@gmail.com Tlf. 45 28 95 95

og har vært medlem i Hageselskapet i 27 år. Du kan lytte til programmer på hagespiren.no eller der podder finnes.

MARIAS FOREDRAG OM GRØNNSAKSDYRKING

G

ES

EL SK A

P

ET

Dyrk enkelt

Gratis for medlemmer!

Les mer om vårt nettverk av hageplanleggere her

HA

Podkasten Hagespiren og Hageselskapet har innledet et samarbeid. Hagespiren er en formidler av grønn glede, inspirasjon og masse kunnskap om å dyrke – enten det er i hage, stua eller på balkongen.

Podkasten driftes av Gerd Ellen Ottersen, og gjennom årets episoder byr Hagespiren på interessant stoff både for nybegynnere og de mer erfarne. Gerd Ellen gjør besøk hos mange spennende hagemennesker, som vil dele erfaringer og hageentusiasme med lytterne.

Gerd Ellen holder til på Toten, og hennes hagelidenskap ble tidlig vakt.

Hun er aktiv i Vestre Toten Hagelag,

MEDLEMSFORDEL

Hageselskapet har gleden av å tilby alle sine medlemmer å se Maria Berg Hestads inspirerende og lærerike foredrag Dyrk enkelt GRATIS på nett fra 23. februar til 16. mars. Foredraget koster normalt kr 199, og tilbudet gjelder kun i denne perioden, så husk å merke av dagene i kalenderen.

Lenken til foredraget sender vi ut i Månedens nyhetsbrev til medlemmer 17. februar. Hvis du ikke har registret din e-postadresse hos Hageselskapet, ta kontakt med oss: post@hageselskapet.no eller tlf. 94 00 9301 MERK DATOENE I tidsrommet 23. februar til 16. mars

kan medlemmer se Marias nettforedrag gratis.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 53

RETT FRA ÅKEREN Nyhøstede neper rett fra åkeren på Vaar Gård. Dyrking på naturlig vis gir bugnende avling.

54 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

med gamle røtter

NY DYRKING

GLEDE Både store og små gleder seg over å jobbe ute i åkeren. Innhøstingen går som en lek når Damian får hjelp.

Stadig flere ser bakover når de søker inspirasjon til nye og mer naturlige måter å dyrke mat på. Henter glemt kunnskap fra tidligere tiders landbruk, men tilpasser det dagens behov.

TEKST OG FOTO YVETTE JANSEN RUDLANG FRISTENDE Hodekålen er ikke bare en våre mest matnyttige vekster, men riktig

vakker i åkeren. Jorddekket holder godt på fuktigheten som kålen trenger.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 55

MANGFOLD Her grodde

det tidligere bare gress. Med jorddekking vokser det raskt et stort utvalg grønnsaker i hele åkeren.

D

et var en gang en gård der månens faser påvirket innhøstingen, hvor jordene var et lappeteppe av ulike grøder og mangfoldet rådet.

Hvor menneskene høstet av et naturlig overskudd og samarbeidet med naturens kretsløp.

Et idyllisk bilde fra førindustriell tid? Ja, men like fullt dukker det stadig opp nye gårder som henter glemt kunnskap og som ønsker å dyrke mer på naturens premisser.

tidligere brakk eller ble brukt til å dyrke gress.

Med blikket rettet mot framtidens metoder, søker de tre nye løsninger. Inspirasjon henter de blant annet fra økologisk-, biodynamisk- og regenerativt landbruk, fra permakultur, agroforestry og Natural Farming.

Gjennom å kombinere gammel viten med ny kunnskap og teknologi, søker en å bygge bærekraftige agro-økosystem som reduserer jorderosjon, klimagassutslipp og utarming av jord.

Gårdskonsept

Jordbyggende metoder

Vaar gård ligger på Nesodden, like sør for Oslo. Den er ikke en tradisjonell gård med gårdsbygninger og tilhørende jord. De tre grunnleggerne kaller det snarere et gårdskonsept.

Håkon Mella, Annikken Jøssund og Damian Burgess dyrker til sammen fire dekar med grønnsaker og blomster på ulike jordteiger. Jorda, som de leier, lå

Vaar gård drives uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Bruk av vekstskifte, jorddekke, fang- og dekkvekster er essensielt. Mye av arbeidet gjøres med håndkraft og med enkle redskaper. Det gjør at de tre tilbringer mye tid i åkeren og kan følge med på hva som skjer. Slik kan de være tidlig ute med en ekstra innsats der det trengs.

DE SOM STÅR BAK • Håkon Mella har jobbet med økologisk mat siden 2008, og har mange års erfaring med driften av andelslandbruket Dysterjordet i Ås. Han er blant annet utdannet innen økologisk landbruk og har jobbet som kokk ved siden av dyrkingen.

• Annikken Jøssund har studert miljø og utvikling ved NMBU og UiO. Hun jobber til daglig

56 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

med skolekjøkkenhageprosjektet Dyrk fremtida! i Økologisk Norge.

• Damian Burgess er utdannet kunstner. Han forteller at han bodde i London, men brukte all fritid i de grønne anleggene i byen eller på å reise ut på landet for å lære om dyrking. Han jobber fortsatt som billedkunstner, men også som kokk og gartner.

TREKLØVERET Fra venstre: Håkon Mella, Annikken Jøssund og Damian Burgess.

1

2

1 Alle grønnsakene vaskes før de leveres

ut til abonnentene. Salaten slynges i en gigantisk salatslynge.

2 Grønnkålen dekker etterhvert jorda godt, og står til langt utover høsten og til og med vinteren.

3 Grøden høstes så kort tid før levering

som mulig, helst samme dag. Her er nyhøstet squash klar til utlevering.

4 Varmekjær squash trives utmerket i jorda som ble dekket med papp, kompost og gress.

4

3

Å dekke til jorda er en av måtene å etterlikne naturen på. Åpen mark fins ikke i naturen.

TIL SNITT Anniken har anlagt en egen blomsteråker med økologiske snittblomster som leveres på bestilling. Et lite insektsparadis!

VARIERT På Vaar gård dyrkes et mangfold av vekster. Her et utvalg: Løk og gulrot i samplanting, mais, selleri, hvitløk, fennikel og savoykål.

58 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Meitemark og mikroorganismer er viktige for å bygge en sunn og fruktbar jord. De får mat ved at mengder av ulik kompost og grønngjødsel tilføres jorda.

Håkon er opptatt av hvordan jordbiologien påvirker jordkjemien. Han inspireres av nok en dyrkingsmetode i medvind; Korean Natural Farming, som benytter seg av preparater, ofte fermentert, som fremmer gode bakteriekulturer. De hjelper til å frigjøre næringsstoffer i jorda og gjøre dem tilgjengelig for plantene. Det betyr at det blir dannet svært næringsrik jord med mye meitemark, noe som igjen fører til at en kan plante mye tettere og få betydelig økt avling.

balanse, og ugress eller pionerplanter er raske til å etablere seg på åpen mark. Planter og røtter forhindrer jorda i å erodere bort og bygger opp jordsmonnet.

Jordet de nå dyrker på var tidligere eng. I stedet for å pløye har de dekket marken. Papp ble brukt der det var rotugress, med et lag kompost eller ikke-omdannete planterester oppå. På resten av jordet fikk silofolie ligge i to uker før det ble plantet ut eller direktesådd der. Feilgjæret silo, som Håkon har fått fra en lokal bonde, er med hell brukt som jorddekke.

– Dekket hjelper med å holde på fukten i jorda og gir dessuten næring til plantekulturene, sier han.

Minimal jordarbeiding

Fint mot ugress

– Det er om å gjøre å forstyrre jordlivet minst mulig.

Damian demonstrerer hvordan de utelukkende lufter og løsner litt på jorda ved å bruke et bredt spesialgreip. De hverken pløyer, harver eller freser jorda.

– At jorda forstyrres mindre, gjør også at rotugresset ikke hakkes opp og stimuleres til å sette nye skudd.

Ugressfrø blir liggende i ro under et mørkt dekke. Når jorda ikke pakkes av tunge maskiner, blir det luftige forhold for meitemark og mikroorganismer. God jordstruktur bedrer også evnen vannet har for filtrering, og gjør opptak av næring lettere for planterøttene, sier han.

Håkon forklarer at jorddekke dessuten regulerer ugresset svært effektivt. Det er viktig at dekket er tykt nok til at det blir mørkt. Samtidig skal man passe på at det ikke blir for tett. Sopp, sykdom og skadedyr, især snegler, kan få litt for gode levebetingelser. Ikkeomdannet plantemateriale som gress, løv og bladverk fra grønnsaker, er snadder, ikke bare for mikroorganismene, men også for sneglene.

Komposten legges oppå jorda og rakes lett ned.

Grønngjødsel slås og får ganske enkelt ligge på jorda der den blir brutt ned.

De har også hestemøkk fra lokale gårder.

– Det er viktig at den brenner ut (komposteres ferdig) før den legges på jorda. Det gjør vi for å unngå at ugressfrø overlever og spres på nytt. Noe Oslokompost er kjøpt inn, den er ikke fullt så næringsrik, men fungerer godt som jorddekke, forteller Håkon.

Jorddekking Å dekke til jorda er en av måtene å etterlikne naturen på. Åpen mark fins ikke i naturen. I skogen vokser bunndekkere som lyng og urter. Naturen tilstreber

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 59

Økologisk landbruk Begrepet økologisk er beskyttet, og det er Debio, på oppdrag fra Mattilsynet, som står for tilsyn, kontroll og merkeordning i Norge. Økologisk landbruk bygger i stor grad på økosentrisk etikk, der det overordnede målet er å skape bærekraftige landbrukssystem som etterlikner de naturlige økosystemene. Driftsformen innebærer blant annet allsidig drift med bruk av lokale, fornybare ressurser.

I økologisk dyrking vektlegges vekstskifte og dyrking uten kjemisk-syntetiske plantevernmidler eller kunstgjødsel for å forebygge blant annet plantesykdom.

Biodynamisk jordbruk Biodynamisk jordbruk bygger på antroposofien. Dyrkingspraksisen søker å bevare livskraften gjennom hele dyrkingssyklusen, helt fram til maten.

Biodynamisk jordbruk sertifiseres av Demeter, i tillegg til Debio.

De biodynamiske bøndene følger de økologiske reglene uten bruk av kunstige sprøytemidler og kunstgjødsel, men i tillegg jobber de med egne naturlige preparater som skal styrke livskraften i jord, kompost og planter. Gården ses på som en selvstendig organisme som produserer mest mulig av det den trenger selv, og stedets egenart er i så måte viktig å kjenne. Levende materie er påvirket av alt som inngår i økosystemene inkludert månen og planetene. Bonden tar derfor hensyn til månefasen og planetenes stilling når tidspunkt for høsting og såing velges.

FAVORITTENE Enkle redskaper for den som vil dyrke i mindre skala og uten maskiner; flerbruksspader til både luking og utplanting, breigaffel til lufting av jorda og stor, men lett aluminiumsrake til klargjøring av såbed og kompostfordeling.

60 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Regenerativt Regenerativ praksis finner vi både i konvensjonelt og økologisk landbruk. Dette er en samlebetegnelse for praksiser som søker å reversere klimaendringer ved å bygge jord og gjenopprette biodiversitet i jorda. Den viktigste teknikken er ingen eller lite jordbearbeiding; også kalt pløyefritt. Lite jordarbeiding innebærer å ikke pløye.

Andre teknikker er direktesåing, jorddekke (inkludert fangvekster og grønngjødsel), vekstskifte, kompost og dyregjødsel.

Forbedret vannkretsløp, økt karbonbinding og mer fruktbar jord er hovedmål.

Permakultur Permakultur står for Permanent Agriculture.

Fungerer som et designverktøy for å jobbe med miljøproblemer og motarbeide forurensning. Permakultur er den bevisste bruken av økologiske prinsipper i formingen av bærekraftige, menneskelige bosettinger.

LUFT I DYBDEN Damian demonstrerer hvordan man

bruker en såkalt breigaffel eller broadfork.

Grepet lufter og løsner jorda effektivt, uten å forstyrre jordorganismene mer enn nødvendig.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 61

1

1 Plasttunnelen er laget av gjenbrukte materialer.

Her foregår alt oppalet av planter på våren.

2 Fargerike blomster,

i samplanting med grønnsaker, tiltrekker seg mengder med insekter og sommerfugler.

3 Struttende fennikkel

og salat i skjønn forening. Jorda er selvfølgelig dekket til.

2

Tradisjonsgrønnsaker Et rikt utvalg vekster, inkludert blomster, er plantet side om side og er med på å redusere ugress, skadegjørere og sykdommer.

En del gamle, norske grønnsaksorter, som de vil være med på å bevare, vokser også her. Disse er viktige for å øke det biologiske mangfoldet, i tillegg er de gjerne motstandsdyktige, sunne planter som i årtier har vist seg å tåle vårt klima.

I en egen åker står økologiske snittblomster og duver med vidunderlige farger og duft, og tiltrekker seg mange insekter og sommerfugler.

Grønnsaker på døra Håkon og Damian har i flere år levert grønnsaker til lokale spisesteder og privatpersoner. Sosiale medier gjør det enkelt å omsette råvarene lokalt og direkte til forbrukeren.

I 2020 inviterte de inn andelshavere. Andelshavere er lokale privatpersoner som betaler en andel per sesong. Hver uke leveres en matkasse med ferdigvaskede, ferske grønnsaker hjem til abonnentene.

62 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

3

– Ikke alle andelshavere har tid eller interesse for å høste selv eller være med på dugnader. Så langt virker det som det er et kjærkomment tilbud. Alle andelene ble solgt i løpet av kort tid etter at tilbudet ble lagt ut, forteller Annikken.

For Vaar gård gjør salg av andeler driften mer forutsigbar. Det er enklere å planlegge hvor mye som skal dyrkes. Dessuten er mellomleddet kuttet, det er opprettet en direkte kontakt mellom de som dyrker og de som spiser grønnsakene.

Møteplass Håkon, Annikken og Damian er ikke bare opptatt av at det de gjør skal bidra til et bærekraftig kretsløp med kortreist mat, men også at det skal være sosial bærekraft i form av kunnskapsdeling og kontakt mellom produsent og forbruker. De gleder seg til å kunne samle folk til markvandringer og måltider basert på felles høsting i åkeren.

– Vaar gård er fortsatt i oppstartfasen og andelshavere skal være med på å forme veien videre, sier Annikken l

SOMMERLUKT Fra plasttunnelen brer duften av tomater seg.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 63

ROSEFAVORITTER REIN LAE SOLBERG er en pensjonert

offiser fra Luftforsvaret. Stiftet Norsk Roseforening i 1982. Leder i 12 år. Æresmedlem. Visepresident i Verdensorganisasjonen for Roser i 8 år. Internasjonal rosedommer.

Eget firma, RoseExperten i 8 år.

Evig aktuelle ‘Gertrude Jekyll’

ERKEENGELSK Rosen er oppkalt etter den berømte britiske landskapsarkitekten og fotografen, Gertrude Jekyll (1843-1932).

‘Gertrude Jekyll’ er en Austinrose fra 1986. (David Austin, UK).

Roser med store, fylte blomster med sterk duft, ble tidligere ofte kalt engelske roser. Roseforedler David Austin har klart å skape sine egne engelske roser, ofte kalt Austinroser, ved å blande historiske roser med moderne roser. Rosegruppen er populær og kjent over hele verden.

‘Gertrude Jekyll’ er en av hans tidlige lanseringer. Den har store, rosa, fylte blomster med sterk duft og blomstrer hele sommeren gjennom. Høyden er godt over meteren. Herdig til H4–H5. Lettstelt og lite utsatt for sykdom. Tilgjengelig i Norge.

Det viktigste med en hage er at den gir glede, forfrisker sinnet, trøster, og liver opp i hjertet ...

Gertrude Jekyll

64 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Gamle Trondheimsv. 16, 2053 Jessheim Tlf: 63 97 05 90 ∙ www.myrvoldhagesenter.no

Gamle Trondheimsv. 16, 2053 Jessheim Tlf: 63 97 05 90 ∙ www.myrvoldhagesenter.no

Myrvold Hagesenter på Jessheim er et av Østlandets ledende hagesentre for klimariktige Myrvold Hagesenter kvalitetsplanter på Jessheim er et av Østlandets ledende hagesentre for klimariktige Følg oss gjerne på facebook og instagram for stemningsrapporter, kvalitetsplanter nyheter, inspirasjon og annet spennende vi legger ut!

Følg oss gjerne på facebook og instagram for stemningsrapporter, nyheter, inspirasjon og annet spennende vi legger ut!

Haygrove hagetunnel Hagetunnelen leveres i 3 og 4 bredde og lengden bestemmer du selv!

Les mer og last ned brosjyre på myhrene.no Myhrene AS Kirkerudveien 4 3410 Sylling

Turid A. Myhrene Mob. 95 81 44 04 turid@myhrene.no

MEDLEMSFORDEL! Få 10% fast rabatt på alle varer ved å sende ditt medlemsnr. i Hageselskapet til post@hagesaks.no!

ARS Hagesaks med squeeze open, 22mm gren Veil. kr 649,- Art. VS-8XZ

ARS Teleskopsaks 1.762-3.01m Veil. kr 1 499,- Art. 180ZF-3.0-5

ARS Arboristsag m/belteslire Veil. kr 599,- Art. UV-32E

Se mye mer på:

ARS GIR DEG VERDENSLEDENDE KVALITET • Hardt og sylskarpt japansk stål • Lett og god ergonomi • Varig holdbarhet og skarphet • Utbyttbare deler, skjær og blad

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 65

Kåres sydlandske

66 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

paradis

MIDDELHAVSSTEMNING Skifergulv, rødt teglsteinstak, hvite murer og frodige planter, her

klatrehortensia, mange sitteplasser og planter i potter; velkommen til Syden. I Telemark.

VELKOMMEN INN En gedigen port i teglsteinmuren.

Høyt over Bø sentrum ligger Kåres hageoase. På 850 små m2, har han skapt sitt eget middelhavsmiljø, midt i heilnorske Telemark.

TEKST OG FOTO: ELISE OG LARS LINDBERG ENTUSIAST Kåre Bjerkestrand har lagt ned

mye tid og omtanke i hagen sin i Bø.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 67

HEMMELIG KILDE Den overdådige frodigheten i Kåres hage, hviler på en hemmelighet. Før gårdsplassen ble lagt med skifter og belegningsstein, ble det fylt opp med god jord og mengder med naturgjødsel. Alle planter som når ned i dette laget, får rikelig med næring.

FRODIG Sommerblomster og palmer, blandet med eføy

og andre klatrevekster, skaper en tropisk stemning.

komme inn i Kåres Bjerkestrands hage, er som å komme til Syden. Det er nesten som du kjenner varmen slå imot deg når du tar inn fargene, blomstene, palmene, de små fontenene – alt du forbinder med land langt sør for Norge.

Hagen er bygget opp av ulike rom, hvert med sitt eget uttrykk. I noen rom er det lagt ekstra vekt på følelsen av å være ved Middelhavet med oliventrær, lavendel og andre middelhavsplanter, vakre potter, sitteplasser og fontener. Andre rom er holdt mer i det norske, med velkjente stauder som akeleie, iris, bladliljer (Hosta) og storkenebb.

Inspirasjonen og lysten til å skape nettopp denne hagen kommer blant annet fra inntrykkene fra ferieturer på den franske landsbygda. Her har de en rustikk stil som fint kan overføres til hager langt unna, noe denne hagen er et godt eksempel på. Mange av de dekorative elementene som dukker opp rundt om i hagen, er suvenirer som blitt med hjem fra disse reisene – og som viser seg å passe perfekt i en ny setting.

IVRIG Stor pipeurt er en ivrig klatrer. Får

den litt tid på seg vil den dekke en vegg eller et gjerde. Liker seg godt både i sol og skygge og trives i de fleste jordtyper.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 69

70 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

DUFTER Kaprifolen sender en deilig duft ut over uteplassen om kvelden og rammer inn den fine, gamle døra på en flott måte.

1

2

1 Dammen ligger som en oase midt

Innerst inne i hagen ligger den dype dammen. Tidligere var det koi-karper som svømte her, nå er det barn og barnebarn som får kose seg i vannet på varme dager.

Men det er ikke bare plantene og hagerommene som skaper atmosfæren i denne hagen. Et vakkert veksthus, laget av gamle vinduer, og ikke minst en utestue, med varme oransje vegger og store, åpne dører ut mot dammen, gjør at dette er en hage der du har lyst til å slå deg ned i og bli lenge.

inne i hagen, omgitt av planter.

2 Arbeidsbordet, et gammel skrivebord, er overvokst av eføy.

KJØLENDE På varme dager lokker en dukkert i den to meter dype dammen.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 71

VAKKERT Blomstrende lavendel

FRISTENDE Hvem har ikke lyst til å slå seg ned her? Den overbygde passasjen mellom garasje og hus inviterer til kos og avslapping, uansett vær.

i sinkspann mot oransje pusset mur – Syden eller Telemark?

VOKSEKRAFT

Bladliljene (Hosta) vokser seg feite og fine i den lune oasen. Gressløkens blomster smyger seg innimellom.

TRYGT To massive

tredører stenger tilgangen til dammen når det trengs.

72 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Det er ingen tvil om at det er lagt ned uendelig mange arbeidstimer i denne hagen. Kåre har selv lagt all stein, murt murene, snekret drivhus og utestuer, ofte av gjenbruksmaterialer, som iblant måtte fraktes langt med håndmakt. Hagen er kanskje ferdig bygget, men arbeidet er ikke ferdig – og vil aldri bli det. Det sørger de mange, frodige plantene for l

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 73

GJENBRUK Utestuen og drivhuset er bygget av teglstein og gamle

dører og vinduer som Kåre har samlet gjennom mange år. Gamle stoler og bord, preget av års bruk, gir rommet en egen sjarm som passer godt sammen med vindruer og ulike pelargonier.

BAKGÅRDSFØLELSE En liten sittegruppe

sender tankene til Sør-Europa.

UDØDELIG Iris ’Immortality’ er ren hvit med lysegult skjegg. De delikate volangene og den søte duften gjør den til en ekte klassiker.

1 Kåre tar stiklinger

av sine favorittpelargonier slik at han kan fylle nye potter neste vår.

1

74 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

2

2 Oliventrærne står ute om sommeren, men tas inn i kjelleren når vinteren kommer.

Earlybird

-15%

BESTILL INNEN 13. MARS

Spesialtilbud:

Pakke á 5 georginer

Vårsortiment

• Blomstereng • Stauder • Knoller • Settepotet • Jordbærplanter • Setteløk • Roser • Utstyr til kjøkkenhagen og mye mer!

Pakkepris

248,(Ordinærpris 355,-)

Scan for å bestille:

Hageglede.no

Se vårt utvalg av

ROSER PÅ BARROT

169,-

På bildet: Klatrerose ‘Flammentanz’ Scan med ditt mobilkamera for å se denne og 40 andre roser på hageglede.no

Se vårt utvalg av

STAUDER PÅ BARROT

79,-

På bildet: Akeleie i fargemiks Scan med ditt mobilkamera for å se denne og 112 andre stauder på hageglede.no

Hageglede.no

Hageglede.no

Se vårt utvalg av

Over

180

GEORGINER (DAHLIA)

sorter!

89,-

På bildet: Dahlia ‘Cafe au lait’ Scan med ditt mobilkamera for å se denne og 183 andre georginer på hageglede.no

Se vårt utvalg av

SPISELIGE VEKSTER

69,-

På bildet: Asparges ‘Gijnlim’ Scan med ditt mobilkamera for å se denne og 64 andre spiselige vekster på hageglede.no

Hageglede.no

Se vårt utvalg av

Se vårt utvalg av

BLOMSTERENG

CALADIUM

Se blomstereng i nettbutikken

Se vårt utvalg av

Se caladium i nettbutikken

Se vårt utvalg av

JORDBÆRPLANTER

DRIVHUS

Se jordbær i nettbutikken

Se vårt utvalg av

Se drivhus i nettbutikken

Se vårt utvalg av

SETTELØK

SETTEPOTET

Se setteløk i nettbutikken

Se settepotet i nettbutikken

SÅ SPINAT

SHUTTERSTOCK

SPATAKET

Akt iviteter til nytte og glede i mar s

Selv om det er tidlig, kan du, dersom snøen har gått i kjøkkenhagen eller du har drivhus, så spinat.

Den liker å ha det kjølig.

Er det for kaldt, venter den bare med spire. Blir det kaldt etter at den har spirt, stopper den bare opp, og gror videre når forholdene tillater det.

BEGRENS BRUK OG KAST

MÅNEDENS KLIMATIPS

Husk medlemsrabatt på kompostutstyr!

Se hageselskapet.no

VARMKOMPOSTERING Kompostering som prinsipp, uavhengig av metode, er egentlig det samme som når organisk materiale brytes ned og næring resirkuleres i naturen. Vi bare legger forholdene litt ekstra til rette for å skynde på prosessene. For å unngå rotter, fugler og mus, bør alt matavfall komposteres i en lukket og isolert beholder.

I en slik beholder kan man kompostere også om vinteren, og temperaturen kan komme opp i 50–70 grader. Vi kaller derfor dette varmkompost. Men det tilføres ingen varme i beholderen, det er mikroorganismene som skaper den under arbeidet sitt. Får vi temperaturen over 55 grader vil alle eventuelle ugressfrø, rotugress og sykdomsorganismer uskadeliggjøres.

Alt organisk materiale kan i utgangspunktet komposteres. Middagsrester, fiskeslo, ugress, skall og skrell, tørkepapir, kaffegrut, også bomullslo fra tørketrommelen.

MANGE TYPER Sjekk at behold-

eren du velger er isolert og svanemerket.

TIPS! Sjekk med din

kommune. Mange gir rabatt på beholder og/eller renovasjonsavgift til husstander som komposterer eget matavfall.

HVA ER OPPAL?

Alle potter og kar må ikke fylles med planter som bare lever ett år – sommerblomster. Erstatt heller noen av sesongblomstene med flerårige planter. Planter vi flere stauder (flerårige planter som overvintrer under bakken), flerårige prydgress, herdige små busker eller trær i pottene, reduseres behovet for nykjøp, produksjon og transport av planter. Husk å velge planter til pottene fra én klimasone høyere enn der du bor.

TØFF Bladlilje (Hosta) kan leve mange år ute og i samme potte. Psst!

Bladlilje er litt treg om våren, så vær litt tålmodig.

Oppal, eller forkultur, er tiden som går fra vi sår et frø i potte inne, til det er klart for utplanting noen uker senere. Vi driver med oppal for at grønnsaken eller blomsten vi vil dyrke skal rekke å bli høsteklar, eller blomstre, innen rimelig tid i løpet av sesongen.

Oppal er altså for å bøte på at vi egentlig har litt for kort sesong. Lurer du på flere grønne ord og uttrykk? Sjekk nettsiden vår.

Grønn e faguttrykk NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 79

SPATAKET MARS

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

SPATAKET MARS

MINIKURS

BESKJÆRE TRÆR

Tips!

Start med sag, så greinsaks, til slutt rosesaks.

SHUTTERSTOCK

Beskjæring er et stort tema. Hva som bør beskjæres når og hvor mye som bør fjernes, avhenger av hva du ønsker å oppnå. Et frukttre beskjæres for å fremme gode greiner og fruktsetting, mens et prydtre bør få vokse mest mulig fritt og naturlig.

Våren, fra slutten av februar og fram til knoppsprett, er tradisjonelt den vanligste tiden for hovedbeskjæring av løvtrær.

Da er plantene i hvile og frie for løv, som gjør det lettere å se hva som bør fjernes. Vær oppmerksom på at vinterbeskjæring gir kraftigere gjenvekst enn sommerbeskjæring. Tynning og stussing av tynnere kvist kan gjøres fra mars til august. Etter det bør plantene få ro til å modne av, forberede seg på vinteren.

BESKJÆRING AV PRYDTRÆR Prydtrær bør få vokse mest mulig fritt. Greiner som vokser innover i kronen eller gnisser på andre, fjernes. Sjekk at det ikke er to topper, de vil strekke seg høyt og sloss om plassen som den høyeste. Dominante greiner, som har mer enn halvparten av tykkelsen til hovedstammen, bør fjernes eller kortes inn – de kan lett ta over veksten. Gå på avstand for å se hvordan treet egentlig ser ut. Unngå å beskjære midt på en grein, men legg alltid et snitt inn til en greinvinkel. Å stamme opp et større tre (fjerne de nederste greinene) løfter kronen og gir luft under treet. Oppstamming kan i enkelte tilfeller være et godt alternativ til felling.

FIN FRUKT Et epletre som er riktig beskåret har unge, sterke greiner

og åpen, luftig krone. Når solen treffer eplene blir de søte.

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR For frukttrærne er målet med beskjæring å holde treet ungt og friskt og fremme passe tilvekst som skal gi frukt i årene som kommer. For lite beskjæring gjør treet gammelt på sikt, for kraftig beskjæring gir unødvendig mye grønn vekst, på bekostning av blomster og frukt. Start med å fjerne greiner som er døde, skadde eller syke, de som vokser inn i kronen og de som gnisser på hverandre. Fjern deretter alle vanskudd, det er de som vokser rett til værs – med mindre du ønsker at treet skal bli høyere, da må noen få stå.

Neste trinn avhenger av treets alder, høyde og hvor lenge det er siden siste beskjæring. Et frukttre skal være luftig nok til at frukten får godt med sol. For tett bladmasse vil gi grobunn for soppsykdommer. Husk at tynning også kan gjøres utover sommeren.

FRI En blodbøk i sin naturlige form. Passer treet til plassen sin blir det både penere og mindre arbeidskrevende.

80 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

Se Hageselskapets film om beskjæring av epletre

HEKKSTUSS SHUTTERSTOCK

SÅTID! Før du begynner, les på baksiden av alle frøposene dine. Her finner du rett såtidspunkt for hver plante og annen nyttig informasjon.

Dette trenger du SNØFANGER Er hekken bredest i toppen vil den fange store mengder snø.

Klippes hekken vanligvis bare med hekksaks, kan det være en fordel å ta en ekstra opprydning år om annet. Bruk greinsaks eller sag og ta ut noen tykke greiner langt nede og inne i hekken. Da fjerner du mange av kvastene i toppen, gjør hekken luftigere, initierer ny vekst og hindrer V-formen som ensidig hekksaks ofte gir. Forsøk i fortsettelsen å forme hekken som en tenkt A. Den står finere på bakken, slipper lyset bedre til og gjør hekken tettere hele veien.

Fri hekk klippes som bærbusker, ved å fjerne noen av de eldste greinene helt. Gjør det jevnlig og du holder hekkplantene unge og i god vekst.

BESKJÆRING AV PRYD- OG BÆRBUSKER Utføres ved å fjerne enkelte av de tykkeste greinene helt nede ved bakken, bruk greinsaks eller sag.

Unngå å klippe midt oppe i busken, tilveksten vil komme bare der du har klippet og resultatet er at busken bare blir tett i toppen og enda høyere enn den var. Rips gir best avling på greiner som er tre–fire år, mens solbær bærer best på greiner fra i fjor. En gammel prydbusk kan forynges helt ved at du fjerner ¼ av alle greinene fire år på rad. Etter fire år er busken helt ny.

KASKADE En fagerbusk har naturlig en fin fasong. Fjern de tykkeste greinene fra basis år om annent for å holde den ung.

Se Hageselskapets film om beskjæring av bærbusker

• Såjord. Næringsfattig, med sand for god drenering.

• Såpotter. Eller en annen egnet beholder med hull i bunnen.

• Vannkanne • Merkelapper • Vannfast tusj • Minidrivhus eller liknende

Lær mer om å så

Slik sår du • Fyll såpottene med jord, trykk lett til.

• Vann så mye at det drypper forsiktig fra hullene i bunnen. Vann først for å unngå at frøene flyter bort.

• Så sår du frøene spredt på jordoverflaten. Legg ned ett og ett frø, eller dryss dem forsiktig utover jordoverflaten.

Teknikken kommer med litt trening!

• Dekk frøene med litt jord. Frøene skal ligge like dypt som diameteren på frøet.

Noen frø skal ikke dekkes, det står eventuelt på frøpakken.

• Merk hver potte med merkepinne og navn.

• Sett pottene inn i minidrivhuset. Det er ganske lufttett, og du trenger ikke vanne mens frøene spirer.

• Sett minidrivhuset varmt, 20–25 grader, gjerne på varmekabler, til frøene har spirt.

• Straks det har spirt, sett pottene lyst.

• Dyrk videre på lavere temperatur, 17–20 grader er passe for de fleste.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 81

SPATAKET MARS

e litt Husk! Ett frø blir én plante. Så bar flere frø enn du trenger planter.

HARMONI Den beste hyttehagen får du ved å passe på at hytta og naturen ho er plassert i, kler kvarandre.

Ver varsam med hyttehagen ORKIDE Er du heldig,

kan du få vårmarihand til å etablere seg i graset utanfor hytta.

Går du med planar om å lage hage rundt ei hytte i skogen, gå varsamt fram. Trea har stått der lenge, og økosystemet i skogbotnen er sårbart for inngrep.

TEKST OG FOTO KARL LALID

D

et enklaste er å la tomta vere som den er. La den naturlege vegetasjonen rå grunnen, rydde opp i gamle skogholt og tynne det som trengst.

Dei fleste vil ha ein hage som krev lite stell og til dels kan greie seg sjølv, men for ivrige hagedyrkarar er det ikkje alltid nok. Då løner det seg å studere naturen omkring, slik at det ikkje blir inngrep som bryt med naturmiljøet på staden. Å ta vare på det som er, men også ta tida til hjelp for nye justeringar, er i samsvar med naturen sine lover.

Blomstereng Velfriserte plenar høver lite i skogsterreng, men ofte finst det små grassletter som kan gjerast rikare ved å plante inn villblomster. Orkidear, som flekkmarihand

82 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

og vårmarihand, finn seg vel til rette i grasmiljø, og på meir våtlendte stader vil jåblom (Parnassia palustris), myrhatt (Comarum palustre) og kjempesoleie (Ranunculus lingua) gi frodige innslag.

Veks det hasselkratt på tomta, la delar av krattet stå.

Det kan gi nøtter til julebordet, og bryr vi oss ikkje med det, så vil alltid ekorn og nøtteskriker ta del i nøttehaustinga. Hasselkratt på tomta tyder elles på god jord, slik at meir kravstore planter vil trivast der.

I hasselkratt veks det ofte liljekonvall (Convallaria majalis). Dei er lette å formere opp og spreier seg villig.

Liljekonvall på frukostbordet høyrer med til vårens små gleder.

På mager jord Ved utgraving av hyttetomter blir det ofte jordvollar av grus, stein og mager jord. Der kan ingenting vekse, tenkjer somme, men det finst planter som greier seg med lite. Maiblom (Maianthemum bifolium), skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum syn. Comarum

palustre) og myske (Galium odoratum) er nøysame, små planter som ofte spreier seg og vil med tida gi fint botndekke. Dei har alle kvite blomster som lyser når sommarnatta fell på.

Rundt ei hytte i skogen er det gjerne eit grenseland mellom lys og skugge. Mange større villblomster likar seg under slike forhold. Er jorda djup og næringsrik, kan ein plante inn kvitsoleie (Ranunculus), turt (Lactuca) og kvitbladtistel (Cirsium). Alle desse har vakre blomster, frodig bladverk og likar å vekse ilag.

Fortrolla Ei interessant staude som høver på ei hyttetomt er trollbær (Actaea spicata). Den ber med seg noko av det ukjende og forventningsfulle ein kan møte når ein ferdast i skogen. Trollbær blir stundom dyrka i hagar og har sortar med kvite, svarte og raude bær. Bæra smaker vondt og skal vera giftige, men nyare forsking har funne ut at dei også inneheld eit krefthemmande stoff som kallast transakonitsyre.

1 Raude trollbær. 2 Villrose, truleg sjølvsådd mandarinrose. 3 Kvite trollbær. 4 Raude bær av krossved.

1

2

3

4

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 83

SHUTTERSTOCK

84 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

1

2

3

4

1 Liljekonvall. 2 Skrubbær. 3 Maiblom. 4 Myske.

Planteutvalet til ein hage ved ei hytte i skogen vil sjølvsagt variere etter landsdel, klima og høgd over havet. Biotopar i barskog og lauvskog kan vera temmeleg ulike, og jordlaget kan variere alt frå sand og grus til god moldjord.

Det gjeld å gå gradvis fram og sjå til at det ein flytter inn både vil trivast og harmonere med miljøet ikring l

SHUTTERSTOCK

I tidlegare tider var bæra nytta både i heksebrygg og trolldomsmedisin, og skulle vera verksame til slike formål.

Det som mange minnest lenge, er lukta av kaprifol eller vivendel i varme sommarkveldar. Plant ein kaprifol ved hytteveggen, og du vil kjenne den søte angen av blomstene både morgon og kveld. Kanskje får du også besøk av nattsommarfuglar som er på leiting etter nektar i kaprifolblomstene.

Vil du ha fleire gode lukter i hyttehagen, plantar du ein eller fleire krossvedar (Viburnum opolus). Krossved er ein stor busk eller lite tre med kvite blomster i tidleg sommar og vakre, glinsande bær til langt på haust.

Krossved er vinterherdig og høver godt i naturmiljøet ved ei hytte i skogen.

Villroser

I GRASET Jåblom

trivst på myrlende stader.

Foredla roser passar lite inn i ein naturhage, men villroser er minst like vakre i det miljøet dei høyrer til.

Villroser lever sitt eige liv utan stell og utan annan vatning enn det som kjem ovanfrå. Dei bleikrosa blomstene høyrer sommaren til, og kjem du tilbake seint på hausten, møter dei deg med raude nyper. Villroser, meir enn nokon, melder årstidene sin gang, både i vemod og glede.

BLONDER Krossved får vakre, kvite blomster om sommaren og

raude bær om hausten.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 85

G

ES

EL SK A

P

ET

HA

HAGEEKSPERTENE SVARER DEG

Gartn er Tori er vår nye hageeksp ert

MEDLEMSFORDEL

Bare spør!

Hageekspertene våre svarer alle medlemmer på e-post HAGEEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hageekspertene@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart.

Eller send brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Spør våre spesialister!

MONA NORDLI Gartner med bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, jord, vekstskifte og plantevern. Fagkoordinator i Norsk Landbruksrådgivning.

Frukt

GUSTAV REDALEN er tidligere professor i hagevitenskap, forsker og lærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og fagsjef i Hageselskapet.

Jeg driver med hobbydyrking av tomat. Vet dere hvor kan en kan få kjøpt rovmidd (små nyttedyr som brukes ved biologisk bekjemping av skadedyr. Red. anm.)?

RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system.

Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

SNORRE UTENGEN Gartner ved Østre gravlund i Oslo med lang erfaring fra hagesenter, skjøtsel av park og hageanlegg. Plantekjennskap og innsikt i tekniske innretninger i hagen.

ANNE KILLINGBERGTRØ Gartner med lang erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning.

Driver foretakene Gartnerfokus og Finnestad planteskole.

TORI HAUGLI Gartner med bred erfaring. Blant annet beskjæring av prydog nyttevekster, sommerblomster, skolehage og økologisk dyrking. Faglærer ved Natur vgs.

Beskjære alpeklematis Jeg har en gammel alpeklematis (Clematis alpina) som er helt uten blad og blomster nederst, men som blomstrer fint oppover. Kan jeg klippe den helt ned nå?

SHUTTERSTOCK

Biologisk bekjemping

Dam

TORE FJELD RITA G. JOHANSEN

Grønnsaker

I.S.

K.B.

hageeksperten svarer Jeg ser at nyttedyr.no driver med biologisk plantevern for hagefolk. De selger blant annet rovmidd i sin nettbutikk. Jeg fant dem via et nettsøk, men kjenner ikke firmaet fra før, så jeg kan ikke si mer om dem enn det du kan lese på hjemmesiden deres.

86 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

hageeksperten svarer Du kan nøye deg med å fjerne eventuelle døde kvister nå, hvis det er mulig å få løs noen uten å ødelegge hele busken. Er det vanskelig, la den være.

Etter sommerens blomstring kan du skjære planten helt tilbake. Skjærer du den ned nå, vil du miste årets blomstring.

TIDLIGBLOMSTRENDE Klematis som blomstrer tidlig bør beskjæres

etter blomstring, ellers minster en årets blomsterflor.

Podespørsmål

MÅNEDENS UTVALGTE SHUTTERSTOCK

SHUTTERSTOCK

1

2

Bekjemping av parkslirekne Vi har et småbruk og på tomta renner det en bekk. Ved bekken vokser mye parkslirekne som vi ønsker å bekjempe. Vi har forsøkt å dekke deler av området med tykk presenning, likevel vokser planten opp.

Hovedproblemet er langsmed bekken, der er det ulendt og umulig å dekke til. Har dere noen gode råd?

Bildet er tatt etter at vi forsøkte å grave opp alle røttene for to år siden – det var ikke løsningen.

H.J.

1 Når grein og podekvist er like tykke, er det enklere å føye skråsnittene fint sammen.

Jeg lurer på når en kan høste podekvist av eple. Kan jeg pode samme dag som jeg har høstet kvist? Er det en fordel å pakke bobleplast eller lignende rundt podestedet for å beskytte podestedet mot frost?

K.E.B.

hageeksperten svarer Det går fint å høste podekvist av eple nå. Hvorvidt du kan pode med det samme avhenger av hvilken podeteknikk du vil å bruke.

Kopulasjon (skråpoding) kan godt utføres nå, gjerne samme dag som du høster kvist. Dersom du ikke kan pode med én

PRIVAT

2 Poding gjør det mulig å dyrke to eller flere sorter på samme epletre.

gang, kan du lagre kvistene i en tett plastpose i kjøleskapet fram til poding.

Barkpoding kan ikke utføres nå, men først i månedsskiftet april–mai, når det er mulig å løsne barken fra veden.

Noen kuldegrader etter at du har podet skal gå bra, dekking med bobleplast eller lignende bør ikke være nødvendig. Det viktigste er å få glatte og fine snitt, å få god kontakt mellom vekstlaget (kambiet) på kvisten og greina den podes inn på, og å dekke godt med teip og podevoks eller lignende, slik at podekvisten ikke tørker ut før sammenvoksing.

MARIANNE E. UTENGEN

Hvilken plante?

Eg skulle gjerne vite kva slags plante dette er. Det har vore kuldegrader mesteparten av tida i januar og februar. Planta har vore dekka av snø og ser ut til å vere i full vekst.

A.N.

hageeksperten svarer Dette er ein bergblom (Bergenia), truleg hjartebergblom (Bergenia cordifolia). Det er ein klassisk staude som har vore mykje brukt. Den er villeg, hardfør og toler tørke. Den er også vintergrøn, som du har oppdaga. Den får søte, oftast skarpt rosa, blomar i mai.

VÅRPRYD Bergblom er ein tøff

plante som kjem med blomar ganske tidleg om våren.

UTHOLDENDE Parkslirekne har svært dypt-

gående røtter og overlever nær sagt alt.

hageeksperten svarer Parkslirekne er svært vanskelig å bli kvitt.

Den har et særdeles kraftig rotsystem som går dypt under jorda. I senere tid har det kommet forskning som viser at parkslirekne kun bør håndteres av gartnere med spesialkompetanse. Likevel kan det ta 10 år å bli kvitt den. Størst problemer blir det hvis planten vokser ved vann. Svært små plantedeler kan flyte med vannstrømmen og danne utgangspunkt for nye plantebestander.

For mer informasjon se informasjonsfilmen, laget av Fritidsodlingens riksoganisasjon; for.se

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 87

HAGEEKSPERTENE SVARER DEG

POPULÆRT EMNE

ERNA ROMØREN

Beskjære klatrerose

Solsvidd?

Min flotte, 13 år gamle apeskrekk har fått ein del brune nåler denne våren. Er det solsviing? Eg har vatna den med lunka vatn så lenge det var frost i jorda.

Vi har en ti år gammel klatrerose, ‘Flammentanz’. Den vokser på et espalier i sørveggen på huset vårt i Son. I år må vi ta rosen ned for å male huset. Tenker samtidig å beskjære den skikkelig. Hvor mye bør jeg klippe, hvordan og når?

Har hørt at det skal gjøres når bjørka får museører?

H.R.Ø.

E.R.

LEVENDE FOSSIL Apeskrekk, kranstre, krans-

SHUTTERSTOCK

gran eller skjellgran. Det merkelige, alltidgrønne treet fra Chile har mange navn.

hageeksperten svarer Ja, det ser ut som om den har blitt skadd av skarp vårsol. Symptoma viser seg ofte ei lita stund etter at skaden er skjedd. Eg ville tru at ein såpass gammal plante hadde fått så djupe røter at den ville tåle vårsola utan å bli svidd, men telen har kanskje vore ekstra djup i år.

Stell av misteltein

VILLIG Klatrerosen ‘Flammentanz’

tåler godt kraftig beskjæring.

For en del år siden fikk jeg et bær av misteltein som jeg plasserte på ei grein i ‘Aroma’-epletreet vårt. Nå er mistelteinen blitt en grønn ball med en diameter på ca. én meter.

Så vidt jeg har funnet ut er mistelteinen og vertstreet fredet. Betyr det noe for beskjæring og vedlikehold av epletreet? Bør jeg ta spesielle hensyn til mistelteinplanten?

Et sted leste jeg at planten var særbu (hunn- og hannblomster på hver sin plante), og et annet sted sambu (hannog hunnblomster på samme plante).

Hva er riktig?

Jeg har ikke sett andre misteltein i Skien hvor vi bor, og vil gjerne pleie den så godt som mulig for at den skal trives.

L.K.

hageeksperten svarer Det er bare bra med en hard klipping av ‘Flammentanz’. Greiner med brungul bark bør fjernes. Nye, grønne greiner kan du formklippe, dvs. klippe slik at de passer til stativet. Klipp inn til en greinvinkel. Du får kanskje noe mindre blomstring i år, men planten vil bli kraftigere. Klipping kan du gjøre når telen i jorda er borte. Vi venter ikke på museørene.

88 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

hageeksperten svarer I Lovdata står det at det ikke er lov å felle eller ødelegge et vertstre for misteltein. I fagartikler finner jeg beskrivelser av at det må søkes om å få beskjære slike trær. Men jeg tolker det slik at det gjelder beskjæring av greiner med misteltein, og at beskjæring utenom mistelteinen ikke bør være søknadspliktig.

Jeg er jo ikke jurist, så dette er min

FREDET Misteltein og dens vertsplante er

fredet i Norge. Kvaster vi kjøper i blomsterbutikken til jul er ikke høstet her.

tolkning. Vil du være på den sikre siden, kontakt statsforvalteren i ditt fylke. Misteltein er en snylter, men et tre bør klare å holde liv i et par misteltein i tillegg til seg selv. Blir det mange mistelteinplanter, vil vertstreet dø etter en stund. Stell gjerne litt godt med treet ditt, for å veie opp for tyveriet fra leieboeren. Gjødsle litt og forbedre gjerne jorda med kompost, hvis den er mager. I mine kilder står det at misteltein er særbu.

Formere perlebusk

Beskjære hagebåbær

MARIANNE E. UTENGEN

Jeg tenker å så noen frø fra en perlebusk vi har i hagen. Frøene har hengt på busken hele vinteren. Vil jeg få en ny, blomstrende busk av slike frø?

A.V.

en snor. Blomstene er kritthvite. Litt uryddig vekst, men kan formes ved beskjæring. H4.

SHUTTERSTOCK

Dele en pion Jeg vil dele min gamle pion med min niese, hun syns den lukter så godt. Når skal jeg dele den? Kommer den til å blomstre denne sommeren, eller må hun vente i flere år?

B.A.

hageeksperten svarer Ta sikte på å dele pionen din i august. Skjær dypt med spaden i en ring rundt planten for å få med godt med røtter. Plant den igjen så raskt som mulig. Husk at pioner ikke må plantes dypt, men slik den opprinnelig vokste. Det er ikke sikkert det kommer blomster det første året. Planten trenger trolig tid på å etablere seg på det nye stedet.

KAN DELES Pioner har litt dårlig rykte med tanke på flytting og deling. Trikset er å ikke replante for dypt.

L.R.S. SHUTTERSTOCK

YNDIG Perlebuskens knopper likner perler på

hageeksperten svarer Ja, i mine kilder leser jeg at frøformering er vanlig for perlebusk, men du må nok være litt tålmodig mens du venter på at den skal bli gammel nok til å blomstre. En plante formert fra stikling, begynner livet med den alderen stiklingen hadde, mens frøplanter begynner helt fra start, år 0. Vær oppmerksom på at frøformerte planter ikke blir identiske med den du har. Hybrider som ‘The Bride’ er en bestemt krysning av to arter perlebusk. Når vi formerer med frø kan resultatet bli enten likere far eller mor, eller en helt ny blanding. For å få en plante som er helt identisk med opphavet, må du formere med stiklinger eller en annen metode uten bruk av frø.

Hageblåbærbuskene er blitt 1,5 m høye og har gitt mindre avling de siste årene. De er ti år gamle, ikke klippet, men har fått surjordgjødsel.

Bor i sone H1. Bør greinene med mose klippes? Når bør jeg klippe?

SUNN Hageblåbær har blitt utrolig populært de siste årene. Trives på sur jord. H3–5, avhengig av sort.

hageeksperten svarer Generelt bør greinene i hageblåbær skiftes ut når de er 7–8 år gamle, så her er det på høy tid. Start med greinene med mose/lav, de er sannsynligvis de eldste. At buskene bærer dårligere er ikke rart, blåbærgreiner er på topp når de er 3–6 år gamle. Det vanlige er å ta vare på 7–8 greiner i busken. Hvert år skifter du ut de to eldste og tar vare på to nye. På den måten holder du greinmassen ung og produktiv. Generelt skjærer du av greinene helt nede ved bakken.

Beskjæres best på våren, for eksempel i april, men det er ikke noe i veien for å klippe bort noe i vekstsesongen også, dersom det er behov for det.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 89

-litt av hvert til hagen

HA

G

ES

EL SK A

P

ET

O M N I O U T I L

MEDLEMSFORDEL

10% rabatt i nettbutikken for Hageselskapets medlemmer

hageredskaper.no Kode: hageselskapet10 Lilleskagen AS

│

post@lilleskagen.no

│

Mobil: 959 46 622

JORAKOMPOST varmkomposter

NETTBASERT /DELTID Grønn helse Planteinstallasjoner i innerom

G

ES

EL SK A

Vi s J or a e n d e r ko m over post he la n d e le t!

Søknadsfrist: 20.april 2022 Tlf. 906 98 915

P

MEDLEMSFORDEL

Det er mulig å hente fra vårt hentelager i Horten. Adressen er da: Apenesbakken 3, 3189 Horten.

Vennligst ring for en avtale på forhånd.

Les mer på: www.vea-fs.no

90 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

* ulik praksis / kommunene.

HA

- Redusert mengde søppel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - Ferdig resultat på 6 - 8 uker - Liten risiko for skadedyr - To kammer - Enkel tømming - Næringsrik jord

ET

UTDANNING FOR DEG SOM VIL JOBBE MED MENNESKER OG DET GRØNNE

Den beste jorden - lager du selv!

HVA SKJER I HAGELAGENE 3.–30. MARS Dyrk mat med oss!

CLAUS DALBYS VÅRTURNÉ Alle gode ting er tre – endelig kommer Danmarks hageguru på Norgesbesøk!

AGDER Info: Leder Wiggo Tårnes Tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 14. MARS KL. 19.00 RODODENDRON.

Foredrag og salg ved Reidar Vigrestad. Herredshuset i Vanse.

Farsund hagelag.

15. MARS KL. 19.00 GRØNN VERDEN. Ved Linda Rabben

DRØMMEHAGE Claus Dalby elsker å fortelle om sin frodige hage,

kom og hør!

HORDALAND

8. MARS COTTAGEHAGER.

Ved Claus Dalby. Skakke kulturhus. Billettsal på skakke.no, frå måndag 7. februar. Kr 200,-. Foredrag i samarbeid med Etne hagelag og Hardanger hagelag.

9. MARS KL. 18.00 SELSKAPSPLANTER. Ved Claus

Dalby. Han vil vise kva planter han set saman og korleis han planlegg for å lage vakre og interessante bed gjennom heile hageåret. Sal av bøker.

Småsalen, Stord kulturhus.

Samarbeid mellom Hageselskapa Stord, Kvinnherad, Sveio og Bømlo.

Påmelding til stordhagelag@gmail.com.

Påmelding Sveio hagelag: Solfrid, tlf. 926 45 226.

Nærmere informasjon Kvinnherad hagelag og Hageselskapet Bømlo se Facebook

10. MARS KL. 19.00 KRUKKER I HAGEN. Ved Claus Dalby.

Forhåndssalg av billetter.

Kultursalen, Loddefjord.

Samarbeid mellom Askøy hagelag, Laksevåg hagelag og Hageselskapet Hordaland.

AGDER

16. MARS TUR TIL SOKNDAL HAGELAG. Claus Dalby

kommer. Tidspunkt vil bli kunngjort i avis og på Facebook. Flekkefjord og omegn hagelag.

BUSKERUD

20. MARS ARRANGEMENT MED CLAUS DALBY. Hans egne

planter måned for måned.

Klokkeslett og sted ikke bestemt - nærmere info på Facebook og medlemsmøter.

Samarbeid med Modum, Kongsberg og Øvre Eiker hagelag. Nedre Eiker hagelag.

22. MARS KL. 19.00–21.00 FOREDRAG OM GEORGINER. Ved Anne Star-

holm. Bestyrerboligen på Lund, Fetsund lenser. Fet hagelag.

24. MARS KL. 19.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Demonstrasjon

30. MARS KL. 19.00 PÅSKEDEKORASJONER. Kongens senter.

Ved Claus Dalby. Varen kulturscene. Randaberg hagelag.

16. MARS CLAUS DALBY. Mer info på Facebook. Sokndal hagelag

Ved Espen Skarphagen. Fjellhamar vel. Lørenskog hagelag.

Ved Yngvar Aanonsen. Fredshuset.

Risør hagelag.

17. MARS KL. 19.00 FUGLER I HAGEN.

Claus Dalby. Voss kulturhus/ Voss bibliotek.

Samarbeid mellom Samnanger hagelag og Voss hagelag.

15. MARS KL. 19.00 SMÅ HAGER.

17. MARS KL. 19.00–21.00 KRUKKEHAGE TIL BALKONG OG TERRASSE.

23. MARS KL. 19.00 TEMAMØTE/AKTIVITET MED NES HAGELAG. Følg med

23. MARS KL. 18.00 PODEKURS.

ROGALAND

Espen Skarphagen, skarpihagen.no.

Ullensaker kulturhus, Jessheim.

Ullensaker hagelag.

Haugen. Lotteri og salg av mikrogrønt. Søgne gamle prestegård. Søgne hagelag.

Nærmere informasjon se Facebook.

12. MARS KL. 19.00 SMÅ HAGER – STORE GLEDER. Foredrag ved

16. MARS KL. 18.45 DAM I HAGEN. Ved

Vi lager egne frukttrær. Ved Halvdan Jakobsen. Aurebekk gartneri.

Lindesnes hagelag.

Kristiansand hagelag.

AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 2. MARS KL. 19.00 EN KVELD I ROSENES TEGN. Ved Knut Auke fra

Hesleberg gartneri. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

3. MARS OMVISNING I STUDENTENES PLANTEPRODUKSJON PÅ NMBU.

For tid se FB, Ås hagelag.

9. MARS KL. 19.00–21.00 STEIN I HAGEN. Ved Asak Miljøstein.

Trivselssenteret, Fjerdingby.

Rælingen hagelag.

15. MARS KL. 19.00 ROBOTKLIPPERE I NYE OG GAMLE HAGER. Tilrette-

legging og litt om fordeler og ulemper. Ved Morten fra Mortens hage. Kafé Henrik, Sundet.

Eidsvoll hagelag.

15. MARS KL. 19.00 KJØKKENHAGEKURS. Ved Ylva Linnestad.

Son bibliotek. Vestby hagelag.

16. MARS KL. 19.00 DYRK ENKELT.

Maria Berg Hestad. Slemmestad innbyggertorg. Hurum hagelag.

på FB og e-post for tema og sted.

av Marit Elvhaug i privat hage.

Blir nærmere annonsert.

Gjerdrum hagelag.

30. MARS PELARGONIUM Praktisk dyrking og stell, salg av småplanter. Ved Hagemo Gartneri. Sted: Haneborg skole. Aurskog-Høland hagelag.

FØLG MED PÅ FB FOR INFORMASJON OG AKTIVITET Asker hagelag, Bla-

ker og Sørum hagelag, Nesodden hagelag, Nittedal hagelag, Skedsmo hagelag, Ski hagelag, Ås hagelag.

BUSKERUD Info: Anne Bjørg Rian tlf. 93 88 96 08 eller abrian@online.no 7. MARS KL. 19.00 GEORGINER/ DAHLIA. Ved Anne Starholm.

Kantina Øvre Eiker kommune, Hokksund. Øvre Eiker hagelag.

24. MARS KL. 17.30 BESKJÆRING AV EPLETRE. Ved gartner Olav

Garås. Søre Bø, Noresund.

Krødsherad hagelag.

26.MARS KL. 12.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Ved Dag Imsgård.

Hesselberg gård, Norderhov.

Hole og Ringerike hagelag.

28. MARS KL. 19.30 SÅMØTE. Tom Inge Hole snakker om jord. Lagene holder jord og frø. Ta med potter.

Peisestua ved Bragernes menig-

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 91

HVA SKJER I HAGELAGENE 3.–30. MARS

hetssenter. Hageselskapet Drammen i samarbeid med Konnerud Strømsgodset hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

Ingen innmeldte aktiviteter

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no MARS BESKJÆRING AV ROSER. Dato

og tidspunkt kunngjøres på Facebook. Bodils rosarium, Gardvik.

Nord-Odal hagelag.

MARS KL. 19.00 MEDLEMSMØTE.

Dato vil bli annonsert. Norges grønne fagskole - Vea, Moelv.

Nordre Ringsaker hagelag.

MARS DUGNAD. HØSTING OG LAGRING AV PIL. Dato og tidspunkt

vil bli annonsert. Skredderstuestien på Helgøya. Nes og Helgøya hagelag.

17. MARS KL. 19.00 NATURFOTOGRAFERING MED MOBIL. Ved Tom

Spjældnes, Elverum Fotoklubb.

Møteplassen Elverum. Elverum hagelag.

19. MARS KL. 12.00 PLANLEGGING AV HAGE. Ved Gunn Hagen.

22. MARS KL. 18.30 HVA ER RIKTIG JORD? Jord- og jordforbe-

dring v/Kari Bysveen, rådgiver jord og økologiske grønnsaker/ potet for Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Myklegard, Løten.

Løten hagelag.

24. MARS KL. 19.00 BOKASHIKOMPOSTERING. Ved Odd B. Hauge.

Rendalstunet. Rendalen hagelag.

29. MARS KL. 18.00 LÆR Å FLETTE PILETRE. Medlemmer fra Nes

og Helgøya hagelag underviser.

Påmelding innen 15. mars til Marit Tørud, tlf 41 21 07 61.

Teatersalen Brumunddal.

Brumunddal hagelag.

30. MARS KL. 19.00 DAHLIAKURS.

Ved Tommy Tønsberg. Sted vil bli annonsert. Hamar hagelag.

HORDALAND Info: Heidi Uglehus, tlf. 97 74 93 80 heidiuglehus@hotmail.com 3. MARS KL. 19.00 HAGEPLANLEGGING. Ved Anne Irgens. Hageplan-

legging og råd om kva du kan gjere for å få eit funksjonelt og vakkert uterom. Anne Irgens er landskapsarkitekt og leiar i Hageselskapet Hordaland. Tunet kyrkje- og kultursenter, Os. Os hagelag.

Gamle Koppang Stasjon, Stor-Elvdal hagelag.

PODEKURS Når sevja går er det tid for å pode.

Kurs i Sveio hagelag 14. mars.

7. MARS KL. 18.00 Å SAMARBEIDA MED DEN LEVANDE JORDA. Ved

professor dr.philos Dag Jørund Lønning som har skrive: Jordboka, Jordboka 2 og Kompostboka.

Arrangementet er eit samarbeid med Fusa bondelag. Fusa vidaregåande skule. Fusa hagelag.

8. MARS KL. 19.00 DYRKING AV ØKOLOGISKE GRØNSAKER. Ved

Erik Halvorsen. Oppmøtestad vert kunngjort seinare på vår facebookside. Hageselskapet Sotra.

14. MARS KL. 18.00 PODEKURS. Ved Ragnvald Gramstad og Annlaug Fluda. Påmelding til Annlaug innan 4. mars, tlf 909 32 046. Plass til 20 personer. Pris kr 350,- pr. person, som inkluderer kurs, tre grunnstammer og podekvistar, samt alt nødvendig utstyr for poding.

Sløydsalen, Førde gamle skule.

Sveio hagelag.

25. MARS KURS I PILEFLETTING.

Dag 1 – vi fletter kuler/hjerter.

Påmelding. Rådhuset, Kleppestø.

Askøy hagelag.

26. MARS KURS I PILEFLETTING.

Dag 2 - vi fletter stativ til planter.

Påmelding. Rådhuset, Kleppestø.

Askøy hagelag.

28. MARS KL. 19.00 ETT ÅR I VÅR HAGE. Ved Egil Risnes. Nyheter på

jordfronten ved Robert Vørøs fra Arna jordsortering. Klubben, Åsane kulturhus. Åsane hagelag.

29. MARS KL. 19.00 GEORGINER – EI REISE I TID OG ROM. Foredrag ved

MND. UTVALGTE

Elisa Kolle fra Dalahagen. Kulturhistorisk bakgrunn, dyrkingsråd og bruk av georginer som snittblomar.

Osterøytunet. Osterøy hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Terje Nygård, terjenyg@gmail.com 7. MARS KL. 19.00 GRAVEFRI DYRKING OG BRUK AV TANG.

Nettmøte, hagepraten.no.

Molde og Omegn Hagelag.

9. MARS KL. 19.00 FOREDRAG OM URTER. Ved Heide Kvaløy.

Herredshuset. Ålesund og omegn hagelag.

SHUTTERSTOCK

92 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

30. MARS KL. 18.00 FORBEREDNING AV KJØKKENHAGEN.

Planting i halm/ull/tang. Rovde.

Vanylven hagelag.

30. MARS KL. 18.00 SÅKVELD.

Se molde.hagelag.no.

Molde og Omegn Hagelag.

Oppdatert info om våre aktiviteter finner du på hageselskapetmr.no

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf. 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no

Ingen innmeldte aktiviteter

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf. 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 12. MARS JORD, KOMPOST OG LIVET I JORDA. Foredrag ved Dag Jørun

Lønning. Nærmere beskjed kommer i Komposten og avisen. Gjøvik hagelag.

12. MARS JORD, KOMPOST OG LIVET I JORDA. Foredrag ved Dag Jørun

Lønning. Vi drar til Gjøvik for å høre. Gran hagelag.

28. MARS KL. 19.00 KJØKKENHAGEN I ET BEREDSKAPSPERSPEKTIV. Skreia Ungdomsskole.

Østre Toten hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Helene Hauge.

Tlf. 45 51 66 51. oslo@hageselskapet.no 12. MARS KL.13.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR OG PRYDBUSKER.

Ved gartner Merete Haugaas.

Granveien 10 D. Inngang kr 100.

Nordstrand hagelag.

Følg ditt lokale hagelag på Facebook for oppdateringer om arrangementer.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

14. MARS KL. 17.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRE OG BÆRBUSKER.

Ole Geir Skjæveland er instruktør i hagen hos Per Ferkingstad på Sandve. Påmelding. Karmøy hagelag.

17. MARS KL. 19.00 DYRKING AV NYTTEVEKSTER OG BLOMSTER.

Ved Ole Geir Skjæveland. Felles møte med bygdekvinnelaget.

Gjesdal bygdahus. Ålgård hagelag.

Følg laget ditt på Facebook!

Dyrk mat med oss!

hage. Suldal hagelag.

21. MARS KL. 19.00 LÆR Å PYNTE KAKER TIL FEST. Ved konditor Svein

Skeiseide. Kjellarståva på Aksdaltunet, Aksdal. Tysvær hagelag.

23. MARS KL. 19.30 PRYDBUSKAR OG TRE. Ved Liv Todnem. Øksnevad

vgs, Kleppe. Klepp hagelag.

23. MARS KL. 18.00 BARNAS HAGEMØTE. Mer info kommer på Face-

book. Vindafjord hagelag.

24. MARS KL. 19.00 FOREDRAG. Ved

Tommy Tønsberg. Øyahuset Hundvåg. Felles arrangement Buøy- Hundvåg, Strand og Forsand og Svithun hagelag.

28. MARS KL. 19.00 EKSOTISKE PLANTER. Ved Per Harald Nilsen

fra Hageland Bygnes. Sevtun Grendahus. Karmøy hagelag.

30.MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER. Ved Anne Grete

Bjørkenes. Møtested kommer senere. Vindafjord hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf. 92 84 12 92. boyhall@online.no 11. MARS SPISELEGE HAGAR.

Foredrag av Dennis om sin kjøkkenhage og enkel dyrking av mat. Sjekk nettet for tid og stad.

Hageselskapet Gloppen.

12. MARS SPISELEGE HAGAR.

Foredrag ved Dennis. Sjå nettet for tid og stad. Vågsøy hagelag.

(Truleg ein stad til, 10 el. 13. Sjå nettet.)

16. MARS. VI LAGER EPLETRE.

Praktisk arbeid, beskjæring av fruktre. Ved Jon Slagstad. Tid og stad, sjå nettet. Hageselskapet Gloppen.

TELEMARK Info: Regionleder Ingunn Finvold.

Tlf. 93 22 76 90. ingunn@finvold.org MARS. BESKJÆRING. Tid og sted, se

Facebook. Rjukan og Tinn hagelag.

7. MARS KL. 19.00 SMÅ OG STORE IDEER TIL HAGEN. Ved Raymond K.

Utengen. Eidanger menighetshus.

Porsgrunn hagelag.

7. MARS KL. 19.00 ERFARINGSUTVEKSLING. IDEA.

MARIANNE E. UTENGEN

17. MARS KL. 17.00 BESKJÆRINGSKURS. Ved Åsmund Vae. Solfrids

Mange lokallag legger ut fersk informasjon på Facebook.

Kanskje har ditt lag egen side?

Notodden hagelag.

10. MARS KL. 19.00 GRØNNSAKSDYRKING. Ved Andrè Trondsen.

Frivilligsentralen Bø. Bø og Sauherad hagelag.

16. MARS KL. 19.00 BLÅVEIS OG ANDRE ANEMONER. Ved Roger

Halvorsen. Falkåsvn 8, Stathelle.

Bamble hagelag.

23. MARS KL. 19.00 RARE TOMATER. Ved Corine Dahl.

Rødekorshuset. Seljord hagelag.

24. MARS KL. 19.00 MEITEMARKEN SKAPER LIV OG VEKST I HAGEN.

Ved Åsbjørg Moland. Kommunehuset. Kviteseid hagelag.

MND. UTVALGTE

28. MARS KL. 19.00 SPENNENDE KNOLLER, LØK OG ROSEVEKSTER.

Ved Knut Auke, Hesleberg.

Lundegt. 15, Skien. Skien hagelag.

31. MARS KL. 18.00 ROSER. Ved Knut Auke, Hesleberg. Kulturhuset, Dalen. Tokke/Vinje hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf. 95 87 04 21. lt@alvereng.no

Ingen innmeldte aktiviteter

TRØNDELAG NORD Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy.

Tlf. 92 68 58 56. marna.ramsoy@online.no

Ingen innmeldte aktiviteter

TRØNDELAG SØR Info: Regionsekretær Guri Ro. Tlf. 93 49 04 27. tbuan@online.no 7. MARS KL. 19.00 INSPIRASJONSKVELD OM Å SÅ. Hvordan komme i

gang med å så. Påmelding til Marja tlf. 48 14 46 15. Å Samfunnshus.

Meldal hagelag.

9. MARS KL. 19.30 SÅING OG SMÅPLANTER. Grunnleggende

om såing av blomster og grønnsaker, samt stell av småplanter.

Praktisk lynkurs som passer nybegynnere, ved Solveig Brørs. Rissa bibliotek. Indre Fosen hagelag.

9. MARS KL. 18.00 VÅRMØTE.

Orkdal hagelag.

9. MARS KL. 17.00 BLOMSTERBINGO.

Sosialt samvær med beboerne

BESKJÆRING Nå er det mulig å lære å beskjære. Sjekk ditt lokalområde, det er kurs flere steder i landet.

på Stoksund trygdepensjonat.

Vi serverer kveldsmat. Stoksund hagelag.

16. MARS KL. 19.00 MEDLEMSMØTE.

Stueplanter. Moholt menighetshus. Trondheim hagelag.

16. MARS KL. 18.00 VÅRMØTE. Såing og stell av småplanter. Hageland Fosen i Bjugn. Ørland hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf. 99 02 30 64 7. MARS KL. 19.00 FORLENG BLOMSTRING I HAGEN. Arild Sandgren,

forfatter redaktør og innehaver av Hageriet, deler tips til planter som er ekstra fine sensommer og høst.

Inngang kr. 100. Forsmannsenteret. Hageselskapet Sandefjord.

14. MARS KL. 18.30 TID FOR Å SÅ SOMMERENS BLOMSTERPRAKT, URTER OG GRØNNSAKER. Vi kjø-

per inn jord og frø og gir tips om hvordan du lykkes med årets sesong. Fredtun, Tjøme sentrum.

Hageselskapet Tjøme.

14. MARS KL. 18.30 PRYDGRESS OG BREGNER. Ved Ida Johansen fra

Vegge gård. Stokke Hagelag er spesielt invitert til dette møtet.

Andebu pensjonistsenter. Hageselskapet Andebu.

14. MARS KL. 19.00 COTTAGE GARDENING. Ved Helen Fredholm.

I samarbeid med Roseforeningen i Vestfold. Borgheim menighetssenter. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

15. MARS KL. 19.00 BESKJÆRING AV TRÆR OG BUSKER. Ved Tor Åge

Gabrielli. Helsehuset på Revetal.

Hageselskapet Re.

15. MARS KL. 18.30 PRYDGRESS OG BREGNER I HAGEN. Ved gartner

Ida Johansen fra Vegge gård.

Bygdetunet i Kvelde.

Hageselskapet Kvelde og Hvarnes.

16. MARS KL. 19.00 DAHLIA OG ANDRE KNOLLER. Ved Ida Johansen.

Aktivitetssenteret Horten.

Hageselskapet Horten og Omegn.

21. MARS KL. 19.00 KJØKKENHAGEN, KLARGJØRING OG DYRKING. Ved Kees Bakker.

Østre Halsen arbeidskirke.

Larvik hagelag.

28. MARS KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER I PALLEKARMER OG SMÅ HAGER. Ved Tommy

Tønsberg. Stokke Bygdetun.

Hageselskapet Stokke.

ØSTFOLD Info: Kjersti Nygaard. Tlf. 45 60 01 54 kjersti.nygaard@rygge.kommune.no

Ingen innmeldte aktiviteter

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 93

Verv en venn

Original litogra fi

KORSMO UGRESSPLAKAT FRA 1930 Original litografi 64x84 cm. En rekke ulike motiver. (Man kan ikke velge motiv.)

Plakaten leveres uten ramme.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE FORKLE I solid bomull med dobbel lomme.

SOLID BESKJÆRINGSSAKS fra Burgon & Ball.

Se alle vervegaver på hageselskapet.no

Velg én av våre flotte gaver!

94 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

HAGESELSKAPETS LUKEFINGER Solid lukefinger som kommer enkelt til mellom plantene, fra DeWit.

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet

Jeg vil verve en venn

■ Medlemskap kr 680 ■ 2 års medlemskap kr 1 260 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr 480 ■ Husstandsmedlem kr 115 ■ Medlemskap utland kr 800

■ Medlemskap kr. 680 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr. 480 ■ Medlemskap utland kr. 800 ■ 2 års medlemskap kr. 1260 (kun første periode)

Disse prisene gjelder f.o.m. 01.01.2021 t.o.m. 31.12.2021

Nytt medlem Navn Adresse Postnr.

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket)

*til bruk for statistikk for Hageselskapet

Velg mellom disse vervegavene: ■ Korsmo ugressplakat ■ Hageselskapets lukefinger ■ Blomstersaks, Nelson Garden ■ Foldesag, Nelson Garden ■ Beskjæringssaks, Burgon & Ball ■ Hageselskapets bøttehatt ■ Hageselskapets hageforkle ■ Hageselskapets hjertespade, DeWit ■ Hage på balkongen

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervegave.

Ververs navn Ververs navn

GAVE ved innmelding, velg én ■ DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,-

Medl. nr.

VERDI KR. 225,-

Adresse

■ HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,-

Sted

VERDI KR. 175,-

HT0222

Postnr.

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

G

ES

E L SK A

P

ET

HA

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende gaver. Gaven mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkomstgave til nye medlemmer

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

Bli medlem og velg en av disse fin e bøkene i velkomstgave

SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til et av våre 260 aktive

hagelag, som gir deg en rekke ulike tilbud gjennom hele året.

+ ekstra gave til deg

• Personlig svar på dine hagespørsmål

fra hageekspertene våre.

• Gode rabatter på hageprodukter og

tjenester og halv pris på Hagemessen.

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

Du får 10 utgaver i året!

Meld deg inn og bli en del av vår spennende, grønne verden!

Fugleplakat

DET NORSKE HAGESELSKAP Bedre livskvalitet med grønne opplevelser

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 95

G

ES

E

KA

P

MEDLEMSFORDEL

G

ES

EL SK A

P

ET

HA

www.viencompagniet.no vien@chance.org 69 83 88 50 * 90 98 98 63

HA

Våre andre produkter inkluderer redskap fra Corona, vannkanner fra Haws, plantestøtter fra Muntons, sokker fra Corrymoor, hansker fra Gold Leaf, forkler fra Bradleys, eplepresser fra Vigo, matter fra HugRug og hyssing fra Nutscene.

LS ET

Vien Compagniet AS

Kvalitetsredskap og hageprodukter fra Burgon & Ball.

MEDLEMSFORDEL

96 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 22. mars.

Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 5. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Vi trekker ut en vinner som får tilsendt en solid hjertespade fra nederlandske DeWit. Vinneren tilskrives.

NORSK HAGETIDEND 2 • 2022 97

Gled deg til

NESTE NUMMER

I salg

31.

mars

VÅRFORNEMMELSER Overdådig i englehagen | Belgvekster – enkelt og sunt Delikate narsisser | Kjerstis stilfulle minihage | Fargeeksplosjon i Krybbesmauet

98 NORSK HAGETIDEND 2 • 2022

SPA 10.0 R 00,NÅ

TILBUD DRIVHUS BESTILL DRIVHUS NÅ – FOR LEVERING TIL VÅREN – SPAR KR 10.000,-

Du betaler ingenting nå • Drivhuset betales ved levering til våren • Du kan fritt avbestille frem til levering

MODELL 934

MODELL 935

Mål 250x257x228 cm - 6,5 m2 Dobbel skyvedør 192x121 cm, 2 stk takluker

Mål 311x257x228 cm - 8 m2 Dobbel skyvedør 192x121 cm, 4 stk takluker

Normalpris kr 25.900,- KUN KR

Normalpris kr 27.900,- KUN KR

15.900,-

MODELL 937

17.900,-

MODELL 938

Mål 433x257x228 cm - 11 m2 Dobbel skyvedør 192x121 cm, 4 stk takluker

Mål 494x257x228 cm - 12,7 m2 Dobbel skyvedør 192x121 cm, 4 stk takluker

Normalpris kr 29.900,- KUN KR

Normalpris kr 32.900,- KUN KR

19.900,-

22.900,-

Nå får du også med base/fundament inkludert KVALITETEN: Drivhus av høy kvalitet med 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegger og 6 mm kanalisolert, UVbestandig polykarbonatplater i tak. Ferdig pulverlakkerte aluminiumsprofiler i svart. Takrenne medfølger.

GARANTIEN: Det er 10 års totalgaranti på drivhusene, stormgaranti 100 km/t og 60 kg snøvekt m2.

TA KONTAKT MED ERIK på tlf: 948 26 333, e-post: erik@tilhagen.no FIRMA CARDINAL AGENTUR ANS. ORG. 975816346 • 3186 HORTEN

VOKS I TAKT MED HAGEN DIN ƒ Vi vet at det kreves mer enn godt verktøy for å lykkes i hagen. Med inspirasjon, tips og gode råd er vi alltid ved din side for å gi deg mulighet til å vokse i takt med hagen din.

Les mer om våre hagemaskiner og få tips, råd og inspirasjon på STIHLGARDEN.NO

stihl. Empowering people.